Peter Gabriel : IV (Security)

Utgivelsesår : 1982

Produsent : David Lord, Peter Gabriel

Låtskrivere : Peter Gabriel

 

   Låtene :

1. The Rhythm of the Heat 

2. San Jacinto 

3. I Have the Touch 

4. The Family and the Fishing Net 

5. Shock the Monkey

6. Lay Your Hands on Me

7. Wallflower

8. Kiss of Life 

 

        

 

Denne platen har en spesiell plass i mitt musikkhjerte. Den ble kjøpt relativt tidlig i min karriere som platekjøper. Og det er en plate jeg har lyttet mye til, og brukt mye tid på å forstå.

Bakgrunnen for kjøpet av plata var at jeg hadde sett videoen til "Shock the Monkey"Zikk Zakk, NRK. Og ble fascinert av den merkelige låta. Jeg hadde hørt om Peter Gabriel, da jeg allerede da var fan av Genesis. Men det ble en merkelig opplevelse for en ung gutt å få denne i fanget. "Shock the Monkey", "I have the Touch" og "Kiss of Life" hadde klare hitreferanser, så de gikk rett hjem. Men låter som "Family and the Fishing net", "The Rhythm of the heat" og "San Jacinto" fant jeg ikke ut av , og jeg opplevde dem som masete. Det endte med at platestiften ble flyttet fram til de sporene jeg likte best. Men med årene begynte jeg å se kvaliteten i de mer innadvendte, teatralske, World music-inspirerte låtene på denne plata. Noe som gjør at jeg i dag klarer å glede meg over alle låtene på plata, med sine ulike kvaliteter. 

"Security", eller "IV" som den også kalles, følger opp forgjengeren i sin geniale blanding av World-inspirert musikk, og britisk rock. Bare at denne gangen tok Peter det et steg videre med enda sterkere påvirkning fra Afrika og Sør-Amerika. Samtidig som låtene var mer teatralsk, med Gabriels sterke følelsesmessige uttrykk. Den er også mer innadvendt, og ikke like melodiøs som "III" var. Den kan også oppleves som stemningsmusikk, med sine mange mystiske lydbilder hvor man stadig får følelsen av at man er plassert dypt inne i jungelen et sted, med trommer og skrik i det fjerne.

Av en merkelig grunn ble plata gitt ut både på tysk (med tysk sang) og på engelsk. I likhet med forgjengeren. Gabriel hadde på denne tiden gitt opp det amerikanske markedet. Og ønsket heller å lage en plate for hvert land i Europa, med de ulike språk, noe som høres vel ambisiøst ut. Men det var kun tyskerne som tente på ideen. Det resulterte i "Deutsches Album", og en låt som "Wallflower" ble til "Nicht die Erde Hat Dich Verschluckt". Jeg har ikke hørt plata, men det høres litt merkelig ut. Kanskje var Gabriel inspirert av Bowie som noen år tidligere hadde gitt ut "Heroes" som "Helden" på tysk, med suksess.

Plata starter dystert og mystisk i "The Rhythm of the Heat". Personlig får jeg følelsen av å være et sted i den søramerikanske jungelen, hvor vi hører noen hule rytmer i det fjerne. En dyster keyboard lyd, og tunge trommedrønn bidrar til å skape den følelsen av desperasjon som Gabriel uttrykker i stemmen sin. Samtidig blir han koret på en måte som lar tankene gå til teater og et mer typisk britisk miljø. På slutten av låta går jungeltrommene fortere og fortere, som om det kaotiske tar mer og mer over. Dette er også låta som illustrerer platas lydbilde best.

"San Jacinto" starter lett med tangentspill på en xylophone, og en synth som skaper en stemning i det fjerne. Gabriels sang er først myk og forsiktig, men blir også her mer dyster og desperat etter hvert som låta skrider fram. Med ordene "I hold the line, the line of strength that pulls me through the fear. San Jacinto - I hold the line."

"San Jacinto" omhandler ritualer i en indiansk stamme. Hvor man er nødt til å la seg bli bitt av en slange på toppen av et fjell. 

På slutten skifter låta helt karakter. Borte er de lette vemodige stemningene. I stedet får vi noe metallisk lyd à la Depeche Mode. Hvor Gabriel fortsetter å si "I hold the line" - som en desperat mann som klamrer seg fast til noe.

