Tears For Fears : The Seeds Of Love

Utgivelsesår : 1989

Produsent : Dave Bascombe, Roland Orzabal, Curt Smith

Låtskrivere : Roland Orzabal, Curt Smith, Nicky Holland

Bandmedlemmer : Roland Orzabal, Curt Smith

 

   Låtene :

1. Woman In Chains 

2. Bad Man's Song

3. Sowing The Seeds Of Love

4. Advice For The Young At Heart 

5. Standing On The Corner Of The Third World 

6. Swords And Knives

7. Year Of The Knife 

8. Famous Last Words 

 

 tears for fears      

 

For å ta en kort briefing i historien om Tears For Fears. Roland og Curt traff hverandre allerede som barn i Bath, England, men startet bandet først i 1981. De fikk umiddelbar suksess med den kritikerroste plata "The Hurting" i 1983, som omhandlet psykologiske temaer, blandet med gode synthbaserte låter. Oppfølgeren "Songs From The Big Chair" løftet bandet opp blant de aller største i verden på midten av 80-tallet med hiter som "Shout" og "Everybody Wants To Rule The World". Det skulle ta hele 4 år før 'tåregutta' fulgte opp den plata. Uenighet mellom Roland og Curt, forventningspress, og ønske om å lage et 'state of the art' album, gjorde at det tok tid. 

Da "The Seeds Of Love" omsider ble gitt ut, var det mange som rynket på nesen, og mumlet overprodusert og pompøst. Likefullt gikk plata til topps på den britiske albumlisten, i motsetning til "Songs From The Big Chair" som "bare" nådde 2. plass. Men noen vil nok si at det skyldtes det store forhåndssalget, for "Songs From The Big Chair" solgte 3. ganger bedre i Storbritannia, og gjorde det langt bedre i U.S.A. og resten av Europa.

Det er litt av en stjernerekke Tears For Fears fikk med seg på "The Seeds Of Love" : Phil Collins, Oleta Adams, Simon Philips (Mike Oldfield, Rainbow, Michael Schenker), Carol Kenyon (Simple Minds, Pet Shop Boys, Heaven 17), Dave Bascombe (Depeche Mode, Erasure, Human League, ABC), Chris Hughes (A-ha, Howard Jones, Peter Gabriel, Human League), og Bob Clearmountain (David Bowie). De fleste av disse hadde tidligere hatt ansvaret for å produsere kjente album, og her var de samlet på et brett. Så noen akustisk gitarplate kunne nok dette aldri bli.. Også albumcoveret og videoen til "Sowing The Seeds Of Love" var litt overkill når det gjaldt bruk av effekter.

"The Seeds Of Love" fikk likevel et lavmælt lydbilde, med ettertenksomme, rolige låter. Bortsett fra førstesingelen "Sowing The Seeds Of Love". De små detaljene lydmagikerne har skapt, hører man likevel her og der.

Plata starter smakfullt og vakkert med klassikeren "Woman In Chains". Klassiker fordi den med tiden har vokst til å bli en låt som ofte spilles, og som brukes i ulike sammenhenger. Den største forbedringen fra "Songs From The Big Chair", var at de har fått med Oleta Adams himmelske stemme på plata. Det ga den en ekstra dimensjon. Og Roland Orzabal synger bedre enn på de foregående albumene, med mer varme og kraft. Så samspillet mellom Orzabal, Adams og et utsøkt lydbilde, gjør dette til en flott låt. Teksten er også meningsfull. Adams synger om en kvinne som prøver å komme seg opp i denne verden, men som blir holdt i lenker, mens Orzabal synger en slags moderlig bakgrunnsstemme :  "It’s a world gone crazy. Keeps woman in chains. It’s under my skin but out of my hands. I will not accept the greatness of man." Uendelig vakkert!

"Badman's Song" viser at TFF ønsket å dra inn nye momenter i musikken sin, for her tar de med oss på en reise gjennom ulike amerikanske musikalske stilarter. Vakkert istemmesatt av Orzabal og Adams, som synger like vakkert her som på "Woman In Chains". Og med musikere som McIntosh, Katchè, Palladino er det mulig å vandre rundt i musikkens verden på denne måten uten å dumme seg ut.

"Sowing The Seeds Of Love" viser hvor bra det kan bli når en god melodi, gode musikere, og god studioproduksjon kommer sammen i en låt. Og muligens en stil Beatles ville brukt om de skulle laget "Sgt. Pepper's" 20 år senere. Tears For Fears og deres hjelpere kaster inn alle de musikalske triksene som fins i musikklæreboka, med bruk av franske horn, vocodervokaler, tape loops, operasangere, og trommeslager Chris Hughes som gjør sitt beste for å ligne Ringo Starr - lag på lag med med lyd. Og en tekst som forkynner kjærlighet og en slutt på grådighet og sult... 

Mye mer pompøst enn dette tror jeg nesten ikke det er mulig å få det. Problemet er at det fungerer. Låta er veldig bra, mye takket være et himmelsk Beatles-lignende refreng, med ordene "Sowing the seeds of love", mens Orzabal kommer med de velvalgte ordene : "Sowing the Seeds. An end to need. And the Politics of Greed. With love."

Etter dette kommer plata ned på jorda med "Advice For The Young At Heart" - en lett og ledig låt med Curt Smiths behagelige stemme. Piano- og keyboardspillingen i låta er også av det behagelige slaget. Låta gjorde det også bra som singel. 

Side B er langt mindre ambisiøs. Og også vanskeligere å få taket på. "Standing On The Corner of the Third World" starter lavmælt, men bygger seg etter hvert opp. Den er mer en stemningsgreie enn en melodi. også her er teksten av det ambisiøse slaget : "Standing on the corner of the third world. Hungry men will close their minds. Ideas are not their food
Notions fall on stony ground. Where passions are subdued." Det er veldig fint å høre på, og man kan bare nyte stemningen. 

"Swords And Knifes" minner meg litt om "I Believe" fra "Songs From The Big Chair"". Den er en enklere låt, nesten balladeaktig. Etter hvert går den går over i et mindre vokalt parti som er mer pompøst. 

"Year Of The Knife" er lagt opp som om det var en livelåt. Med publikumsbrus i bakgrunnen. Det er mange stemmer som er med og synger på refrenget. Men låta er ikke av de beste TFF har laget. 

Men plata avsluttes flott med "Famous Last Words". Noe som skulle vise seg å bli skjebnen for bandet selv. Smith og Orzabal laget ikke flere plater sammen etter denne. Ikke før i 2003. Roland Orzabal tok Tears for Fears navnet etterpå, Mens Curt Smith brukte sitt eget, uten at det salgsmessig eller kvalitetsmessig ble det samme for noen av dem, som på dette albumet. 

"Famous Last Words" er en lavmælt og fin pianolåt, med strykere, og horn. Kanskje var det det forestående bruddet de hadde i tankene da de skrev teksten?

"The Seeds Of Love" er bortimot et mesterverk. Fra et flott band på høyden av sin kunstneriske kreativitet. Det er produksjonen og de gode låtene som gjør albumet så bra. Så bra er det laget, at det fortsetter å gjøre inntrykk og høres friskt ut, 25 år senere. Noe ikke alle 80-talls album gjør. 

  tears for fears