Jeg husker hvor fengende jeg syntes "Annie I`m not your Daddy" var da jeg hørte den første gang på "Ti i skuddet" i 1982. Med sin rytmiske innledning, og fengende refreng gikk den rett hjem hos meg. Og mange andre jevnaldrende på den tiden. Låta ble også en favoritt på ungdomsdiscoèn. I en tid med fin musikk fra bla.  Yazoo, ABC, Adam & the Ants, David Bowie, Simple Minds, Styx m.m. Jeg kjøpte ikke albumet "Tropical Gangsters" før noen år senere. Men jeg hørte plata hos noen kamerater, så jeg fant meg flere favoritter på plata. "Doppelganger" ble den første plata jeg kjøpte med bandet, da den kom ut i 1983. Jeg syntes på det tidspunktet at det var en bedre plate, med fine låter som "Lifeboat Party", "Call me the Entertianer" og "There`s something wrong in Paradise"

På samme tid så jeg en morsom konsert med bandet på NRK, der Kid Creole i forbindelse med låta "If you wanna be happy" var opptatt med å finne en stygg dame til Bongo, da de pene damene (blant publikum) iflg. sangen bare gjorde ham ulykkelig. Fra da av har bandet hatt en spesiell plass i mitt musikkhjerte.

At de i årene som fulgte kun sporadisk klarte å lage noe som var i nærheten av de to platene, er en annen sak. "Endicott" og "Call it a Day" er blant de få enkeltlåtene som har vært like bra. Jeg har derimot funnet glede i bandets to første album "Off the coast of Me" og "Fresh fruit in Foreign Places", som har den fine miksen av disco, storband og calypso i seg som jeg og mange andre liker.

At Darnell har fortsatt å gi ut plater helt fram til i dag er morsomt, om ikke så veldig interessant. For først og fremst vil han og bandet stå som et fint minne fra 80 - tallet. Særlig når jeg hører "Annie I`m not your daddy", som er endel av "The soundtrack of my childhood".

Tilbake