Liam Ó Maonlaí: Født 7. november 1964, Dublin, Irland

Peter O'Toole: Født 1. april 1965, Dublin, Irland

Fiachna O'Braonain: Født 27. november 1965,  Dublin, Irland

Leo Barnes: Født 5. oktober 1955, Dublin, Irland

Jerry Fehily: Født 28. august 1963, Dublin, Irland

 

Hothouse Flowers markerte seg på slutten av 80-tallet som nok et spennende rockeband fra den grønne øya. Foran en halv milliard TV-seere i forbindelse med Melodi Grand Prix i 1988, ble platekjøpere over hele Europa kjent med dem og låta "Don't Go". Den ble starten på rekke suksessrike singler og album fra dette bandet, som hentet inspirasjon fra irsk folkrock, og amerikansk gospel. 

Hothouse Flowers ble startet av sanger og keyboardist Liam Ó Maonlaí, og Fiachna O'Broainain på gitar, i april 1985. Liam og Fiachna var begge fra Dublin, og møttes mens de gikk på Coláiste Eoin - en gælisk ungdomsskole, på starten av 80-tallet. Liam hadde bakgrunn fra bandet The Complex, der han spilte med folk som like etter kom til å danne det kjente bandet My Bloody Valentine.

I starten kalte de seg The Incomparable Benzini Brothers, og var som et gateband å regne. De brukte å dra ned til Grafton Street i Dublin hvor de tok seg noen øl og spilte for forbipasserende. Samme år deltok de i "Street Entertainers of the Year". En konkurranse som de vant. Etter seieren ble også Peter O'Toole (bass), Leo Barnes (saksofon), og Jerry Fehily (trommer) med i bandet. De skiftet da navn til Hothouse Flowers, etter et Wynton Marsalis album.

Bandet fikk mye oppmerksomhet før de i hele tatt hadde skrevet under på en platekontrakt. Bla. i det prestisjetunge magasinet Rolling Stone. De kalte bandet for 'the best unsigned band in the world'. Gjennom seieren i konkurransen fikk de sjansen til å spille i det irske TV programmet "The Late Late show". Denne kvelden satt Bono fra U2 og så på programmet. Han ble imponert over deres spilleglede og tok kontakt med Liam og co.. Han tilbød dem kontrakt på hans nystartede plateselskap Mother records. Den første singelen de ga ut på Mother, var "Love Don't Work This Way" fra 1987. Den nådde en fin 7. plass i Irland.

Hothouse Flowers: "Bono fattet interesse for oss tidlig, og han hjalp oss økonomisk med å gi ut en plate på sitt selskap."

For de som hadde fulgt bandet en stund var den poporienterte "Love Don't Work This Way" et overraskende valg som singel, da de tidligere hadde spilt irsk folk.

Liam Ó Maonlaí tar en øl med sjefen.

Dette gjorde bandet enda mer interessant for pressen, som begynte å sammenligne dem med nettopp U2. De så likhetstrekk mellom Bono og Liam Ó Maonlaí, og The Edge og Fiachna O'Broainain. I 1987 dro Hothouse Flowers også på turne i England. 

I 1988 signerte bandet platekontrakt med det større selskapet Polygram. Her ga de ut debutalbumet "People" i mai 1988. Og det ble en umiddelbar gigantsuksess, med 1. plass på den irske albumlisten, der den holdt seg på topp i 10 uker, som det mest solgte debutalbumet i irsk musikkhistorie. Men det førte likevel til liten interesse i Storbritannia.

I forkant av albumutgivelsen ga de ut singelen "Feet On The Ground", 19. mars 1988, og også den gikk til topps i hjemlandet. 3. singelen "Don't Go" nådde 2. plass.

   

Singelen "Don't Go".

Gjennombruddet for bandet utenom Irlands grenser, kom etter at de opptrådte med videoen til "Don't Go" i pausen på Eurovision Song Contest fra Irland det året. Bandet var i utgangspunktet negativ til å stille opp i et slikt arrangement, da de fryktet det kunne skade omdømmet deres. Men ideen om å vise bandet som omstreifende gatemusikanter i de ulike landene som deltok i GP, gjorde at de ble positive, da det ville vise den sanne siden av bandet.

 Musikkvideoen til "Don't Go", med opptak fra hele Europa.

Etter dette, ble "Don't  Go" en stor hit i de fleste europeiske land, bla. med 11. plass i Storbritannia, og 6. plass i Sverige. Og like etter var det albumet "People" sin tur til å gjøre det bra på listene. Denne gang hadde britene fått øynene opp for Hothouse Flowers, med en 2. plass i juni 1988. I Norge nådde plata en 11. plass i juli. I U.S.A. ble plata en moderat suksess med en 88. plass, mens i Australia ble det 30. plass.

