Norsktoppen startet opp 20. januar 1973, med Jon-Anders Helseth som programleder. Det var Arne Bendiksen som var pådriver for å få i gang programmet. Forbildet var radioprogrammet Svensktoppen i Sverige, som hadde vært på lufta siden 1962. 

16. januar 1973 ble utfordrerne til Norsktoppen presentert i NRK radio (for første gang) i programmet "Kanskje på Norsktoppen".

Det var Benny Borg som vant den første utgaven av Norsktoppen, med hitlåta "Balladen om Morgan Kane", mens "En sommer er over" med Kirsti Sparboe kom på 2. plass.

Omtale av Norsktoppen i Aftenposten 16. januar 1973.

Etter Helseth fulgte Svein Byhring, Erik Heyerdahl, Rita Westvik, Jarl Goli, Eva Glorvigen, Tine Holm, Rune Gokstad, Rune Alstedt, Hege Hagaløkken, Jon Henriksen, Terje Myklebost og Kristian Lindeman som ledere av programmet. Også 'Ti i skuddet' general Vidar Lønn-Arnesen har ledet Norsktoppen - til lytternes glede. 

 Jon-Anders Helseth (uten skjegg) i 1974.

I starten var det en fagjury som valgte ut 4 låter som skulle forsøke å komme seg inn på Norsktoppen (som bestod av 10 låter).

Om låtproduksjonen var helnorsk - dvs. der både tekst, musikk, og artist var norsk, var sjansen for å få lov til å prøve seg som utfordrer på Norsktoppen, større. Fagjuryen bestod av folk fra hele landet med musikkutdannelse, eller med annen musikalsk bakgrunn.

Ordet fritt i Aftenposten 11. februar 1983.

Selve juryen som bestemte rekkefølgen på de de 10 låtene på Norsktoppen, og hvilke som skulle ut, bestod av utvalgte familier! Noe som ble møtt med kritikk fra flere. 

Ordet fritt i Aftenposten 15. september 1973.

Senere gikk man over til folkejuryer som bestod av 100 medlemmer. Disse ble byttet ut hver 4 uke. For å kunne bli medlem av disse juryene måtte folk som var interessert skrive et brev til NRK på Majorstua. 

NRK ønsket at folkejuryen skulle være et tverrsnitt av folket, både geografisk, aldersmessig, og yrkesmessig.

Avstemningen fungerte på den måten at de som satt i folkejuryen hørte på programmet "Kanskje på Norsktoppen" (rundt 1980 ble det sendt på en tirsdag). Her hadde de mulighet til å fordele 3 kryss på de låtene de likte best. I starten hadde de mulighet til å sette 2 kryss på en låt, og et kryss på en annen (senere kunne de max. sette et kryss ved hver låt). Deretter ble de ringt opp av NRK radio for å høre hvordan de hadde stemt.

Poengsummene som ble gitt varierte fra program til program. Enkelte gang fikk vinnerlåta opp mot hundre poeng, mens andre gang kunne man vinne med 42 poeng. Årsaken til den store variasjonen i poeng som ble gitt er vanskelig å finne. På en forespørsel fra en lytter svarte NRK at det skyldtes at antallet medlemmer av folkejuryen varierte fra uke til uke, og at de opplevde at noen ikke var tilgjengelig(bla. pga. ferie), eller fordi de glemte å stemme.

Høsten 1986 og utover tok man bort begrensningen med 100 medlemmer av folkejuryen, slik at alle som ønsket det kunne være med og stemme fram Norsktoppen. Tellemaskinen Olga registrerte stemmene til alle som ringte inn. En kort pipetone i røret bekreftet at stemmen var registrert.

Så fra å motta et sted mellom 40 og 100 poeng, opplevde man nå at vinnerlåta mottok oppimot 2000 poeng fra den nye folkejuryen. Man slapp dermed 'problemet' med at flere låter oppnådde samme poengsum.

Både Kristian Lindeman og Terje Myklebost ledet Norsktoppen på 80-tallet.

I de første årene var 10 uker det meste en låt kunne være inne på Norsktoppen. I 1975 ble denne regelen endret, slik at 8 uker ble maksimum tid på listen. 

I januar 1975 endret man også på antallet låter som var inne på Norsktoppen, fra 10 til 8 (pga. kortere sendetid). Dette ble i 1976 endret tilbake til slik det først hadde vært, med 10 låter som gikk videre til neste program.

Våren 1986 gjorde man nåløyet mindre, da det kun ble de 5 øverste låtene som gikk videre til neste program. Men i august samme år ble dette endret, slik at de 6 øverste låtene gikk videre. Like etter endret man dette igjen, slik at de 8 øverste låtene gikk videre.

13. mai 1986 hadde ungdomsmagasinet Det Nye en artikkel om

Norsktoppen og endringene som ble gjort (trykk på bildet).

1986 tok man også bort begrensningen med 8 uker som max tid en låt kunne være inne på Norsktoppen, noe som førte til at "Har en drøm" med Jørn Hoel kunne notere seg for 34 uker inne på listen i 1986/1987. Hva fans av radioprogrammet syntes om alle disse endringene som ble gjort i 1986 vet jeg ikke, men de kom nok som et resultat av synkende interesse for programmet. Man prøvde nok å gjøre endringer som holdt interessen oppe.

I 1988 la man påny inn begrensninger på antallet uker en låt kunne være inne på Norsktoppen, med max. 16 uker. I 1994/95 ble denne regelen igjen endret, slik at låtene kunne være inne på Norsktoppen så lenge folk stemte de fram.

