Kid creole and the Coconuts - en norsk biografi

Thomas August Darnell "Kid Creole" Browder: Født 12. august 1951, Montreal, Canada

Kid Creole and the Coconuts var et morsomt fenomen på 80-tallet som brakte fram det gode humøret hos de som ikke lot seg irritere av den naive calypso-musikken. Og det tilsynelatende fordomsfulle kvinnesynet som August Darnell, alias Kid Creole forfektet. Med fengende låter som "Annie I'm not your Daddy", "I'm a wonderful Thing" og "Stool Pigeon" var bandet hyppig å høre på sommerfester og vorspiel på starten av 80-tallet. De forsvant ut av listene på midten av samme tiår, likefullt har Darnell holdt liv i bandet helt fram nå, med stadig nye skjønnheter til å utgjøre de elskelige kokosnøttene.

Andy Hernandez, alias Coati Mundi, alias skipperen (på bananbåten som skal finne Mimi), har også vært en viktig del av historien om Kid Creole & the Coconuts. Men det er det først og fremst August Darnell det hele tiden har handlet om. Med sin sjarmerende framtoning som den kvinneglade kreolen som innynder seg hos damene med sin sang og dans.

Darnell vokste opp i Montreal, Canada, med en fransk-canadisk mor, og en dominikansk far. Faren hadde stor forkjærlighet for de gamle filmklassikerne, en interesse som smittet over på August og halvbroren Stony Browder Jr. De tre kunne gjerne se 3 spillefilmer i løpet av en dag, der brødrene falt for elegansen og glamouren i filmene. Inntrykk som de tok med seg inn i musikkverdenen.

Da August ble eldre flyttet familien til Bronx, New York. I 1965 dannet han sitt første band med broren kalt In-Laws. På samme tid utdannet han seg til lærer. Han jobbet også som engelsklærer noen år før han ble musiker på heltid.

I 1974 ble han og halvbroren med i Dr. Buzzard's Original Savannah Band, hvor Darnell spilte bassgitar. Dr. Buzzard's blandet disco med storband-swing og calypsorytmer. Bandet hadde flere topp 30 plasseringer på Billboard med sine album og singler. Med yndige "Cherchez la Femme" som den mest kjente. Låtene ble skrevet av August Darnell og broren Stony Browder Jr.

På slutten av 70-tallet var Darnell også involvert i andre prosjekter som Machine og James Chance, som produsent og låtskriver. I 1980, mens han jobbet hos Ze Records, fikk han ideen til artisten Kid Creole. Navnet tok han fra Elvis filmen "King Creole". Muligens så han litt av seg selv i Kid Creole, med sin bakgrunn som mulatt. Kid Creole var en komisk latinsk figur, i 30-talls dresser med en bredbremmet hatt.

Han fikk også ideen til backing gruppen The Coconuts som helt fra starten bestod av tre kvinnelige sangere, ledet av Darnells kone Adriana ("Addy") Kaegi (de andre jentene het Cherryl og Taryn). Trioen kom til å gjennomgå hyppige endringer i årene som kom. Med det til felles at damene var over gjennomsnittet pen, men med en begrenset stemmeprakt.

Darnell ønsket at Kid Creole & the Coconuts skulle fremstå som et storband fra 30-tallet, med de vakre kokosnøttene, og deres synkroniske dans som blikkfang.

Også Andy "Coati Mundi" Hernandez som hadde spilt med Darnell i Dr. Buzzard, ble med i bandet på tangent instrumenter, kledd i 30 - talls kostyme.

Bandets første album "Off the Coast of Me" kom i august 1980, og ble gitt ut på Island Records. Gjennom en distribusjons avtale med Ze records. Plata ble vel mottatt av pressen med sin originale blanding av stilarter, som bla. inkluderte disco, karibiske toner, og storband jazz. Også de morsomme tekstene hvor Kid Creole småkrangler med kokosnøttene, falt i smak. Men plata solgte lite.