"I have the Touch" har gått uttallige runder på platespillerne mine. Den er fengende, men passer ikke helt inn stemningsmessig. Selv om Gabriel også her kan oppleves litt desperat når han synger "Pull my chin, stroke my hair, scratch my nose, hug my knees. Try drink, food, cigarette, tension will not ease. I tap my fingers, fold my arms, breathe in deep, cross my legs. Shrug my shoulders, stretch my back - but nothing seems to please." Men jeg opplever teksten som mer humoristisk enn desperat. Akkurat denne verselinjen er låtas høydepunkt, og en tekstlinje jeg tidlig lærte meg utenat.

Gabriel bruker her enkle virkemidler for å gjøre den så fengende som den er. Med tunge, rytmiske trommer av ulike slag, og en pågående melodi. Men det fungerer veldig bra, og gjør dette til et høydepunkt på plata. Den var også med på samleplata ("Shake The Tree") til Gabriel. Men da i en annen og mer rotete versjon. Denne albumversjonen er klart best.

Deretter roes det helt ned i "The Family and the Fishing Net". Av mange regnet som den beste låta på plata. Det starter med en dyster synth (igjen), og noe afrikansk sang og fløytespill. Før trommene går raskere, og låta blir mer rytmisk. Selv om det ikke er så lett å høre, er bruken av synthesizere utstrakt her. Med hjelp av flinke folk som Julian Mendelsohn, Stephen Paine og David Lord, som alle har synthesizere som sitt område. Låta endrer stemning og takt flere ganger underveis. Fra det helt nakne, til en tyngre mer 'sugende' takt. Den minner også om endel av låtene på "III". Bla. "Intruder".

Side 2 starter med "Shock the Monkey" som er en av Gabriels mest kjente låter, og den som gjorde at jeg fattet interesse for ham. Det er en veldig merkelig låt, samtidig som den er fengende. Det rytmiske, pågående lydbildet, apen vi synes å høre i bakgrunnen, og Gabriels falsett stemme, skaper en spesiell og spennende stemning. Måten å synge på, som kan minne om indianersang, er ikke ulik det Adam Ant gjorde på samme tid.

Vi aner både desperasjon, rastløshet og frykt i denne låta, som omhandler  elektrosjokk-terapi. Den skiller seg ut fra alt annet Gabriel har laget, og en merkeverdighet i forhold til det som ellers ble laget på 80-tallet.

Så roes det pånytt ned igjen, i "Lay your hands on me". Og igjen er det rytmen og stemningen som er det essensielle. Vi hører merkelige lyder i det fjerne, og ulike synthriff som skaper en trykket stemning. Gabriel synger igjen på en 'indiansk' måte. Hvor vi føler oss hensatt til Mellom-Amerika en gang for lenge siden. Trommetakten er truende, og den går raskere og raskere mot slutten av låta. Ambient stemningsmusikk kan være et passende uttrykk for denne låta.

"Wallflower" er befriende enkel i lydbildet. Med kun piano, bass og Gabriels stemme. Her er vi trygt tilbake i England. I denne lavmælte balladen som kan minne om "Here comes the Flood" i lydbildet.

For å gi plata en markant avslutning har Gabriel lagt inn den karneval-lignende låta "Kiss of life", som siste låt på plata. Og som i "I have the touch" er det de ulike trommerytmene som dominerer. Selv om det også lurer noen el-gitarer og synthriff i bakgrunnen. Rytmene i "Kiss of Life" er enda heftigere og pågående her enn i "I have the touch". På begge låtene må jeg gi Gabriel honnør for å ha funnet fram til originale trommelyder.

Han synger om denne store kvinnen som han danser med. Det gjør at tankene mine går til de frodige, overvektige brasilianske damene som ikke lar det være noen hindring for å kaste seg med i karnevalsdansen. Også dette er en låt jeg har hatt stor sans for opp gjennom årene, og er nok blant de mest spilte låtene jeg har.

"IV" ble stort sett godt mottatt da den kom. Man ga Gabriel honnør for å prøve å skape noe nytt. I miksen av World music og trad. pop/rock. Noe som ble mer moderne i årene som fulgte. Plata klarte en 6. plass i Storbritannia, 28. plass i U.S.A. og 15. plass i Norge. Noe som var positivt. Etterfølgeren til den het "So", og ble det store salgsmessige gjennombruddet for Peter Gabriel. Men da med mye mer mainstream musikk enn her. "IV" er en av de viktigste plateutgivelsene slik jeg vurderer det. Og en plate som har påvirket min oppfatning av god musikk.