|
Mark Shaw (Mark Robert Tiplady):
Født 10. juni 1961, Chesterfield,
Derbyshire, England
Jasper Stainthorpe:
Født 18. februar 1961, Tonbridge, Kent, England
Steve Wren:
Født 26. oktober 1962,
Scott Taylor:
Født 31. desember 1961
Rob Downes:
?
Det
britiske bandet Then Jerico opplevde suksess i en begrenset periode på
slutten av 80-tallet. Med låter som "The Motive", "Sugar
Box" og "Big Area" framstod bandet som en hybrid av Duran
Duran og Simple
Minds. Sanger Mark Shaw kunne i tillegg minne om
Morten Harket imagemessig.
I Norge ble de aldri den
samme suksessen som i hjemlandet England, men de fleste som fulgte med på
Super Channel på slutten av 80-tallet vil nok huske dette lett
pretensiøse bandet med de fengende låtene.
Som med så
mange andre britiske band på 80-tallet vil de i ettertid huskes som et one-hit-wonder, selv om nevnte Shaw har holdt bandnavnet levende helt
fram til i dag.
Mark
Shaw
Det var også Mark Shaw som startet Then Jerico i 1983, da han som 21 åring satte inn en annonse i musikkbladet
Melody Maker, der han søkte etter musikere til band: "Brilliantly experienced singer seeks
band." Resultatet ble at 30 musikere dukket opp i det lille lokalet Mark hadde ordnet med til auditionen. Og Mark som aldri hadde arrangert audition før, visste ikke hvordan han skulle håndtere situasjonen.
En situasjon som etter hvert utviklet seg til å bli ganske kaotisk.
Mark Shaw som på den tiden var arbeidsledig, ønsket å fylle dagene med noe meningsfylt. Han hadde en drøm om at et band
etter hvert kunne bli en inntektskilde for ham og hans gravide samboer
Jane. Fram til dette hadde Mark Shaw, eller
Mark R. Tiplady som han egentlig heter, levd en omflakkende tilværelse med stadig nye bosteder.
Han ble født i Chesterfield, Derbyshire (England). Men pga. av farens jobb i Esso ble familien stadig tvunget til å flytte til nye byer. I løpet av barndommen gikk han på hele 14 forskjellige skoler, og bodde i 15 ulike hus.. All denne flyttingen gjorde at Mark aldri fikk seg noen ordentlige venner.
I stedet gikk han mye for seg selv. Også skolegangen ble skadelidende for hans del pga. all flyttingen. Da han var 15 år fikk han fra en lærer beskjed om at han ikke hadde noe der å gjøre, så han valgte å følge rådet og slutte på skolen.
Da han var 12 år ble foreldrene skilt, noe som i seg selv var en tøff opplevelse for Mark. Men på den positive siden førte dette til at han ble mer sammensveiset med sin mor. Som han i ettertid har omtalt som sin beste venn. Sammen flyttet de til Croydon, et forsted til London.
I 18 års alderen ble
Mark svært opptatt av David
Bowie. Særlig pga. hans væremåte, som han syntes var fascinerende. Interessen for musikk hadde han hatt siden han var 4 år, da han ble eier av singelen
"Reach out" med
The Four Tops.
Han ble også fascinert av diskoteket
Billy's i London på den tiden. Billy's var på slutten av 70-tallet det mest toneangivende utestedet i London innen mote og musikk. New romanticen hadde sitt utspring her, der medlemmer fra
Spandau
Ballet, Visage og
Ultravox hyppig frekventerte plassen. Mark likte måten folk kledde seg, der flere var inspirert av David Bowies image. Det var også her han traff sin første store kjærlighet, Jane, i 1983.
Mark som på den tiden bodde et stykke utenfor London, valgte å flytte inn i storbyen for å kunne bo sammen med Jane. Dette falt ikke i god jord hos moren som allerede hadde
'mistet' Marks eldre bror Richard. Noen år tidligere hadde han flyttet til Australia.