Derfor inngikk Ze records avtale med Sire records istedet, for utgivelsen av bandets 2. plate "Fresh fruit in foreign Places". Den ble gitt ut i juni 1981. Og denne gangen gikk det bedre. Singelen "Me and Pop" ble en hit i Storbritannia, der den nådde topp 40 på singellistene. I U.S.A. nådde albumet Billboard listene. Julen 1982 ble også låta "Dear Addy" fra albumet gitt ut på singel.

For å gjøre de komiske karakterene i bandet mer interessant, hadde Darnell kommet opp med en Odyssey lignende historie som gjennomsyret tekstene på plata. Om jakten på en jente kalt Mimi. Coatimundi / Hernandez var blitt skipper på båten som bestod av 15 venner, og 7 sjøfolk. Historien startet i låta "Going Places" der banan båten dro til sjøs. På turen opplevde de både en revolusjon, amazoner, og ukjente stammer, og de kom til øya B'dilli Bay. På innercoveret til plata fant man også et kart hvor reisen deres var inntegnet.

Historien om hva som skjedde på øya, fortsatte på albumet "Tropical Gangsters". Da de ønsket å reise herfra ble de stoppet, da lovverket på øya var sånn at ingen tilreisende fikk forlate plassen. De måtte derfor tilbringe jula her, noe som ble omtalt på julesingelen "Christmas In B'Dilly Bay" fra 1982. På albumet "Doppelganger" klarte de å rømme øya ved hjelp av en livbåt, noe som selvfølgelig måtte feires i "The lifeboat party". Ifølge Darnell hadde rømningen fra B'Dilly Bay en dypere mening. Darnell: "Of all those who've survived B'Dilly Bay in particular, and any struggles in general. It's about surviving the war that is life itself."

Etter å ha vært på havet en stund kom de til øya Zylla, hvor de møtte på en kloning av Kid Creole. Jakten på Mimi ble avsluttet på albumet "You shoulda' told me you were..." fra 1991. Det ble også laget en teateroppsetning rundt historien på New York Public Theater.

I forbindelse med tredje albumet "Tropical Gangsters" ("Wise Guy" i U.S.A) dro bandet på en promoteringsturne til Storbritannia. Og det ga resultater. For plata ga dem det store gjennombruddet i Storbritannia, med en 3. plass på albumlistene i mai 1982. Like etter fikk de også store singelhits med "Annie I'm not your Daddy" (2. plass) og "Stool Pigeon" (7. plass). Jula 1982 fikk de også en hit med singelen "Dear Addy", som var å finne på deres forrige album "Fresh fruit in foreign places". Albumet ble gjennombruddet i Europa, der låtene ble spilt mye på radio og i musikkanalene. Også i Norge fikk bandet oppmerksomhet på denne tiden. Albumet nådde en 18. plass på VG-lista. og "Annie I'm not your Daddy" ble en populær låt på "Ti i skuddet".

Faktisk oppnådde bandet kultstatus for sin originale musikk, og morsomme væremåte. Albumet "Tropical gangsters" ble også kåret til det 12. beste albumet som ble gitt ut i 1982, av musikkbladet NME. Bandet ble også kåret til beste utenlandske band i prestisjefylte Brit Awards (britenes Spellemanns pris).

I U.S.A. fikk ikke bandet den samme oppmerksomheten, med en 145. plass på Billboard som det beste. Selv om Kid Creole & the Coconuts har holdt det gående helt fram til i dag, har de aldri klart å slå gjennom i hjemlandet.

1983 ble et svært aktivt år for Darnell. Han produserte "solo" album både for backingbandet The Coconuts ("Don't Steal My Coconuts") og Coati Mundi ("The Former Twelve Year Old Genius"). The Coconuts deltok også overraskende for de fleste på U2s album "War". U2 produsenten mente bandet trengte kvinnelig koring på et par låter ("Red light" og "Surrender"), og kontaktet derfor the Coconuts, ettersom de var på det samme plateselskapet som U2.

