Breakfast club - Right on Track

Dan Gilroy: Født ?
Ed Gilroy: Født ?
Angie Smit: Født ?
Gary Burke: Født ?
Stephen Bray: Født 22. juni 1956 Detroit, U.S.A.
Madonna: Født 16. august 1958, Bay City, Michigan, U.S.A.

Breakfast Club var et av mange one hit wonders på 80-tallet som fikk sine "15 minutes of fame", da de i 1987 hadde en topp 10 hit i U.S.A. med den svært fengende og morsomme låta "Right on Track". En låt som også ble populær andre steder i verden, bla. i Norge. Til låta var det laget en av tiårets mest severdige videoer om man liker plump humor, med damer utkledd som kyllinger, og bandmedlemmer som blir skadet på en uforklarlig måte.

Det fengende, humørfylte og dansbare var det som preget bandet og deres musikk. Også låter som "Never be the Same", "Rico Mambo" og "Expressway to your heart" hadde det umiddelbare, glade i seg. Uten at de ble like store hits da de ble gitt ut på singel, som "Right on Track".

I ettertid har bandet stort sett kun blitt nevnt når man skal fortelle historien om Madonna. En av de største suksessene innen popmusikken de siste 40 årene startet sin musikalske karriere som medlem av Breakfast Club. Madonna var også kjæreste med bandmedlemmet Dan Gilroy. Og Stephen Bray ble senere en musikalske følgesvenn for Madonna der han skrev låter som "Into the Groove", "True Blue", "Causing a Commotion", "Express yourself" og "Keep it together". Flere av dem er skrevet i samarbeid med Madonna.

En ung Madonna som medlem av Breakfast Club. Til venstre Dan Gilroy

Bandet rakk bare å gi ut et album før de gikk hvert til sitt. En oppfølgerplate ble spilt inn men aldri gitt ut. Svært lite er også kjent om bandet. Det som fins av informasjon om bandet er gjerne knyttet til Madonna.

Bandet fikk sin spede begynnelse på slutten av 70-tallet da brødrene Dan og Ed Gilroy bestemte seg for å danne et band sammen.

Brødrene Dan og Ed Gilroy

Dan Gilroy var på samme tid elev ved danseskolen Alvin Ailey Dance Theatre i New York. Her møtte han Madonna, som han ble kjæreste med. Madonna hadde nettopp ankommet den amerikanske storbyen etter å ha vært elev ved Universitetet i Detroit, Michigan. Imidlertid forsvant hun ut av hans liv for en kort periode da hun ble med en dansetrupp til Paris, Frankrike. Men pga. uenighet om betalingen valgte Madonna å snu nesen hjemover til New York. Hun ble da pånytt kjæreste med Dan. Hun valgte også å flytte inn hos ham. Mens Madonna var i Paris hadde Dan og broren dannet et band kalt The Breakfast band. Med seg hadde de fått en dame ved navn Angie Smit. Men de manglet en trommeslager til bandet, og oppfordret Madonna til å prøve seg med trommestikkene.

Inspirert av navnet på pannekakene de brukte å spise på The International house of pancakes, kalte deg seg istedet The Breakfast Club.

The Breakfast Band: Angie Schmit, Ed Gilroy, Madonna og Dan Gilroy.

Madonna tok oppgaven alvorlig, der hun satt i timesvis og øvde. Etter hvert ble hun flyttet fram som sanger, mens Dan Gilroy tok over trommestikkene. Dan var også den som skrev låtene Madonna sang. Utenom øvingene og skolen jobbet hun hardt med å promotere bandet og skaffe spillejobber. Noe som ikke alltid var like enkelt.

The Breakfast Band stod fram som et hyggeband uten visjoner

Parallelt med at Madonna var opptatt med Gilroy og Breakfast Club, hadde hun også god kontakt med en Stephen Bray som hun hadde blitt kjent med på utestedet Blue Froggie i Detroit, mens hun bodde der. Bray hadde fulgt Madonna til New York, der de jevnlig hadde kontakt med hverandre. Bray var en god venn å støtte seg til når Madonna trengte noen å prate med. Det var aldri snakk om noe kjæresteforhold mellom de to. Bray ble også endel av miljøet rundt The Breakfast Club.

Stephen Bray

Etter å ha spilt med The Breakfast Club en stund valgte hun i 1980 å slutte. Forholdet mellom henne og Dan Gilroy tok også slutt. Begge disse tingene såret Dan Gilroy stort. Hans avskjedshilsen til henne var "You're all naked ambition and no talent".

Madonna som allerede her viste seg som en målbevisst dame mente bandet manglet ambisjoner og ikke hadde noen framtid.

Hun valgte da å danne et nytt band kalt Emmy sammen med Stephen Bray, Brian Syms og en Gary Burke. Burke var kamerat av Gilroy brødrene, og hadde spilt med dem tidligere.

Madonnas band Emmy: Gary Burke, Madonna, Stephen Bray og Brian Syms.

