|
Mark Shaw (Mark Robert Tiplady)
: Født 10. juni 1961, Chesterfield,
Derbyshire, England
Jasper Stainthorpe :
Født 18. februar 1961, Tonbridge, Kent, England
Steve Wren :
Født 26. oktober 1962,
Scott Taylor :
Født 31. desember 1961
Rob Downes :
?
Det
britiske bandet Then Jerico opplevde suksess i en begrenset periode på
slutten av 80-tallet. Med låter som "The Motive", "Sugar
Box" og "Big Area" framstod bandet som en hybrid av Duran
Duran og Simple
Minds. Sanger Mark Shaw kunne i tillegg minne om
Morten Harket imagemessig.
I Norge ble de aldri den
samme suksessen som i hjemlandet England, men de fleste som fulgte med på
Super Channel på slutten av 80-tallet vil nok huske dette lett
pretensiøse bandet med de fengende låtene.
Som med så
mange andre britiske band på 80-tallet vil de i ettertid huskes som et one - hit - wonder, selv om nevnte Shaw har holdt bandnavnet levende helt
fram til i dag.
Mark
Shaw Det var også
Mark Shaw som startet Then Jerico i 1983 da han som 21 åring satte inn en annonse i
musikkbladet Melody
Maker, der han søkte
etter musikere til band : "Brilliantly
experienced singer seeks band". Resultatet ble at 30
musikere dukket opp i det lille lokalet Mark hadde ordnet med til
auditionen. Og Mark som aldri hadde arrangert audition før, visste ikke
hvordan han skulle håndtere situasjonen. Som ettervert utviklet seg til å
bli ganske kaotisk.
Mark
Shaw som på den tiden var arbeidsledig, ønsket å fylle dagene
med noe meningsfylt. Han hadde en drøm om at et band ettervert kunne bli en inntektskilde for ham og
hans gravide samboer Jane. Fram til dette hadde Mark Shaw, eller
Mark R.
Tiplady som han egentlig heter, levd en omflakkende tilværelse, med stadig
nye bosteder.
Han
ble født i Chesterfield, Derbyshire (England). Men pga. av farens jobb i
Esso ble familien stadig tvunget til å flytte til nye byer. I
løpet av barndommen gikk han på hele 14 forskjellige skoler, og bodde i 15
ulike hus.. All denne flyttingen gjorde at Mark aldri fikk seg noen
ordentlige venner. Istedet gikk han mye for seg selv. Også skolegangen ble
skadelidende for hans del pga. all flyttingen. Da han var 15 år fikk han fra en lærer
beskjed om at han ikke hadde noe der å gjøre, så han
valgte å følge rådet og slutte på skolen.
Da
han var 12 år ble foreldrene skilt, noe som i seg selv var en tøff
opplevelse for Mark. Men på den positive siden førte dette til at han ble
mer sammensveiset med sin mor. Som han i ettertid har omtalt som sin beste
venn. Sammen flyttet de til Croydon, et forsted til London.
I 18
års alderen ble han svært opptatt av David
Bowie. Særlig pga. hans væremåte, som han syntes var fascinerende.
Interessen for musikk hadde han hatt siden han var 4 år, da han ble eier av
singelen "Reach out"
med The Four Tops.
Han
ble også fascinert av diskoteket Billy`s i London på den tiden. Billy`s
var på slutten av 70-tallet det mest toneangivende utestedet i London
innen mote og musikk. New romanticèn hadde sitt utspring her, der medlemmer
fra Spandau
Ballet, Visage og Ultravox
hyppig frekventerte plassen. Mark likte måten folk kledde seg, der flere
var inspirert av David Bowies image. Det var også her han traff sin første
store kjærlighet, Jane i 1983.
Mark
som på den tiden bodde et stykke utenfor London, valgte å flytte inn i
storbyen for å kunne bo sammen med Jane. Dette falt ikke i god jord hos
moren som allerede hadde "mistet" Marks eldre bror Richard.
Noen år tidligere hadde han flyttet til Australia.
