Rob Bolland: Født 17. april 1955, Port Elizabeth, Sør Afrika

Ferdi Bolland: 5. august 1956, Port Elizabeth, Sør Afrika

 

80-talls nostalgikere vil nok huske bandet Bolland og låta "You're in the Army now" med glede. En tøff låt som toppet VG lista i hele 6 uke i 1982/83. Den var også svært populær på NRKs "Ti i skuddet", der den lå 3 uker på 2. plass. Deretter fulgte albumet "The Domino Theory" som såvidt kom seg inn på VGs albumliste før det bar ut. Og siden var det ingen som så noe mer til de nederlandske brødrene Rob og Ferdi Bolland. Men uten at folk visste det var brødrene gjengangere på listene utover 80-tallet, men da som bakmenn for andre artister. Slik som da de skrev og produserte "Rock me Amadeus" for Falco i 1985, en låt som toppet singellister verden over. Deretter produserte de og skrev de suksessrike Falco albumene "3" og "Emotional". I forveien hadde de også hatt stor suksess med den italienske europop duoen Numero Uno, da de skrev og produserte sommerhiten "Tora! Tora! Tora!". En låt som også kom seg inn på VGs topp 10 singelliste, og som trioen i TV programmet Gylne tider mimet til da de danset på en strand. De har også produsert og skrevet låter for artister som Suzi Quatro, Roger Chapman, Samantha Fox, Ami Stewart, Johnny Logan, Barclay James Harvest og Fancy.

                 

To av Bollands største suksesser som låtskrivere og produsenter: Numero Uno og Falco.

Siden ingen her hadde hørt om brødrene før de slo gjennom med "You're in the Army now", var det mange som trodde dette var bandets debutplate. Men selv om de på begynnelsen av 80-tallet ikke var gamle karene, hadde de faktisk gitt ut plater med stor suksess i hjemlandet Nederland siden 1972. Bla. skrev de Nederlands bidrag til Eurovision i 1979 med "Colorado"

Historien om Bolland, eller Bolland & Bolland som de kaller seg i Nederland, startet i Port Elisabeth, Sør-Afrika, der der Rob (1955) og Ferdi (1956) ble født. Da de var 9 og 10 år gammel lærte de seg å spille gitar fra storebror Ton. Ton Bolland hadde på den tiden en karriere som popstjerne i Sør-Afrika under kunstnernavnet George Riley. De lærte seg også å spille banjo, bassgitar, piano, munnharpe og trommer. Allerede på denne tiden begynte de store plateselskapene å fatte interesse for de musikalske guttene. Men pga. lovbestemmelser om barnearbeid kunne ikke selskapene gi dem en platekontrakt.

I 1969 kom de tre brødrene sammen i et band de kalte The Swingkickers. Her spilte de kjente låter med The Beatles, men utover noen opptredener for venner og kjente ble det ikke noe mer ut av dette samarbeidet. For like etter flyttet familien tilbake til Nederland, og deretter til Tyskland, før de igjen vendte tilbake til Sør-Afrika. Men på begynnelsen av 70-tallet var de atter tilbake i Nederland.

Rob Bolland Ferdi Bolland

Underveis hadde Rob og Ferdi utviklet seg til å bli gode gitarister, i tillegg til at de hadde begynt å skrive noen sanger sammen. En kassett med noen av disse sangene ble sendt til plateselskapet Negram. Guttene hadde ikke tro på at det ville føre til noe, men allerede eneste dag var en begeistret representant fra selskapet på tråden. Guttene ble invitert til et studio, og noen uker senere i 1972 var "Summer of '71" ute på singel. Plata fikk et ekstra løft i hjemlandet da de ble invitert til å opptre på TV kjendisen Willem Duys program kalt "De Vuist". Men for to gutter på 15 og 16 år var all oppmerksomheten singelen og TV opptredenen medførte overveldende. De visste ikke helt hvordan de skulle forholde seg til den, men med årene ble de vant til det.

"Summer of '71" var en folk inspirert gitar ballade som kunne gi assosiasjoner til Simon & Garfunkel og Moody Blues. Ferdi og Rob valgte å bruke Bolland & Bolland som navn på bandet. I tillegg til Nederland ble de også raskt populære i Tyskland, etter en turne der. 

