Født 15. desember 1954 i Harstad.

Hun heter egentlig Anne Katrine Hellebust. Men fordi naboens sønn ikke klarte å si Anne Katrine da hun var liten - men kun fikk til å si Kine - ble det et kallenavn hun valgte å bruke både da og senere.

Kine vokste opp i 5. etasje i Harståd rådhus, sammen med mor og far og sin 8 år eldre bror. Det var broren som introduserte henne for underholdningsbransjen. Faren jobbet som finansrådmann mens moren drev butikk.

Kine bestemte seg for å gå til scenen etter en russerevy i 1984. Før det hadde hun og en venninne startet Harstad visegruppe - en duo som dro ut i verden (Vesterålen) for å gjøre suksess.

Etter videregående begynte hun på dramalinjen på Sund folkehøyskole i Nord-Trøndelag. Etter det hadde hun planer om å begynne på Teaterskolen. Men etter å ha fått avslag 4 ganger slo hun fra seg den ideen.

I 1978 ble Kine med i Tramteatret - i første omgang på et halvt års vikariat. Tramteatret fikk hennes navn oppgitt av en felles bekjent ved Hålogaland teater da de var på utkikk etter et nytt medlem. I starten ble hun satt til å vaske øvingslokalet og ta telefoner. Kine hadde fram til dette vært medlem av visegruppen Håløyglaget (i Oslo) og jobbet ved Hålogaland Teater i 4 år før hun kom tilbake til Oslo. 

Kine fikk raskt tilnavnet 'gummiansiktet' da hun ble med i Tramteatret, og det gikk over et år før de andre oppdaget at den morsomme jenta også kunne synge. "Hvem er redd for frøken Lunde?" ble den første Tramteatret forestillingen Kine deltok i. Her spilte hun arbeidsleder Henriette Iversen, klovn, og gammel venninne. 

Kine spilte i Tramteatret fram til gruppen ble oppløst i 1986. Her huskes hun nok best for rollen som småkjeltringen Randi i de populære TV-seriene om Pelle Parafins Bøljeband. Det var også hun som sang Tramteatrets bidrag "Det er vår tur nå" i den norske Grand Prix finalen i 1981.

13. februar 1982 fikk Kine Hellebust en pris og 5000 kroner fra Leif Justers revyfond. Hun mottok prisen på bakgrunn av sitt arbeid i Tramteatret. 

I 1984 gjorde hun seg første gang bemerket under eget navn da hun og Anders Rogg spilte inn albumet "Fra Innsida". Den inneholdt  "Det hainnle om å leve", som med årene har blitt en norsk klassiker som svært mange har et nært forhold til, og en låt som brukes i ulike sammenhenger.

I 1985 mottok Kine en pris fra Jens Book-Jenssens minnefond for sin innsats som revyskuespiller og sangartist.

Etter at Tramteatret ble oppløst flyttet Kine tilbake til Tromsø, der hun igjen fikk seg jobb ved Hålogaland Teater.

I 1987 ga hun ut albumet "Fra yttersida", sammen med Anders Rogg.

I 1988 gjorde Kine seg bemerket som medlem av jentegruppa Tits Hits, og revyen "Tress i damer" som bl.a. ble vist på NRK TV. Samme år deltok hun også på støttekonserten "Rana skal leve".

I 1989 gikk Skurken Randi (Kine Hellebust), Frida Frosk (Anne Nyutstumo) og Ragna Rekkverk (Marianne Krogness) fra Tramteatret sammen om å danne selskapet A/S Dameteater & Søn. Med 'sønnene' Anders Rogg og Bård Skift som fast musikalsk påheng. 

A/S Dameteater & Søn oppsto for første gang i 1984, mens medlemmene Kine Hellebust, Liv Aakvik og Anne Nyutstumo ennå var med i Tramteatret. Da satte de opp kabareten "To tette og ei badehette" på Vertshusteateret på Torshov. Det ble en knallsuksess.

I 1989 opptrdåte de med kriminalkomedien "Åh Gunnar", i 1991 crazykomedien "Kitsch", i 1992 komitragedien "Halte helter, arme riddere", i 1993 "God dag og på rygg!" (en hylende morsom dommedag over mytene om nordlendingen). Og i 1995, den eksistensielle komedien "Havet, døden og fettsugingen".

I 1993 ga Kine ut sitt første album som soloartist, kalt "Kom rekk meg handa", med tekster av Guttorm Lyshagen.

