En av de største hitene i Norge på 80-tallet var den fengende heavylåta "Drums Of War" med TinDrum. Sommeren 1988 toppet singelen VG-lista i flere uker, i et år der det ellers var lite heavyrock å finne på lista. 

Tove Teigbergets kraftfulle vokal, gitarhelten Trond Øiens lek med gitarstrengene, Diesels trommedrønn, og Ingebrigtsen/Flaknes evne til å skrive fengende sing-a-long låter, gjorde dette til et av de mest minnerike øyeblikkene i norsk rock. Senere fulgte TinDrum opp med populære låter som "Rain", "I Love To Love" og "(I Was) Made For Rock'n Roll".

Selv om TinDrum var et band med 4 medlemmer som alle bidro til det lydbildet de ble kjent for, var det trommeslager Morten 'Diesel' Dahl media gjerne henvedte seg til når de skulle gjøre intervjuer med bandet. 

Diesel Dahl i 1988.

TinDrum ble startet i 1988, og allerede på det tidspunktet kunne Diesel se tilbake på en lang karriere som musiker, der han hadde spilt med mange av de som kom til å dominere norsk rock på 80-tallet og senere. Hans store engasjement for rock fortsatte etter at TinDrum ble oppløst i 1992, der han startet band som Diezel og Diesel Dahl & Friends, i tillegg til at han spilte med navn som Jørn Lande, Terje Tysland, Casino Steel, Dag Ingebrigtsen, og etter hvert TNT (igjen). Likefullt var det hans tilknytning til motorsykkelklubben Hells Angels, media fokuserte mest på utover 90-tallet.

Diesel Dahls liv er en liten bit norsk rockhistorie - fylt med mye bra musikk og mange artige historier.

Morten Dahl ble født i 1959, og vokste opp på Møllenberg i Trondheim med moren Kari. Amboltklangen fra Trondheim mekaniske verksted var hans nærmeste nabo, noe som kanskje inspirerte unge Dahl til å en dag bli slagverkspesialist.

Som liten satt han gjerne og hørte på Kirsten Langebos visesang, i radioprogrammet 'Barnetimen for de minste' på NRK. 

Allerede som 5 åring likte Morten Dahl å skru og sette sammen ting.

Her med Brio på Bakklandet barnehage i Trondheim.

I ungdommen gikk Morten på Charlottenlund ungdomskole. I langfri gikk gjerne han og kompisene på epleslang i hagen til rektoren på skolen. Diesel (til Det Nye i 1988): "Jeg gikk på epleslang i langfri - hos rektor. Han bodde rett ved. Så hang jeg fast i nettinggjerdet da han kom ut. Dere skulle sett! Jeg kom alt for sent til timen - med rektors fotavtrykk i ræva."

Diesel (til bladet Mann): "Alle æ kjenne e gærne. Og æ va litt vill av mæ, ja. Men det aldri noe alvorlig, bare guttestreker egentlig."

Interesse for motor fikk Morten da hans 15 år eldre sjømanns-bror kom hjem, og lot ham sitte på i sin 55 Chevy. Til konfirmasjonen hadde den snille storebroren kjøpt et trommesett til Morten, noe som markerte starten på den siden av hans karriere.

Diesel fra tiden i blokk på Møllenberg, med trommesett på barnerommet. Til naboenes fortvilelse.

I 1973 fikk Morten sin første sykkel - en Tempo Panter. Samme år ble han også med i sitt første band, som de kalte Burn. Diesel spilte trommer, Vidar Nordskag spilte bass, mens Vidar Sletvold spilte gitar. Som vokalist fikk de med seg Dag Ingebrigtsen fra Singsaker. Dette skulle bli starten på et livslangt samarbeid mellom Diesel og Dag.

De to var ofte ute og opptrådte sammen og på turene fant de på mye tull.

Som da de ble låst inn på spritlageret til Studentersamfundet - og prøvde å drikke seg ut.. Eller da de var på Røros og ingen av dem hadde husket å kjøpe inn øl før butikkene stengte. Diesel: "Det var bare å hyle STOPP! Gå ut av bilen og banke på nærmeste dør. Æ spurt om dæm hadd no heimbrent å selg oss. Han sa han var lensmann i bygda. Æ sa takk for meg."

Natt til Nyttårsaften 1985 stod Dag og Diesel fast på Tolga stasjon i 32 minusgrader, og ventet på et tog som aldri dukket opp. For å få tiden til å gå, og for å finne en telefon som de kunne bruke for å høre om toget var forsinket, brøt Diesel seg inn på jernbanekontoret. Her fant han en stasjonsmesteruniform som han tok på seg. Så da toget omsider kom, stod Diesel på perrongen i fin uniform og viftet med det røde flagget. Dessverre for ham dukket også politiet opp - og mens Dag og co. klarte å komme seg ombord i toget uten å bli tatt - gikk det verre med Diesel som ble kastet inn i politibilen. Her måtte han dele bur med en illsint schæfer. Heldigvis klarte Diesel å komme seg tilbake til Trondheim før nyttårsrakettene ble skutt opp.

Dag Ingebrigtsen, fra The Kids-tiden.

Burn opptrådte på alt fra MC fester, skolefester, og bonfæsta i Meldal. Under en opptreden på samfunnshuset i Meldal fikk de beskjed om å slutte å spille etter kun et par låter. En av arrangørene stormet da scenen og ropte: "Du får Smokie til å høres ut som Zeppelin! Du spiller jo trommer som et diesel-lokomotiv!"

Diesel: "Ikke alle var forberedt på å få fire bråkebøtter fra Trondheim når de bestilte Burn."

Diesel Dahl i 1978: "Æ skreik 'aill mot aill', og fikk juling av en heil campingplass."