   

Brødrene Bolland i den amatørmessige videoen som ble laget til "Summer of '71".

I 1972 ga de også ut albumet "Florida", som i tillegg til "Summer of '71" inneholdt de populære låtene "Wait for the Sun" (11. plass i Nederland) og "Florida".

I 1974 deltok duoen i "World popular Song festival" i Tokyo, Japan. Her nådde de helt til finalen. De fikk også en premie for sitt bidrag. Samme år ga de også ut samlealbumet "Best of Bolland".

Utover 70-tallet fulgte flere album og singler som ikke slo an like bra hos platekjøperne, så etter albumet "Bolland & Bolland" fra 1975 valgte de å tone ned aktiviteten som band, og heller bruke sitt låtskriver talent på andre nederlandske artister. De gikk også over til å bruke elektroniske instrumenter i større grad, noe som betydde et farvel til deres folkpreg.

Likefullt ga de ut singler i eget navn utover 70-tallet, slik som de sjarmerende låtene "The Last apache" (med skikkelig western preg), "Spaceman" og "UFO". I 1976 deltok de også i den nederlandske Eurovision finalen med låta "Souvenir", der det ble en fin 2. plass.

I 1978 gjorde de et nytt forsøk på å lykkes i Eurovision, da de skrev "Boem Boem" for bandet The Internationals. Men plasseringen de oppnådde i den nederlandske finalen var beskjeden. 

I 1979 år ble Rob og Ferdis karriere oppsummert gjennom samleplata "Good for gold". En plate som solgte brukbart i Nederland, Danmark og Tyskland. 

I 1979 gjorde Bolland brødrene også et nytt forsøk på å lykkes i Eurovision song Contest, denne gang med låta "Colorado". De lot Ferdis kjæreste (og senere kone) Sandra Reemer synge låta, og sammen med hennes band Xandra vant de den nederlandske finalen. Mens i den europeiske finalen ble det kun en 12. plass (en plass bak Norges Anita Skorgan). 

        

Sandra Reemer i Eurovision finalen med låta "Colorado".

I 1981 valgte brødrene å fokusere på sin egen karriere. Og i et forsøk på å slå gjennom internasjonalt spilte de inn "anti krigs" albumet "The Domino Theory". Som tema for tekstene hadde de valgt Vietnam krigen, der de påpekte krigens meningsløshet sett fra en soldats ståsted. Låter som "Let's help A*R*V*I*N Out", "To The Battleground", "Heaven Can Wait" og "Cambodia Moon" var både vakre og proft produsert. Og ikke så naive i lydbildet som mye av det Bolland brødrene tidligere hadde spilt inn. Man klarte lett å leve seg inn i skildringen av krigens elendighet som plata formidlet. Tittelen "The Domino Theory" henspilte på amerikanernes frykt for kommunismen under den kalde krigen, der de fryktet at et land ville dra med seg andre naboland om de falt for kommunismen. Jmf. Nord-Vietnam som ble kommunistisk på 50-tallet, og som deretter prøvde å erobre Sør-Vietnam for å gjøre også den delen av landet kommunistisk. Mange trodde Bolland var et amerikansk band pga. innholdet på plata.

De valgte å kalle seg Bolland istedet for Bollland & Bolland, slik at det ble lettere å huske navnet deres. Som første singel fra albumet ble "You're In The Army Now" gitt ut høsten 1981. Selv om svært mange i ettertid husker denne låta som en av de store hitene fra 80-tallet ble den ikke noen hit i Nederland eller Tyskland da den kom ut. Derimot slo den godt an i  Skandinavia da den nådde 2. plass på den svenske singellisten i 1982, mens den gikk helt til topps i Norge. Her lå den på topp i hele 6 uker høsten 1982. Også på radioprogrammet "Ti i skuddet" ble dette en stor hit, med bla. 3 uker på 2. plass. (Hvem husker ikke "Shots ring out in the middle of the night. The seargeant calls 'Stand up and fight!'. You're in the army now"). 

Da det populære ungdomsbladet 'Det Nye' hadde avstemning over de beste platene og artistene i 1982, gjorde Bolland det svært bra. "You're In The Army Now" kom på 4. plass over de beste singlene, mens "The Domino Theory" kom på 26. plass over de beste albumutgivelsene.

