Som
med så mye annen musikk jeg liker fra begynnelsen av 80-tallet,
var det Zikk Zakk på NRK som ble mitt første møte med Roxy Music.
Jeg så videoen til "More
Than This" og ble imponert over låta og stemmen til Bryan
Ferry. I tillegg til at jeg syntes han var kul. Jeg hadde riktignok
fått singelen "Oh Yeah" av en kompis i forveien, men den
gjorde ikke så mye inntrykk da.
Jeg
var nok ikke alene om å bli imponert over "More Than This".
Albumet "Avalon" ble på kort tid norges mest solgte, med
11 uker på toppen av VG-lista. Og "More Than this"
den store sommerhiten i Norge i 1982. Også i hjemlandet
Storbritannia gikk plata
til topps.
Jeg
husker hvor fint jeg syntes det var å
høre på "Avalon" mens jeg satt ute i solen og slappet av. For veldig
mange er dette selve sommerplata. En plate man
tar fram og hygger seg til, og som sammen med solskinnet gjør en
lett til sinns. Slik fungerer det i hvert fall for meg
fortsatt.
Elegant
og vakkert er to ord som beskriver denne plata ganske bra. Røffe
kanter finnes ikke. Kun vellydende stemmer, gitarer og keyboards. Og
gode melodier. Stemningen er litt flytende, drømmende og behagelig.
Variasjonene på plata går mellom de mer direkte poplåtene i f.eks.
"More Than this", "Avalon", "The
Main Thing" og "Take A Chance With Me".
Til de mer svevende "India", "Tara" og
"True
To Life". Felles for alle låtene på plata er at de
produksjonsmessig er veldig gjennomførte, med mange små detaljer i
lydbildet. Et lydbilde man kan kjenne igjen i soloplatene til Bryan
Ferry i årene som fulgte. Man føler seg hensatt til et land langt
unna, eller et sted for lenge lenge siden.
Mine
favoritter på plata er nevnte
"More Than This"
og "Avalon".
Sistnevnte kan være perfekt som avslutning på en fin kveld, med
en vakker dame flytende over dansegulvet. Samtidig er den også litt
mytisk. Jeg er også glad i låtene "Take
A Chance With Me", "While My Heart Is Still Beating"
og "The Main Thing". Gode
melodier alle. Men det som gjør at de blir så eksepsjonelt fine,
er alt det vakre som er gjort
rundt selve låten. Med intro, og komposisjon. Dette bidrar til at
plata blir for en klassiker å regne i min samling. En plate som jeg
gang på gang finner glede ved å spille.
Dette
ble egentlig den siste ordentlige studioplata fra Ferry, Mackay og
Manzanera. Etter dette gikk Ferry solo. Mens de to andre hentet inn
James Wraith og dannet bandet
The
Explorers,
uten at det ble noen
suksess (likevel ga de ut en plate ihvertfall jeg fant glede i). Før
"Avalon" bler gitt ut, hadde de laget "Flesh+Blood"
i 1980. selv om den var bra, ble den likevel tatt som et tegn på at
Roxy Music ikke lenger hadde noe kreativt å by fram. Men dette ble
gjort til skamme med "Avalon" som ble veldig godt tatt
imot både av kritikere og platekjøperne. Fortjent nok.
|