I 1983 besøkte Kid Creole & the Coconuts Norge for første gang, da de opptrådte i Oslo rundt den 21. august 1983. Samme helg var også U2 i byen, da de opptrådte på Kalvøya festivalen. Det ble spekulert i om The Coconuts ville dukke opp på scenen sammen med U2, for å framføre "Red light" og/eller "Surrender" som de hadde spilt inn sammen. Men det skjedde ikke, til publikums skuffelse.

I 1983 kom også oppfølgeren til "Tropical Gangsters", iform av "Doppelganger". Kritikerne var langt fra like positiv til denne plata som de hadde vært til forgjengeren. Selv om stilen var den samme, og plata inneholdt flere fengende låter. Bla. singelen "There's something's wrong in Paradise". Både singelen og albumet nådde topp 40 i Storbritannia. Albumet gjorde seg ikke så bemerket ellers. Selv om låter som "The Lifeboat Party", "If you wanna be happy" og "Call me the Entertainer" er blitt kjente låter i ettertid.

Etter utgivelsen av albumet dro bandet ut på en turne kalt "The Lifeboat party". Scenedekorasjonene var av det eksotiske slaget, med en brygge, og en tropisk øy med vannfall og grotter. I bakgrunnen kunne man se New York skyline. Under konserten de gjorde På Apollo i Glasgow, Skottland, var en journalist fra bladet Smash hits tilstede. Og han skamroste showet som det beste han noen gang hadde sett: "The show is, quite simply, one of the most magnificent live performances I've ever seen. It's superbly paced, brilliantly played, has astounding coreography, and dazzling showmanship. It's dramatic, humorous and fantastic fun."

Kid Creoles jakt på denne Mimi gikk som en rød tråd gjennom showet. Og den interne humoren mellom Kid Creole, Coati Mundi og kokosnøttene var svært populær blant publikum.

Selv om platesalget gikk nedover utover 80-tallet, var konsertene deres fortsatt svært populære blant folk.

I 1984 var bandet med i filmen "Against all Odds". Også i årene etter deltok bandet i flere filmer: "New York Stories" (1989), "The Forbidden Dance" (1990), "Identity Crisis" (1990), "Only You" (1992), "Car 54, Where Are You?" (1994). Andy Hernandez (Coati Mundi) var også med i Madonna filmen "Who's that Girl?" (1987). Det ble også laget en britisk TV - film kalt "Something wrong in Paradise" (1984), basert på historien om Mimi.

I 1985 ble Darnell skilt fra sin kone (og Coconut) Adriana Kaegi. Hun og de andre kokosnøttene dannet da istedet bandet Boomerang. Andy Hernandez sluttet også i bandet etter "Doppelganger", selv om han sporadisk deltok på senere album. I årene etter jobbet han med navn som Grace Jones, Chrissie Hynde, Spike Lee, Sly & Robbie, og Jellybean Benitez.

Men Darnell stablet et nytt sett med kokosnøtter på beina, bla. to blondiner med de norsk klingende navnene Janique Svedberg og Taryn Hagey (Hagøy?). Han ga så ut albumet "In Praise of Older Women and other Crimes" (1985). Og om "Doppelganger" hadde vært en skuffelse i forhold til forgjengeren, var dette regelrett fiasko. Plata ble slaktet og latterliggjort. Den fikk heller ingen listeplasseringer noe sted. Selv om "Endicott" hadde stort hit potensiale.

Som en erstatter for Andy Hernandez ble Bongo Eddie hentet inn i bandet. Eddie hadde allerede i 1981 blitt kjent med Darnell, og siden vært endel av miljøet rundt bandet. På scenen ble han et viktig element, der han med sitt gode humør og humor ble en fin "sparringspartner" for Kid Creole. Sammen underholdt de publikum med sine små historier, der særlig damer var et viktig tema.

Bongo trommeslageren Bongo Eddie ble endel av Kid Creole & the Coconuts i 1985.

I 1985 opptrådte bandet igjen i Norge, da de holdt en konsert i Oslo. I et intervju med Adresseavisen uttalte han følgende: "Vi vil lage god, men ikke holdningsløs underholdning. Jeg føler det som en plikt å ta opp temaer som jeg selv er opptatt av, i sangene mine. Rasisme, kjønns kamp, forurensing og politibrutalitet er noe av det jeg synger om".

