The Beatles : Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band

Utgivelsesår :1967

Produsent : George Martin

Låtskrivere : Paul McCartney, John Lennon, George Harrison

Bandmedlemmer : Paul McCartney, John Lennon, George Harrison, Ringo Starr

 

Låtene :

1. Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band

 2. With A Little Help From My Friends 

3. Lucy In the Sky With Diamonds 

4. Getting Better 

5. Fixing A Hole

6. She's Leaving Home

7. Being For The Benefit Of Mr. Kite 

8. Within You, Without You

9. When I'm Sixty-Four 

10. Lovely Rita

11. Good Morning, Good Morning

12. Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band... 

13. A Day In The Life

   

 

     
Det føles litt rart å skulle gi en vurdering av Beatles'
" Sgt. Pepper's". Det er tross alt den plata som flest mener er den beste som er laget. 

Plata har også hos meg hatt en spesiell plass i alle år. I tillegg til at det er en svært god og variert plate, var det også den første 'voksenplata' jeg fikk et forhold til som liten. Fram til jeg var en seks-syv år hadde det gått i Colargol, Pernille og Mr. Nelson... Jeg tror jeg først ble fanget av det fine coveret, med utklippsdukker inni coveret. Dum som jeg var klippet jeg dem ut! Og med det sank nok verdien på plata noen hakk - en utgave som ellers sikkert kunne vært verd ganske mye. Plata tilhørte for ordens skyld moren min. 

Men også musikken fanget interessen min. Jeg likte særlig "When I'm Sixty-Four" - en låt som ble spilt om og om igjen. På samme måte syntes jeg "Within You, Without You" var direkte plagsom. På akkurat det punktet har ikke smaken endret seg mye med årene, til tross for at jeg i ettertid har skjønt at det var kreativt og spennende å ta i bruk det indiske strenginstrumentet dilruba for å skape en eksotisk stemning. Jeg spilte gjennom plata gang på gang da jeg var yngre, og likte flere og flere av låtene. Slik som tittellåta "Sgt. Peppers" med sitt tøffe gitarspill, og fengende allsang-refreng, psykedeliske "Lucy In The Sky With Diamonds", som jeg syntes hadde en rar tekst, uten at jeg visste noe om bakgrunnen for den, "Being For The Benefit Of Mr. Kite" med sitt 'psykedeliske sirkuspreg',  "Good Morning, Good Morning", den rett fram pene "With A Little Help From My Friends", vakre "She's Leaving Home" og "A Day In The Life""She's Leaving Home" gjør inntrykk med sin sørgmodige stemning og tekst. Men samtidig er den også uendelig vakker. Man klarer å fornemme sorgen til jentas foreldre over å miste lillejenta si.

"Good Morning, Good Morning" er fascinerende på den måten at det brukes instrumenter og lyder til å skape assosiasjoner til revejakt. Både på den og andre blir det blir opp til lytteren å skape bildene til musikken på netthinnen.

Den beste låta på "Sgt. Pepper's" er likevel avslutningslåta "A Day In The Life". I tillegg til at det er spennende hvordan de har slått sammen to separate komposisjoner av Paul McCartney og John Lennon til en låt, er "A Day In The Life" en studioteknisk nytelse, der den vandrer mellom ulike sinnsstemninger. Skapt av vakker koring, strykere, og pianospill. Det er nesten så man føler hvordan man midt i hverdagsmaset som blir beskrevet i starten av låta, får en blackout, og plutselig befinner seg i en psykedelisk drømmeverden.

De musikalske inntrykkene man får når man er ung er veldig sterke. I hvert fall var det slik for meg. Og når jeg hørte "Sgt. Peppers" tok jeg hele plate innover meg på en helt annen måte enn jeg ville gjort i voksen alder. Den satte varige spor. Jeg vil nok også si at plata har hatt stor betydning for hvilken type musikk jeg har likt i ettertid, der gode melodier, gode arrangementer, og studiotekniske detaljer, er noe jeg alltid har hatt fokus på.

Jeg kan fortsatt lytte til "Sgt. Peppers" og bli imponert. Plata elskes av mange, både i dag (2015), og da den ble gitt ut i 1967. Bla. gikk den til topps i land som U.S.A., Storbritannia, Norge, Australia, og Tyskland. For tiden regnes den som den 13. mest solgte albumet i historien, med hele 32 millioner solgt eksemplarer.