Etter det ble Morten Dahl bare kalt 'Diesel' - et navn som rocke-Norge etter hvert ble godt kjent med.

Mange år senere bidro Diesel til at han ytterligere levde opp til kallenavnet, da han tjuvkoblet et diesel-lokomotiv på Heimdal stasjon i Trondheim.

Foranledningen var at han og kameraten Pål Grenne stod og ventet på en taxi som skulle bringe dem tilbake til byen - en taxi som aldri dukket opp. God og brisen etter en fest på Heimdal fikk de øye på et diesel-lokomotiv som stod forlatt på stasjonen. Med kunnskaper tilegnet etter en kort karriere som bilmekaniker, tjuvkoblet Diesel lokket, og de to tøffet ned mot Trondheim sentrum. Diesel: "Av sted bar det. Pål'en som lokomotivfører, mens jeg for ut og inn og la over pensene. Men da vi kom til hovedsporet var pensen låst, så vi måtte gå resten av veien. Om vi tenkte på at det kunne komme tog i mot? Nei, det kunne vi ikke ta hensyn til. Vi visste at jernbanekafeen hadde åpnet, så vi skulle ha oss en øl."

Diesel jobbet på et Mazda-verksted helt til han fikk sparken, etter å ha sovnet på rullebrettet under en bil. Diesel (til bladet Autofil): Det var jo en festlig tid. I en periode sto jeg bare opp annenhver dag."

I 1975 endret Burn navn til Burn II. Årsaken var endringer i besetningen, med Terje Storli (senere Stage Dolls) på bass, og Hans Aafløy på gitar, som nye medlemmer. 

Burn II, med Dag Ingebrigtsen, Diesel Dahl, Terje Storli, og Hans Aafløy.

I 1976 reiste Dag og Diesel til London - inspirert av Stein Grovens (Casino Steel) reisebrev fra byen (i Adresseavisen). Målet var å bli rockestjerner, og å finne ut hva pønkrock var for noe. Dag Ingebrigtsen: "Vi skulle bli stjerner i metro­polen. Uten noe kontaktnett. I kiosken så vi at vodka var like billig som cola. Det ble en bra fest. Dessuten måtte vi finne ut hva pønk var, siden Burn sin musikk gikk under det navnet. Konserten med The Clash ga oss en bra pekepinne."

I London gikk Dag til innkjøp av gulltrikot, dametruse med det engelske flagget, og platåsko i forskjellige farger. Ting som kom til nytte da han stod på scenen som sanger i Burn II.

Burn II ble nummer 8 i Trøndersk mesterskap i rock 1977, og de varmet opp for Slade ( april 1977). Samme år ble bandet oppløst.

Dag fortsatte da sin musikkarriere uten Diesel, da sistnevnte valgte å prioritere motorsykler. Dag Ingebrigtsen: "Terje Storli (senere bassist i Stage Dolls) begynte på ’hest & ku-linja’ i Selbu. Diesel kjøpte seg Harley. Resten av oss var en tanke bitter på at de sluttet i Burn II."

I 1977 var Diesel med og startet motorsykkelklubben Rowdies MC, i MC brakka ved Lerkendal stadion. Året før hadde han gått til innkjøp av sin første Harley.

Diesel på en Kawasaki 650, som 18-åring. Diesel: "Glemmer det helst".

Sammen med Hans Aafløy startet Dag opp bandet Subway Suck. I 1979 ga de ut heavyplata "Little Red Album". I tillegg nådde de 3. plass i NM i rock.

I 1979 ble Dag med i bandet Harvest sammen med Torstein Flakne, Arild Samstad, Svein Morten Lunde og Ragnar Vigdal. Like etter endret de navn til The Kids. Suksessen de oppnådde med "Forelska i lærer'n" og albumet "Norske jenter" er kjent for de fleste - med 1. plass på VG-lista for begge platene. At "Forelska i lærer'n" også ble en stor hit i Sverige (i svensk versjon), og nådde 1. plass på Europatoppen (i engelsk versjon) er kanskje ikke like kjent. I 1982 ble bandet oppløst.

 Med The Kids ga Dag ut albumene "Norske jenter" (1980) og "Sønner av Norge" (1981).

Etter Burn II ble Diesel med i rockebandet Edge. Her erstattet han fotballspilleren Ola By Rise på trommer. To av Edges låter - "Fortrock" og "Korlæng" - ble å finne på sampleplata "7000 riff" som ble gitt ut i 1979.

"7000 riff"

i 1980 var Diesel med og startet bandet Hotlips, som vant NM i rock i 1981. Bassist i bandet var Morten Skaget (senere TNT), som i likhet med Diesel hadde vokst opp på Møllenberg i Trondheim. 

Hotlips i 1981.

Etter seieren skulle bandet dra hjemover igjen, i en gjennomrustet Opel blitz. Bilen ble fylt opp med folk, og kursen satt nordover. Etter en stund fant de ut at måtte ha øl, så en kasse ble kjøpt inn - med det resultat at gulvet knakk!

Våren 1982 - etter at The Kids var oppløst - ønsket Dag Ingebrigtsen å starte opp et hardrockband, og da ville han å ha med seg kompisen Diesel som hardtslående trommeslager. Diesel som hadde vært skeptisk til The Kids, var mer positiv til å bli med i et tungrockband. Diesel: "Han (Dag) hadde gjort det bra. Solgt masse plater, hadde mye penger, og de beste groupisene, hehe. Neida, jeg ville bli rockestjerne, ikke popstjerne."

I forkant av dette hadde Diesel prøvd seg i ulike 'vanlige' jobber, uten at han fant seg til rette. Diesel: "Det var liksom ikke noen annen vei for meg, det måtte bli rocken."

