| De
fleste kjenner Chris
De Burgh fra 80-tallet og utover, da han gjorde seg kjent for "The
Lady In Red" og andre kjærlighetssvisker. Han ble vel av mange
stigmatisert som fløtesanger. Muligens fortjent. Men det mange ikke
vet er at De Burgh før 1980 stod som representant for en annen type
musikk enn den han slo gjennom med på siste halvdel av 80-tallet.
På 70-tallet var det trubaduren og historiefortelleren som stod i
fokus. Samtlige album fra det tiåret var av høy kvalitet. Salgsmessig gjorde
de det ikke noe særlig, med unntak av en viss suksess i Brasil.
Selv
om alle platene fra denne tiden hadde stemninger som ga
assosiasjoner til middelalderen (noe jeg liker veldig godt), er det
denne plata som tar det lengst. Også tittelen på plata - "Crusader"
- gir klare hentydninger. Med Chris De Burgh avbildet på forsiden med
en hjelm fra middelalderen, og vakre tegninger, inspirert av middelalderen, på
innercoveret.
Plata
starter kraftfullt med "Carry On".
Teksten går delvis på gælisk, så det er ikke så lett å få med
seg meningen. Men det handler om det å hele tiden være på vei mot
noe man ikke vet hva er. Andrew Powells pianospilling er smakfull.
Powell har også ansvaret for orkestreringen på "Carry
On", noe
som er med på å gi den et visst dramatisk, pompøst preg.
Orkestreringen kommer enda tydeligere fram i "Crusader",
som er et storslått epos. Powell må ha gjort en god jobb her. For året
etter hadde han ansvaret for orkestreringen på Alan Parsons
Project klassikeren
"The Turn
Of A Friendly Card",
som også
har et markant symfonisk lydbilde.
Også
"I
Had The Love In My Eyes" har en behagelig middelalderstemning.Det er
også en rett fram kjærlighetslåt. Pent arrangert. Men gitaren og
keyboarden høres ikke helt bra ut i 2003, da den er litt
gammelmodig på 'feil måte'.
"Something
Else Again" har litt av den samme stemningen som
"I
Had The Love In My Eyes", men er en bedre låt. Og koringen på låta gir den et
sakralt preg.
"The
Girl With April In Her Eyes" er utrolig vakker! Og en av de
fineste låtene som er laget etter min mening. Det er litt rart at ikke De Burgh har tatt den mer fram i årene
etter, på konserter og samleplater.
Hvor man i de andre låtene fornemmer tidligere tider i
Britannia, tar denne med oss tilbake til Richard Løvehjertes tid.
Vi sitter og hører på en trubadur ved hans slott. Sånn føles det
i hvert fall. Klassisk gitar og harpe setter stemningen. Og når De Burgh
starter med å synge "There once was a king.." er vi rett
inn i eventyret om kongen som aldri fikk oppleve våren fordi han
var så ond. Og jenta med våren i seg som ikke får husrom på
slottet, og derfor må reise sulten og utmattet videre, og tilslutt
dør.... Så dramatisk som et gammelt eventyr skal være. Satt i
stemning av De Burghs enkle gitar og lengselsfylte sang. VAKKERT!
"The
Girl With April In Her Eyes" er en låt jeg alltid har vært veldig svak for.
"Just
In Time" har en pompøs innledning, men går så over i en roligere
pianoballade. Men middelalderstemningen lurer i bakgrunnen på denne også. Etter
låta får vi en velspilt "interlude" (kort musikalsk
parti) som plata har så mange av.
Side B starter med "The Devils Eye",
som er en litt rotete låt jeg aldri har fått helt
taket på. Men den er dramatisk, og fungerer som en fortsettelse av
kampen mellom det gode og det onde fra "Spanish Train".
"It's Such A Long Way Home" fungerer også som en interlude. Da det er en enkel pianolåt som ikke
varer mer enn et par minutter. Behagelig og ufarlig.
I
"Old-Fashioned People" er det trubaduren De Burgh vi igjen hører. Med
enkel gitar og sårhet i stemmen synger De Burgh om "Old-fashioned lovers, they walk in the park. Beside the river
hand in hand, and hurry home for tea before it get's dark." Småkoselig
og vakkert.
"Quiet
Moments" er nok en interlude som fungerer som "stille før
stormen". Det er en enkel gitarlåt hvor De Burgh synger vakkert i 1.38
minutt.
"Crusader"
er et storslagent verk. Den går innom forskjellige stemninger, og
tilbake til der den startet. Nok en gang er vi tilbake hos trubaduren
De Burgh som er hoffmusiker hos Kong Richard Løvehjerte. Og det er
litt av en historie han har å fortelle. Dette er fra korsfarertiden
på 1200-tallet. Kong Richard Løvehjerte får høre at Jerusalem
er tatt av de vantro. Og han må få alle Europas kristne til å stå
sammen i kampen for å frigjøre den hellige by....
Oppbygningen av låta er spennende. Den starter med litt
middelaldergitar, går over i et storslagent symfonisk parti, der
Powell virkelig får vist hva han er i stand til som arrangør. Under selve
kampen mellom korsfarerne og de vantro er det et tyngre gitarparti .
Før det igjen roer seg ned med noen visdomsord om at fiender aldri
kan samles igjen på samme måte som da de stod sammen mot de vantro i
korsfarertiden : "Though centuries have disappeared, the memory
still remains,
Of those enemies together, could it be that way again?" - Vakkert og engasjerende.
"You
And Me" er nok en interlude, som avslutter plata, på en stillferdig
måte.
"Crusader"
er etter min mening den beste plata Chris De Burgh noen gang spilte
inn, sammen med "Spanish Train & Other Stories".
Likefullt var en 72. plass i Storbritannia det beste den oppnådde
noe sted. Noe som må ha vært frustrende for ham på den tiden.
|
