| Kommentar
:
Det var ikke mange
som hadde tro på at Annie Lennox og David Stewart skulle fremstå som noe av det
mest innovative på starten av 80-tallet. Etter at de begge hadde
vært med i det litt intetsigende bandet The Tourists på slutten av
70-tallet. Debut albumet "In the Garden" fra 1981 ga heller ikke de
store forhåpningene.
Men oppfølgeren
"Sweet Dreams" (1983) var noe av det beste som ble laget innen synthmusikk
på 80-tallet.
Særlig tittellåta "Sweet Dreams (are made of this)"
er fet.
Inspirasjonen fra 70-tallets Kraftwerk er veldig tydelig.
Kombinasjonen av en tung
analog synth som kan minne om strykere. Og Annie Lennox`
distingverte stemme, som om man ikke kjenner ordene, kan høres
fransk ut, er genialt laget.
Både Lennox` stemme
og synthen gir "Sweet dreams" en kald, men iørefallende stemning. Lennox har
helt klare R`n B trekk i stemmen som bidrar
til å gi den en viss varme.
Låtas flotteste
parti er der Stewart drar i gang en synthsolo, som kan høres ut som
klassiske strykere.
Refrenget er også
flott : "Sweet dreams are made of this, Who am I to disagree? Travel the World and the seven seas. Everybody´s looking for
something. Some of them want to use you. Some of them want to get used by
you".
Det illustrerer
vel noe av egoismen som er i samfunnet, og som kanskje økte på 80-tallet.
Teksten er også et uttrykk for Annies egne erfaringer i å bli
utnyttet i kjærlighet og forretninger
Annie Lennox : "That line
in 'Sweet Dreams' about 'being used and abused', refers directly to
my own experiences. Not just in love, but in this business too."
"Sweet dreams" er blant 80-tallets
absolutt mest kjente låter, og mest tidstypiske for perioden den ble
gitt ut i. Den nådde 2. plass i England. Og ble også en stor hit
i U.S.A. Godt hjulpet av en original video og Lennox` røde hår,
som vakte oppsikt.
Jeg liker Eurythmics
best på denne tiden da de blandet gode låter, Lennox` soul fylte
stemme, med synthesizere. Senere ble de mer intetsigende.
|
