|
Selv
om jeg har stor interesse for musikk, er de fleste platene jeg
lytter til fra 70- og 80-tallet. Jeg har nok ikke vært så
veldig flink til å åpne ørene for nye artister, eller sjangere.
Heldigvis fins det unntak. Air
er
et band jeg hadde lest mye positivt om, og som jeg så gjorde det
bra i ulike kåringer om tidenes beste plate at jeg ble
nysgjerrig. Og da jeg leste hva slags musikk det dreide seg om, ble
jeg ytterligere interessert. Så jeg bestilte meg denne plata for å
høre om det var så bra som man ville ha det til. Jeg ble positivt
overrasket, for plata var skikkelig bra den.
Air
er et fransk band bestående av to medlemmer. Da de slo gjennom,
hadde deres landsmenn Daft Punk allerede skapt interesse for denne type
elektromusikk. Som blandet inn ulike sjangere. Noen kaller stilen
deres for elektronisk trip hop. Jeg vil kalle det stemningsmusikk,
ikke ulik ambient. Men først og fremst har Air lyktes å finne sin
egen stil som det er vanskelig å plassere i noen båser. Og Air et
veldig bra navn på bandet, da musikken er luftig, og drømmende.
Den fungerer som en reise i nyere musikkkhistorie. Med den
forskjellen at her er alle røffe kanter polert bort. Tankene går både
til
David Bowie,
Kraftwerk,
Alan
Parsons Project, Beach Boys og hippie-tiden.
"Moon Safari"
er en kavalkade av analoge synthesizere, orgel, elektriske piano og
syntetiske stemmer. Musikken er let tilgjengelig, den er (sikkert)
dansbar, futurisk, og space-aktig, samtidig som den er gammelmodig i
lydbildet med innslag av 70- og 80-talls elementer. I hele tatt
en merkelig plate det er vanskelig ikke å bli glad i.
Plata
starter med “La femme d'argent", som er en rytmisk, keyboardbasert låt.
Den lar tankene gli tilbake til sent 60-tall, pga. den fyldige
keyboardlyden. Men hvor 60-talls hippie-rock kunne være rå
og masete, er dette pur skjønnhet. Også en typisk Manfred Mann
keyboard kan høres. Det er ingen vokal på denne, så den ender opp
som en stemningsreise innen ulike musikkformer fra 60- til 90-tallet.
"Sexy
Boy"
er veldig David Bowie aktig, fra tiden rundt
"Low".
Men damestemmene gir den samtidig et annet innhold. Igjen er det den
luftige stemningen som preger låta. Den er litt monoton i sitt
uttrykk, men små detaljer som dukker opp underveis gjør at den
aldri blir kjedelig. Den er også den mest kjente låta fra plata,
og ble spilt mye på radio. I tillegg til at den gjorde det bra på
listene.
"All
I Need"
er den første vokale låta på plata. Her har de lånt inn
amerikanske
Beth Hirsch
til å sette vokal til stemningsmusikken. Og
sangen hennes er like myk og vakker som komposisjonene ellers er.
Men samtidig er den også litt vemodig. Air benytter seg en del av
talk-box, som var så populært på 70-tallet, for å skape en
syntetisk stemme. Litt koselig småklimpring på gitaren i
bakgrunnen bidrar også til den vakre stemningen.
"Kelly
Watch The Stars" er en raskere låt, og igjen bruker man denne talk-box
teknikken. Tankene går til Kraftwerk, og for eks. "Neon
Lights".
I hele tatt vil nok en Kraftwerk fan kjenne igjen mye av stemningen
i låtene på "Moon Safari". Men her er det gjort på en mer behagelig og tilgjengelig
måte. Låta har ikke noe direkte innhold. Det er den luftige
stemningen som ER låta.
"Talisman"
starter også som en keyboardlåt, med referanser til 70-tallet. Den fungerer også mest som bakgrunnsmusikk, som om det var
musikk til et eller annet soundtrack. Noen strykere kommer inn etter
hvert og gjør det hele ganske så vakkert.
"Remember"
er
"Neon Lights"-kloning i vokalen. Og melodien står med begge beina i 70-tallet. Men igjen, det er gjort
mykere og vakrere. Det er en
distansert gjengivelse av den tids stemning. De har også klonet
trommeintroen til Beach
Boys' "Do It Again"
"You
Make It Easy" har som i
"All I Need",
Beth Hirsch på vakker vokal. I en stemningsfull og fin låt, som
gir meg asosiasjoner til Alan
Parsons Projects "If I Could Change Your Mind", hvor også de for en sjelden gang brukte
kvinnelig vokal.
"Ce
Matin La" er
en trompetlåt, med pent komp til. Det er ingen vokal på den, men
trompetspillingen gir i hvert fall meg assosiasjoner til tidlig 60- talls easy listening musikk, som franskmennene var så gode på.
"New
Star In The Sky" starter med en enkel keyboard og kassegitar. Før noe som høres ut
som munnspill kommer inn og setter en stemning. Utover i låta hører
vi både talk-box vokal og unger som leker i bakgrunnen. Igjen er
det stemningskaperne Air vi hører. Selv om det er en elektronisk låt,
får jeg likevel en slags hippiefølelse ved å høre den.
"Le
Voyage de Penelope" starter med noen taffel pianomusikk, som om vi var på en
restaurant for lenge siden. Men så kommer denne Manfred Mann
keyboardlyden inn, og tar oss over i en helt annen stemning. På
slutten kommer det for første gang på plata inn lyder som er røffere
i kanten, i form av en tjukk keyboardlyd som plata ebber ut med.
"Moon
Safari" er en plate jeg spiller mye, da jeg er fascinert av hvordan
de klarer å ta musikk fra fortiden, spilt med den tids instrumenter
(tilsynelatende), og gjøre det om til framtidsmusikk. Alt gjort på en
elegant, velprodusert og behagelig måte. Et skikkelig fint
bekjentskap har dette bandet vært. Også et album som "10.000
Hz Legend"
holder høy klasse, og er fin å lytte til.
Air
framstod som veldig tidsriktig og nyskapende da de kom med denne
plata. Etter flere år med grunge-rock. De fikk også en fin 6.
plass i Storbritannia med albumet. Og flere singler som gjorde seg
gjeldende på listene.
|