Dette ble starten på nok en tøff periode i Marks liv. De var uten penger, og like etter ble Jane gravid. Det endte med at de begge måtte flytte inn på et hospits i Queensgate der de delte rom med 6 andre mennesker! For å skaffe penger tok han seg ulike jobber. Han prøvde seg som reklameselger for Zig Zag magazine, han jobbet i ulike klesforretninger, var innom Embassy Club, og kreerte vindusutstillinger. Men klarte på en merkelig måte å få sparken fra alle disse jobbene. Selv har Mark i ettertid hevdet at han fikk sparken fra hele 30!! jobber. Han ble også nødt til å selge eiendelene sine for å få penger til mat. Bla. platesamlingen med David Bowie og Led
Zeppelin. Plater han var svært glad i.
I
stedet for å gjøre flere forsøk på å få seg en ordinær jobb, valgte han å bruke tiden i ulike bandprosjekt. Bla. i
Terminal Jive,
The Flowers og
The Anniversary. Førstnevnte var et band Mark hadde startet. Han drømte om å bli stor popstjerne en dag. En kamerat som også var musiker hadde hørt Mark synge til en David Bowie sang, og mente Mark hadde det som skulle til for å bli stor. Det eneste han trengte å gjøre var å skrive sanger han kunne synge!
Deretter satte Mark i 1983 inn den nevnte annonsen i Melody Maker, der han søkte etter musikere som han kunne danne band sammen med.
Steve Wren var blant de musikerne som dukket opp her. Mark ble svært imponert over hans evner på trommer. Men Wren var ikke like imponert over Marks vokale prestasjoner, så han ønsket ikke å være med i bandet, på det tidspunktet.
Steve Wren
Litt senere ble Mark kjent med
Jasper Stainthorpe (bass) etter at de hadde truffet hverandre i et innspillingsstudio. Sammen gjorde de noen spillejobber uten den helt store suksessen. De to hadde senere et møte på en kafè der de la planer for framtiden, og diskuterte bandet de ønsket å danne sammen. Et band som skulle spille fantastisk musikk, og hvor alle medlemmene skulle se bra ut. Navnet Then Jerico kom de på etter å ha bladd i en synonymordbok. Ideen var at navnet skulle uttrykke musikkens kraft, der den kunne slå seg gjennom enhver barriere, enten det dreide seg om en sosial, etnisk eller politisk barriere.
Jasper Stainthorpe
I klesveien ble de to enig om at bandet burde kle seg i pønk-inspirerte klær, samtidig som referansen til engelske skoleuniformer skulle være der.
Oppmuntret av denne spennende visjonen for bandet ringte Mark pånytt til Steve for å få ham til å bli med på planene. Steve var fortsatt like negativ, men ble med i mangel av noe bedre å bruke tiden til.
Steve hadde spilt trommer siden han var 11 år. Da han var 12 ble han med i bandet
Manic Depression. Etter beste evne gjorde de coverversjoner av låtene til
Deep Purple, Led Zeppelin og
Black Sabbath. Før han ble med i Then Jerico hadde han spilt i band som Vaguley
Divine, Tears, og
Sexagisma.
Deretter gikk de igang med øvinger 7 dager i uken. Etter en stund fikk de også med seg en Scott Taylor på gitar. Han gikk fortsatt på skole, og hadde fram til dette spilt i et annet band.
Scott Taylor
Da de følte at ting begynte å falle på plass gikk de igang med innspillingen av en demo.
"The Big Sweep" og "Fault" var to av låtene de spilte inn på denne demoen. Spillingen på kveldstid og diverse jobboppdrag på dagtid gjorde sitt til at Mark nesten ikke var
'hjemme' på hospitset. En dag han kom hjem fant han en lappe fra Jane der hun
fortalte at hun gjorde det slutt med ham. Muligens tok han ikke dette for tungt, for like etter ble han sammen med en dame ved navn Lisa
Pare. De møttes gjennom felles venner på en fest i London rundt 1984. De to giftet seg i 1986. Lisa eide en leilighet i New York som de begge satte stor pris på å bruke.
I 1985 ga de ut sin første singel
med "The Big Sweep" på Immaculate
records. Uten at det forelå noen platekontrakt.
