|
Eurythmics
var fra og med "Sweet Dreams"
en av mine absolutte favorittband. Den kjølige, men lekne
synthmusikken fenget meg veldig. De var et av synthpopens
frontansikt i en tid da både jeg og andre ungdommer likte slik
musikk. Skepsisen var derfor stor da de på sitt 5 studioalbum
valgte å bevege seg bort fra synthbasert musikk, over til mer
mainstream rock/pop/soul. Men skepsisen ble raskt gjort til skamme
da jeg hørte musikken på
"Be Yourself Tonight".
Fra å være et band som gjorde det meste selv, hadde Annie
og
Dave
her hyret
inn kjente navn som Aretha
Franklin, Elvis Costello, Stevie Wonder
og Michael
Kamen.
Noe som i seg selv kan tyde på stormannsgalskap. Men hver av dem
bidro på en fin måte, og uten å flytte fokusen bort fra
hovedpersonene.
"Would I Lie To You" starter plata. Den var også første singel fra albumet, og er
den låta som i størst grad
viste den nye retningen Eurythmics hadde tatt
musikalsk. Den er en rockesviske, men pga. Aretha Franklin
og Annie Lennoxs kraftfulle og flotte stemmer får den også et
klart soulpreg. Trommerytmen og blåserrekken bidrar til å gi den
et tett, tiltrekkende, funky preg. Man skulle tro den var laget av
noen ringrever innen funkrock. Ikke av et band som inntil da var
mest kjent for synthlåtene sine.
Den
ble en stor hit i U.S.A. med en 5. plass. I Storbritannia nådde den ikke
opp.
"There Must Be An Angel (Playing With My Heart)"
er en av 80-tallets store hiter, og den mest
populære låta fra "Be Yourself Tonight". Lennox synger
om engler - og hun synger som en! På refrenget hører vi en himmelsk
stemme i bakgrunnen som komper Lennox' stemme. Noe som viser seg å
være hennes egen. Bare det å nå så høyt oktavmessig, er en
prestasjon i seg selv.
Det
er en fengende gladlåt man ikke kan mislike. Litt naiv, men veldig
sjarmerende. Stevie
Wonder drar
igang noe så sjeldent som en munnspillsolo på slutten av låta som er flott. Det er litt symptomatisk for låta at Motown-mann
Wonder er med på den, da den har klare likhetstrekk med noen gamle
Motown svisker. Den ga også bandet deres eneste nummer 1 hit på den
britiske singellisten, i juli 1985. Selv ikke
"Sweet
Dreams" eller "Here Comes The Rain Again"
klarte det.
Mens
endel av låtene på albumet er Eurythmics i mer ukjente
rockeomgivelser, er "I
Love You Like A Ball & Chain" synthmusikk slik vi husker det fra "Touch"
og "Sweet
Dreams".
Fengende og rytmisk. En gitarsolo har de likevel funnet plass til.
Det er en gjennomført låt, med et tett lydbilde.
"Sisters
Are Doin' It For Themselves" er for all ettertid blitt stående som den
store kvinnefrigjøringslåta - som et musikalsk anthem. Fortjent
nok. Da den tar noe av problematikken på kornet. Nemlig at det bak
enhver stor mann står en større kvinne. "Sisters
Are Doin' It For Themselves" er en hyllestsang til kvinnen, og
dens kamp.
Lennox
og
Franklin gjør
igjen store vokalprestasjoner, der de deler vokalen mellom seg. Det
er slike stemmeprestasjoner som løfter denne plata ytterligere et
hakk. Og refrenget er lett å huske både pga. budskapet og den
fengende melodien. Franklins deltakelse på denne plata bidro til
at hennes navn ble kjent for en ny generasjon platekjøpere. Noe som
ga plata "Who's Zooming Who"
et løft da den ble gitt ut senere samme år (1985). På nevnte
plate var "Sisters
Are Doin' It For Themselves"
også tatt med.
"Conditioned
Soul" starter med noen inkafløyter og tangentspill, før Lennox' stemme
kommer inn, i denne rolige fine låta. På flere av Eurythmics sine
låter lar de Lennox synge i front, og kore samtidig, noe som
bidrar til at vokalen og koringen blir mer homogen.
"Adrian"
er
en låt jeg alltid har hatt et spesielt forhold til. Da
Adrian
også
var navnet på en kamerat av meg på den tiden låta kom ut.
Og han slet med store personlige problemer. Denne låta ble et
lyspunkt for ham i en vanskelig tid, og merkelig nok omhandler låta
en person som sliter med angst. Så den ble på en måte personlig.
Det
er ellers en flott melodi med en myk og vakker stemning. Med Elvis
Costello
på vokal sammen med Lennox.
"It`s
Alright"
er favorittlåta mi fra denne plata. Den har et mer syntetisk
lydbilde, så den minner om litt eldre Eurythmics. Den er kald og
elegant i sitt uttrykk - Eurythmics på sitt beste. I teksten hører
vi først Lennox si en ting, for deretter å bli svart av seg selv.
Vi hører også stemmen hennes i bakgrunnen gjennom låta.
Gitarklimpringen
midtveis i låta er også stemningsfull, men samtidig spinkel. Noe
som forsterker det kjølige inntrykket. Blåserne og Lennox koring i
starten, er gjort på en smakfull måte.
Mange
(også utenom meg), anser denne som den beste låta på plata.
"Here
Comes That Sinking Feeling" er en litt masete låt etter min smak. Men den
fungerer fint som et avbrekk fra alt det vakre på plata. Og igjen
har ikke Eurythmics tatt seg råd til et eget kor til å kompe
Lennox' stemme.
"Better
To Have Lost In Love (Than Never To Have Loved At All)" starter
med et lengre keyboardparti før den går over i Lennox' vokal, og
et litt rotete trommeparti. Den slår så over i et vakkert refreng,
med et innhold i teksten som gir rom for ettertanke. Nemlig det gode
råd det er at det er bedre å ha prøvd å elske noen, og ha brent
seg, enn å aldri å ha elsket noen. Det er bedre å ta en sjanse og
feile, enn aldri ta noen sjanse. Det kan sees på som et generelt råd,
som kan gjelde på andre områder i livet også.
Refrenget
blir gjentatt så mange ganger, at det ikke er mulig å unngå å få
med seg budskapet. Greit nok for meg, da refrenget er det som gjør
låta bra.
Det
var mye oppmerksomhet rundt
"Be Yourself Tonight"
da den kom ut. Både pga.
stilskiftet, musikerne som deltok på den, og det faktum at det var
en veldig bra plate. Den fikk strålende kritiker overalt, og har
for ettertiden blitt stående som en av de beste, og mest populære
utgivelsene på 80-tallet. Den nådde høyt på listene både i
U.S.A., Storbritannia, Norge, og ellers i verden. I Norge nådde
plata 2.
plass. Pga. stilskiftet tok det litt tid før jeg anerkjente den.
Men i ettertid har jeg innsett hvilke kvaliteter den innehar. Som et
overflødighetshorn av varierte, gode låter. Som hver for seg står
godt på egne ben. Oppfølgeren "Revenge"
var også grei, men så gikk det nedover etterpå, både
kvalitetsmessig og salgsmessig.
|