I 1986 skrev Darnell "In a Pig's Valise", et teatershow i New York som stod på plakaten i 12 uker. Året etter var han tilbake med albumet "I, Too, Have Seen the Woods". Og det ble nok en flopp for Darnell. Den ble gitt ut i så små opplag at den nesten er vanskelig å få tak i, i ettertid. "Call it a day" er likevel et fint øyeblikk på plata.

I 1988 deltok bandet på Bary Manilows singel "Hey Mambo". En låt som såvidt nådde topp 100 på Billboard.

Det skulle så gå tre år før han påny var klar med en plate. Og "Private Waters in the Great Divide" var en langt mer ambisiøs plate enn de to foregående. Med Prince mannen David Z. (Også produsert "Raw & the Cooked" med Fine Young Cannibals) til å produsere plata, og selveste Prince til å skrive låter, gikk det bedre. Ikke minst fordi det ga bandet den første hitèn på mange år med den Prince skrevne låta "The Sex of It". Den ble en R&B hit i U.S.A. og nådde 29. plass i Storbritannia, noe som var positivt. Versjonen de gjorde av Kaomas "Lambada" kunne de med stort hell vært foruten. Cory Daye fra Darnell's gamle Dr. Buzzard band ble fra og med dette albumet medlem av Kid Creole & the Coconuts. Også Peter Schott og Lee Robertson ble gjengangere på platene som fulgte.

I 1991 kom de med albumet "You shoulda told me you were...", som hadde et langt mer moderne lydbilde enn de foregående platene. Med både rapping og mer syntetiske lydbilder. Og her ble også jakten på Mimi avsluttet. Selv mange nok vil mene at Darnell avsluttet den jakten allerede på "Doppelganger". Her vender The Kid omsider tilbake til The Isle of York (New York?), hvor han så forelsker seg i Leah of the seven Winds..

Interessen for bandet var nå nede på et lavmål. Faktisk måtte Darnell til Japan for å få kontrakt til å kunne gi ut sin neste utgivelser "Kiss Me Before the Light Changes" og "To Travel Sideways". Noe som førte til at de to er blitt vanskelig å oppdrive i Europa og U.S.A. På platene hadde Darnell beveget seg bort fra kalypso popèn over til et lydbilde som kunne minne om Prince / Michael Jackson fra 80-tallet. "The Conquest of You" fra 1997 ble gitt ut på et tysk plateselskap. Musikkstilen var europop / disco, noe som ikke passet bandet.

Kid Creole & the Coconuts hadde på slutten av 90 - tallet også flere opptredener i Atlantic City og Las Vegas. Darnell deltok også i den britiske musikalen "Oh! what a night" i West End, London i 1999. Det ble også gitt ut en plate fra musikalen i 2000 kalt "Oh! what a night".

I 2001 ga bandet ut sin foreløpig siste plate kalt "Too cool to Conga", til jevnt over gode kritikker. Lydbildet var også tilbake til det opprinnelige med elementer av swing og calypso pop. På albumet var det en sticker som sa at dette var Kid Creoles første album på 10 år. Noe som antydet at platene som ble gitt ut på utenlandske selskaper i mellomtiden ikke var å anse som skikkelige Kid Creole album.

i 2004 var Kid Creole & the Coconuts fortsatt oppegående med flere konserter rundt om. Bongo Eddie var fortsatt med, og det var også kokosnøttene. Endringene i besetingen har vært så mange opp gjennom årene, at det ville tatt for lang tid å nevne dem her.