I 1995 var A/S Dameteater & Søn ute med CDen "Sanger vi tror vi husker, vol 1". Den var spilt inn på damenes stamrestaurant Rebekka West i Oslo 12. og 13. juni 1995, og inneholdt musikalske 'highlights' fra deres mangeårige scenekarriere. Slik som "Sjømannskoret", "Sluttsang kitsch", "Monicas boligblues", "Du er min flamme", "Halte helter, arme riddere", og "To tette og ei badehette".

I 1995 spilte Kine sammen Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen (KLM) i NRK TVs humorprogram "KLM vorspiel". Hun har også vært programleder i NRKTVs underholdningsprogram "Atte katte Noa", sammen med Per Inge Torkelsen.

En bilulykke med påfølgende senskader (whiplash) tvang Kine til å gi opp skuespilleryrket

Fra 1999 - 2001 satt hun i styringsgruppen for Verdikommisjonen. 

Fra 2001 - 2009 satt hun i Kringkastingsrådet. 

Kine Hellebust jobber i dag frilans, og har blant annet verv som styreleder i Nordnorsk forfatterlag.

I juni 2014 fikk Kine Hellebust endel oppmerksomhet i media, da hun valgte å takke ja til å delta i det populære TV-programmet "Skal vi danse" på TV2. Hun visste ikke hva hun gikk til, ettersom hun ikke hadde sett en eneste sending av programmet, enda det hadde gått på TV i 9 år. Hun forsvant ut av programmet allerede i runde 2, uten at hun var alt for lei seg av den grunn.

Kine Hellebust: "Hvis jeg ikke gjør noe annet nå så vil jeg bli husket som en klovn."
  

Født 12. desember 1949 i Gardvik i Nord-Odal.

Terje Nordby var en av initiativtakerne da Tramteatret ble etablert i 1976. Han skrev manus til de fleste revyene teatret framførte, og alle de populære TV-seriene som ble vist på NRK. I tillegg til at han skrev de fleste låttekstene på gruppas plateutgivelser. Det var han som skrev historien om Pelle Parafins Bøljeband, som 'alle' som vokste opp på 80-tallet har et nært forhold til.

Paradoksalt var Nordby muligens det minst kjente medlemmet av Tramteatret, da ha kun hadde statistroller som skuespiller i TV-seriene. I årene etter at Tramteatret ble oppløst har Nordby fått større oppmerksomhet under eget navn, med bakgrunn i de mange bøkene, TV-seriene, hørespillene på radio, og teateroppsetningene som han har skrevet.

Terje Nordby vokste opp i en arbeiderfamilie i skogrike Nord-Odal. Den radikale tankengangen som har fulgt ham gjennom livet startet i 1965 da han hørte et radioprogram om Bob Dylan. I 1970 kom han til Oslo for å studere på Universitetet. Her var han med på å blåse liv i Studentersamfundets teater. Etter hvert ble det mer teater enn studier for Nordby. I 1972 ble han sammen med Liv Aakvik, og sammen med paret Marianne Krogness og Arne Garvang (som de ble kjent med i 1973) begynte de å jobbe med ideen om å starte sin egen teatergruppe. 15. juni 1976 ble Tramteatret offisielt stiftet.

I starten var det meningen at Nordby skulle opptre på teaterscenen på lik linje med de andre i Tramteatret. Men gradvis ble det klart at hans talent lå som dramatiker og forfatter. I 1979 fikk Nordby et treårig arbeidsstipend av staten som ytterligere bidro til at han kunne konsentere seg om skrivekunsten.

Høsten 1983 ble Terje Nordby medlem av Norsk revyforfatterforening, også kalt Herreklubben. Andre medlemmer her var Rolv Wesenlund, Harald Heide Steen, Tore Ryen og Dag Frøland.

I 1984 var Nordby klar med sitt første teaterstykke utenom Tramteatret, kalt "Den dagen da håret brakk". Stykket tok utgangspunkt i prostitusjon og kjærlighet. I 1984 skrev han også TV-serien "Nikkerne" sammen med forfatteren Klaus Hagerup. Henrik Scheele hadde hovedrollen i serien som var både kontroversiell og svært populær på TV.

Etter at Tramteatet ble oppløst i 1986 flyttet Nordby mye rundt, til Venezia, Italia, Hellas og Trondheim.

I 1987 skrev han manus til teateroppsetningen "Nattsang" på Torshovteatret. Et stykke som omhandlet AIDS-problematikken.

I 10 år (1991-1999) var Nordby bidragsyter til det populære radioprogrammet 'Hallo i uken'.

I 1995 mottok Nordby Ibsenprisen for beste norske skuespill. 

Utenom arbeidet i Tramteatret har Nordby skrevet manus til hele 26 TV-serier, hørespill på radio, og teateroppsetninger (2012). Han har også rukket å skrive 14 bøker, bl.a. flere bøker som tar for seg temaet myter. 

