|
Kommentar:
Hva kan jeg si om
denne låta uten å bruke 7 A4 sider for å uttrykke min begeistring
for den. De
som kjenner meg vet hvor glad jeg ble da jeg fant fram til den i
februar 2006. Jakten på den hadde da foregått i 22 år, der jeg
gjennom årene stadig gjorde ulike forsøk på å finne fram til
den. Foranledningen
til denne jakten var en innspillingskassett jeg fikk fra en
klassekamerat som var D.J. i 1984. På den var det mye tøff musikk
med artister jeg har fått et nært forhold til i årene etter. Men
den låta jeg likte aller best på kassetten var en lett poplåt med et
svært fengende refreng, og fascinerende fløytespill. Dette
fløytespillet kom igjen flere ganger utover i låta. Noe som ga meg
assosiasjoner til maleriske landskapsbilder fra England. Eller
engelsk kostskole, da man kunne forestille seg at det var unger som
spilte på disse fløytene. Merkelig, men sånn så jeg for meg
låta. Problemet
var bare at kassetten fra klassekameraten min ikke sa noe om hvem
som spilte låtene. Og ikke lenge etter ble kassetten utsatt for
"hærverk" der en annen klassekamerat av meg snakket over
store deler av båndet, mens jeg var oppe og spiste middag.
Sorgen
over tapet av låta var stor. Verre ble det da han som spilte inn
kassetten ikke klarte å huske hvem det var som sang låta. Han hadde bare
spilt inn fra noen singler som var populære på den tiden, uten
nødvendigvis å ha hørt så mye på dem.
Og
der stoppet jakten på låta for en stund. Men i alle år hadde jeg
klart for meg hvordan refrenget gikk, og hvordan flytespillet var.
Jeg hadde ikke problemer med å gjengi det på keyboard.
Så
hver gang jeg traff på noen jeg mente hadde peiling på musikk, og
da særlig 80-talls pop, spurte jeg dem ut om denne låta. Uten at
noen klarte å dra kjensel på den.
Da
jeg etterhvert entret cyberspace så jeg det som en fin mulighet til
å komme i kontakt med 80-talls friker over hele verden, og
spørre dem om denne låta :
80-talls låt fra 1983-84, kan minne om Spandau Ballet og låta
"Lifeline". Catchy låt der refrenget går "Send me
away on holiday", "don't send me away".
Jeg
var innom flere 80-talls forum, og søkte på google etter ordene
i refrenget, uten å få napp. Jeg begynte en stund å lure på om
jeg hadde innbilt meg hele greia..
Jeg
har i mange år vært en hyppig debattant på VGNetts diskusjonsforum,
og da særlig på musikkforumet. Men det som gjorde at jeg i sin tid
registrerte meg som bruker, var jakten på
denne evinnelige låta.
Med
årene ble jeg mer og mer frustrert. For 80-tallet er et tiår jeg
har brukbar kontroll på når det gjelder utgivelser. Og det er ikke
få mennesker jeg har hjulpet i jakten på "akkurat den låta".
Men ingen var i stand til å hjelpe meg med "min låt".
I
januar 2006 gjorde jeg et nytt forsøk på å finne fram til låta.
Da en Canto, og flere andre brukere på VGnett viste stor interesse
i å prøve å hjelpe meg. Mange gode tips ble gitt, og plater ble
kjøpt inn. Uten at det var treff. Bla. et album med The Verlaines,
der låta "Don't send me away" ytre sett kunne passe godt
til beskrivelsen. Med fløytesang, og pastoral stemning. Men det var
det ikke, selv om den også var fin.
I
ren frustrasjon gikk jeg opp på loftet og rotet gjennom de gamle
innspillingskassettene fra da jeg var ung. Jeg visste omtrent
hvordan akkurat den kassetten så ut. Jeg fant fram til den, og
satte den på. I håp om at det var mulig å høre låta svakt i
bakgrunnen, bak pratingen til min gamle klassekamerat.
Jeg
spolte litt rundt, og plutselig.. SÅ VAR DEN DER!! Først trodde
jeg det bare var slutten på låta. Men det viste seg raskt at HELE
låta fortsatt var der.
For
meg står dette fortsatt som noe overnaturlig. Da jeg flere ganger
gjennom årene har tatt fram kassetten, bare for å konstatere at
tullepratet til kompisen min (vi er fortsatt kompiser) var på
kassetten, og ikke låta mi. Men muligens har jeg vært maks uheldig
med valg av avspillingssted på kassetten. Ikke vet jeg.
Deretter
var jeg rask med å få låta over på en cd, og deretter ut på en
egen internettside, som jeg kringkastet rundt i verden. For nå
VILLE jeg finne ut hvem som sang låta, og få bestilt meg plater
med bandet. For jeg var veldig nysgjerrig på hvordan bandets andre
låter var. Og var dette et band jeg kjente til? Spenningen
økte. På
forumene til Spandauballet.com, duranduran.com, 80sxchange,
pure80spop, ultra-pop.org og selvfølgelig VGnett la jeg ut link til
siden jeg hadde laget. Jeg trodde at det nå skulle bli en smal sak
å finne fram til artisten. Men til min store sorg var det fortsatt
ingen som dro kjensel på den. Selv om mange syntes den virket
svært bra. Mange på VGnett var nå blitt oppriktig engasjert i jakten
på låta. Og mange gode forslag ble fremmet.
