Gary Clark: Født 10. mars 1962, Dundee, Skottland

Kit Clark: Født 20. mai 1967, Dundee, Skottland

Gerard (Ged) Grimes: Født 28. mars 1962

På 80-tallet kom det det en bølge av skotske band som markerte seg på listene med høykvalitets popmusikk. Mens kritikerne kunne vært svært kritisk til det som ellers befant seg på listene, nikket de anerkjennende til band som Jesus & Mary Chain, Deacon Blue, The Proclaimers, The Associates, Orange Juice, Aztec Camera, Big Country, Lloyd Cole & the Commotions, Blue Nile, Primal Scream, Cocteau Twins og Danny Wilson. De skotske bandene hadde sans for gode melodier med meningsfylte tekster, spilt på tradisjonelle instrumenter. Noe som har bidratt til å gi platene de ga ut et tidløst preg.

Danny Wilson fikk ikke så alt for mye oppmerksomhet i den korte tiden de eksisterte på slutten av 80-tallet, selv om popklassikeren "Mary's Prayer" ble en topp 3 hit i Storbritannia i april 1988. Men i ettertid har bandets to plater jevnlig blitt nevnt i ulike sammenhenger, og de blir også brukt som referanse når man skal rose nye band med et lydbilde som ligger i nærheten av dem. 

Danny Wilson tok navnet fra en Frank Sinatra film. Og sammen med Cole Porter og Steely Dan var Sinatra en opplagt inspirasjonskilde for brødrene Gary & Kit Clark, og Ged Grimes. Sanger Gary Clark hadde en særegen stemme som kunne minne om Sinatra, mens bandet mer sofistikerte arrangement med jazz inspirasjon minnet mer om Steely Dan. Retro pop var også et navn som ble brukt om Danny Wilson. 

Bandet ble dannet i 1984, og allerede i 1990 ble de oppløst da de tre medlemmene ønsket å fortsette hver for seg. Etter to album og 8 singler. 

Gary Clark, Kit Clark & Ged Grimes

Historien om Danny Wilson startet i den skotske byen Dundee, der Gary Clark og Ged Grimes gikk på skole sammen. De sang også sammen i kirkekoret, deretter bestemte de seg for å danne et band sammen som de kalte Clark's Commandos. Etter å ha øvd en stund satte de kursen for London, fast bestemt på å slå gjennom på pophimmelen. Men det eneste de oppnådde var en turne med Chris de Burgh, som oppvarmingsband. 

	Ged Grimes		Gary Clark

Garys yngre bror Kit pleide å komme på besøk den tiden de bodde i London. Og som den gode bror han var hadde han med seg haggis og annen skotsk mat for å glede de to. 

Kit Clark

Våren 1985 satte de kursen hjemover til Dundee, desillusjonert av den manglende interessen hos plateselskapene. Opplevelsen ble omtalt i "Davy", en låt de skrev på denne tiden: "Remember, money is nothing alone. Remember, if you want to come home, I won't throw the first stone. Davy". 

Sammen med Kit startet de opp et nytt band i Skottland kalt Spencer Tracy etter den kjente amerikanske skuespilleren ved samme navn. Kit var på den tiden bare 18 år gammel. 

Spencer Tracy

I den første tiden tjente de penger ved å opptre for amerikanske og japanske turister som var på besøk i St. Andrews, nærmere bestemt Battersea Park, for å spille golf. Når de ikke jobbet fordrev de tiden med å spille frisbee. Etter hvert opptrådte de også på populære konsertarenaer som La Sorbonne i Edinburgh, og her ble de raskt en favoritt hos publikum, ikke minst pga. Kit Clarks tromme som bestod av noe som lignet et strykebrett. Det anerkjente musikkbladet NME skamroste bandet i en live anmeldelse de gjorde. Deretter tok det ikke lang tid før de store plateselskapene med sine talentspeidere begynte å interessere seg for bandet. Og etter at de hadde spilt inn demoer med låtene "Davy", "One big beautiful miracle" og "Mary's prayer", stod selskapene i kø for å signere Spencer Tracy. Det ble tilslutt Virgin records som fikk gleden av å gi ut platene deres. En kontrakt ble undertegnet i juli 1985. Noe A&R mann Ronnie Gurr var glad for: "Gary Clark proved himself to be a writer/performer of no small statue who had penned a body of work that would put him up there with contemporary captains of composition".