Terje Nordby deltok på reunion-konserten i 2011, der han også skrev den nye Tramteatret låta "Så lenge verden består".

Født 25. mars 1956 i Oslo

Anders Rogg vokste opp i Oslo. Etter å ha fullført videregående skole i 1977 begynte han som inspisient ved Riksteatret. Samme år ble han med i Tramteatret, etter å hatt småroller i stykket "Deep Sea Thriller", som helikopterpilot, pianist, sanger, sufflør, i tillegg til at han kjørte lyset og ledet lysriggingen.

Anders ble raskt et sentralt medlem av Tramteatret, som skuespiller, komponist, sanger og pianist. I likhet med de andre medlemmene er det deltakelsen i TV-seriene om Pelle Parafins Bøljeband han først og fremst vil bli husket for. Her spilte han rollen som den litt selvhøytidelige rockepianisten Leon Latex - en av seriens mest sentrale karakterer.

I 1981 skapte det stor oppstandelse da Anders Rogg stod fram som homofil i et intervju med det populære ungdomsbladet Det Nye. På det tidspunktet var det både i Norge og ellers i Europa fortsatt kontroversielt å stå fram som homofil, og var det var få andre kjendiser som hadde tort å gjøre det samme. 

I august 1986 kom Anders Rogg ufrivillig på forsiden av det store amerikanske nyhetsmagasinet Newsweek etter å ha deltatt på en homoparade i Oslo tidligere samme sommer. Det var i forbindelse med en artikkel om AIDS at amerikanerne hadde tatt seg den frihet å bruke et bilde av Rogg uten å spørre om tillatelse først, og uten at bildet hadde noen relasjon til AIDS.

Parallelt med at de var medlem av Tramteatret spilte Anders Rogg og Kine Hellebust inn albumet "Fra Innsida", som ble en stor suksess i Norge. Mye takket være "Det hainnle om å leve", som med årene har blitt en ekte norsk klassiker.

Etter det har Rogg vært med og gitt ut ytterligere 5 album utenom Tramteatret ; ett med Kine Hellebust. ett med Eli Rygg, ett med Audun Myskja, og to under eget navn.

I 1988 deltok Rogg på AUFs sommerleir på Utøya, der han hadde ansvar for teaterverkstedet. Samme år var han regissør for stykket "Smygerne" i Tøyen kirke.

I 1989 var han med i kabareten "Egget som forsvant", som endel av teatergruppa Nattergalen. Samme år spilte han med Øystein Dolmen i TV serien "Knutsen på frifot", på NRK TV.

I 1989 gikk Skurken Randi (Kine Hellebust), Frida Frosk (Anne Nyutstumo) og Ragna Rekkverk (Marianne Krogness) fra Tramteatret sammen om å danne selskapet A/S Dameteater & Søn. Med 'sønnene' Anders Rogg og Bård Skift som fast musikalsk påheng.

Kine Hellebust: "Dette med & Søn kom inn fordi Anders (Rogg) klaget: Enn jeg da, jeg er ikke noe dame, jeg! Så sa vi damene at ja vel, du kan få lov til å vær SØN, men da har vi også markert hvem som bestemmer her."

I 1990 var Rogg instruktør på revyen "Uten kjærlighet dør mennesker", som ble arrangert i forbindelse med 100 års jubileet for Diakonhjemmet.

Rogg har også vært styremedlem i Kirkens bymisjon.

I 1991 deltok Rogg som skuespiller og dragshow-artist i "De elleville gledespikene" på restaurant Ludvik i Torvgaten bad, der han spilte svigermor Svendsen.

I 1995 var han instruktør for Studentersamfundets Uka-revy i Trondheim.

I 1999 ble han ansatt som kulturleder på Vålerenga bo- og rehabiliteringssenter.

I 2000 deltok Rogg i dukketeaterforestillingen "Teodor og den skumle reven", der bamsen Teodor - kjent fra Barne-TV på 70-tallet - ble brakt til live igjen.

I 2009 deltok han i musikkteatret "Evig ung" som ble framført på Det norske teatret. Der han spilte en (tilsynelatende) alzheimerrammet pianist. "Evig ung" vant NRKs Komiprisen 2009 for beste sceneforestilling og ble også nominert til Heddaprisen. I 2011 besøkte Riksteatret mange norske byer, der de framførte dette stykket.

Født 27. februar 1954 i Sander, Sør-Odal.