Låta var skrevet av Liam som en bønn til en kamerat som lå i koma etter en motorsykkelulykke. Dessverre døde kameraten like etter.

Liam Ó Maonlaí

"People" fikk god kritikk, men bandet ble kritisert for å ligne for mye på Van Morrison og Bruce Springsteen. To artister de ikke engang hadde plater av i samlingene sine. Men generelt var alle som uttalte seg om bandet veldig positive. Plata bestod i tillegg til "Don't Go", av flotte låter som "It'll Be Easier in the Morning", "I'm Sorry", og "Love Don't Work This Way".

Hothouse Flowers opptrådte i Norge to ganger i 1988. Først i juli - deretter den 21. november. Begge ganger på Sardines i Oslo. Aftenposten som anmeldte konserte de gjorde i juli, var full av lovord om det irske bandet: "Sterk rock var det på Sardines. Hothouse Flowers fikk mange nye fans denne kvelden."

De rakk også å stille opp til intervju i ungdomsbladet Det Nye etter den første konserten. Der de fortalte om den irske mentaliteten, og deres ønske om å synge om vanlige mennesker og historier, framfor politiske låter. Fiachna O'Braonain: "Vi føler ikke at det er vår lodd her i livet å preke til folk. Vi er musikere og historiefortellere."

Hothouse Flowers besøkte Oslo to ganger i 1988.

Fra venstre: Fiachna O'Broainain, Peter O'Toole og Liam Ó Maonlaí

I 1989 dro bandet på turne i U.S.A. Canada, Japan, og Australia, samt at de opptrådte på Grastonbery Festival i England. Hele tiden hadde de det neste albumet i tankene. Men pga. "People" gjorde seg gjeldende i stadig nye land, og de hele tiden var på farten med konsert opptredener, intervjuer, og TV-opptredener, ble ikke den nye plata spilt inn før i 1989. Noen av låtene ble spilt inn i U.S.A. i New Orleans, mens de var der. I tillegg til produsent Norman Verso fikk de også hjelp fra meritterte Daniel Lanois, som nettopp var ferdig med innspillingen av "Oh Mercy" med Bob Dylan.

På denne tiden deltok også noen av bandmedlemmene på Indigo Girls' debutplate.

"Home" fra 1990 fortsatte i det sporet de hadde startet med på "People", med genuin spilleglede og flotte låter. Spilt på tradisjonelle instrumenter. Plata hadde ikke noen "Don't Go" til å løfte den opp på listene. Men "Give it Up", "Movies", og en versjon av Johnny Nash' "I Can See Clearly Now", var likevel fengende låter. I tillegg inneholdt plata en irsk folkesang i "Seoladh na nGamhna". Bandet har i hele sin karriere blitt sammenlignet med andre artister. Og her ble de igjen sammenlignet med landsmannen Van Morrison. De ble samtidig omtalt som de irske hippiene. Muligens pga. den positive spiriten i plata, og bandmedlemmenes lange, flagrende hår.

Plata nådde en fin 5. plass i Storbritannia. Mens i Australia og Irland gikk den til topps. Deretter bar det ut på turne igjen.

 

Den store interessen i Australia gjorde at de valgte å gi ut en egen plate der, med låter fra "People" og "Home", kalt "Just A Note". De fleste av opptakene var gjort på en radiokonsert i Manchester, England. CDen somm inneholdt 7 låter nådde 74. plass på albumlisten i Australia i 1991. Allerede i 1988 hadde de vært ute med en 12" kalt "Just A Note", beregnet for det amerikanske markedet, da med 6 låter på plata.

"Just A Note"

Deres 3. plate "Songs From The Rain" kom ikke før i 1993. Og i årene som var gått siden "Don't go", hadde interessen for bandet falmet endel. Men "Songs From The Rain" var likevel det beste albumet bandet hadde gitt ut. Det var mer sjelfylt, lavmælt, stemningsfullt og velprodusert. Flere kritikere holdt albumet som noe av det bedre som var laget, med flotte låter som "An Emotional Time", "Be Good, "One Tongue" og "Isn't It Amazing". Førstnevnte var skrevet sammen med David A. Stewart (Eurythmics), og fanger en sensommer stemning i hippieånd, med falsettsang og e-bow dominert gitarspill.  