Regelendringen gjorde det mulig for "Spellemannsblod" med Ole Ivars å holde seg inne på Norsktoppen i hele 76 uker. Noe som naturlig nok var rekord. Men i 1996 gikk man tilbake til regelen med begrensninger på hvor lenge en låt kunne være inne på listen, med max 10 uker. Like etter ble regelen tatt bort igjen, før man i 2002 innførte '10 ukers'-regelen igjen.

I 2004 gikk man igjen bort fra regelen om begrensninger på antall uker en låt kunne være på Norsktoppen. Og i 2006 satte Ola Bremnes en uslåelig Norsktopp-rekord med utrolige 95 uker inne på listen, i /2004/2005/2006, med "Mi Pia, din gutt" (2004: 41 uker, 2005: 49 uker, 2006: 5 uker).

Ola Bremnes album "Livstegn", som inneholdt  "Mi Pia, din gutt".

Helt fra starten i 1973 til langt inn på 80-tallet var "Fanitullen" med Christiania Fusel & Blaagress (med bla. Øystein Sunde og Kari Svendsen) kjenningsmelodi i Norsktoppen. "Fanitullen" var en gammel slått som var kjent i Telemark og Hallingdal.

I 2003 ble "Rock Machine" med new Jordal Swingers (fra 1979) kåret til tidenes Norsktoppen melodi, i forbindelse med 30-års jubileet for programmet.

Fra og med lørdag 10. mai 1986 tillot man engelskspråklige låter (med norske artister) i Norsktoppen for første gang, noe som skapte rabalder. Bla. var Halvdan Sivertsen og Åge Aleksandersen sterkt imot denne 'anglifiseringen'. Det var suksessen artister som a-ha og The Monroes opplevde i inn- og utland med sine låter med engelskspråklige tekster som presset fram denne avgjørelsen, og det faktum at programmet hadde færre lyttere enn før. Noe man antok skyldtes at mange av de mest populære norske artistene ikke var med i programmet fordi de sang på engelsk.

Sammen med Terje Tysland og Hans Rotmo kom Sivertsen og Aleksandersen med en appell, med tittelen "La Norsktoppen være norsk": "Dette er unfallenhet overfor det engelskspråklige presset Norge er utsatt for. Slipper man nå inn engelsk i Norsktoppen er all proteksjonisme knust, og enda flere vil bukke under for det anglo-amerikanske presset."

I ettertid kan man si at frykten for engelskspråklige låter på Norsktoppen var ubegrunnet, da de aller fleste låtene som var inne på listen i årene etter var sunget på norsk. Særlig på 90- 0g 2000-tallet. Man kan si at Norsktoppen i alle år har vært en arena for norskspråklig musikk, mens norske artister som synger på engelsk har funnet andre steder å promotere låtene sine.

Allerede i starten i 1973 hadde man vært inne på tanken om å tillate engelskspråklig musikk, for å få med norske suksessband som Aunt Mary, Popol Vuh, Junipher Greene og Titanic. Paradoksalt nok ble internasjonale hits likevel godt representert på Norsktoppen fra 1973 og utover, da artister som Inger Lise Rypdal, Benny Borg, Stein Ingebrigtsen m.fl. gjorde coverversjoner av utenlandske låter, med norsk tekst. Slik som "Landevei" ("Take Me Home, Country Roads"), "På verdens tak" ("Top Of The World"), og "Fly din vei" ("Hideaway").

Ordet fritt i VG, 4. august 1978.

I starten, i 1973, ble Norsktoppen sendt på lørdager. Men fra og med 10. januar 1975 fram til 1986 var fredag sendetidspunkt for det populære radioprogrammet. Fra og med mai 1986 ble det sendt på lørdager.

I februar 2008 ble det bestemt at Norsktoppen skulle legges ned fra Nyttår, til store protester fra programmets trofaste lyttere. NRK mente at listeprogram var gått ut på dato, og erstattet Norsktoppen med 'Store norske' - et program som på ingen måte klarte å skape den samme interessen som Norsktoppen hadde gjort. 

Øystein Sunde som i alle år hadde vært en populær artist på Norsktoppen var blant de som var lei seg for at programmet var historie. Øystein Sunde: "Jeg kan ikke helt se for meg en erstatning for Norsktoppen som i samme grad kan mobilisere det lokale engasjementet rundt i landet."

Også andre artister var uenige i NRKs avgjørelse.

Jørn Hoel: "Det er utrolig at de vil legge ned Norsktoppen, som har så mange lyttere."

Frode Viken fra D.D.E.: "Det er trist at alt som har med morsmålet vårt å gjøre er på vikende front! Det er skuffende at de som mottar lønn av lisenspengene bruker den på å totalsvikte det norske språket."

Elisabeth Andreassen: "Dette er helt krise."

Wenche Myhre: "I lille Norge trenger vi all den drahjelpen vi kan for norsk musikk, man må ikke ta bort mulighetene våre. Det ville være veldig synd for norsk popmusikk å ta bort Norsktoppen."

I 2007 hadde Norsktoppen hele 391.000 lyttere i snitt, noe som viser at det helt til det siste var stor interesse for programmet. Siste Norsktoppen ble sendt på NRK P1, 20. desember 2008. Mens Benny Borg fikk æren av å komme øverst på lista i det første programmet 20. januar 1973, var det Kari Ormestøyl og låta  "Spinnville kjendiser" som gikk inn i historien som vinner av den siste Norsktoppen. 

Kari Ormestøyl fikk æren av å vinne siste runde av Norsktoppen i 2008.