Thorsten Dulsrud ble med som trommeslager i Tramteatret i 1980/1981. Før det hadde gruppa brukt Carsten Loly på trommer. Loly hadde kallenavnet Guttorm Grevling, og Dulsrud 'arvet' dette navnet da han ble med i Tramteatret. På bakgrunn av et vedtak de hadde gjort, om at alle deres trommeslagere skulle hete Guttorm Grevling. 

Dulsrud hadde spilt med mange band, og deltatt på mange plateinnspillinger før (og etter) han ble med i Tramteatret.

I 1976 ga han ut plata "Trå tell", med Strengegjengen fra Kongsvinger. Samme år ga han ut albumet "Black and white" som medlem av progrockbandet Vanessa. I 1978 spilte han i rockebandet Sgt. Salt. Og i 1981 deltok han på albumet "Tomme bord" med Arild Nyquist og Terje Wiik.

Strengegjengen ga ut platene sine på MAI - det samme plateselskapet som Tramteatret ga ut sine første plater. Noe som kan ha bidratt til at de stiftet bekjentskap med Dulsrud.  Dulsrud deltok i TV-serien "Pelle Parafins Bøljeband og automatspøkelsene". Og selv om han kun hadde to replikker i løpet av hele serien, hvorav den ene var 'Jeg har et marsvin jeg', og han sluttet i Tramteatret like etterpå, vil han for alle 80-talls nostalgikere bli husket som Guttorm Grevling i Pelle Parafins Bøljeband.

I tiden etter Tramteatret har Thorsten jobbet som stuer i SAS, og han har spilt med en lang rekke musikere. Bl.a. har han vært med i bluesbandet Geir Bertheussen band. I 1985 spilte han i Halvard Kauslands orkester. Dulsrud har også spilt med Steinar Albrigtsen. 

Thorsten har spilt trommer på Marit Mathiesens plate "Med Parfyme". Og på singlen "Alive, alive" med Birgitte Grimstad og Geirr Lystrup.

Født 14. juli 1952.

John Nyutstumo var med i Tramteatret siden stiftelsesmøtet i 1976. Selv om han spilte en lang rekke skikkelser i teatrets revyer og TV-serier, slik som Krøsus og Adamson i TV-serien "Hemmelighetene i B-by", og bidro musikalsk både med saksofon, fløyte og fiolin, er det som småkjeltringen Ronny fra TV-seriene om Pelle Parafins Bøljeband folk først og fremst vil huske John.

I 1984 skrev han og Per Kjeve hørespillet "Og dette skal lissom være rock'n roll", som ble spilt på NRK radio. Stykket ble framført av Tramteatret.

Etter at Tramteatret ble oppløst i 1986 deltok han i Halvsju-serien "Fire-sju-en-en" på NRK TV, som parkeringsvakt.

Som endel av Det Åpne teater deltok John i utendørsforestillingen "Se opp for knuste drømmer" på Aker brygge, i 1988.

I 1991 flyttet John tilbake til Hedmark, og Teater Innlandet, der han fikk seg jobb som skuespiller - deres eneste fastansatte.

I 1994 var John ute på turne sammen med Riksteatret i en forestilling om en havfrue, der han spilte rollen som Elias Fisker.

I 1999 hadde han rollen som snekker Engstrand i Ibsens "Genganger", som Hedmark teater satte opp.

I 2011 turnerte John med sin enmannsforestilling "Mannslagerhola" - et stykke som var skrevet av Mikkjel Fønhus.

John har gjennom årene jobbet som dramatiker og regissør. Bl.a. har han satt opp et stykke om Vidar Sandbeck på Hedmark teater. 

John Nyutstumo fikk oppmerksomhet i media i 2014, da han hadde rollen som den gretne gamle gubben Oddvar i TV serien "Neste sommer", på TVNorge. Det ble også spilt inn en sesong 2 av den populære serien, der John igjen var med. John Nyutstumo til avisen Østlendingen: "Å bytte totalt beite og jobbe ute om sommeren har vært veldig fint, og jeg har hatt mange artige og fine folk rundt meg. Det skal bli gøy å gjøre det igjen denne sommeren."

Født 29. oktober 1948.

Karl Evald 'Billy' Johansson spilte bassgitar som medlem av Tramteatret. Han vil for alltid bli husket som Billy Betong i TV-seriene om Pelle Parafins Bøljeband - fyren som jentene syntes var kjekkest, og som ikke hadde noe i mot at Sandra Salamander, Frida Frosk og Ragna Rekkverk ble med i bandet, selv om de var jenter. 

Billy som opprinnelig var fra Nordstrand i Oslo utmerket seg også som en dyktig scenograf og kunstner, som malte de flotte coverne til de fleste av Tramteatrets album, slik som "Deep sea Thriller", "Tramfart", "Back to the 80's", "Pelle Parafins Bøljeband", "B-by livet går sin gang" og "Det går alltid et korstog".