Mye pent er sagt om sanger Liam Ó Maonlaí og hans stemme, men på "Songs From The Rain" var han magisk. Han hørtes ut som en amerikansk vekkelsespredikant, eller gospelsanger. Stemmen hadde likhetstrekk med Bono, og han sang med et følelsesmessig engasjement og varme som imponerte.

"Songs From The Rain" nådde 7. plass i Storbritannia, noe som skulle bli bandets siste topp 40 plassering der. Etter dette skulle det gå 5 år før bandet pånytt kom sammen for å lage plate. Årsaken var at de var fysisk, mentalt og kreativt sliten, og at en pause fra hverandre var nødvendig. Det var først meningen at de skulle ha et års pause fra hverandre, men pga. hendelser utenfor bandet, slik som skilsmisser, fødsler, giftemål (Liam giftet seg med 19 år gamle Aiofe), død (Liams far døde), ble pausen forlenget. 

Sanger Liam ble også med i et band sammen med Tim Finn fra Crowded House som de kalte ALT. Han var også med i et band som het Donal Lunny Band. I en periode var han ute og turnerte med begge bandene.

Peter O'Toole og Fiachna O'Broainain dro på turne med Michelle Shocked, og spilte inn plate med henne i denne perioden. 

Høsten 1995 møttes medlemmene av Hothouse Flowers for å starte planleggingen av et nytt album. Og det møtet endte med at  Leo Barnes og Jerry Fehily ble sparket fra bandet! Årsaken var misnøye hos sanger Liam Ó Maonlaí med de to, som hadde bygget seg opp over lengre tid, og som han nå følte for å gi utløp for.

Liam Ó Maonlaí: "I knew there were unresolved tensions within the group that we just hadn't faced. We weren't firing on all cylinders. . . . My father had been after me for some time to address it, and it wasn't until he passed away that I finally did something about it. It was a difficult but necessary decision to make in order for the group to survive and move ahead."

 Leo Barnes og Jerry Fehily ble sparket fra Hothouse Flowers i 1995.

Fehily og Barnes fortsatte som musikere etter dette, uten at noen av dem klarte å markere seg på noen måte.

Som erstatning for de to valgte Fiachna, Liam og Peter å hente inn en ny trommeslager og saksofonist, uten at det føltes rett, så de bestemte seg for å fortsette som en trio. Peter gikk fra å spille bassgitar til å bli rytmegitarist på denne tiden, samt å spille gresk bouzouki, og mandolin. Og ifølge dem selv førte forandringen til at stemningen i bandet ble sunnere, mer kameratslig, og intim.

Liam Ó Maonlaí: " We've reclaimed the liberating aspect that's been missing for so long. . . . We're focusing on making music once again."

Hothouse Flowers som trio.

Plata "Born" ble spilt inn på Jamaica og i Dublin i 1998 sammen med "The godfather of Reggae", Joe Higgs. De fikk også hjelp fra trommeslageren Wayne Sheehy og bassisten Rob Malone. I motsetning til de foregående platene hadde Liam og co. valgt å ta i bruk nyere teknikk som electronisk loops, synthesizere og studioeffekter. Lyden på plata var mye mer komprimert, og låtene dominert av el-gitarer. Borte var de mer folk-inspirerte låtene, med bruk av mer tradisjonelle instrumenter. I stedet kunne plata minne om Britpop og med et mer 'tidsriktig' lydbilde.

Selv var bandet svært fornøyd med den nye plata. Liam Ó Maonlaí : "It's loud and certainly is more aggressive than our earlier work. It's our first recording as a trio, too, and we just kind of let loose with a sound that really has a feeling of power behind it."

"Born" ble av pressen mottatt som et kjært barn som var kommet hjem. Men selv om kritikkene var fine, var ikke fansen helt fornøyd, og plata solgte ikke all verden. 

 

"Born" fra 1998.

Hothouse Flowers' fire første album ble gitt ut på London Records. Men i 1999 var kontrakten løpt ut, uten at noen av partene hadde ønske om å fornye den. Med seg på kjøpet fra London Records fikk bandet rettighetene til låtene de hittil hadde spilt inn, noe som gjorde det mulig for dem å gi ut et liveplate med innspillinger fra en konsert de gjorde i National Stadium i Dublin, i oktober 1998. Plata fikk navnet "Live", og gitt ut av Hothouse Flowers selv, uten noe selskap i ryggen.

Hothouse Flowers var ute på turne både i 1999, 2000, 2001 og 2002. Og fra 1999 og utover ble de utvidet til en kvartett, da trommeslageren Dave Clark ble medlem av bandet. Han hadde bakgrunn fra det irske rockebandet Blue In Heaven.

