|
Genesis var et av de første
bandene jeg fikk et bevisst forhold til . Jeg kjøpte meg "Abacab"
og senere "Three sides live" på den tiden de ble gitt
ut, rundt 1980.
"Abacab" tror jeg er en av de mest spilte platene i samlingen
min. Jeg syntes det var kul musikk. Særlig den hefitge keyboard
spillingen gjorde inntrykk. På låter som "Keep it Dark",
"Dodo"
og "Abacab". Fulgte opp litt senere med å kjøpe
"Seconds
Out". Men jeg var nok ikke moden for den delen av Genesis` musikk.
Jeg kjøpte Genesis platene som kom ut i årene som fulgte.
"Genesis" lå under juletreet i 1983. Husker at "Mama"
var veldig populær da jeg gikk på ungdomsskole. Den hørtes ikke ut som noe annet
Genesis hadde laget tidligere. "Invisible Touch"
og "We
Can`t dance" ble kjøpt og spilt, men uten at de gjorde noe særlig
inntrykk. Med unntak av låta "Land of Confusion" som jeg alltid
har likt godt. Jeg hadde også etterhvert begynt å kjøpe de gamle
klassikerne "Lamb lies down on Broadway",
"Foxtrot", "Selling
England by the Pound",
men uten at de fikk kjørt seg noe særlig. I mange år lå nok interessen
for Genesis nesten brakk. Ting endret seg da jeg kjøpte "Calling all
Stations" i 1998. Det var den første plata siden "Abacab"
som jeg fikk et
personlig forhold til. Med Ray Wilson som arvtaker for Phil Collins,
syntes jeg de fikk et mer lavmælt og bedre lydbilde. Stemmen til Collins
synes jeg er utbrukt, etter alle de sammenhengene vi har hørt den.
Jeg fikk dermed en fornyet interesse for Genesis. Og tok derfor fram de eldste platene deres her for et par år siden (2001), og spilte dem jevnlig. Fikk med det et helt annet forhold til album som "Lamb lies down on Broadway", "Selling England by the Pound" og "Foxtrot", for å nevne noen. Jeg har vel i mange år vært skeptisk til progressiv rock, men dette har endret seg. På samme tid har jeg fått mer sansen for de progressive platene til en annen helt av meg. Nemlig Mike Oldfield. Også King Crimson har gått endel runder i cd - spilleren. Et annet viktig moment, var at jeg ble påvirket av folk på VGnett - musikk, som likte gammel Genesis godt. Jeg ble inspirert til å ta fram de gamle platene. Genesis er sammen med Oldfield den musikken jeg spiller mest i dag, av alle artistene jeg har. Men jeg avgrenser meg stort sett til å spille Genesis med Gabriel på vokal. Til nøds 70-talls Genesis med Collins. Synes gammel Genesis er utrolig behagelig å høre på. Man får en god følelse. Og man kjenner på at dette er virkelig god musikk. På en måte som få andre plater klarer. Eneste skåret i gleden må være at det ikke kommer flere plater som ligner på "Selling England by the Pound" m.m. Gabriel kommer aldri tilbake til Genesis. Og de lager ikke sånn musikk lenger uansett. Så man får bare ta fram de gamle platene, og nyte dem. |