Billy gjorde det svært bra i årene etter Tramteatret, selv om det ikke så ofte førte til omtale i avisene. Han var scenograf (ansvar for det visuelle uttrykket) på norske filmproduksjoner som "Veiviseren" (1987), "Av måneskinn gror ingenting" (1987), "Håkon Håkonsen" (1990), "Telegrafisten" (1993), "Secondløitnanten" (1993), "Kristin Lavransdatter" (1995), "Jakten på nyresteinen" (1996), "Jeg er Dina" (2001), og "Salmer fra kjøkkenet" (2003).

Bl.a. hadde Johansson ansvaret for å lage innvollene som ble brukt i "Jakten på Nyresteinen", med bl.a. 70.000 liter oppvarmet grønt vann som ungene skulle gå i. Han dekorerte også stuen i TV-serien "Holms" med 12 av sine malerier. I tillegg til klinikk-resepsjonen i serien.

Johansson laget også mer enn 500 reklamefilmer.

I 2003 fikk Johansson Amandaprisens fagpris "Gullklapperen" for sine bidrag til norsk film.

Etter at Johansson fikk konstatert kreft nyåret 2006, begynte han å male på heltid, og rakk å gjennomføre to separatutstillinger, på Ål og i Kragerø, før han døde.

Karl Evald Johansson sovnet stille inn på Hospice Lovisenberg, 1. juni 2007, 58 år gammel.

Født 7. februar 1954.

Helge Winther-Larsen var medlem av Tramteatret fra 1978 fram til gruppa ble oppløst i 1986. Han deltok i alle revyene og TV-seriene som Tramteatret laget i denne perioden, og vil nok bli husket for sine roller som Barry Konrad i "Pelle Parafins Bøljeband og Automatspøkelsene", og videoforhandler Molèn i "Hemmelighetene i B-by".

Parallelt med at han opptrådte med Tramteatret var Helge i 1980 med i barneforestillingen "Krinkelkroken" som ble sendt på NRK TV.

I 1993 spilte han hovedrollen som detektiv i stykket "I skyggen av Elektra".

I 1994 var Helge med i teatergruppa Teatersport Oslo som ble nordiske mestre i scenekunst i København, med sitt improviserte komishow. Også Anders Rogg deltok i gruppa. Helge var medlem av gruppa også i 1991 - da med Anne Nyutstumo som et av medlemmene.

I 2009 spilte han faren til Henriette Steenstrup i serien "En god nummer to"

Det er først og fremst som norsk stemme i utenlandske filmer som "Det magiske sverdet" (1998), "Furi og den magiske skogen" (2004), "Cirkeline" (2000), "Titan A.e." (2000), "Pinocchio" (1995), og "Dragejegerne" (2009) at Helge Winther-Larsen har gjort seg bemerket i tiden etter Tramteatret.

Helge var med på Tramteatrets gjenforeningskonsert i 2011.

Født 29. september 1948 i Oslo.

Magne Bruteig var med i Tramteatret helt fra starten i 1976, og deltok i alle revyene og TV-seriene. Før det hadde han studert musikk, og tatt hovedfag på Universitetet. 

I TV-serien "Serum Serum" hadde han rollen som engelsklæreren, mens i revyen "Det enkleste er pistol" spilte han Lottar Sigrunnen. I "Hemmelighetene i B-by" hadde han rollen som den (forhenværende) verdensberømte spionen Ernst Bernt. I "Randi og Ronnys restaurant" var han det vennlige husspøkelset Leonardo Bengani.

I tiden etter Tramteatret var Bruteig bl.a. knyttet til teatergruppa A/S Dameteater & Søn (sammen tidligere medlemmer av Tramteatret) der han skrev flere av sangtekstene deres.

I nyere tid har han vært ansatt som kurator ved Munch-museet i Oslo, der han også har vært fungerende museumsleder.

I 2004 skrev Bruteig boken "Munch-tegneren", i forbindelse med en Munch-utstiling ved museet.

Født 29. januar 1949 i Oslo

Per Kjeve var med i Tramteatret fra starten i 1976 fram til de ble oppløst i 1986. Han har også deltatt de gangene Tramteatret har vært samlet for å gjøre opptredener i årene etter.

