|
Kommentar:
"Wicked
Game" var en av de første CDene jeg kjøpte meg, i 1989. Rett etter
at jeg hadde måttet gi etter og investere i en CD-spiller. Jeg var
litt skeptisk til å gå over til CDer da jeg samlet LP-plater
på den tiden. Men den klare fine lyden på "Wicked Game"-plata
kan ha bidratt til at jeg endret mening og heller begynte å samle
CDer.
Det er veldig
behagelig å høre på "Wicked Game". Fra det første
treffet på strengene med tremolo-baren, som gir den lange, rene
gitarlyden, til låta dør ut med ordene: "Nobody loves no one".
Det er en veldig
melankolsk låt, med Isaaks rene, fine stemme, som ligger et
sted mellom Roy Orbison og Elvis Presley (forøvrig to artister
Isaak beundrer). Stemningen i låta er ikke ulik den Orbison hadde i
sine låter på slutten av 50-tallet.
'Soundet' i
låta var også det som gjorde at Isaak fikk et gjennombrudd.
Filmprodusent David Lynch hadde i forveien laget filmen "Blue
Velvet" hvor Orbisons "In Dreams" ble brukt på en
stemningsfull måte. Så da han skulle lage "Wild at Heart"
ville han ha noen av den samme stemningen. Valget falt da på
Isaaks "Wicked Game", som fram til da ikke hadde vært
særlig kjent. Det var kun en instrumental versjon av låta som ble brukt i
filmen. Men den bidro likevel til å gi Isaak det store
gjennombruddet. Med en topp 10 hit i U.S.A. og Storbritannia, og ellers i
verden. I Norge nådde ikke singelen opp, men albumet "Wicked Game",
som ble satt sammen med denne og tidligere låter med Isaak, nådde 6.
plass på VG-lista.
Teksten i låta
uttrykker stemningen i låta. Med ulykkelig kjærlighet for en dame
han tydeligvis aldri vil få.
Det var veldig
fortjent at Isaak fikk dette gjennombruddet. Han hadde laget flere
fine plater før denne, som ikke hadde fått den oppmerksomheten de
fortjente.
|