Singelen "You're In The Army Now".

Norge var utvilsomt landet der singelen "You're In The Army Now" og albumet "The Domino Theory" (21. plass) lyktes best. Verken i Storbritannia eller U.S.A. ble låta lagt merke til, til tross for sine åpenbare kvaliteter som en fengende låt. Heller ikke den vakre "Cambodia Moon" eller "Heaven Can Wait" hevdet seg på listene da de ble gitt ut på singel. 

 1982 ble "Liverpool Eyes" gitt ut på singel med Rob Bolland som soloartist. Men det var kun på denne ene singelen, for på de følgende platene var han representert sammen med broren. 

Rob Bolland tilsynelatende som soloartist i 1982.

"The Domino Theory" ble spilt inn i Wisseloord studios i Nederland. Deretter investerte Rob og Ferdi i sitt eget studio kalt Bullet Sound som lå landlig til i Hilversum. 

I 1984 fulgte de opp temaet fra "The Domino Theory" på albumet "Silent Partners", selv om de her i større grad rettet blikket mot det amerikanske samfunnet. 

Som første singel fra albumet ble "10 American girls" gitt ut, uten at den fengende låta nådde opp på listene noe sted. I Norge ble den en hit i 'Ti i skuddet', der den var helt oppe på en 3. plass.

Heller ikke de følgene singlene "Imagination" eller "The Boat" hevdet seg på listene. 

"Silent Partners" var den første plata som ble spilt inn i bandets Bullet Sound Studios. Med årene kom mange internasjonale artister til å bruke studioet. Slik som Foreigner, Falco, Blind Melon, The Connells, Beck, Elvis Costelllo, Deacon Blue, R.E.M. Suede, Lenny Kravitz og Hothouse Flowers.

Innspillingslokalet i Bullet sound Studios. 

De valgte deretter å heller fokusere på låtskriving og produksjonsarbeid for andre artister. I 1984 opplevde de umiddelbar suksess da det italienske italo popbandet Numero Uno fikk en stor hit rundt om med "Tora! Tora! Tora!", bla. i Norge der den nådde topp 10. Som nevnt var låta både skrevet og produsert av Bolland. Også Numero Uno singlene "Madonna" og "Tattoo" var det Bolland som stod bak.

Italo bandet Numero Uno som fikk god hjelp fra Bolland brødrene.

Størst suksess hadde Bolland utvilsomt da de samarbeidet med den østerrikske popstjernen Falco. I likhet med Bolland hadde også han opplevd suksess på starten av tiåret (med "Der Kommissar"), og deretter hatt problemer med å følge opp suksessen. Etter det mislykkede 2. albumet "Junge Römer" valgte Falco å bryte samarbeidet med sin partner Robert Ponger, og heller reise til Nederland for å la Bolland brødrene hjelpe ham tilbake på listene. 

Falco

Og det gikk skulle vise seg å gå over all forventning. 

På den tiden de gikk i studio sammen var den østerrikske komponisten Wolfgang Amadeus Mozart mye i medias søkelys, både pga. bøker som ble skrevet om ham på den tiden, og pga. Hollywood filmen "Amadeus" som ble en suksess verden over. Rob og Ferdi tenkte at det kunne være morsomt å la Falco synge en låt om Mozart, ettersom de begge var fra Østerrike. Og like etter hadde de skrevet "Rock me Amadeus". Da Falco fikk høre demoen av låta skjønte han at han hadde gjort dette rette ved å velge Bolland som produsenter. Falco skrev selv teksten til "Rock me Amadeus". 

Rob og Ferdi i sitt studio i Hilversum.

Våren 1985 ble også resten av albumet "Falco 3" spilt inn i Hilversum. Med Bolland brødrene som låtskrivere på de fleste av låtene. Albumet kom til å skille seg markant ut fra Falcos to andre plater, med lettere tilgjengelig musikk innenfor ulike sjangere. 