Per Kjeve har spilt i alle revyene og TV-seriene Tramteatret satte opp. Men det er nok rollen som den kyniske og slemme forretningsmannen Audun Automat i Pelle Parafin seriene, folk først og fremst vil huske ham. I "Pelle Parafin og automatspøkelsene" spilte han også Reidar Rektor og Kolbjørn Kommune (som var bror av Audun Automat). I serien "Hemmelighetene i B-by" hadde han rollen som butikkeier Gunnar Grim, i tillegg til at han var en av 4 banditter. I Tramteatrets siste serie, "Randi og Ronnys restaurant", hadde Kjeve rollen som restaurant- og platedirektør Harry Hagen. I tillegg til at han var brannmann.

I 1984 skrev han og John Nyutstumo hørespillet "Og dette skal lissom være rock'n roll", som ble spilt på NRK radio. Stykket ble framført av Tramteatret.

I tillegg til sine roller som skuespiller var Per Kjeve Tramteatrets bobestyrer. 

Etter at Tramteatret ble oppløst begynte han som forretningsmann. I 1988 drev han selskapet Et Norsk teater som fikk medieoppmerksomhet da de forsøkte å åpne privat kino i gamle Victoria på Karl Johan. Målet var å vise film fra Europa og U-land, som folk ellers ikke fikk sett. På samme tid var han redaktør for gratismagasinet 'Magasin for Oslo og Postverkets billettserviceblad'.

På 2000-tallet og utover har Kjeve drevet Begivenhetscompaniet som trykker og selger effekter/merchandise til arrangementer, slik som Idol-turneen i 2003. De lager også konsertprogram for events.

Født 23. juni 1948.

Liv Aakvik er den som får mye av æren for at Tramteatret ble grunnlagt - som en av initiativtakerne. Hun er opprinnelig fra Høybråten i Oslo, og studerte sosiologi før hun ble med i Tramteatret. Hun deltok i alle teatrets revyer og TV-serier. I Pelle Parafin seriene huskes hun som den målbevisste jenta Frida Frosk.

I 1984 tok hun, Kine Hellebust, og Anne Nyutstumo initiativ til å starte opp teatergruppa A/S Dameteater & Søn. Da satte de opp kabareten "To tette og ei badehette" på Vertshusteateret på Torshov.

Etter at Tramteatret ble oppløst fortsatte de tre (og Anders Rogg) å opptre som A/S Dameteater & Søn. Senere har hun jobbet som dramatiker, tekstforfatter og skuespiller.

I 1989 var hun med å sette opp stykket "De kaller oss pøbler", på Uranienborg fritidsklubb. Stykket ble også vist på Nordre teater i Holst gate i Oslo. Hun har instruert flere amatørteater og revyer. Bl.a. hadde hun i 1990 regien for stykket "Lady Windermeres vifte". I 2000 regisserte hun Dønski-revyen (framført på Dønski videregående skole).

Blant sceneoppsetningene hun har opptrådt i er: "Hæpp" (sammen Kine Hellebust) (1992), "Halte helter, arme riddere" (1992), "Goddag & på rygg" (1993), "Jasså! tørst i dag?" (på Rebecca West, sammen bl.a. Anne Nyutstumo), "Havet, døden & fettsugingen" (1995), "Eg hette tulla i 15 år" (1997), "This is your wake-up call" (2003), og "Knisesprekk" (2003)

Aakvik har også skrevet for NRK Radioteatret, og lest inn en flere lydbøker for Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek.

Født 6. april 1958.

"Hvem er redd for frøken Lunde?" fra 1978 var den første Tramteatret revyen som Anne Nyutstumo deltok i. Senere fulgte ytterligere 4 revyer og 4 TV-serier som medlem av Tramteatret. I likhet med de andre medlemmene er det hennes rolle i TV-seriene om Pelle Parafins Bøljeband folk vil huske. Her spilte hun Ragna Rekkverk, i tillegg til at hun hadde fortellerstemmen i seriene.

Som nevnt var hun med og startet revygruppa A/S Dameteater & Søn sammen med Liv Aakvik og Kine Hellebust. I tillegg til det har Anne gjort mye forskjellig.

Høsten 1986 deltok hun i Halvsju-serien "Fire-sju-en-en" som parkeringsvakt. Hun spilte i flere TV-serier, bl.a. "Vestavind".

I 1995 opptrådte hun i stykket "Jasså! tørst i dag?" på Rebecca West, sammen bl.a. Liv Aakvik. I 2009 deltok hun i stykket "Bygdejævler" på Hamar teater. For Hedmark Teater spilte Anne i forestillingene "Barn på boks", "Trilogien i Domkirkeruinene", og "Himmelske lyster og Rovdyr". Da Teater Innlandet åpnet i 2010 var hun skuespiller i en av deres tidligste oppsetninger, "To Kerrs Pink og en Mandel". Hun spilte tyv og fin frue i "Pippi Langstrømpe", deretter den vakre og mystiske kvinnen i teaterinstallasjonen "Drømmecontainer’n".