Etter å ha fått med seg Steinar Eikum fra Drøbak på bass, og Ronni Le Tekrø fra Toten på gitar, innlosjerte de seg i et lokale i Ilsvika i Trondheim, der de øvde intens. Som navn på det nye bandet valgte de TNT. Deretter skjedde ting raskt - TNT  fikk platekontrakt med Polygram, og de ble innlosjert i Nidaros studios i Trondheim høsten 1982, der debutplata "TNT" og singelen "Harley Davidson" ble spilt inn.

Et av de første bandbildene med TNT: Steinar Eikum, Dag Ingebrigtsen, Ronni Le Tekrø og Diesel.

"Harley Davidson" var en låt Dag Ingebrigtsen hadde skrevet sammen med Gustav Alfheim på den tiden han var med i The Kids. Men fordi den var for 'røff' ble den gitt til Diesels band på den tiden, Hotlips.

På dette første albumet sang TNT på norsk, med låttitler som "Bakgårdsrotter", "Pirrende Irene", og "Showet er i gang".

Deretter bar det ut på veien, på en turne de kalte 'Høye køller over Norge'. Diesel: "Det var oss mot resten av verden." 

I Nord-Norge turnerte de med en buss uten skilter, som lakk olje, og hadde lekkasje i radiatoren. Da de kom til Hamarøy stengte Diesel av det lokale båtverkstedet, sånn at han fikk sveiset radiatoren som hadde sprukket.

En annen gang var det så kaldt i bussen at de måtte tenne opp bål på gulvet for å holde varmen. Diesel: "Vi måtte bare gjøre det, ellers hadde vi frosset ihjel."

Den første besetningen av TNT, avbildet på debutplata. Med Diesel Dahl helt til høyre på bildet.

Etter det første albumet og en engelskpråklig EP ("Harley Davidson"), sluttet Dag Ingebrigtsen i TNT. Årsaken var at en internasjonal lansering stod for døra, og plateselskapet ikke hadde tro på Dags evner som vokalist - både når det gjeldt stemme og engelskuttale. Et annet forhold som spilte inn var at Dag ønsket å tilbringe tid sammen med familien sin i Trondheim. 

TNT måtte dermed se seg om etter en ny vokalist. Plateselskapet deres fikk tak i en demotape som amerikanske Tony Harnell hadde sendt til de tyske rockerne i Michael Schenker Group. For å overbevise ham om at han i stedet burde søken lykken i Norge og TNT, ble en kassett med bandets musikk sendt til U.S.A. Tony Harnell: "I took it home and I was blown away. It was that good. And it was exactly the kind of music I wanted to do at that point in my life."

Harnell som spilte i New York bandet The Jackals, hadde en markant stemme som kom til å bli endel av TNTs kjennemerke i årene som fulgte. Han hadde også en krevende personlighet, som særlig Diesel hadde problemer med å takle, noe som førte til at de to røk i tottene på hverandre flere ganger. Diesel: "Jeg har alltid hatt litt problemer med vokalister med primadonna-nykker."

Det var under en turne i U.S.A. at det toppet seg for Diesel. I tillegg til Harnell hadde Diesel også et anstrengt forhold til TNTs management, og han lengtet hjem til datteren sin som på det tidspunktet var 2 år gammel. Diesel: "Jeg var ikke fornøyd med situasjonen, og de var heller ikke fornøyde med situasjonen, så bruddet var uunngåelig."

Diesel Dahl og Tony Harnell

Årene som fulgte ble en sammenhengende opptur for TNT, med salgssuksess både i Norge og i utlandet. "Debutalbumet "TNT" nådde 16. plass på VG-lista, mens oppfølgeren "Knights Of The New Thunder" nådde 9. plass. Det karrieremessige høydepunktet fikk de med "Tell no Tales" fra 1987, som i tillegg til å gå til topps i Norge, også nådde 100. plass på amerikanske Billboard (amerikanernes albumliste). I Norge mottok de Spellemannsprisen for albumet.

Galskapen fra ungdommen fulgte Diesel inn i TNT, som da han brøt amerikansk lov ved å kjøre golfbil mot kjøreretningen - på motorveien. Eller som da han klokken 6 om morgenen stod i et lysskryss i Wien og dirigerte morgenrushet - ikledd minimalt med klær. TNTs manager holdt på å besvime da han så hva bandets trommis holdt på med.

Parallelt med engasjementet i TNT holdt Diesel kontakten med sin gamle kompis Dag, og da sistnevnte i 1986 startet opp hobbybandet The Grønne Glitrende 3 & Dag, ble Diesel med. Sammen med musikere som Trond Øien, Gunnar Vestlie, Ken Sandin, Chris Candy og Terje Tysland reiste de rundt i Trøndelag, på Møre, og i Nord-Norge for å spille 'alternativ' julemusikk - til glede for seg selv og andre. Dag Ingebrigtsen: "Æ har alltid elska jula. Da fikk æ gava, god mat, og ikke minst marsipangris."

 Dag, Silje, Diesel og Carina i julestemning i 1987.

Selv om musikken var ment for folk i alle aldre, var det særlig rockeinteressert ungdom Dag og co. ønsket å nå ut til. Dag Ingebrigtsen: "De som er fra 14 år og oppover faller litt imellom i jula. Mange av dem har lyst til å smake på juledrammen. Det er ikke lenger stas med brusen - den kan de kjøpe selv. Maten liker de ikke før de har blitt 30. Det hadde vært bedre med en skive med sjokopålegg."

Dag og Diesel startet opp The Grønne Glitrende Tre og Dag i 1986, men de to hadde gjort julekonserter sammen lenge før det. Diesel (til Det Nye i 1987): "Vi spilte alltid ute i mellomjula. Og da dro vi noen sanger i spontanversjoner. Responsen fra publikum var enorm. Tenk deg - 800 stykker fulgte opp som et kjempekor. Alle folk kan jo juletekstene utenat."

