|
Kommentar :
Dette er også en av
de store klassikerne. Fra progrockens glansdager. Jeg husker jeg
falt for "Nights in White satin" i ganske så ung alder. Jeg hørte den hos en engelsk
nabo som var noen år eldre enn meg, og ble fascinert. For dette var
musikk jeg ikke hadde hørt noe som lignet på før. Jeg husker jeg
syntes "Nights in White satin" hørtes ut som om den var sunget av Bob Dylan.
Mye av Moody Blues
sin musikk var svært svulstig. Med utstrakt bruk av de nye
keyboardene (bla. mellotron), og store arrangementer. Noe denne også har elementer av. Med sitt orkestrale
komp.
Kombinasjonen av en enkel melodi framført på en litt tander og
følsom måte, og det symfoniske arrangementet, har alltid fascinert
meg. Fløyta
og keyboardene bidrar til å gi låta en veldig spesiell stemning.
Det er tydelig at låta er laget midt i hippietiden, hvor
assosiasjonene til middelalderen var vanlig i musikken. Det er den
flotte melodien og stemningen som gjør at jeg liker låta så godt. I
tillegg til at sanger Justin Hayward har en varm og fin stemme.
Den ble ingen
salgsmessig suksess da den kom ut i 1967. Men den regnes likevel som en av Moody Blues
fineste låter. Jeg tror kanskje ikke verden var klar for denne type
musikk i 1967. I
1972 nådde singelen 2. plass i U.S.A. og 9. plass i Storbritannia. I
en tid der Moody Blues var en av de mestselgende artistene i verden.
|