Anne har også jobbet hos rusmiddeletaten. 

Søsteren Kirsti var tidligere bassist i Bel Canto.

Anne Nyutstumo deltok hver gang Tramteatret var samlet etter at de valgte å gi seg i 1986. Bl.a. på turneen i 2003, og gjenforeningskonserten i 2011.

Anne døde 20. mai 2017 etter lengre tids sykdom, 59 år gammel.

Født 3. november 1951 i Odda.

Marianne vokste opp på Abildsø i Oslo. På Abildsø skole fikk hun tidlig erfaring med å spille teater.  Etter videregående søkte hun Teaterskolen, men fikk avslag, uten at det stoppet hennes drømmer. I stedet ble det studier innen biologi, kjemi og norsk, og et år som lærer i Lofoten i årene som fulgte. 

I 1972 ble hun med i teaterlaget ved Chateau Neuf, på samme tid som de satte opp stykket 'Syngespillet mot EEC' (EU). Det var her hun traff sin kommende ektemann Arne Garvang. Det var de to, sammen med paret Liv Aakvik/Terje Nordby, som var drivkreftene da endel av medlemmene av Teater Neuf valgte å bryte ut, for heller starte egen teatergruppe. Marianne Krogness var med i Tramteatret siden starten i 1976, og var med på alle teatrets revyer og TV-serier.

Folk flest vil hun huske henne som fjortisjenta Sandra Salamander i seriene om "Pelle Parafins Bøljeband". Men mange vil nok huske henne like godt som den frittalende og småspydige kioskdama i de populære Shell-reklamene på starten av 90-tallet.

Mens hun fortsatt var medlem av Tramteatret fikk Marianne i 1985 æren av å være programleder for Spellemannsprisen. Samme år spilte hun rollen som Sidsel i den kritikerroste norske filmen "Adjø Solidaritet".

I 1988 var hun programleder i ungdomsprogrammet 'Blikkbåx' (forløperen til 'Midt i smørøyet') på NRK TV.

I 1992 ga Marianne ut barneplaten "På frifot" med musikk skrevet av henne og ektemannen Arne Garvang. På det tidspunktet hadde de jobbet med platen i 4-5 år. Senere fulgte to plateutgivelser til ; "Jeg skal bare" (2004) og "Molly og partner" (2009).

I 1992 spilte Marianne rollen som Tante Morten i NRKs barne-TV satsing "Tante Mortens store sommerkino". Samme år opptrådte hun på Chat Noir i stykket "Lekeland", der hun hadde rollen som Liv Ullmann.

I 1993 var hun programleder på TV2 sammen med Frp politikeren (neppe tilfeldig) Tor-Mikkel Wara, i debattprogrammet "Ansikt til ansikt".

I 1994/1995 opptrådte hun med Dizzie Showteater.

I 2001 spilte Marianne i revyen "En gammel ørn og ei røy", sammen med Benny Borg. Samme år fikk hun sin første 'faste jobb', da hun og sangeren Øystein Wiik kurset Braathen safe ansatte i 'teatersport' - noe Aftenposten hadde et oppslag om.

I 2004 spilte Krogness rollen som Grace i musikalen "Annie".

I 2010 jobbet hun som konferansier og underholder for næringslivet. Bl.a. for Maxbo og Telenor. Hun holdt også foredrag, bl.a. for Aschehoug. Hun har også skrevet episoder for NRK Barnetimen.

I tillegg til alt dette har Marianne hatt dusinvis av småroller, turnert med Riksteatret, instruert skuespill og skrevet og spilt revy.

Født 11. mai 1949 på Økern i Oslo.

Rollen som Pelle Parafin i de svært populære TV-seriene om "Pelle Parafins Bøljeband" gjorde Arne Garvang til det mest kjente medlemmet av Tramteatret, og et 80-talls ikon på linje med David Bowie, Erik Soler, E.T. og Michael J. Fox. At han i tillegg skrev melodiene og sang det meste av de populære låtene som Tramteatret framførte, bidro ytterlige til å gjøre ham til et idol blant mange unge.

Garvang var med i Tramteatret siden starten i 1976 fram til de ble oppløst i 1986. Sammen med Marianne Krogness, Terje Nordby og Liv Aakvik var han den som hadde ideen til å starte opp eget teater.

Garvang vokste opp som enebarn i en blokk på Kaldbakken i Groruddalen, en drabantby på Oslos østkant. Da han begynte på Grorud ungdomsskole kom The Beatles til Kaldbakken, og fra da av handlet det om musikk. Treffstedet var Veitveit Ungdomsklubb, hvor band som The Vanguards og Beatniks opptrådte. 

