|
Kommentar:
Første gang jeg hørte "She
drives me Crazy", var på et diskotek i Trondheim. Jeg hadde lest at Fine Young Cannibals
hadde skaffet seg en stor hit, og kvesset ørene da jeg hørte den.
Ettersom det var et band jeg kjente fra før, og likte. Det første jeg tenkte, var at den minnet om Inxs og "Need you
Tonight". Pga. gitarriffet.
"She drives me Crazy" er en
leken, og utrolig fengende låt. Perfekt for partys og dansegulvet.
Det er trommerytmen og gitarriffet som driver låta og gjør den til
det den er. I tillegg gjør Roland Gift en fin vokalprestasjon i
skiftet mellom kastral og "vanlig" vokal.
Ellers er det artig å høre
hvordan de på slutten av låta spiller ut noen synthriff mot
gitarriff. Med et godt anlegg hører man hvordan riffene danser
mellom høytalerne.
Fine Young Cannibals ønsket
egentlig å ha Prince til å produsere denne. Men han gjorde ikke
sånn. Så de endte opp med Prince-mann David Z. og studioet til
Prince, Paisley Park. Noe som viste seg å være et
vellykket valg. Låta gikk til topps i U.S.A., og nådde 5. plass i
Storbritannia.
Mens albumet "The Raw & the Cooked" toppet albumlistene begge
steder. En megasuksess var det rett og slett. Men det skulle vise
seg å bli bortimot det siste noen hørte fra "kannibalene". Noe
oppfølgeralbum kom nemlig aldri.
"She drives me Crazy" har
blitt samplet inn i mange andre låter. Og var også en del av
vignetten på "Greatest Hits" på MTV, som jeg likte å se på. Og den
var med i en Pepsi reklame. Så jeg tipper låtskriverne Steele & Gift
har nok penger idag.
Det er synd det ikke ble flere
plater fra denne gjengen. For både "She drives me Crazy", og albumet "Raw & the Cooked"
albumet er flott musikk.
|