Selv var ikke Gary og bandet like imponert over arbeidet selskapet gjorde med låtene deres, da syntes lydbildet de skapte var for tynt. Gary: "When we first brought the album to the record company, they freaked out. They liked our eight track demo so much that they thought the songs would sound fantastic on 48 tracks. When we finished though, they sounded like two tracks."

Noe av det første de måtte gjøre før de kunne gi ut noen plater var å endre navn på bandet, da Virgin ble tipset av noen advokater i U.S.A. at Katherine Hepburn som satt med rettighetene til Spencer Tracy navnet, ikke likte at det ble brukt på denne måten. Etter en avstemning endte de opp med Danny Wilson istedet, etter Frank Sinatra filmen "Meet Danny Wilson" fra 1952. Faren til Kit og Gary hadde denne filmen som en favoritt. Kit: "'Meet Danny Wilson' is my old man's favourite film. It stars Frank Sinatra as Danny Wilson who's a young nightclub singer. We came to Danny Wilson as a deep poll change of name. Not just because of the film, but connections like 'Danny boy' and it's wee bit of naivety and hope". De ønsket også å bruke et navn som fikk folk til å tenke på annet enn Steely Dan når de hørte låtene deres. Og ikke gå i samme "fella" som Deacon Blue som tok navnet sitt fra en Steely dan låt.

"Meet Danny Wilson" ble også navnet på bandets debutalbum. Imagemessig var det også likhetstrekk mellom Frank Sinatra og Danny Wilson, der de kledde seg i blues brother hatter med 40-talls inspirerte klær.

Plata ble spilt inn i et state-of-the-art studio i Danmark, som bandet fant lite inspirerende. Produsent var Dave Bascombe, en mann som hadde produsert populære plater med Tears for Fears, ABC, It's immaterial og Depeche Mode. Deretter dro de over til New York for å gjøre opptak sammen med jazzlegenden Lester Bowie, og hans band Brass Fantasy. Ged: "It was cheaper to fly us over there, than eight of them over here."

Danny Wilson hentet navnet fra Frank Sinatra filmen "Meet Danny Wilson".

I forbindelse med 1. utgivelsen av singelen "Mary's Prayer" dro bandet på turne som oppvarmingsband for The Christians. Noe som førte til mye skryt i musikkpressen, men som dessverre ikke førte singelen opp på listen, til tross for sine umiddelbare kvaliteter som en klassisk ballade. Derimot ble "Mary's prayer" en stor hit i U.S.A. med 23. plass på Billboard. Til låta hadde noen amerikanere laget en fancy video som skulle imponere ungdommen. Men den falt ikke i smak hos de tre som syntes den var for rotete. Gary: "I've seen it 100 times and still don't know what the f*** is going on."

De dro derfor over Atlanteren for å gjør en turne sammen med Simply Red, i tillegg til at de gjorde intervjuer med amerikansk presse. Etter at singelen ble gitt ut for 3. gang i Storbritannia ble det også en hit her med en flott 3. plass i april 1988, godt hjulpet av hyggelig omtale i media.

Alle tre i bandet følte at det var på tide at de endelig fikk en hit med "Mary's prayer". I lengre tid hadde de følt presset fra familie og andre. Kit: "Our mum can't understand why it's taken so long, either. She used to say things like 'Never mind, you gave it a good try. Perhaps it's time to try something else. Now she is sitting around listening to radio all days. We're local heroes. People come up and say 'We heard your record on the radio, bastards'."

Fra videoen til "Mary's Prayer" som bandet ikke syntes noe om.

Deretter fulgte singlene "Davy" og "A girl I used to know" som dessverre ikke gjorde det like bra. Heller ikke albumet "Meet Danny Wilson" som hadde blitt gitt ut i 1987 nådde opp til tross for at musikkritikerne roste det for sitt sofistikerte uttrykk, der de flotte melodiene var pakket inn i arrangement med inspirasjon fra jazz, latino pop og soul. Det er først i ettertid at platas kvaliteter har blitt verdsatt. Den har også fortsatt å selge jevnt og trutt gjennom årene. Nylig ble både den og oppfølger albumet "BeBop MopTop" tatt med på listen over tidenes 100 beste album gitt ut av en skotsk artist. 