I et forsøk på å bli lagt merke til hos de rette personene dro bandet til New York for å være tilstede på New Musical seminar. Penger til turen og billetter til tilstelningen hadde bandet lånt hos venner. Her gjorde de det de kunne for å skape oppmerksomhet rundt bandet. Noe de muligens klarte, i og med at de like etter fikk platekontrakt med
London Records. Selskapet gjorde deretter sitt for å promotere Then Jerico som det neste store
britiske rockebandet. "The Big Sweep" ble gitt ut ut på singel pånytt i 1986, etterfulgt av "Fault". Ingen av dem nådde den engelske topp 100 listen. Likefullt førte de til at diskotekene spilte låtene endel, noe som skapte interesse rundt bandet. Også endel vellykkede liveopptredener gjorde at
britiske platekjøpere ble oppmerksomme på dem.
Then Jerico ble
etter hvert kjent som et godt liveband.
"Muscle Deep" ble gitt ut
som 3. singel i 1987, da med en grei 48. plass som resultat.
16. mars ga de ut sin debutplate med det lett pompøse navnet "First - The Sound of
Music".
"First - The Sound of
Music"
Og på mange måter var låtene til tider like pompøs som tittelen. Der gitarene ga plata et luftig, dynamisk preg. Produksjonen var typisk for tiden den ble gitt ut i.
"First - The Sound of
Music" fikk grei kritikk i musikkpressen, ikke minst pga. det gode låtmaterialet. Men salgsmessig gikk det ikke så bra den første tiden. Det var først da
"The Motive (Living
Without You)" ble gitt ut på singel at interessen for bandet og albumet tok av.
 
Fra videoen til "The Motive". Bandets gjennombrudd.
"The Motive" slo an hos folk og ble spilt hyppig både på radio og på videokanalene. Den oppnådde også en grei 18. plass på den britiske
singellisten, noe som ga bandet muligheten til å opptre på prestisjefylte
Top of the Pops på
BBC den 27. august 1987. Og like etter fikk debutalbumet sin debut på den britiske topp 40 listen.
Ytterligere to singler ble gitt ut fra platen med
"Let Her Fall" og "Prairie Rose". Sistnevnte en coverversjon av
Roxy Musics låt fra 1974.
  
"Let
her Fall"
Og nå var interessen for bandet iferd med å ta av. Så da de i 1987 dro ut på en lengre turne var samtlige konserter utsolgt. Bla. besøkte de Japan.
1988 ble et utad et rolig år for bandet. De var for det meste opptatt med innspillingen av sitt neste album. En innspilling som foregikk både i England og Los Angeles, U.S.A. Mens de var i studioet i L.A. fikk de en dag besøk av
Belinda Carlisle. Hun var blitt ringt opp av sin faste produsent
Rick Nowels
som også var involvert i innspillingen av
"The Big Area"
- som det nye albumet het, med spørsmål om hun ønsket å delta på platen. Og like etter stod hun der, klar til å gjøre en innsats. Hun endte opp med å kore på låta
"What Does It Take?". Også
Kajagoogoos Nick Beggs
var med på innspillingen. I tillegg fikk de på denne tiden inn et nytt medlem i form av gitaristen
Rob Downes. De var dermed blitt en kvartett.
Rob Downes
De bruke hele 5 ulike studioer i L.A. for å få platen slik de ville. Og kjente plateprodusenter som
Rhett Davies,
Rick Nowels
og
Gary Langan
deltok på produksjonen. Mens de var i U.S.A. skrev de en større platekontrakt med
MCA Records
for rettighetene til å få gi ut platene deres der borte.
16. januar 1989 var Then Jerico tilbake i rampelyset med utgivelsen av singelen
"Big Area". Og den storslåtte låta med det fengende refrenget ble bandets store hit med bla. en 13. plass i
Storbritannia. I videoen til låta deltok også
Mandy Olivia Komlozi
som på den tiden var Mark Shaws kjæreste. Like i forveien hadde Mark blitt skilt fra Lisa Pare som han var gift med i 3 år. "Big Area" kunne minne om lydbildet
Simple Minds hadde på samme tid. Den har senere blitt brukt som soundtrack i ulike sammenhenger. Bla. i IMAX filmen
"Everest"
der den passet godt inn.