"Rock me Aamdeus" ble gitt ut på singel i mai 1985, og ikke lenge etter toppet den i Østerrike (nr.1 i 6 uker). Så stod resten av verden for tur, der låta gikk til topps i Tyskland, Frankrike, Russland, New Zealand, Sverige, Japan, Canada, Italia, Storbritannia og U.S.A. Noe som betydde en betydelig slump penger på Bolland brødrene som hadde skrevet og produsert den. Også "3" albumet ble en storselger i mange land (I U.S.A. ble det 3. plass, i Tyskland 2. plass, i Sveits 1. plass, i Østerrike ble det 1. plass, mens i Norge ble det 3. plass). 

Falco, Ferdi og Rob Bolland fikk mange utmerkelser for låter som 

"Rock me Amadeus" og "Jeanny". De fikk også en god slump med penger.

Også de Bolland skrevne låtene "Jeanny" og "Vienna Calling" ble store hits i mange land. Den triste historien om jenta som ble funnet drept i "Jeanny" fenglset platekjøpere i mange land, og gikk til topps i Tyskland, Østerrike, Nederland, Sveits og Norge. I 1986 kom Falco med oppfølger albumet "Emotional", og igjen hadde Bolland skrevet og produsert låtene. Salgsmessig ble også dette en suksess. 

Like etterpå fikk Bolland nok en opptur da det engelske rockebandet Status Quo gjorde en coverversjon av "You're in the Army Now" (1986). Selv om versjonen etter manges mening var langt slappere enn Bolland sin, ble den en langt større hit. I England ble det 2. plass, noe det også ble i Norge, mens i Tyskland gikk den helt til topps. Bakgrunnen for at Status Quo valgte å covre denne låta, var at Francis Rossi hadde hørt den på tysk radio da han kjørte på autobahn. Han likte det han hørte, og overtalte de andre i bandet til å spille inn en versjon. Noe både Status Quo og Bolland nok er glad for i dag. Bolland fikk også den nederlandske eksportprisen i 1987 pga. dette.

At det ikke er enkelt for et mellom europeisk band å slå gjennom på det anglofile markedet hadde Bolland erfart i mange år. Også Falco opplevde i sin tid at et engelskspråklig band (After The Fire) fikk en stor hit med en av hans låter ("Der Kommisar") i England/U.S.A., noe han selv ikke fikk med sin versjon. Man kan også nevne italienske Raff og hans låt "Self Control" som ble en mye større hit i amerikanske Laura Branigan sin versjon. 

Status Quo fikk sin største hit noensinne med coverversjonen av "You're in the army now".

I 1987 gjorde Bolland også det brukbart med sitt eget album kalt "Brotherology", der "Tears Of Ice" ble en populær låt i Nederland og Tyskland. Denne gangen hadde de valgt å kalle seg Bolland & Bolland igjen, slik de gjorde på 70-tallet. Også "And the world turns on" og "Best love of my life" ble gitt ut på singel. I tillegg hadde de laget en ny versjon av "You're in the army now" på plata, muligens oppmuntret av suksessen til Status Quo.

Bolland & Bolland på nederlandsk TV med "Tears Of Ice".

I 1988 ga Falco ut albumet "Wiener Blüt" der Bolland brødrene hadde skrevet og produsert halvparten av låtene (Gunther Mende og Candy De Rouge produsert de andre). På denne tiden var samarbeidet mellom Falco og Bolland preget av slitasje, og uenighet om veivalgene. Plata ble heller ingen salgsmessig suksess. De valgte derfor å ta en pause fra hverandre etter dette. 

Istedet brukte Bolland tiden på artister som Roger Chapman, Frank Boyen, Suzi Quatro, Johnny Logan og Samantha Fox ("Love house"), der sistnevnte ble en hit i Storbritannia.

Deretter fulgte Bolland & Bollands studioalbum "Pop art" (1990) og "Dream Factory" (1991). I 1991 dro de også igang noe de kalte The Bolland Project, der de samlet kjente musikere som Ian Gillan (Deep Purple), Suzi Quatro, Falco, Colin Blunstone (Alan Parsons Project), og Barclay James Harvest til å delta på konsept albumet "Darwin the Evolution". Fra plata ble både "Stand Up", "Emma my dear" og "Hey Charly" gitt ut på singel. Førstnevnte ble også tilgjengelig på Barclay James Harvests "Best of" album.

Bolland og Barclay James Harvest i studio.

