Man
kan lure på hvorfor jeg velger å plassere dette soundtracket på
listen over mine favorittalbum. Det fikk ikke så veldig god
mottakelse da det kom, selv om det solgte bra. Og filmen som musikken
er hentet fra gjorde det heller ikke all verden. Den regnes opp blant
fiaskofilmene Madonna har deltatt i. Og mange av de som liker
musikken, synes nok at Elaine Page,
Joss
Ackland
og David
Essex gjorde
den bedre i 70-talls versjonen av "Evita".
Og
albumet fra 1978 er en viktig årsak til at jeg liker denne plata så
godt. Jeg hadde en mor som var veldig begeistret for "Evita". Og hun
spilte plata om og om igjen. Med meg som frivillig/ufrivillig tilhører.
Jeg husker coveret, og kjente historien som var bakgrunn for
musikalen. Den ble spilt så mye at jeg ser på den som et
barndomsminne - et barndomsminne som har
påvirket den musikksmaken jeg har i dag.
Med
årene glemte jeg mer eller mindre hele plata, og hørte ikke noe særlig
mer til musikken. Ikke før Alan Parker
(mannen bak filmen "The Wall") og Andrew Lloyd Webber,
bestemte seg for å lage film av musikalen. Historien var betagende
nok. Om fattigjenta fra landet som kom inn til storbyen Buenos Aires,
og senere traff ham som skulle bli president i landet. Og endte opp
som en helgen for en hel nasjon.
Jeg
husker
det i forkant av filminnspillingen dreide seg mye om at
Madonna skulle ha en rolle. Noe jeg i
utgangspunktet kunne styre min begeistring for. Men da jeg omsider
fikk sett filmen, ble jeg helt betatt. Både av musikken, filmen, sang
og skuespillerprestasjonene. Antonio Banderas hadde jo faktisk en veldig fin stemme. Og
Madonna sang faktisk "Don't Cry For Me Argentina" og
de andre klassikerne bedre enn Elaine Page.
Da hun har mer varme i stemmen.
Det
tok ikke lang tid før jeg hadde kjøpt meg musikken til filmen. Og
det er en av de mest spilte CDene jeg har. Minnene fra 70-tallet
kom fram igjen, med den forskjell at denne plata var bedre enn
originalen. Ikke
minst starten på plata, som er mye mer dramatisk enn originalen. Evita
Perons gravfølge
er lydsatt med noen skrikende el-gitarer, kirkeklokker, og
gravmusikk. Det er pompøst, og det er dommedagsaktig. Før det slår
rett over i en lett, og fengende latinolåt i "Oh! What A Circus", sunget av Antonio Banderas.
Han synger den passe gebrokkent (han er spansk). Dette er den låta
som best av alle uttrykker forbedringen i forhold til originalen.
Deretter
endrer plata pånytt karakter, over i et mer rockete parti. Før det
roes helt ned i
noe som høres ut som en salme for den døde. Vi får også en prelude
av "Don`t
Cry For Me Argentina" før plata fortsetter.
"On This Night Of A Thousand
Stars" er stilfull tangomusikk
sunget av pophelten Jimmy Nail (Love don`t live here anymore, Crocodile Shoes). Vi føler oss hensatt tilbake til 30-tallets
Buenos Aires.
"Eva
And Magaldi" er blanding av sang og musikk. Mens
"Eva, Beware Of The City" er en sår og vakker sang om en bekymret
elsker, før den igjen slår over i en annen melodi.
"Buenos
Aires" er en feiende flott, latino-inspirert låt. Hvor Madonna får
vist flere sider av sin stemmeprakt.
"Another
Suitcase In Another Hall" er min favoritt fra denne plata - en
utrolig vakker, lavmælt låt. Den er nesten engleaktig i sin skjønnhet.
