Min interesse for bandet ble skapt da jeg fikk se videoen til "Black Man Ray" på et utested. Jeg likte låta umiddelbart. På samme tid hadde jeg lest i tyske Bravo om suksessen til singelen "Wishful Thinking". Og ble med det mer nysgjerrig på dette bandet med det merkelige navnet. Stor ble derfor gleden da jeg kommer over albumet "Flaunt the Imperfection" på tilbud. Plata ble spilt mye, og er ennå idag en av mine favorittplater. Det er 80-talls pop med gode låter som "The Highest High", "Black Man Ray" og "King in a Catholic style", for å nevne noen. 

Noen år senere kjøpte jeg cdèn "Working with fire and Steel". Også dette var en plate jeg likte svært godt. Ikke minst fordi "Wishful Thinking" var blant låtene på albumet. Låta ble spilt om og om igjen. Det kjennetegnende synthriffet lærte jeg meg å spille på et el. orgel jeg hadde. Og den er fortsatt i dag blant mine favorittlåter.

Jeg fikk også tak i meg debutalbumet deres på en Sverige tur. Og jeg fikk der snart et forhold til den mystiske "Christian", som jeg ikke var klar over at hadde vært en singelhit. 

Etter dette dabbet interessen litt av. "What Price Paradise" og "Diary of a Hollow horse" ble kjøpt da de kom ut. Og mange av låtene på de albumene var også svært fine. Slik som "St. Saviour square" og "We do the same". I 1994 kom "Warped by Success" ut. Og igjen hadde Daly og co. laget et fint album.

Jeg føler alltid glede ved å høre på platene til China Crisis. Selv om det nok er de to første jeg kjøpte meg som bringer fram den store entusiasmen. Også idag 20 år etter. China Crisis står for meg som en av mange merkelige, men sjarmerende band som 80-tallet brakte med seg. Et band elsket av kritikerne og "forståsegpåerne", men til tider ignorert av massene.