Både VG, Aftenposten og det populære ungdomsmagasinet Det Nye hadde helsides artikler om The Grønne Glitrende Tre og Dag i 1986. VG: "Det buldrer fra Trondheim-kanten igjen. Der har nemlig ustoppelige Dag Ingebrigtsen samlet alle byens rockere (og de er som kjent mange) til noe så overraskende som en juleplate. Tittel: 'The Grønne Glitrende 3 og Dag'."

VG viet en helside til The Grønne Glitrende 3 og Dag

I 1986 ga de også ut albumet "The Grønne Glitrende Tre og Dag" - en plate som med årene har blitt et ettertraktet samleobjekt. Plata var en blanding av kjente julesanger i 'ny drakt' og Ingebrigtsens egne komposisjoner - slik som "Hun er forelska i nissen". Mens "Bjelleklang" ble presentert i 'Motörhead-tempo'.

Plata nådde en fin 19. plass på VGs albumliste rett før jul i 1986. Og både "Julekveldsvise", "Hun er forelska i nissen" og "Til Elisabeth" var inne på Norsktoppen på NRK radio.

Albumet "The Grønne Glitrende Tre & Dag"

Dag Ingebrigtsen: "Med denne LPen vil jeg forsøke å tilpasse jula til rock-folket og ikke omvendt."

Med seg på plata hadde Dag og Diesel hele 60 musikere, med kjente navn som Casino Steel, Terje Tysland, gutta fra Stage Dolls, Ronni Le Tekrø, Bugges Firo, Chris Candy, Trond Øien, og journalist Yan Friis fra bladet Det Nye.

2. desember 1987 var The Grønne Glitrende 3 og Dag tilbake i mediebildet da de opptrådte på ungdomsprogrammet TopPop på NRK TV, i forbindelse med utgivelsen av singelen "Nå tennes tusen julelys".

 Om julenissen bor på Nordpolen, bor rockenissen i Trondheim og heter Dag.

I desember 1987 dro Dag og Diesel ut på en ny "The Grønne Glitrende Tour". Med seg på turneen hadde de denne gang Trond Øien på gitar, Sid Ringsby på bass, Dag Bårdstu på keyboard, Mike Furuly på trommer og Petter Wavold på 'luftgitar'. Alle 5 var medlemmer av Trondheimsbandet Charm - et band ledet av Petter Wavold, som siden starten i 1984 hadde endret besetning hyppig. 

1987 utgaven av Charm, med Sid Ringsby til venstre og Trond Øien til høyre.

Trond Øien var på den tiden bare 19 år gammel, og kjent som en svært lovende gitarist. Øien hadde i tillegg til Dags juleband også spilt med Ole I'Dole.

Trond Øien 

Sid Ringsby hadde bakgrunn fra Oslobandet Road, som i rockemiljøet var kjent som et av de beste tungrockbandene i Norge. Sid heter egentlig Øystein, men helt fra han var liten har han blitt kalt Sid. Visstnok var det kompisene til faren som kom opp med kallenavnet.  

Sid Ringsby

Spellemannsprisen 16. januar 1988 markerte slutten på Diesels første periode som trommeslager i TNT, da han etterpå ble sparket fra bandet. 

Diesel (til bladet Mann): "Vi levde sammen 24 timer i døgnet. Jeg ble litt for vill, og Harnell og jeg var stadig i tottene på hverandre. Og det kom til håndgement. Fikk sparken etter å ha mottatt Spellemannsprisen i 1988."

Diesel (til VG): "Vi var tre meget sterke personligheter i TNT, det ble for mye. Dessuten følte jeg meg låst av alle de økonomiske og kontraktsmessige forpliktelsene som ble tredd ned over hodet på oss av utenlandske managere og plateselskap."

Diesel  lot seg ikke knekke av dette, men valgte i stedet å starte opp sitt eget band - umiddelbart etter at han sluttet i TNT. Med seg fikk han Trond Øien som han kjente godt fra rockemiljøet i Trondheim, og som han nettopp hadde gjennomført en vellykket turne sammen med. 

Diesels ønsker for det nye bandet var at musikken skulle være tilgjengelig - og tøff. Diesel (til VG): "Vi går fra '10.000 lovers' og videre i kommersiell retning, altså motsatt av den kursen TNT har uttalt de vil legge seg på. Men det skal fremdeles være rock - hardt og tøft."

18. januar 1988 ble av bandet selv regnet som dagen da TinDrum så dagens lys. Altså kun 2 daget etter Spellemannsprisen.

Som sanger i TinDrum lånte han Tove Marit Teigberget fra Romeriksbandet MissLead. Tove var en dame med en kraftfull stemme med 'high pitch' - ikke ulikt Ann Wilson fra amerikanske Heart (som var populære på den tiden). Og et utseende som egnet seg godt som blikkfang på platecover og på scenen. I likhet med TNT spilte MissLead tungrock. Og allerede i 1983 hadde de gjort seg bemerket på TV, da de opptrådte på ungdomsprogrammet Flimra, på NRK. 

De fikk også omtale i avisene da det i august 1987 var snakk om at de skulle opptre på The Country Club i Los Angeles - stedet der band som Van Halen og Mötley Crue i sin tid hadde fått sitt gjennombrudd. Også et tysk impressariobyrå skulle ha vist interesse for rockerne fra Romerike.

De andre medlemmene i MissLead - bl.a. Toves mann Odd Øyvind Qure - så positivt på å låne ut Tove, da de antok at det ville gi henne og MissLead ekstra publisitet.

Tove Teigberget på NRK TV som medlem av MissLead.