Bandet hadde som nevnt tenkt å kalle seg Spencer Tracy, istedet endte navnet opp som en låt på "Meet Danny Wilson".

I 1988 gikk de i studio for å spille inn en oppfølger til "Meet Danny Wilson" kalt "Disney Punk". Her ønsket de å lage en Beatles inspirert plate hvor hver låt skulle ha singel potensial, og samtidig være innbyrdes ulike. Underveis endret de tittelen på plata til det mer poporienterte navnet  "BeBop MopTop". Det sofistikerte og jazz inspirerte var fortsatt tilstede, men i tillegg hadde man i større grad laget rett fram gitarpop. Slik som på den glimrende førstesingelen "The second summer of love". 

Fra videoen til "The second summer of love".

En gladlåt av de sjeldne som dessverre ikke nådde høyere enn 23. plass i Storbritannia. Den ble skrevet og spilt inn i løpet av en natt i et studio i Dundee. Problemet var bare det at låta ikke var på mer enn et minutt.. Virgin nektet å gi den ut på singel før de hadde klart å gjøre den lengre. Gary skrev da et vers til, samt at han la til et part med munnspill, og vips så var låta blitt nesten 3 minutt lang. 

Albumet kom ut i juli 1989 med 24. plass i Storbritannia som beste plassering. Mens det var Gary Clark som hadde skrevet de fleste låtene på debutalbumet, bidro Ged Grimes og Kit Clark i større grad på denne plata. De tre produserte og arrangerte låtene selv også. 

Det hitorienterte albumet resulterte i ytterligere 4 singler, med "I can't wait", "If everything you said was true", "If you really love me (let me go)" og den stilfulle "Never gonna be the same". Men ingen av dem nådde opp noe sted, til bandets store skuffelse. Særlig var de skuffet over mottagelsen i U.S.A. landet de først hadde slått gjennom i. Gary Clark: "The biggest disappointment was probably the U.S again. The radio stations at the time were very formatted and we stylistically fell through every single one of the cracks".  

På plata hadde de igjen funnet plass til en kjent amerikansk skuespiller, i den humoristiske "The Ballad of me & Shirley MacLaine". 

Ged, Gary og Kit.

Planen var at de skulle spille inn et 3. album sammen, men slitasje mellom 3 sterke personligheter der alle ønsket sine låter med på plata gjorde at de i 1991 valgte å gå hvert til sitt, slik at de kunne jobbe på sine egne prosjekter. Til stor skuffelse for bandets mange fans. 

Like etter ble samleplata / raritetsplata "Sweet Danny Wilson" gitt ut i form av en dobbel cd. Og dette var en glimrende utgivelse, da den presenterte mange av bandets mest kjente låter, i tillegg til at den viste en annen side av bandet der de live gjør coverversjoner av "Kooks" (David Bowie), "Knowing me, knowing you" (ABBA) og 50-talls klassikeren "Get Happy" (Judy Garland). Platas høydepunkt var likevel de Gary Clark skrevne "From a boy to a man" og "Steamtrains (to the Milky way)", to klassiske Danny Wilson låter som muligens viser hva man kunne forventet seg på et 3. album med bandet. Dessverre nådde ikke "Sweet Danny Wilson" opp på listene. 

"If you really love me (let me go)" ble gitt ut på pånytt i 1991, denne gang som en EP, som også inneholdt liveversjoner av bla. "The second summer of love". 

Det glimrende samlealbumet "Sweet Danny Wilson".

Selv om de tre ønsket å jobbe hver for seg var det ikke snakk om noe uvennskap mellom dem. Og alle tre deltok på Gary Clarks soloalbum "Ten short songs about love" som ble en hit i Storbritannia med 25. plass i mai 1993. "We sail on the stormy waters" som holdt like høy klasse som det beste DW hadde laget, ble en hit da den ble gitt ut på singel. Gary Clark valgte å avslutte solokarrieren sin etter dette, istedet dannet han bandet King L sammen med Eric Pressly, Neill MacColl (eks. Liberty Horses) og Matt Laug. I 1995 ga de ut albumet "Great day for Gravity". 

