|
Kommentar:
Pink Floyd har alle
et forhold til, så også jeg. "The Wall" og "Dark side
of the Moon" er bortimot obligatorisk å ha i samlingen, og kjenne til.
Mens albumet "A momentary Lapse of Reason" gjerne
forbigåes i stillhet. Heller ikke jeg har noe stort forhold til den
plata. Med unntak av den flotte låta "Learning to fly".
Mirr forhold til låta må
også sees i sammenheng med "Signs of Life" som starter albumet, og
som fungerer som en intro til "Learning to Fly". Man fornemmer at
det kunne vært musikken til en film, med noen som padler på en elv.
Der dramatikken og det mystiske lurer rundt neste sving.
Dette går brått over i noe
som høres ut som marsjerende soldater, med Gilmours gitar til å
skape et fokus. David Gilmour kommer deretter inn på vokal, med en
stemme som både er vennlig og dramatisk på samme tid.
"Learning to Fly" tar deretter en slags pause med en blanding
av gitarsolo og radiosnakk, før den går over i låtas fineste
parti. Gilmour synger som om han er oppe blant skyene. Akkurat som
om han endelig har lært seg å fly som en fugl. Før en gitarsolo
igjen tar over. Mellompartiet har noe gospel aktig, religiøst over
seg.
For min del må denne
låta også sees i sammenheng med en flott video som fulgte låta. Om en
indianer som gjør seg om til en falk, og flyr høyt over Rocky
Mountains.
Blant Pink Floyds
mange fine låter, mener jeg denne er den beste. Noe de fleste vil
være uenig i. Den ble heller ingen hit da den ble gitt ut som
singel.
|