Musikken deres var inspirert av Britisk New wave, og da særlig The Pretenders. Heller ikke Emmy ble noen stor suksess for Madonna. Så det tok ikke lang tid før også det bandet var historie. Madonna og Bray spilte da inn noen demoer sammen som de sendte rundt til plateselskapene, og de opprettet i 1980 produksjonsselskapet The Music Building. Etter hvert fikk de napp hos produsenten Mark Kamins som deretter produserte den Madonna / Bray skrevne låta "Everybody". Dermed var det første steget mot berømmelse tatt for Madonna. Hennes neste singel "Holiday" ble på mange måter selve gjennombruddet for henne.

Samtidig med at Madonna var på vei mot berømmelse, fortsatte Gilroy brødrene med sitt bandprosjekt. De fikk med seg Emmy bassisten Gary Burke som erstatter for Angie Smit som sluttet i bandet. Også Madonnas samarbeidspartner og venn Stephen Bray ble med i Breakfast Club på starten av 80-tallet, der han tok over trommestikkene etter Madonna. Samtidig som han var opptatt med Madonna og hennes plateinnspillinger.

På "Like a Virgin" fra 1984 skrev han låter som "Into the Groove", "Over and Over", "Stay" og "Angel" sammen med Madonna. Han ble også kreditert som produsent på plata. Alt dette bidro til å gjøre ham til en holden mann, på en måte som gjorde Breakfast Club til en hyggelig bigeskjeft som han kunne bruke tid på når han ikke var opptatt med Madonnas karriere.

Breakfast Club

På midten av 80-tallet fikk Breakfast Club kontrakt med Ze records. Og i 1987 ga de ut sin første singel kalt "Kiss & Tell". Og den ble umiddelbart en hit i U.S.A. med 48. plass på Billboard. Like etter fulgte den friskere tempolåta "Never be the Same" med en 91. plass i U.S.A. Inspirasjonen var funk, R & B og Motown. Låta ble også populær på dansegulvet, der den nådde 8. plass på dance listene.

Det ble laget en morsom video til "Never be the Same" som viste de 4 medlemmene av bandet som gamle menn på et gamlehjem. Med grått skjegg og grått hår. Humor var alltid en rød tråd i låtene og videoene deres.

Sin største hit fikk bandet høsten 1987 med 3. singelen "Right on Track". En utrolig fengende gladlåt, som med sitt rytmiske komp ikke bare egnet seg godt på dansegulvet, men også hjemme hos musikkinteresserte i alle aldre. Den ble en gedigen hit i U.S.A. med 7. plass på Billboard. Også i Storbritannia gjorde den det brukbart med 54. plass.

I videoen som ble laget til låta framstod de som et tegneserieband, der de havner i bisarre situasjoner. For ytterligere å framheve at de var et tulleband, var de alltid avbildet sammen med med noen kyllinger på platecoverne. Og i videoen til "Right on Track" hadde de fått med seg tre damer kledd i kyllingkostymer.

"Right on Track" var en fornøyelig video med mange sprø påfunn.

Også albumet "Breakfast Club" ble gitt ut i 1987. Alle låtene på plata var skrevet av Dan Gilroy og Stephen Bray i felleskap. Med seg som produsent hadde de fått bla. Jimmy Iovine ( Tom Petty, U2, Bruce Springsteen, Stevie Nicks m.m.) Også Stephen Bray bidro som produsent på plata. På plata fulgte de opp med flere fine låter innen pop / dance sjangeren.

Dessverre ble ikke plata noen salgssuksess, der den ikke nådde opp på Billboard topp 200. Verken musikkpressen eller platekjøperne var overbevist. Muligens ble de sett på som et typisk singelband, der man kanskje ikke trodde at tullehumoren deres ville klare å underholde lytteren gjennom en hel plate.

Elendigheten fortsatte inn i 1988, da både den latin inspirerte "Rico Mambo" og coverversjonen av "Expressway to your Heart" (Soul survivors) ble gitt ut på singel. Ingen av dem nådde opp på listene. Men begge er fine låter som hadde fortjent en bedre skjebne (Webmaster).

Bandet gikk deretter igang med innspillingen av et nytt album, men det ble aldri gitt ut. Muligens hadde Ze records mistet troen på dem. Eller de hadde mistet troen selv etter de svake plasseringene for albumet og de siste singlene. Like etter ble bandet oppløst (1988), og medlemmene gikk hver til sitt.

Stephen Bray fortsatte sitt suksessrike samarbeid med Madonna fram til 1990. Deretter dannet han sitt eget plateselskap kalt Soultone records, og sitt eget platestudio kalt Saturn Sound recording studio.

Han har også i de senere år gjort noen av Madonnas tidligste plateinnspillinger tilgjengelig via en internettside. Innspillinger som Madonna ikke er så stolt av idag, men som Madonna fans nok finner glede i.

En nyere utgave av Stephen Bray.

I 2005 fikk Bray sin debut som komponist og tekstforfatter på Broadway, da man laget en musikal versjon av boka (og filmen) "The Colour Purple". Et arbeide han fikk en en nominasjon for på Tony Award.

Hva de andre medlemmene av Breakfast Club gjør i dag, har det ikke vært mulig for Webmaster å få noe oversikt over. En Dan Gilroy gjør det idag skarpt som filmforfatter, der han har skrevet handlingen til filmer som "Two Money", "Freejack" og "Chasers". Men selv om det også er utseendemessige likheter er det lite som tyder på at Madonnas gamle flamme har fulgt henne inn i filmverdenen.