Først med den vakre duetten "In a lIfetime" med Bono, ble jeg for alvor klar over hvor fin musikk dette irske bandet var i stand til å lage. Også videoen til låta gjorde inntrykk. Om jeg skal kåre tidenes 10 beste musikkvideoer, er denne blant de. 

Men den første plata jeg kjøpte med bandet, var samleplata "Past present". Ikke noe dårlig sted å starte, for her fikk jeg et fin innblikk i hva Clannad står for. Med sin lavmælte irske musikk med elementer av jazz og pop. Det ble en plate jeg satte på gang på gang når jeg ville slappe av, og la tankene fly. Låter som "Harry`s game", "In a lifetime", "Something to believe in", "Robin (the hooded Man), og "Closer to your heart" ble snart favoritter på plata. 

I årenes løp har jeg skaffet meg mange av platene deres. Bla. perler som "Sirius", "Macala", "Lore", "Dulaman", "Clannad II" og "Anam". Og jeg har fortsatt endel å se fram til, i "Clannad I" og "Fuaim". Disse platene har den samme vakre stemningen i seg som låtene på "Past present". Det er sjelden jeg merker meg ved enkelt låtene deres. Det er helheten og stemningen i musikken som gjør inntrykk. Som en reise tilbake til noe opprinnelig. En form for "urmusikk". 

Clannad er muligens det bandet jeg spiller oftest, sammen med platene til Mike Oldfield.