  
Fra
videoen til "Big Area". Den var spilt inn i Paris og Marks
kjæreste på den tiden, Mandy Olivia Komlozi, deltok i videoen.
Like etter
ble albumet "The Big Area" gitt ut. Og den viste at Then Jerico
nå var blitt et navn å regne med i britisk popmusikk der den nådde en
sterk 4. plass på albumlisten. Også musikkpressen omtalte plata i positive
vendinger. I de kulørte musikkmagasinene var de ofte å finne på forsiden. I intervjuene skrøt de gjerne av alle pengene de nå hadde
fått mellom hendene, som de kunne kjøpe seg hippe klær for. Samtidig
framstod de som et band med politiske meninger, der de sang om apartheid
("The Big Sleep"),
og hadde en banner med Artists against apartheid
hengt opp på scenen mens de opptrådte.
"What Does
It Take" (som
Belinda Carlisle deltok på) ble gitt ut på singel i april med en 33. plass som
resultat. I august ble også "Sugar Box" gitt ut på singel, og
med den fikk bandet en liten hit med 22. plass i Storbritannia. Det skulle også
vise seg å bli bandets siste singelutgivelse noensinne. På den tiden hadde
de også blitt utvidet til en sekstett med Ben Angwin
på keyboard.
I 1989 dro
Then Jerico ut på en større europeisk turne. Under denne turneen forlot Scott Taylor bandet.
Foranledningen var at Scott og de andre i bandet i lengre tid hadde hørt
rykter om at Mark planla en solokarriere. Og Scott var den som konfronterte
Mark med ryktene. Han nektet for at ryktene var sanne, men etter hvert ble
forholdet mellom Scott og Mark dårligere og dårligere. Så dårlig at
Scott fikk et ultimatum fra Mark, om at han nektet å være ombord i
bandbussen om også Scott var der. Scott skjønte tegninga og valgte å
slutte i bandet for å unngå mer bråk.
Scott ble erstattet med en
Keith Airey. I oktober ble Mark sammen med
en Katrina Barnes, hun var manager for bandet
One 2 Many (det
norske?).
I 1990 viste
det seg at ryktene om Mark Shaws soloplaner var sanne. Så etter en turne
det året ble bandet oppløst og Mark fortsatte på egen hånd. Han skrev
kontrakt med giganten EMI
og ting så lyst ut for ham.
Then
Jerico ble oppløst rundt 1990.
Mark begrunnet
ønsket om å gå solo med at han ikke lenger følte kjemien i bandet
stemte. Noe de ande i bandet også kunne si seg enig i. Etter at Scott
indirekte ble sparket fra bandet av Mark, hadde lysten til å fortsette falt
betraktelig hos de andre også.
I tiden etter
bruddet valgte Steve Wren, Jasper
Stainthorpe
og Scott Taylor å fortsette samarbeidet. Også en Marcus Myers deltok i
dette nye bandet. Sammen skrev de låter og opptrådte rundt om i England,
uten at det førte til noen plateutgivelse. Likefullt har de alle holdt det
gående som musikere helt fram til i dag. Steve Wren er idag musikklærer i
Brighton, der han lærer unger å spille på trommer. Scott Taylor
jobber sammen med musikalske talenter som Kristina Harvey, der
han også bidrar med sitt gitarspill. I tillegg jobber han i et datafirma.
For Mark ble ikke solokarrieren
slik han hadde tenkt seg. Han endte opp i en krangel med EMI
som gjorde at hans soloalbum "Almost" ikke ble gitt ut før i
1991. Og på det tidspunktet hadde media og platekjøpernes interesse for
ham dalt kraftig. Albumet ble derfor en salgsmessig fiasko som ikke
markerte seg noe sted. Like etterpå ble han løst fra kontrakten med EMI
slik at han i realiteten stod på bar bakke. Dette kun to år etter at han
framstod som et av de største pophåpene England hadde å by på.