Men
det som ble den utløsende faktoren for å finne svaret, var en
vareleverandør på stedet der jeg arbeider. Han jobbet også som
D.J. i Trondheim på 80-tallet. Han dro ikke kjensel på den. Men
han henviste meg til folk han hadde jobbet sammen med på den tiden.
Den ene var i dag ansatt på NRK Tyholt, der han jobbet med radio.
Heller ikke han kjente til låta. Men han brukte sine kontakter i
NRK systemet, der han sendte linken til siden min videre til folk
han trodde kunne ha peiling. Og der endte den til slutt opp hos en i
platearkivet Oslo. Han kunne raskt fastslå at dette var "Foxhole"
med bandet Freeze Frame.
Da
jeg fikk mail tilbake om det, skjønte jeg med en gang at dette nok
var rett svar. For Freeze Frame var et navn jeg hadde hørt før, og
mest sannsynlig i forbindelse med denne låta. At låta het "Foxhole"
var litt overraskende, da "send me away on holiday" var
det som stadig vekk ble gjentatt i låta. Men om man hørt nøye
etter kunne man også høre "coming out of my Foxhole, don`t
send me away".
Dermed
var det tid for takketale til alle de som hadde prøvd å hjelpe
meg. Jeg bestilte det jeg kom over av singler med bandet. For noe
album hadde de aldri gitt ut. Freeze Frame viste seg å være et prosjekt på starten av 80-tallet, der Liverpool
gutta Ronnie Stone og Steve Byrne hadde laget noen låter sammen.
Men ingen som hevdet seg på listene. I 1985 var prosjektet
historie. Og Stone fortsatte som produsent, noe han gjør med
suksess også idag. Mens Byrne spaserte ut av popverdenen etter at
Freeze Frame ble oppløst.
Jeg
begynte etterhvert å skjønne hvorfor ingen hadde hørt om dem.
Hvordan den singelen hadde funnet veien til klassekameraten min kan
man jo bare lure på.
Og
hvordan var det endelig å få låta ut av hodet, og inn i
platesamlingen? Og er den så bra som du husket den?
Da
jeg fant igjen låta på kassetten, ble den spilt veldig mye en
periode. Og den var faktisk så bra som jeg husket den. Selv om de
fleste nok vil si at det er en banal greie. For meg oppsummerer den
80-talls popen på en grei måte, med sitt fengende refreng, og
kalypso-lignende komp. Og bruk av utradisjonelle instrumenter (noe
som høres ut som blokkfløyter). Selv om låta tilsynelatende
handler om krig, er den i realiteten like bekymringsløs i sitt ytre
som Spandau Ballet og Duran Duran var på samme tid. Men kan ikke
popmusikk være sånn? Etter min smak fungerer det veldig bra på
denne låta.
Jeg
bestilte også de andre 4-5 singlene bandet rakk å gi ut.
Etter å ha fått den
litt på avstand, og gitt den en ny vurdering føler jeg at den
gjør krav på en plass å min topp 100 liste. At den ikke havnet
på noen topp 100 liste på den tiden den ble gitt ut står for meg
som uforståelig. En topp 10 plassering i England hadde den
fortjent.
Det får meg også
til å lurer på om det fortsatt fins noen skjulte skatter fra
"mitt" tiår som jeg ikke har oppdaget. Jeg skal
ihvertfall være nysgjerrig på band fra det tiåret som jeg ennå
ikke har hørt.
I mai 2006 tok denne
solskinnshistorien en ny vending da jeg fikk mail fra vokalisten i
Freeze Frame, Steve Byrne. Mange hadde sagt at jeg burde ta kontakt
med dem, noe jeg gjerne også ønsket å gjøre. Men da jeg ikke
fant noe særlig informasjon om dem, eller noen mail adresse jeg
kunne bruke, ble det med tanken. Istedet var det altså vokalisten i
Freeze Frame som fant meg. En kamerat av ham hadde sett denne siden,
og tipset Steve. Han skjønte at siden omtalte ham og låta han
hadde skrevet. Men han skjønte ikke hva som stod her, så han be
pent om å få det forklart. Etter å ha hørt historien ble han
svært rørt og ydmyk.
Han hadde forlatt
musikkbransjen et par år etter at de laget denne låta. Og jobber
idag som sosialarbeider i Wrexham, Wales. Han lager likevel litt
musikk på si.
Gjennom mail har vi
funnet tonen bra, og har jevnlig kontakt. Vi har også laget en
nettside sammen dedikert til Freeze Frame :
http://www.musikalske.net/freeze_frame.htm
I oktober 2006 fikk
denne historien en morsom fortsettelse da Webmaster fikk sjansen til
å treffe sanger Steve Byrne i hans hjemby Wrexham. I tillegg til at
vi traff hverandre i Liverpool. Mer om den historien kan du lese her
:
|