I 2000 ble "The Best of Hothouse Flowers" gitt ut - en plate som av en merkelig grunn manglet låtene fra "Songs From The Rain", og dermed var ganske verdiløs. Dette ble rettet opp i 2004 med plata "Greatest Hits", som var samme plata som fra 2000, men med de beste låtene fra "Songs from the rain". I 2006 kom "The Platinum Collection", som også var en grei samleplate.

I 2003 var Hothouse Flowers også ute med "The Vaults Vol. 1",  som var materiale fra årene 1995 til 1998, med låter som ikke kom med på "Born", og låter som medlemmene av bandet hadde skrevet hver for seg i den tiden. 

 "The Vaults Vol. 1"

I februar 2004 var Hothouse Flowers også tilbake med et nytt studioalbum kalt "Into Your Heart". Og igjen hadde de laget en plate med inspirasjon fra folk, rock og gospel. Ikke minst i singelen "Your Love Goes On", hvor de hadde fått med Dublin Gospel Choir.  Den nådde en fin 3. plass på den irske singellisten. 

"Into Your Heart" var produsert av bandet selv og John Reynolds, og var  laget i en mindre skala enn de foregående albumene. For fansen som hadde ventet i mange år på nytt materiale fra drivhus gutta, var dette en kjærkommen plate. Også "Into Your Heart" nådde en fin 3. plass i Irland, men ble ikke lagt merke til ellers i verden.

"Into Your Heart" var en 'feel good' plate, med sommerlige låter som "Santa Monica" og "Baby I Got You". Tempoet i låtene var jevnt over roligere, og stemningen var mer avslappet. I "Peace Tonight" hadde Liam lagt an en falsett-stemme som gjorde at han hørtes ut som en kloning av Prince. Høydepunktet på plata var den lett storslåtte balladen "Feel Like Living".

Om man liker de foregående platene til Hothouse Flowers vil man like "Into Your Heart", da det er en flott plate (Webmaster).

"Into Your Heart" ble gitt ut RubyMusic i Europa og distribuert av Redeye i U.S.A.

Hothouse Flowers i 2004. Fra venstre: Peter O'Toole,

Fiachna O'Broainain, Liam Ó Maonlaí og Dave Clark.

Som vanlig ble plateutgivelsen fulgt opp med en lengre turne. Bla. med opptreden på Glastonbury festivalen. Etter dette valgte Peter O'Toole å gi seg i Hothouse Flowers. Og aktiviteten i bandet sank også etter det.

I årene som fulgte gikk sanger Liam Ó Maonlaí solo, med flere utgivelser under eget navn, og flere soloturneer.

 

I 2005 var Liam Ó Maonlaí ute med albumet "Liam". I 2008 kom "To Be Touched".

I 2007 opptrådte Hothouse Flowers igjen på Glastonbury festivalen. I 2009 og 2010 var Hothouse Flowers samlet igjen. Med opptredener i bla. U.S.A. og Canada.

i 2008 fikk Liam endel oppmerksomhet i media, da han og sekkepipespilleren Paddy Keenan dro ned til det afrikanske landet Mali for å komme i kontakt med lokale kunstnere, og for å delta på Festival au Désert, nær Timbuktu i Mali. Reisen ble filmatisert, og gitt ut som dokumentaren "Dambé: The Mali Project".

I 2009 opptrådte Hothouse Flowers på Kansas City Irish Festival i Missouri. Konserten ble tatt opp, og deretter gitt ut som liveplata "Goodnight Sun", i 2010. Ideen til tittelen fikk Liam etter den flotte solnedgangen den kvelden de opptrådte. Liam Ó Maonlaí: "We were in the embrace of a great night and the sun was setting too my right.'Good night sun' I said. 'be back before dawn'!"

Liveplata "Goodnight Sun" fra 2010.

Mellom 2010 og 2014 var det liten aktivitet i bandet. Men i 2015 tok det seg opp igjen, med flere enkeltkonserter, og turne i Storbritannia. Tilbake i bandet var også Peter O'Toole, etter flere sabbatsår. I et intervju kunne bandet også fortelle at de var igang med inspillingen av et nytt studioalbum, med forventet release i 2016.

 

                   
People

1988

  Home

1990

  Songs from the Rain

1993

   
Born

1998

  Into your Heart

2004

 
         

1. An emotional Time

2. Isn't it Amazing

3. I Can See Clearly Now 

4. Don't go

5. Spirit of the Land

6. Feel Like Living

7. Be Good

8. Movies

9. I'm Sorry

10. Give it Up

  

1. Songs From The Rain

2. Home

3. People

4. Born

5. Into Your Heart