I 1990 hadde
han flyttet til Portugal for å få bo der en periode mens han bla. spilte
inn videoen til singelen "Love
So Bright". Han endret også
navn til Mark Shaw Etc. Senere ble også "Under
Your Spell" gitt
ut på singel.
 
Mark
Shaws soloplater "Almost" og "Alive & Exposed". Mens han
ventet på å finne et nytt plateselskap som var villig til å satse på ham,
ga han med egne midler ut live albumet "Alive & Exposed" i
1992 på sitt eget selskap kalt Murder
records. I årene før og etter
reiste Mark rundt i England og Europa, der han gjorde spillejobber. Han
spilte også sammen med hobbybandet SAS
band, der også kjente navn som Paul
Young, Fish,
Tony Hadley (Spandau Ballet),
Roger Taylor (Queen),
Brian May (Queen), Chaka
Khan, Steve Lukather (Toto)
og Chris Thompson (Manfred
Mann's Earth Band) har vært med. Ulike nettsteder som
omtaler dette bandet har gitt Mark Shaw mye skryt for sin karisma og energi, som
kan gi assosiasjoner til David Bowie. SAS Band har gitt ut en live DVD der
Mark er med.
|
 |
|
 |
|
Mark Shaw
i nærkontakt med sitt publikum. |
|
Mark tar
et tak i Chris Thompson under avslutningen av en SAS band konsert. |
Først i 1997
kom han til enighet med selskapet Eagle Rock om utgivelse av albumet
"Orgasmaphobia".
Denne gang hadde han hentet fram Then Jerico navnet i et forsøk på å
fange interesse hos gamle fans. Plata var spilt inn med hjelp fra Andy
Taylor (Duran
Duran) og Michael McNeil
(Simple Minds). "Orgasmaphobia"
ble gitt ut sommeren 1998. Deretter
dro Mark ut på en britisk turne, der han bla. fikk en gammel drøm oppfylt
da han opptrådte på Edinburgh festival.
I 2003 ble
Mark valgt ut til å delta på realityshowet "Reborn in the USA"
på ITV1, der gamle popstjerner skal prøve å slå gjennom pånytt i U.S.A.
(Uten at Then Jerico noen gang var store der borte). Men etter å ha vært
med i serien i kun 24 timer trakk han seg fra hele prosjektet. Han følte
settingen på serien var feil, at det egentlig handlet om å drite ham ut.
Mark: "I
was made out to be this scumbag. So I said 'Sod the rest of you, I'm out of
here'. Then I got more press than I've had since 1989".
6 måneder senere gjorde Mark et
nytt forsøk på å sparke liv i Then Jerico. Han samlet sammen noen dyktige
musikere han hadde blitt kjent med gjennom årene, og dro ut på en britisk
turne. Noe som tydeligvis var en hyggelig opplevelse for ham og bandet. Mark:
Matt
Cheadle, Clayton Moss
(Roger Taylors band The Cross), PJ
Philips, John Miller and myself did one
rehearsal together and it worked - the chemistry was there. I've been very
lucky to find these guys. We're really good mates - we all talk about
football, we've got the same hobbies. We're having a fantastic time".
Mark Shaw
og den nye utgaven av Then Jerico.
Denne nye besetningen planla også å gi ut en ny Then Jerico plate sammen, som ifølge dem
selv vil inneholde røffere låter enn det som ble laget av bandet på
80-tallet. Men det ble det aldri noe ut av.
I 2012 dro Mark ut på en
britisk turne som Then Jerico. Og denne gangen hadde han fått med
originalbesetningen av bandet, med Rob Downes, Scott Taylor, Jasper
Stainthorpe og Steve Wren.
I 2012 ble
originalbesetningen av Then Jerico samlet igjen.
I 2013 dro de ut på en
"Reprise Tour", i anledning en samleplate som ble gitt ut
samtidig. På turneen opptrådte de også på festivaler og retrokonserter.
I 2014 var det igjen slutt
for Then Jerico. Etter det valgte Mark Shaw å fortsette som soloartist.
|