I 1995 ble samlealbumet "Best of Danny Wilson" også gitt ut.

"Best of Danny Wilson"

I årene etter har Clark produsert og skrevet låter for Deacon Blue, Lloyd Cole, Eddie Reader (eks. Fairground Attraction), Julia Fordham, Natalie Imbruglia, Nick Carter, Melanie C., Emma Bunton, Mark Owen (Take That), Rachel Stevens og Lauren Christy. Gary Clark: "I've been lucky enough to work with some very cool and talented people. The studio (rather than the tour bus) was always my preferred mode of transport, anyway".

I 2007 valgte Gary å flytte fra Skottland til los Angeles i U.S.A. I 2009 hadde han stor suksess som låtskriver og produsent på "Got Dynamite", som var å finne på Demi Lovatos album "Here we go again" - en plate som gikk helt til topps på den amerikanske albumlisten. Noe som nok ga noen kroner inn på kontoen til Gary.

Garys bror Kit dannet på 90-tallet popbandet The Swiss family Robinson i Dundee, sammen med Keith Matheson (eks. Big blue 72). Senere ble også Gregor Philip, Doug Vipond (eks. Deacon Blue) og Colin Davidson med i bandet. I 1998 ga de ut albumet "The swiss family Robinson", og et nytt er under planlegging.

The Swiss family Robinson

Ged Grimes er den av de tre som har vært mest aktiv i tiden etter Danny Wilson. Han fortsatte å skrive låter og produsere plater for andre artister. Bla. Natalie Imbruglia (sammen med Gary Clark), han var på turne sammen med Eddie Reader og Simly Red. Han har også opptrådt på Jools Hollands show. I 1997 ble han med i produksjonsselskapet Jacks Hoose music som hadde spesialisert seg på å lage musikk til dataspill. Noe av det første han gjorde var spill-soundracket til Earthworm Jim 3D, noe han fikk mye skryt for. Senere har han også jobbet for Atari og Sony computers, da gjerne under pseudonymet Game Boyz. Han haar laget musikk til Playstation 2 spillene "DJ Decks" og "FX".

 I 2004 laget han trailermusikken til den amerikanske storfilmen "Bourne Supremacy", med Matt Damon. I 2006 flyttet han til Andalucia i Spania sammen med kona Tricia og deres 3 barn. Med på flyttelasset var et større innspillingsstudio. Grimes begrunnet flyttingen med de kommunikasjonmessige mulighetene som fins i dag. Grimes: " It was a lifestyle choice, but the global reach of technology has eased the transition".

I nyere tid har han laget temamusikk til Sky-TV spill som "Shrek 3", "Ben 10", og "Goldenballs".

Ged Grimes

I 2008 tok Ged en pause fra alt som hadde med spill- og filmmusikk å gjøre, og tok i stedet fram bassgitaren sin for å bli med det skotske bandet Deacon Blue på turne. I 2010 fikk han en henvendelse fra Jim Kerr fra et annet skotsk band - Simple Minds, om å bli med ham på (solo) turne. Like etter sluttet Eddie Duffy i Simple Minds, og plassen som bassist i bandet ble ledig. Etter en hyggelig kveld på scenen sammen med Jim Kerr og Charlie Burchill ble Ged spurt om å bli med i bandet. Ged Grimes: "I first met Jim and Charlie when Danny Wilson and Simple Minds were on Virgin in the 80s. But it wasn't until Deacon Blue supported them 18 months ago that we reconnected."

Ged Grimes ble medlem av Simple Minds i 2010

Noen gjenforening av Danny Wilson blir det nok aldri, til tross for at platene deres muligens har fått større forståelse i dag enn det de hadde på slutten av 80-tallet da de ikke lignet på så mye av det andre som lå på listene. For den som liker god popmusikk bør Danny Wilsons fine plater være et obligatorisk bekjentskap. Og deres mest populære låter "Mary's prayer" og "The second summer of  love" er et fint sted å starte nedlastingen.