Dette
ble starten på nok en tøff periode i Marks liv. De var uten penger, og
like etter ble Jane gravid. Det endte med at de begge måtte flytte inn på
et hospits i Queensgate der de delte rom med 6 andre mennesker! For å
skaffe penger tok han seg ulike jobber. Han prøvde seg som reklameselger
for Zig Zag magazine, han jobbet i ulike klesforretninger, var innom
Embassy Club, og kreerte vindusutstillinger. Men klarte på en merkelig måte å få
sparken fra alle disse jobbene. Selv har Mark i ettertid hevdet at han fikk
sparken fra hele 30!! jobber. Han ble også nødt til å selge eiendelene
sine for å få penger til mat. Bla. platesamlingen med David Bowie og Led
Zeppelin. Plater han var svært glad i.
Istedet
for å gjøre flere forsøk på å få seg en ordinær jobb, valgte han å
bruke tiden i ulike bandprosjekt. Bla. i Terminal Jive, The Flowers
og The
Anniversary. Førstnevnte var et band Mark hadde startet. Han drømte
om å bli stor popstjerne en dag. En kamerat som også var musiker
hadde hørt Mark synge til en David Bowie sang, og mente Mark hadde det
som skulle til for å bli stor. Det eneste han trengte å gjøre var å
skrive sanger han kunne synge!
Deretter
satte Mark i 1983 inn den nevnte annonsen i Melody Maker, der han søkte etter
musikere som han kunne danne band sammen med. Steve Wren var blant de
musikerne som dukket opp her. Mark ble svært imponert over hans evner på
trommer. Men Wren var ikke like imponert over Marks vokale prestasjoner, så
han ønsket ikke å være med i bandet, på det tidspunktet.
Steve
Wren Litt
senere ble Mark kjent med Jasper Stainthorpe (bass) etter at de hadde
truffet hverandre i et innspillingsstudio. Sammen gjorde de noen
spillejobber uten den helt store suksessen. De to hadde senere et møte på en
kafè der de la planer for framtiden, og diskuterte bandet de ønsket
å danne sammen. Et band som skulle spille fantastisk musikk, og hvor alle
medlemmene skulle se bra ut. Navnet Then Jerico kom de på
etter å ha bladd i en synonymordbok. Ideen var at navnet skulle uttrykke
musikkens kraft, der den kunne slå seg gjennom enhver barriere, enten det
dreide seg om en sosial, etnisk eller politisk barriere.
Jasper Stainthorpe I
klesveien ble de to enig om at bandet burde kle seg i pønk inspirerte
klær, samtidig som referansen til engelske skoleuniformer skulle være der.
Oppmuntret
av denne spennende visjonen for bandet ringte Mark pånytt til Steve for å
få ham til å bli med på planene. Steve var fortsatt like negativ, men ble
med i mangel av noe bedre å bruke tiden til.
Steve
hadde spilt trommer siden han var 11 år. Da han var 12 ble han med i bandet
Manic depression.
Etter beste evne gjorde de coverversjoner av låtene til Deep
Purple, Led Zeppelin og Black
Sabbath. Før han ble med
i Then Jerico hadde han spilt i band som Vaguley
Divine, Tears, og Sexagisma.
Deretter
gikk de igang med øvinger 7 dager i uken. Etter en stund fikk de også med
seg en Scott Taylor
på gitar. Han gikk fortsatt på skole, og
hadde fram til dette spilt i et annet band.
Scott
Taylor Da de
følte at ting begynte å falle på plass gikk de igang med innspillingen av
en demo. "The Big Sweep" og
"Fault" var to av låtene de
spilte inn på denne demoen. Spillingen på kveldstid og diverse jobboppdrag
på dagtid gjorde sitt til at Mark nesten ikke var "hjemme" på
hospitset. En dag han kom hjem fant han en lappe fra Jane der hun gjorde det
slutt med ham. Muligens tok han ikke dette for tungt, for like etter ble han
sammen med en dame ved navn Lisa
Pare. De møttes gjennom felles venner på
en fest i London rundt 1984. De to giftet seg i 1986. Lisa eide en leilighet
i New York som de begge satte stor pris på å bruke.