På bassgitar hyret Diesel inn svensken Ken Sandin fra bandet Swedish Erotica - en musiker fra Gøteborg som i 1986 hadde deltatt på innspillingen av The Grønne Glitrende 3 og Dags juleplate. Swedish Erotica var satt sammen av Dag Ingebrigtsen. I 1986 spilte de inn en låt i Trondheim, med hjelp fra Diesel og andre medlemmer av TNT.

Under et besøk i Oslo møttes Diesel og Sandin. Sandin ble da spurt om å bli med i Tindrum, men måtte takke nei ettersom han på det tidspunktet hadde takket ja til å bli med i Alien - et svensk band som stod foran en internasjonal lansering. Sandin rakk likevel å bli med på en fotosession som 'medlem' av TinDrum.

Ken Sandin: "I was visiting Oslo to meet with my friend former playmate Diesel Dahl, who was about to quit TNT and was planning for his own new band Tindrum. I was asked to join, but Alien was already contracted and happening. Helped out with a photosession though."

Det første bandbildet av TinDrum - i februar 1988 - med Ken Sandin (til venstre) som medlem.

Bassist måtte bandet ha, så Diesel spurte Sid Ringsby - som i likhet med Øien hadde bakgrunn fra Charm, og som hadde vært med på The Grønne Glitrende 3 og Dags juleturne. Ringsby takket ja, og dermed hadde Diesel fått den besetningen han ønsket til bandet sitt. I forkant av dette hadde også Ringsby jobbet med Ole I'Dole, men samarbeidet fungerte ikke, så da ble Sid heller med i TinDrum, i januar 1988.

Diesel (til bladet Mann): "TNT var over for min del. Nå var det bare å brette opp ermene. Startet TinDrum med Tove Teigberget (vokal), Trond Øien (gitar), og Sid Ringsby (bass)."

Når bandet var ute og opptrådte ble TinDrum supplert av keyboardisten Paul West. Han deltok også på plateinnspillinger med bandet.

Diesel: "Paul var med og gjorde det hele mulig, og var sånn sett en viktig brikke i TinDrum live. Det at han ikke ble regna som medlem i bandet var vel en greie som hang igjen fra for eksempel TNT, noe som du vel igjen kan takke band som Black Sabbath, Status Quo, Thin Lizzy og Led Zeppelin for. Keyboards var liksom aldri noen vesentlig del av profilen til et band. Vi måtte uansett, på samme måte som TNT, benytte oss av keyboards i en livesetting. Da vi begynte å løfte på noen steiner for å finne rett mann, fikk vi høre om denne unge keyboardisten som gikk på Trøndertun."

Keyboardisten Paul West var TinDrums '5. medlem'.

Og nå skjedde ting i rask rekkefølge. Bandet fikk platekontrakt med Trondheim-baserte Plateselskapet, under ledelse av legendariske Gunnar Hordvik. Deretter dro de til Brygga Studio i Trondheim for å spille inn demoer av låtene som hittil var skrevet. Diesel: "Det å gjøre demoene var en viktig prosess å gå gjennom, for både Trond og Tove var rimelig fersk på studiosiden."

I mars dro TinDrum til Oslo for å spille inn debutplata, i Scanax studio. De bodde på Hotel Gyldenløve mens de var i Oslo. Som produsent valgte de å bruke Svein Dag Hauge. Hauge hadde bakgrunn fra jazz-rock bandet Lava. Men var likevel mest kjent for sine mange plateproduksjoner. Fram til 1988 hadde han produsert plater med Marius Müller, Dollie, Bobbysocks, og Egil Eldøen - artister som musikalsk lå et stykke unnna TinDrums tungrock. Diesel: "Vi hadde troa på Svein Dag Hauge, for han hadde produsert Fates 'A Matter Of Attitude' like i forkant."

Også Kjetil Bjerkestrand, Sverre E. Henriksen og Christian Hvidsteen bidro på innspillingen. 

Harde dager i studio.

Torstein Flakne og Dag Ingebrigtsen ble hyret inn som låtskrivere på plata. Sammen skrev de "Drums Of War", "Horoscope", "Strangers In Paradise", og "Hello, The World Is Calling". Flakne/Ingebrigtsen var allerede på dette tidspunktet blant de mest annerkjente låtskriverne i Norge, der de sammen eller hver for seg hadde skrevet store hits for band som Sha-Boom, TNT, The Kids og Stage Dolls. Senere gjorde de seg kanskje mest bemerket for å skrive fotballsanger sammen, både for Rosenborg og for landslaget. Låter som hadde mye "Drums Of War" i seg. 

Flakne og Ingebrigtsen presenterte låtene de hadde skrevet på en demo med kassegitar og vokal, slik at det var opp til bandet og produsent Hauge å bygge opp arrangement rundt dem. Diesel: "Vi bygde sånn sett opp sangene helt fra scratch."

Også Trond Øien bidro som låtskriver på plata. Med "Midnite Dynamite", "Miracle Of Love", og publikumsfavoritten "Rain". "Once Bitten, Twice Shy" var opprinnelig en MissLead låt, mens "Can't Get Enough" var en cover av Bad Companys store hit fra 1974.

Diesel: "Det var vel for å ha en litt annerledes låt på skiva vi tok med 'Once Bitten, Twice Shy', men også for å innlemme Tove mer i produktet. Det var mitt forslag å ta med den. Vi hadde hørt MissLead-demoen, og vi syntes det var ei jævla tøff låt."

Tre låter som ble spilt inn som demoer men som ikke ble med på albumet var "Never Forever", "Woman In Love" og "The Best Years Of My Life".

Det var etter å ha presentert "Drums of War" og "Midnite Dynamite" for Gunnar Hordvik at TinDrum fikk platekontrakt med Plateselskapet. Hordvik var overbevist om at TinDrum hadde en hit i "Drums Of War".

