Fleetwood Mac : Tango In The Night

Utgivelsesår : 1987

Produsent : Richard Dashut, Lindsey Buckingham

Låtskrivere : Lindsey Buckingham, Christine McVie, Stevie Nicks, Stewart

Bandmedlemmer : Lindsey Buckingham, Christine McVie, Stevie Nicks, Mick Fleetwood, John McVie

 

       Låtene :

1. Big Love

2. Seven Wonders

3. Everywhere

4. Caroline

5. Tango In The Night 

6. Mystfied

7. Little Lies

8. Family Man

9. Welcome To The Room...Sara

10. Isn't It Midnight

11. When I See You Again

12. You And I, Pt. II

 

   fleetwood mac       

 

"Tango In The Night" var det første studioalbumet med Fleetwood Mac på 5 år. Bandet hadde haltet i flere år, pga. uenighet, soloprosjekter og alko-, og narkomisbruk. Dette skulle da også bli den siste plata den klassiske Fleetwood Mac besetningen med Fleetwood, McVie, McVie, Nicks, og Buckingham laget. Disse som i ruinene av Peter Greens Fleetwood Mac, hadde laget tidenes mest solgte plate (til da) i 1977 med "Rumours".

"Tango In The Night" skulle mer enn noen andre av utgivelsene deres, bli Lindsay Buckinghams plate. Han produserte, skrev de fleste låtene, og sang på flere av dem. Riktignok bidro Christine McVie med flere av de beste låtene på plata. Men det var Buckinghams album likevel. Og den ble tross mye motgang forut, tatt vel imot av fansen. 3 av låtene nådde topp 10 i Storbritannia ("Big Love", "Everywhere", og "Little Lies"). Og albumet gikk helt til topps på albumlisten der. For første gang siden "Rumours". I U.S.A. ble det en fin 7. plass, mens i Norge ble det 10. plass. Også i Sverige gikk den til topps.

Ikke alle kritikerne likte plata like godt. Og mange vil sikkert rynke på nesa over at jeg tar den med her på topp 100 lista mi. Musikk som ligger i grenselandet mellom pop og country blir sjelden tatt vel imot av kritikere. Men sånn kan jeg ikke bry meg om, så lenge jeg synes dette er en flott plate. Full av gode låter og fine stemninger.

Plata starter offensivt med den litt tvilsomme "Big Love". Tvilsom fordi Nicks og Buckingham innimellom stønner og peser, som om det var lyder tatt ifra en sexscene..  Ellers er låta lett å like pga. en god melodi og et tøft bassriff som går gjennom låta. Jeg er ikke helt enig i at denne passet  som førstesingel fra plata, da den er helt annerledes enn de andre låtene på plata.

"Seven Wonders" er den mest country-aktige av låtene på plata - ikke ulikt det Shania Twain gjorde senere. Den er koselig, med et fint refreng og en god melodi. Jeg synes den er den eneste låten hvor stemmen til Stevie Nicks kommer til sin rett. På andre låter blir den nesten irriterende.

"Everywhere" er en engleaktig låt. Pga. stemningen og Christine McVies 'uskyldige', nesten barnslige stemme. Låta har en fin rytme, god melodi og stemningsfull vokal, særlig der Christine korer seg selv. I tillegg har Buckingham begynt å ta i bruk synth her, noe som på denne gir en fin bakgrunnsstemning. "Everywhere" er en veldig fin låt, som også ble en stor hit, med 4. plass i Storbritannia, 2. plass i Irland, 4. plass i Nederland, og 14. plass i U.S.A.

"Caroline" er en annen flott låt. Den har for meg et nesten mystisk slør over seg. Pga. den spanske stemningen i låta. Jeg har alltid sett for meg senoritaen i en 1800-talls spansk villa i California! (Har ideen fra Donald Duck) som sjarmerer alle rundt seg, som denne Caroline.  Jeg synes særlig refrenget er flott. Låta har en bra trommerytme, og på slutten er det et parti med gitar og litt mytisk nynning jeg liker godt.

"Tango In The Night" er utypisk, da den ikke har noen skikkelig melodi, og er mindre umiddelbar. Mer kompleks og rockete. Men den passer bra som en motvekt mot alt det vakre og melodiøse på denne plata. Jeg liker tittellåta godt.

"Mystified" er en litt kjedelig låt. Selv om den er pen og behagelig å høre på. Den fungere som et mellomspill før platas store låt.

"Little Lies" er den mest kjente, og også den beste låta på plata. Som på "Everywhere" er det Christine McVie som imponerer med sine låtskrivertalent og vakre stemme. Det er en flott melodi som er behagelig bygd opp rundt et synthkomp. Egentlig en litt trist låt, noe man fornemmer gjennom McVies lett sørgmodige stemme. "Tell me lies, tell me sweet little lies".. "Little Lies" har et kjempeflott refreng hvor man lett får lyst til å gaule med. Den ble også en topp 10 hit i veldig mange land - vel fortjent.

"Family Man" har en bassrytme som er farlig lik "Big Love". Men det er likevel en munter og fin sang. Men som i så mange av Buckinghams låter er det ikke noe dybde i tekstene. Heller ikke i denne. Det som løfter låta, er den flotte spansk-inspirerte gitarsoloen på slutten av låta, som gjør at den blir en slags forlengelse av "Caroline".

"Welcome To The Room" er det igjen Stevie Nicks som synger. Og da faller kvaliteten et par hakk. Låta er forsåvidt grei, men jeg synes det kan bli litt for mye country.

"Isn't It Midnight" er nok en fin låt.  Og igjen er det McVie som gjør en pen jobb på vokal. Med Buckingham på koring. Dette er en litt røffere låt med et raskere tempo enn de andre.

"When I See You Again" er det like før vi sovner. Og nå irriterer jeg meg over Stevie Nicks sin stemme. Låta hadde kanskje vært bedre med Christine McVie på vokal.

Heldigvis avsluttes plata på en skikkelig måte i "You And I", som er er en veldig sjarmerende låt. Buckingham og McVie har skrevet den, og synger sammen på den. Det er en litt raskere poplåt med snert i. Skiftet mellom stemmene deres er gjort på en artig måte. Men det er en låt som blir lett avglemt pga. det nok er litt for mange låter på plata, og denne kommer sist. Man kunne trygt tatt bort noen av Nicks sine låter for å gjøre helheten mer interessant.

Men "Tango In The Night" er uansett en veldig fin plate. Som fikk den suksessen den fortjente, i hvert fall salgsmessig. I 1990 kom "Behind The Mask", men da var Buckingham borte, og også mye av magien.

Forgjengeren "Mirage" (1982) har mye av de samme kvalitetene som "Tango In The Night". Med fine arrangementer, og fin vokalbruk. Det var også albumet som skapte interesse for Fleetwood Mac hos meg.

fleetwood mac