Og særlig vakkert er det der Madonna spør "So what happens now?",
og får svar tilbake : "Another suitcase in another hall." Selv om
ikke "Another
Suitcase In Another Hall" var noen typisk hitlåt, nådde den en
fin 7. plass i Storbritannia, i mai 1997. Barbara Dickson
tok den 'bare' til 18. plass i 1977.
"Goodnight
And Thank You" er også en flott låt, med et fornøyelig
innhold. Om hvordan fortelleren (Banderas) og Evita
sier takk og farvel til de menn hun ikke lenger har bruk for i sin
jakt på berømmelse. En flott duett mellom Madonna og Banderas.
"I'd
Be Surprisingly Good For You" er også en rolig, flott melodi med
Madonnas varme stemme. Mens "Peron's Latest Flame" er
den låta som minner oss om at dette egentlig er en musikal, da den er
veldig teatralsk.
"A
New Argentina" er en kampsang, noe som blir uttrykt gjennom bruken av et
stort kor. Også
denne får denne teaterstemningen, da man hører at den er spilt inn
innendørs, mens i filmen sang de den mens de gikk gjennom gatene.
"Don't
Cry For Me Argentina" er det ikke så enkelt å si noe om, da alle har
et forhold til den på sin måte. Og den er covret av utallige
artister. Uansett er den flott sunget også her. Den starter rolig med
strykere og Madonnas såre, tandre stemme, hvor hun beklager sin
svakhet overfor det argentinske folk. Den bygger seg opp mot slutten
med full orkestrering. Akkurat da var det ikke fritt for at man kunne
bli litt våt i øyekroken da man så filmen.
"High
Flying Adored" er fin å høre på. Den har et visst 70-talls
preg over seg, i tillegg til at den er svært melodiøs. Den starter med
Banderas' stemme, og går så over i Madonnas, som synger den samme melodien som Banderas.
Stemningsfullt!
"Rainbow
High" er den låta som Madonna får prøvd ut stemmen sin mest. Og
hun gjør det på en glimrende måte. Hun når de høyeste tonene rent
og vakkert. Det er en flott melodi, hvor jeg bare sitter og nyter alt
det vakre som blir presentert for meg.
"And
The Money Kept Rolling In (And Out)" er en tempolåt, med bruk av et større
kor. Banderas synger den på sin gebrokne men sjarmerende måte.
"She's
A Diamond" er ikke sunget av Banderas, Nail, eller Madonna. Men av Jonathan
Pryce.
Han som spiller Che Peron i filmen. Og han har ikke noen stor stemme.
"Waltz
for Eva And Che" minner om Nøtteknekkeren,
da den har et klassisk snitt. Madonna synger med Banderas i denne
vakre duetten.
"You
Must Love Me" var ikke med i musikalen fra 1978, men er skrevet
i ettertid. Den var også første singel ute fra denne plata. Det er en
enkel låt, med piano, fiolin og Madonnas sang. Den er like trist
som stemningen som den prøver å formidle, der Eva Peron ligger på dødsleiet. Men likefullt en
flott låt.
I
"Evas
Final Broadcast" og "Lament" får
vi nok en interlude fra "Don`t Cry For Me Argentina",
og noe gravferdsmusikk. Og med det slutter filmen og plata med samme
tema som den startet med.
Det
er en fryd å høre 1996 utgaven av "Evita". Låtmaterialet er utrolig sterkt, og
man har valgt noen av de flinkeste musikerne og sangerne som fins til
å framføre det. Samtidig fungerer det som en hyggelig minnestund for
meg som har sterke minner fra barndommen med mange av disse låtene.
Selv om mange foretrekker 1978 utgaven, solgte denne plata svært godt
da den kom ut. 1. plass i Storbritannia, 2. plass i U.S.A. og 3. plass i
Norge, noe som er sjeldent for en filmmusikkplate. Og
både "Don't Cry For Me Argentina", "You Must Love Me"
og "Another Suitcase In Another Hall" nådde
topp 10 i Storbritannia. Så
det var nok flere enn meg som likte plata likevel.
|