Trond og Tove (til høyre på bildet).

I juni 1988 var innspillingen av albumet "Drums of War" ferdig. Opprinnelig var det meningen at plata skulle hete "Four Roses On Blue Velvet". Også "Horoscope" var et navn som ble vurdert brukt.

 Tove på fotosession i forbindelse innspillingen av TinDrums album.

Lenge før det hadde media fått øynene opp for Diesels nye prosjekt. Allerede i februar 1988 hadde VG et stort oppslag om TinDrum, og hvem som var valgt ut til å være med i bandet.

Den offisielle lanseringen av TinDrum skjedde 'naturligvis' på Lerkendal stadion, i forbindelse med 16. mai kampen - årets høydepunkt i Trøndelag når det handler om fotball. Innflydd i en blikktromme, hengende under et helikopter gjorde Diesel en entre som de 22 411 tilskuerne ikke kunne unngå å legge merke til (webmaster var tilstede). Diesel (til VG): "Ingen grunn til ikke å gi full gass allerede fra starten."

Nede på stadion fikk Diesel selskap av Småbispan, mens "Drums Of War" jomet ut over Lerkendal.

Diesel (til Rockandrolldreams.com): "Gunnar Hordvik var like gal som meg, så han var ordentlig platedirektør. Vi fant ut at vi skulle lage ei svær tromme, og at jeg skulle ankomme Lerkendal Stadion – foran 20.000 mennesker – i et helikopter. Da spilte jeg først sammen med Bispehaugen Skolekorps. Jeg hadde selv gått på Bispehaugen på barneskolen, og de hadde et av Norges mest berømte korps."

Diesel og Småbispan introduserte TinDrum for trønderpublikummet.

Og muligens lot Rosenborg seg inspirere av TinDrums melodiøse tungrock, for de vant 3-0 over Vålerenga.

27. mai opptrådte TinDrum i det populære ungdomsprogrammet 'TopPop' med "Drums of War". Andre artister som opptrådte denne kvelden var Mercury Motors, Anne Grethe Preus, og Marius Müller.

TinDrum på TopPop med "Drums of War". Til venstre blir Diesel intervjuet av Vera Kvaal.

28. mai stod TinDrum på en scene for første gang, i Ølen i Rogaland. På programmet stod låtene fra det kommende albumet, gamle TNT-låter, og noen coverversjoner.

Like etter dro de ut på turne sammen, der de reiste Norge på kryss og tvers. Diesel: "Vi skal vise det norske publikummet atskillig større oppmerksomhet enn jeg gjorde i det forrige bandet."

Fram til september gjorde TinDrum 20 spillejobber. Diesel: "Det var herlig å spille for så mye folk, og bli så godt mottatt. Det var en fin sommer. Vi herja noe skikkelig, og vi var ikke særlig flinke til å gå og legge oss heller."

Deretter var det bråstopp, etter at Diesel fikk problemer med kneet. Diesel (til VG): "Kneet har gitt seg! Har trampet for hardt på trommepedalene. Så nå må jeg inn til overhaling. Har fått spilleforbud, og må avlyse alle konsertene i september og oktober. Den ufrivillige pausen skal brukes til å planlegge en turnè med start i november, som kommer til å bli atskillig større enn den vi nå har avlyst."

Diesel og Trond på scenen, i forbindelse med Norgesturneen de gjorde sommeren 1988.

"Drums Of War" ble gitt ut som singel i midten av mai, og i begynnelsen av juni var den inn på VGs singelliste med en 8. plass. Etter 3 uker var den oppe på 2. plass. Og etter ytterligere 2 uker på 2. plass (bak "Im Nin' Alu" med Ofra Haza) gikk singelen til topps i Norge 21. juli. Diesel og Sid RIngsby lå på stranda på Benidorm da de fikk beskjeden om at "Drums Of War" lå som nr. 1 på VG-lista. Diesel: "Da var jeg rimelig fornøyd."

1. plass ble det også i uken som fulgte før pilen pekte nedover. Til sammen ble det hele 15 uker på topp 10 på singellisten for "Drums Of War", som en av de mest populære låtene i Norge i 1988.

I det populære radioprogrammet 'Ti i skuddet' på NRK nådde "Drums Of War" 2. plass, 7. juli 1988.

"Drums Of War" ble gitt ut på singel i mai 1988.

En av TinDrums største fans var journalist Yan Friis i Det Nye - det mest populære ungdomsbladet i Norge på 80-tallet. Han hadde vært med og koret på Dag/Diesels juleplate, og han var på takkelista på "Drums Of War" albumet. I 1988 hadde Det Nye flere reportasjer om TinDrum, der fansen fikk muligheten til å bli bedre kjent med Diesel, Trond, Sid og Tove. 

9. august var TinDrum på forsiden av bladet, i forbindelse med at Diesel og co. hadde vært på tivoli sammen med fans av bandet. 

 Trond, Sid, Diesel og Tove på tivoli sammen fansen.

11. oktober hadde Det Nye igjen en større reportasje om TinDrum, der Diesel fortalte morsomme historier fra sin karriere, som da han tjuvlånte en bulldoser og ikke klarte å svinge med den, og derfor havnet ut på E6 før han bråstoppet i veggen på en skolebygning. 

En annen støttespiller for TinDrum var fotograf Arne Nordtømme. Han tok de fleste bildene av TinDrum som ble brukt i aviser og blader på den tiden. Nordtømme hadde et stort engasjement for trøndersk rock. Og i tillegg til kjente artister som TNT, Åge, The Kids, Stage Dolls, Terje Tysland, og Hans Rotmo, bidro han til at det i dag fins flotte bandfotos av band som Charm, Blonde on Blonde, Road, Jailbait, Killroy, Opera, og Mash. Mange av disse bildene er i dag tilgjengelig på Rockheim i Trondheim.