I
1985 ga de ut sin første singel med "The Big Sweep" på
Immaculate records. Uten at det forelå noen platekontrakt.
I et
forsøk på å bli lagt merke til hos de rette personene dro bandet til New
York for å være tilstede på New Musical
seminar. Penger til turen og
billetter til tilstelningen hadde bandet lånt hos venner. Her gjorde de det
de kunne for å skape oppmerksomhet rundt bandet. Noe de muligens klarte, i og med at de
like etter fikk platekontrakt med London Records. Selskapet gjorde deretter
sitt for å promotere Then Jerico som det neste store engelske rockebandet.
"The Big Sweep" ble gitt ut ut på singel pånytt i 1986, etterfulgt av
"Fault". Ingen av dem nådde den engelske topp 100 listen.
Likefullt førte de til at diskotekene spilte låtene endel, noe som skapte
interesse rundt bandet. Også endel vellykkede live opptredener gjorde at
engelske platekjøpere ble oppmerksomme på dem.
Then
Jerico ble ettervert kjent som et godt liveband. "Muscle
Deep" ble gitt ut på singel for 3. gang i 1987, da
med en grei 48. plass som resultat.
16.
mars ga de ut sin debutplate med det lett pompøse navnet "First - The
Sound of Music". Og på mange måter var låtene til tider like
pompøs som tittelen. Der gitarene ga plata et luftig, dynamisk preg. Produksjonen
var typisk for tiden den ble gitt ut i. Plata
fikk grei kritikk i musikkpressen, ikke minst pga. det gode låtmaterialet. Men salgsmessig gikk det ikke så bra den første tiden.
Det var først da "The Motive (living without you)" ble gitt ut
på singel at interessen for bandet og albumet tok av.
  
Fra
videoen til "The Motive". Bandets gjennombrudd. "The
Motive" slo an hos folk og ble spilt hyppig både på radio og på
videokanalene. Den oppnådde også en grei 18. plass på de britiske
singellistene. Noe som ga bandet muligheten til å opptre på prestisjefylte
Top of the Pops den 27. august 1987. Og like etter fikk debutalbumet sin
debut på den britiske topp 40 listen.
Ytterligere
to singler ble gitt ut fra platen med "Let her fall"
og "Prairie
Rose". Sistnevnte en coverversjon av Roxy
Musics låt fra 1974.
  
"Let
her Fall" Og
nå var interessen for bandet iferd med å ta av. Så da de i 1987 dro ut på
en lengre turne var samtlige konserter utsolgt. Bla. besøkte de Japan.
1988
ble et utad et rolig år for bandet. De var for det meste opptatt med
innspillingen av sitt neste album. En innspilling som foregikk både i
England og Los Angeles, U.S.A. Mens de var i studioet i L.A. fikk de en dag
besøk av Belinda
Carlisle. Hun var blitt ringt opp av sin faste produsent
Rick Nowels som også var involvert i innspillingen av "The Big
Area", med spørsmål om hun ønsket å delta på platen. Og like etter
stod hun der, klar til å gjøre en innsats. Hun endte opp med å kore på låta
"What does it Take?". Også Kajagoogoos
Nick Beggs var med på innspillingen. I tillegg fikk
de på denne tiden inn et nytt
medlem i form av gitaristen Rob
Downes. De var dermed blitt en kvartett.
Rob
Downes De
bruke hele 5 ulike studioer i L.A. for å få platen slik de ville. Og
kjente plateprodusenter som Rhett
Davies, Rick Nowels og Gary Langan
hadde ansvaret for
produksjonen. Mens de var i U.S.A. skrev de en større platekontrakt med MCA
records for rettighetene til å få gi ut platene deres der borte.
