David Bowie: Station to Station

Utgivelsesår: 1976

Produsent: Harry Maslin, David Bowie

Låtskrivere: David Bowie

Fra albumet: Station to Station

Album cover (låta var aldri på singel)

"Station to Station" er en flott låt fra et flott album.

Men det er ikke albumversjonen jeg liker best. Den er litt for tam. Det er versjonen på soundtracket til "Christiane F." som er den beste etter min mening. En film som gjorde umåtelig inntrykk på meg den gangen i 1981. Både pga. historien, og David Bowies sceneopptreden med "Station to Station" i filmen. Det var dette som ble starten på en stor interesse for Bowie, som har vart fram til i dag.

Å se Bowies karismatiske opptreden på scenen, mens han sang denne låta, gjorde den til en favoritt.

"Station to Station" starter med en lang intro som høres ut som et tog som starter opp. I virkeligheten er lyden skapt av Carlos Alomar, David Bowie og Earl Slicks glimrende jamming med gitarer.

Deretter kommer Bowie inn med sin dype, crooner-aktige stemme, og synger: "The return of the thin white duke, throwing dirts in lovers eyes.."

Hva teksten handler om, er det uenighet om. Noen mener det er Bowie selv som er "The thin white duke", pga. for mye kokain. Han var ganske tynn og blek på denne tiden. Andre mener låta er et resultat av påvirkning fra Kraftwerk, og andre tyske band på denne tiden. Kraftwerk hadde "Autobahn", og "Station to Station" ble Bowies motstykke til det. (Kraftwerk hadde "Trans Europe Express" året etter, noe som kan ses på som en hyllest tilbake). 

Andre mener tittelen "Station to Station" ikke henviser til reising mellom togstasjoner, men mellom kristenverdenens hellige steder!! For meg høres det ut som en reise mellom togstasjoner.. Og det er på den måten den passer best inn i filmen "Christiane F." 

"Station to Station" går gjennom ulike partier. Fra 'tog-gitarene', til det rolige "the thin white duke", over til det mer rockete og fengende "once there was mountains on mountains". Sammen med introen er dette det beste partiet på låta. Selv om "Station to Station" varer 10 min. blir det aldri kjedelig. 

Dette er en låt Bowie spilte på konserter flere tiår etter at den ble gitt ut. Den ble aldri gitt ut på singel. Men albumet nådde 5. plass i Storbritannia.