Fotograf: Arne Nordtømme

For å ta seg av alle henvendelsene fra fansen ble det opprettet en fanklubb for TinDrum - kalt Tin Soldiers F.C. Klubben hadde tilhold i Brevik i Telemark.

I begynnelsen av september ble albumet "Drums Of War" lagt ut for salg, noe som ble omtalt i både Aftenposten og VG. 

Aftenposten: "TinDrum vil spille enkel, fengende heavy, ha det gøy og bli populære. Uten nødvendigvis å revolusjonere musikalsk underveis. Og alt dette greier de. 'Drums Of War' som LPen heter, har nok gode, fengende melodier. Stå-på-partymusikk, nesten rent popete i det melodiøse, men gitt en heavy-overvekt. Ikke minst pga. Diesel Dahls dundrende trommer."

15. september hadde både Aftenposten og VG intervjuer med Diesel i sine aviser, i forbindelse med utgivelsen av albumet.

Diesel (til VG): "Dette er en LP som ikke er laget for å imponere, men for å fenge. Etter bruddet med TNT var jeg bankerott. Jeg måtte ut å spille."

Diesel (til Aftenposten): "Det er mindre krangling i dette bandet enn det forrige jeg var i. Husk at heavymetal er en livsstil mer enn en musikkstil. TinDrum følger ingen oppskrifter. Men alt fungerer som det skal. Vi er et ærlig, gammeldags heavyband som i november og desember legger ut på en god, gammeldags turne. Med bomber og granater ruller vi fra Nord-Norge nedover landet. Ren galskap. Men dette bandet er så bra at det er nødt til å gå bra!"

Allerede på dette tidspunktet hadde TinDrum gjort seg fortjent til sølvplate - med et forhåndsalg på hele 25.000 plater av albumet "Drums Of War". 

Albumet "Drums Of War" ble gitt ut i september 1988.

Coveret til plata ble laget av Tor Erik Ledang som tidligere hadde laget cover til TNTs plater.

"Drums Of War" debuterte på en 12. plass på VGs albumliste. Uka etter var den oppe på 7. plass, noe den var i yterligere to uker - som platas bestenotering. Til sammen solgte LPen 40.000 eksemplarer.

Samtidig som TinDrum var opptatt med å promotere bandets nye LP, var Diesel opptatt på annet hold, da han fikk gleden av å være med på innspillingen av "Rosenborgsangen". En låt som med årene har blitt en av de store klassikerne i norsk populærmusikk - uavhengig av om man har et forhold til Rosenborg eller ikke. Det var kompisene Dag Ingebrigtsen og Torstein Flakne som skrev låta.

6. september 1988 ble det spilt inn i en musikkvideo til "Rosenborgsangen", der Diesel deltok sammen med folk som Terje Tysland, Åge, Hans Rotmo, Torstein Flakne, Dag Ingebrigtsen, Nils Arne Eggen, Mini, Sverre Brandhaug, Ola By Rise og Gøran Sørloth. For anledningen hadde Diesel overlatt trommestikkene til Ola By Rise.

 Diesel spilte trommer på "Rosenborgsangen".

2. november 1988 startet turneen Diesel hadde lovt fansen at TinDrum skulle gjennomføre. Og denne var større og bedre enn sist de hadde vært ute blant folk. De gjorde også flere konserter denne gangen.

Turnelista: 

30. november 1988 deltok TinDrum på feiringen av 5-årsdagen for Plateselskapet A/S, på Studentersamfundet i Trondheim. Andre artister som var med å hylle Gunnar Hordvik (og seg selv) var Dance with a Stranger, Hans Rotmo, Åge Aleksandersen, Terje Tysland, Cato Sanden og Øystein Dolmen. Foran 1000 mennesker framførte TinDrum "Drums Of War".

Konserten i Ulvdal ble den siste med Tove Teigberget som vokalist i bandet - i denne omgang. Rundt juletider 1988 valgte hun å dra tilbake til Østlandet for å fortsette som vokalist i sitt gamle band MissLead. 

Det var ikke noe dramatikk i hennes avgang, annet enn at hun ønsket å prioritere fast jobb og familie framfor å turnere land og strand. Kjæresten hennes Øyvind Kure var som nevnt medlem av MissLead. De to ble senere gift, slik at Tove i dag heter Tove Kure. Hun tok økonomisk utdanning og jobber og bor i dag i Moss.

For TinDrum var tapet av Tover som sanger og forntfigur beklagelig. Diesel: "Vi rakk aldri å bli et komplett band før Tove fòr. Vi hadde spilt inn plate, turnert, og lagt grunnlaget, men så forsvant Tove."

Tove Teigberget var medlem av TinDrum fra januar til desember i 1988.

I 1989 var Miss Lead ute med sitt debutalbum "Gentle Persuasion".

"Gentle Persuasion" med Miss Lead

Med Tove ute av bandet måtte Diesel lete etter en ny vokalist til TinDrum, for det var fortsatt spillejobber som var booket, og uten vokalist ble det vanskelig å oppfylle avtalene som var gjort. Han slapp imidlertid å gå så langt, ettersom kompisen Dag Ingebrigtsen sa ja til å hjelpe ham ut av krisa - men bare til de hadde funnet en mer permanent vokalist. Diesel ringte Dag den 11. januar (1989) og 2 dager senere stod han på scenen som vokalist i TinDrum.

Diesel (til VG): "Hvorfor gå over bekken etter vann? Dag var jo akkurat den vi trengte. De fleste av låtene våre har han skrevet. Vi ville ha en frontfigur med publikumskontakt, og der er han suveren. Han er den enesten som like etter Cupfinalen (i 1988) sto på scenen i Bergen, og fikk bergenserne til å synge 'Rosenborgsangen'."