16.
januar 1989 var Then Jerico tilbake i rampelyset med utgivelsen av singelen
"Big Area". Og den storslåtte låta med det fengende refrenget
ble bandets store hit med bla. en 13. plass i England. I videoen til låta
deltok også Mandy Olivia Komlozi
som på den tiden var Mark Shaws kjæreste. Like i forveien hadde Mark blitt
skilt fra Lisa Pare som han var gift med i 3 år. "Big Area" kunne
minne om lydbildet Simple Minds hadde på samme tid. Den har senere blitt
brukt som soundtrack i ulike sammenhenger. Bla. i
IMAX
filmen
"Everest"
der den passet godt inn.
  
Fra
videoen til "Big Area". Den var spilt inn i Paris og Marks
kjæreste på den tiden, Mandy Olivia Komlozi deltok i videoen.
Like etter
ble albumet "The Big Area" gitt ut. Og den viste at Then Jerico
nå var blitt et navn å regne med i britisk popmusikk der den nådde en
sterk 4. plass på albumlisten. Også musikkpressen omtalte plata i positive
vendinger. I de kulørte musikkmagasinene var de ofte å finne på forsiden. I intervjuene skrøt de gjerne av alle pengene de nå hadde
fått mellom hendene, som de kunne kjøpe seg hippe klær for. Samtidig
framstod de som et band med politiske meninger, der de sang om Apartheid
("The Big Sleep") og hadde en banner med Artists against apartheid
hengt opp på scenen mens de opptrådte.
"What
does it take" ble gitt ut på singel i april med en 33. plass som
resultat. I august ble også "Sugar Box" gitt ut på singel, og
med den fikk bandet en liten hit med 22. plass i England. Det skulle også
vise seg å bli bandets siste singelutgivelse noensinne. På den tiden hadde
de også blitt utvidet til en sekstett med Ben Angwin
på keyboard.
I 1989 dro de
ut på en større europeisk turne. Under denne turneen forlot Scott Taylor bandet.
Foranledningen var at Scott og de andre i bandet i lengre tid hadde hørt
rykter om at Mark planla en solokarriere. Og Scott var den som konfronterte
Mark med ryktene. Han nektet for at ryktene var sanne, og ettervert ble
forholdet mellom Scott og Mark dårligere og dårligere. Så dårlig at
Scott fikk et ultimatum fra Mark, om at han nektet å være ombord i
bandbussen om også Scott var der. Scott skjønte tegninga og valgte å
slutte i bandet for å unngå mer bråk.
Scott ble erstattet med en
Keith Airey. I oktober ble Mark sammen med
en Katrina Barnes, hun var manager for bandet
One 2 Many (det
norske?).
I 1990 viste
det seg at ryktene om Mark Shaws soloplaner var sanne. Så etter en turne
det året ble bandet oppløst og Mark fortsatte på egen hånd. Han skrev
kontrakt med giganten EMI
og ting så lyst ut for ham.
Then
Jerico ble oppløst rundt 1990.
Mark begrunnet
ønsket om å gå solo med at han ikke lenger følte kjemien i bandet
stemte. Noe de ande i bandet også kunne si seg enig i. Etter at Scott
indirekte ble sparket fra bandet av Mark, hadde lysten til å fortsette falt
betraktelig hos de andre også.
I tiden etter
bruddet valgte Steve Wren, Jasper
Stainthorpe
og Scott Taylor å fortsette samarbeidet. Også en Marcus Myers deltok i
dette nye bandet. Sammen skrev de låter og opptrådte rundt om i England,
uten at det førte til noen plateutgivelse. Likefullt har de alle holdt det
gående som musikere helt fram til i dag. Steve Wren er idag musikklærer i
Brighton, der han lærer unger å spille på trommer. Scott Taylor
jobber sammen med musikalske talenter som Kristina Harvey
og, der
han bidrar med sitt gitarspill. I tillegg jobber han i et datafirma.