Kid Creole & the Coconuts overrasket musikkinteresserte trøndere da han kom til Trondheim den 2. september 2006. Anledningen var Trondheim Jazzfestival, som hadde klart å lokke Darnell og co. til den årlige festivalen. Kid Creole opptrådte samme kveld som Mambo Compañeros m/ Frode Alnæs. Og Kid Creole stilte mannsterk når han først skulle ta turen til Norge. Med seg på scenen hadde han :

Kid Creole - vokal
Edgar Jones - sax
Bongo Eddy - bongos
Eva Tudor Jones - dans, vokal
Louise Peaple - dans, vokal
Gemma Cousins - dans, vokal
Barnaby Dickensen - dans, vokal
Neil Yates - trompet
Thomas Anderson - gitar, mus. leder
Claes Antonsen - trommer
Kristian Danstrøm - bass
Poul Reimann - keyboard

Webmaster var tilstede på konserten, og han kunne konstatere at konserten var så bra som man bare kunne drømme om at den ville bli. Med 9 mann og 3 damer på scenen ble lydbildet tett og storslått. Man fikk den storband følelsen som man fornemmer når man hører Kid Creole & the Coconuts på plate.

Men først og fremst var det showet som gjorde dette til et minne for livet. August Darnell var til tross for sine 55 år utrolig spretten og sprek, der han var høyt og lavt om hverandre. Bongo Eddie som har fulgt Darnell / Kid Creole i 25 år var ikke spretten, men like morsom som på 80-tallet.

Også kokosnøttene utgjorde en viktig del av showet. Med sine hoftevrikk, sang, og flørt med Kid Creole bidro de til å skape stor underholdning for de mange frammøtte. Kokosnøttene bestod av engelsk Eva Tudor Jones, italienske Gemma Cousins, og sør afrikanske Barnaby Dickensen. I hele tatt var det et internasjonalt sus over band besetningen, med musikere fra Marokko, Danmark, Storbritannia, USA og Brasil. Sammen skapte de det rette Kid Creole soundet slik publikum ønsket det.

Hitene kom på rekke og rad, med "Annie I'm not your daddy" som et naturlig høydepunkt. Litt overraskende hadde han ikke funnet plass til noen låter fra deres siste album "Too cool to Conga".

Det var et svært fornøyd publikum som gikk hjem etter en svært hyggelig kveld sammen med Kid Creole & the Coconuts.

Adresseavisen var tilstede på konserten, og i likhet med de andre frammøtte lot de seg imponere og sjarmere av showet Kid Creole & the Coconuts presenterte. De brukte superlativer som "proff underholdning", "saftig blåserrekke", og "Kid Creole oppfører seg på scenen som om han var minst 20 år yngre".

Alle som var tilstede håper nok at Kid Creole igjen finner veien til Norge, sammen med sine kokosnøtter.

Når August Darnell ikke er ute og turnerer holder han hus i London, om han ikke tilbringer tid i Sverige. Hans siste prosjekt er en opera som han driver og skriver på, sammen med en Petet Schott.

Sommeren 2008 gjorde Kid Creole flere konserter som endel en retroturneen "Here & Now". Bla. opptrådte de i Norwich, England, sammen med 80-talls artister som Kim Wilde, Howard Jones, Paul Young, China Crisis, Heaven 17, Curiosity Killed The Cat, Nik Kershaw, Altered Images og Doctor And The Medics.

I 2008 dro Kid Creole ut på nok en turne i Storbritannia, i forbindelse med oppsetningen av discomusicalen "Oh! what a night". Showet var en hyllest til 70-tallets discoscene i New York, hvor Darnell var en av flere sentrale personer. I musikalen spilte Darnell rollen som den kule DJen Brutus T. Firefly på discoteket The Inferno.

Darnell jobber også med et nytt album, der han remixer gamle Kid Creole & the Coconuts favoritter sammen med electronica bandet Picture book.

Darnell er snart 60 år, men det er fortsatt liv i mannen som etter manges mening har framstått som en parodi på seg selv de siste 20 årene. Men for de som fortsatt liker calypso popen hans, er nok det mer gledelig enn irriterende. For de fleste som liker Kid Creole & the Coconuts ligger nok magien hos bandet på starten av 80-tallet, med album som "Tropical Gangsters", "Fresh fruit in foreign Places" og "Doppelganger". Som noe av det friskeste og morsomste som skjedde innen popmusikken i det tiåret.