Dag Ingebrigtsen: "Jeg hadde jo egentlig gitt meg. Sangerjobb er 'helsefarlig'. Men TinDrum er et fantastisk band, en kameratgjeng som har det gøy. Så jeg falt for fristelsen og stortrives med det."

Også fansen var stort sett fornøyd med at Dag kom med i TinDrum som vokalist. Mange mente at han burde vært med fra starten av.

To glade trønderrockere i 1989, klare for nye utfordringer sammen.

På samme tid som Dag ble med i TinDrum fikk bandet også ny platekontrakt med BMG og Erling Johannessen. Sistnevnte hadde tidligere jobbet hos Polygram, et selskap Diesel hadde vært knyttet til som medlem av TNT. Diesel: "Vi skrev platekontrakt med legendariske Erling 'Flyvern' Johannessen. Navnet fikk han etter en rekke svalestup over fyldige nachspielbord. Han førtidspensjonerte stupingen etter at vi måtte dra et høyt hvitvinsglass ut av ræva på ham, etter et fantastisk 'tuxedo-dive' på Spellemannsprisfesten."

Erling 'Flyvern' Johannessen

Første halvdel av 1989 gikk med til å spille inn TinDrums oppfølgeralbum "How 'Bout this". Som produsent brukte de denne gang Rolf Graf - en annen musiker med bakgrunn fra Lava. Graf hadde tidligere produsert artister som Mezzoforte, Small Affairs, i tillegg til egne utgivelser. Dag Ingebrigtsen: "Han (Rolf Graf) har gjort en kjempejobb, lydfrik som han er."

"How 'Bout This" ble spilt inn i Nidaros studio i Trondheim - stedet der TNT spilte inn sin første plate. I tillegg til Studio Nova i Spydeberg, Østfold, og Ben Studio i Oslo.

Musikalsk ble "How 'Bout This" en rockete plate - om enn ikke så heavy - men med et tett lydbilde. Det var også flere låter her som egnet seg som singelutgivelse enn på den forrige plata.

Som en forsmak på  "How 'Bout This" - og for å holde interessen for bandet oppe - ble "I Love To Love" gitt ut som singel i juni 1989. Og den gjorde det brukbart på singellisten, med en 8. plass. I 'Ti i skuddet' ble låta en hit, med en fin 3. plass 10. august, og flere uker inne på topp 10 listen.

Diesel og Dag på forsiden av singelen "I Love to Love".

11. august tok TinDrum en pause fra plateinnspillinger for å opptre i Frøken Norge-finalen på Lillehammer. Andre artister som opptrådte denne kvelden var One 2 Many, Avalanche, Richard Clayderman og Denny Laine fra Wings.

I oktober 1989 var "How 'Bout This" ute i platebutikkene. Forhåndssalget var på 10.000 eksemplarer. Den ble også gitt ut i land som Sverige, Danmark. Også mange rockefans på kontinentet, i Russland og Japan fikk tak i eksemplarer av plata.

TinDrum var svært fornøyd med det bandet hadde å presentere denne gangen :

Dag Ingebrigtsen: "Singelen 'Drums Of War' var bedre enn resten på den forrige LPen. Nå er det omvendt. Albumet er tvers gjennom mye bedre enn singelen, og vi har store forventninger."

Trond Øien: "Vi mener hele den nye LPen er av bra kvalitet."

Trond, Diesel, Sid og Dag med albumet "How 'Bout This".

På VGs albumliste debuterte "How 'Bout This" på en 18. plass, før den var oppe på en 14. plass uken etter - som sin høyeste plassering. Noe som nok var en liten skuffelse for Diesel og co.

"How 'Bout This"

"The Show Must Go On" - som Aftenposten omtalte som en kommende landeplage - ble gitt ut som 2. singel fra "How 'Bout This" på samme tid som albumet ble gitt ut. Dessverre nådde den ikke opp på singellisten i Norge.

1991 valgte Sverre Brandhaug, en av de store heltene i Rosenborg Ballklubs historie, å legge opp. Og i den anledning ble det laget en flott låt dedisert til ham, kalt "Til Sverre". Den ble framført flere ganger det året, på ulike Rosenborg-arrangement. Den har også blitt spilt jevnlig på Lerkendal Stadion i alle år etter, som en av de mest populære Rosenborg-sangene. "Til Sverre" var basert på melodien og teksten til "The Show Must Go On".

Singelen "The Show Must Go On" 

I programmet ble også Diesel og Dag intervjuet av programlederen. Her måtte de forklare hvorfor Dag var blitt med i TinDrum. Diesel: "Når den første vokalisten i bandet hoppa av va'it æ ikke sein om å ringe'n Dagen og få med hainn."

Dag og Diesel ble intervjuet i musikkprogrammet Panorama.

De måtte også fortelle om satsingen i utlandet, og om plateselskapet dere som hadde stor tro på at de kunne slå gjennom også utenfor norges grenser. Diesel fortalte da at de var godt fornøyd med å være i Norge, og at de ikke ville til utlandert for enhver pris.

TinDrum på NRK TV i oktober 1989.

Selv om "(I Was) Made For Rock'n Roll" ikke ble gitt ut på singel fikk den muligheten til å prøve seg som utfordrer på 'Ti i skuddet', 19. oktober. Og her ble den svært godt mottatt, med en fin 2. plass bak "Poison" med Alice Cooper. Og etter å ha vært inne på topp 10 listen i 7 uker gikk den helt til topps i radioprogrammet, 30. november. Også "Streetfighter" fra "How 'Bout This" kom inn på Ti i skuddets topp 10 liste i november.