For Mark ble ikke solokarrieren
slik han hadde tenkt seg. Han endte opp i en krangel med EMI
som gjorde at hans soloalbum "Almost" ikke ble gitt ut før i
1991. Og på det tidspunktet hadde media og platekjøpernes interesse for
ham dalt kraftig. Albumet ble derfor en salgsmessig fiasko som ikke
markerte seg noe sted. Like etterpå ble han løst fra kontrakten med EMI
slik at han i realiteten stod på bar bakke. Dette kun to år etter at han
framstod som et av de største pophåpene England hadde å by på.
I 1990 hadde
han flyttet til Portugal for å få bo der en periode mens han bla. spilte
inn videoen til singelen "Love so Bright". Han endret også
navn til Mark Shaw Etc. Senere ble også "Under your spell" gitt
ut på singel.
 
Mark
Shaws soloplater "Almost" og "Alive & Exposed". Mens han
ventet på å finne et nytt plateselskap som var villig til å satse på ham,
ga han med egne midler ut live albumet "Alive & Exposed" i
1992 på sitt eget selskap kalt Murder
records. I årene før og etter
reiste Mark rundt i England og Europa, der han gjorde spillejobber. Han
spilte også sammen med hobbybandet SAS
band, der også kjente navn som Paul
Young, Fish,
Tony Hadley (Spandau Ballet),
Roger Taylor (Queen),
Brian May (Queen), Chaka
Kahn, Steve Lukather (Toto)
og Chris Thompson (Manfred
Mann`s Earth Band) har vært med. Ulike nettsteder som
omtaler dette bandet har gitt Mark Shaw mye skryt for sin karisma og energi, som
kan gi assosiasjoner til David Bowie. SAS Band har gitt ut en live DVD der
Mark er med.
|
 |
|
 |
|
Mark Shaw
i nærkontakt med sitt publikum. |
|
Mark tar
et tak i Chris Thompson under avslutningen av en SAS band konsert. |
Først i 1997
kom han til enighet med selskapet Eagle Rock om utgivelse av albumet
"Orgasmaphobia".
Denne gang hadde han hentet fram Then Jerico navnet i et forsøk på å
fange interesse hos gamle fans. Plata var spilt inn med hjelp fra Andy
Taylor (Duran Duran) og Michael McNeil
(Simple Minds). "Orgasmaphobia"
ble gitt ut sommeren 1998. Deretter
dro Mark ut på en britisk turne, der han bla. fikk en gammel drøm oppfylt
da han opptrådte på Edinburgh festival.
I 2003 ble
Mark valgt ut til å delta på realityshowet "Reborn in the USA"
på ITV1, der gamle popstjerner skal prøve å slå gjennom pånytt i U.S.A.
(Uten at Then Jerico noen gang var store der borte). Men etter å ha vært
med i serien i kun 24 timer trakk han seg fra hele prosjektet. Han følte
settingen på serien var feil, at det egentlig handlet om å drite ham ut.
Mark : "I
was made out to be this scumbag. So I said 'Sod the rest of you, I'm out of
here'. Then I got more press than I've had since 1989".
6 måneder senere gjorde Mark et
nytt forsøk på å sparke liv i Then Jerico. Han samlet sammen noen dyktige
musikere han hadde blitt kjent med gjennom årene, og dro ut på en britisk
turne. Noe som tydeligvis var en hyggelig opplevelse for ham og bandet. Mark
: Matt
Cheadle, Clayton Moss
(Roger Taylors band The Cross), PJ
Philips, John Miller and myself did one
rehearsal together and it worked - the chemistry was there. I've been very
lucky to find these guys. We're really good mates - we all talk about
football, we've got the same hobbies. We`re having a fantastic time".
Mark Shaw
og den nye utgaven av Then Jerico.
Denne nye besetningen
planlegger også å gi ut en ny Then Jerico plate sammen, som ifølge dem
selv vil inneholde røffere låter enn det som ble laget av bandet på
80-tallet. Men i 2006 har det
ennå ikke kommet noen dato for utgivelsen.
Og om det ikke kommer noen ny
plate er det kanskje like greit. Interessen for bandet handler uansett om
det de gjorde på 80-tallet.
|