Han lærte seg å spille gitar på den tiden da The Beatles og The Rolling Stones begynte å gi ut plater. Interessen for å spille gitar og lage låter bidro til at han ble trukket med i teater. Da han etter gymnaset begynte på studier innen organisk kjemi på Universitetet ( Hovedfag i organisk kjemi fra UiO) , ble han også med i studentteateret ved Chateau Neuf. Det var her han traff Krogness, Nordby og Aakvik i 1973, og ideen om en egen teatergruppe ble skapt.

Garvang deltok på alle Tramteatrets revyer og TV-serier - både som skuespiller, og som musikalsk ansvarlig. Det meste av musikken de framførte var skrevet av ham, mens tekstene ble skrevet av Terje Nordby.

Med unntak av soundtracket som han skrev til Lasse Glomms film "Det andre skiftet" i 1978, var Garvang dedikert til Tramteatret i perioden 1976-1986. I årene etter har han prøvde seg på forskjellige arenaer.

På begynnelsen av 90-tallet skrev han noen av reklamesnuttene som hans kone på den tiden - Marianne Krogness, var med i. Garvang skrev også flere av låtene til hennes album "På frifot" fra 1993. I tillegg til at han bidro som musiker og produsent.

I 1993 debuterte Garvang som forfatter, da han ga ut barne/ungdomsboken "Muffe tar saken". Boken ble en stor suksess, ikke minst kritikermessig. Jeg-fortellingen om Muffe ble sendt tre ganger som opplesningsserie på NRK Radio. Og den ble kåret til beste ungdomsprogram på radio i en nordisk konkurranse, og P3 i Sverige kjøpte rettighetene for å kringkaste den til svenske lyttere. "Muffe tar saken" ble også gitt ut i Aschehougs 'god bok' serie. Fram til 2011 fulgte ytterligere 3 bøker i serien om Muffe - bøker som har solgt mer enn 10 000 eksemplarer i Norge, og er utgitt i Danmark, Tyskland og Østerrike. 

Garvang har skrevet ytterligere 5 bøker (2013), bl.a. "røykehåndboka" (2001), som var ment som en hjelpende hånd til 'alle forfulgte røykesvin'. Han har også reist rundt og lest fra barnebøkene sine til skoleklasser.

I 1992 skrev han en ungdomsserie for NRK Radio som fikk god respons.

Parallelt med karrieren som forfatter har Garvang også vært ute og opptrådt. Både som soloartist og som Pelle Parafin med band, Arne Garvang Band, og Pelle Parafins Missing Link. Han har opptrådt i 'Midt i smørøyet', og han har gitt ut to CDer. Den ene under eget navn: "Over bekken etter vann" (1996), den andre som Missing Link: "Pelle Parafins Missing Link" (2001).

Garvang har i tillegg til Norge også hatt base i Arguineguin i Spania, der han har gjort mange hundre konserter. Han har også hatt æren av å opptre på ærvedige Cavern Club i Liverpool. 

Med bakgrunn fra Tramteatret, og som medlem av Beatles-fanklubben har det gjerne vært låter med Tramteatret og Beatles Garvang har framført når han har vært ute og opptrådt - til publikums store glede.

Garvang var med på gjenforeningsturneen i 2003, og gjenforeningskonserten i 2011, og ellers når Tramteatret har vært samlet til intervjuer eller for å promotere utgivelser av samleplater.

22. juni 2017 gikk Arne bort etter lengre tids sykdom, 68 år gammel. Kun måneder etter at Anne Nyutstumo døde. Han ble minnet av familie, kolleger, og de mange som hadde fått sjansen til å bli kjent med ham gjennom årene.

Født 23. mars 1949.

Henning Westeng erstattet Thorsten Dulsrud som trommeslager i Tramteatret i 1981/82. Før dette hadde han gjort seg bemerket som trommeslager i Ole Ivars (på 60-tallet), og i Hamar bandet Eddy Zoltan. I TV-serien "Hemmelighetene i B-By" I "B-by" hadde han rollen som doktor Renoire, i tillegg til at han spilte trommer i bandet Horn og Pryl. I "Randi & Ronnys restaurant" hadde han rollen som Kåre Kelner. Han deltok også i revyene "Det går alltid et korstog" og "Drømmen om Elin".

Etter tiden i Tramteatret flyttet Westeng tilbake til Hamar. Her har han bl.a. vært tilknyttet selskapet Westfield Music. Da Tramteatret ble samlet i 2003 var det med Henning Westeng på trommer.