I 1992 fortsatte Falco og Bolland samarbeidet på plata "Nachtflug", der Falco etter noen skuffende plater igjen viste storform. Ikke minst i hiten "Titanic". Albumet gikk til topps i Østerrike. 

Deretter ble det stille fra Bolland brødrene før de i 1995 var tilbake under eget navn på albumet "Pure". Plata hadde innslag av klassisk i seg, og ble en større salgssuksess enn de foregående utgivelsene deres. I 1995 jobbet de også sammen med den tyske popartisten Fancy på "I can't give you love".

I 1997 jobbet de med ungdommene i bandet Craze, samtidig som de satte sammen bandene B.E.D., Wow! og O die 3, som alle hadde suksess på de nederlandske listene. I 1998 samarbeidet de med artisten Daniella Daze, og de produserte "Smoke on the water Rock'n rap Extravanganza" med Ian Gillan og Ray Slijngaard.

8. februar 1998 døde Falco i en bilulykke i Den dominikanske republikk. Noe som naturlig nok gikk hardt inn på Rob og Ferdi. Som en hylles til en stor mann spilte de inn EPen "A tribute to Falco" under navnet The Bolland Project featuring Alida. Hovedlåta var en slags remiks av "Rock me Amadeus" der man istedet for Amadeus (Mozart), ramset opp viktige hendelser i Falcos liv. 

Falcos gravsten der coveret fra "Nachtflug" albumet fungerer som blikkfang.

I 1998 ga Bolland også ut samlealbumet "Greatest hits & dance"

I 1999 ble Falco albumet "Verdammt wir leben noch" (fordømt! vi lever enda) gitt ut av Bolland brødrene. Plata inneholdt ikke-utgitt materiale fra årene 1987 til 1997. Der låta "Verdammt wir leben noch" utgjorde basisen for denne hip hop inspirerte utgivelsen.

I 1999 samarbeidet de også med Eurovision vinneren Dana International på hans album "Free". Deretter ble det mer stille fra Bolland brødrene, hvor de brukte tiden i Bullet sound studios, i tillegg til at de begynte å  jobbe med teater. I 2000 spilte de rollen som seg selv i en film om Falcos liv. De skrev også soundtracket til filmen. Under pseudonymet Follow that dream deltok de i TV serien "Alles voor de Band" (alt for bandet). De ga også ut singelen "Follow that dream", som nådde 13. plass på de nederlandske listene.

I 2003 ble Bolland brødrene involvert i teater oppsetningen av De tre musketerer, hvor den første framføringen ble gjort den 30. mars i Rotterdam. I 2005 framførte de "You're in the army now" og "Rock me Amadeus" på et TV show i Haag, til stor glede for publikum.

Bolland på scenen med "You're in the Army now", for første gang på mange år.

Bolland brødrene vil nok ikke gå inn i rockehistorien som en av de store navnene, men deres bidrag til 80-talls popen skal ikke undervurderes. Hvor de skrev og produserte flere av de mest kjente poplåtene fra tiåret. I Nederland har de fortsatt et stort navn, og deres Bullet sound studios lever i beste velgående. Hadde Rob og Ferdi vært født i England eller U.S.A. er det godt mulig at deres åpenbare talent ville blitt tatt bedre vare på. Men når de ser tilbake på sin lange karriere som strekker seg over minst 3 tiår, tipper jeg de er fornøyd med det de har oppnådd likevel.

 

                           

 

      

Studioalbum

        
Florida

1972

Bolland & Bolland

1975

The Domino Theory

1982

Silent Partners

1984

Brotherology

1987

Pop art

1990

Dream Factory

1991

Darwin the Evolution (The Bolland Project)

1991

Pure

1995

 

Singelutgivelser

 

    
       
 Summer of  71

1972

  Wait for the sun

1972

Florida

1972

Ooh la la

1973

Leaving tomorrow

1973

I won't go anywhere

1973

Mexico, I can't say goodbye

1974

Train to your heart

1974

Dream girl

1974

You make me feel so high

1975

Holiday

1975

Souvenir

1976

The last apache

1976

Time of your life

1977

Spaceman

1978

UFO (we're not alone)

1978

Hold on

1978

Melodrama

1979

The music man

1980

Way back in the sixties

1980

You're In The Army Now

1981

Cambodia Moon

1982

Liverpool eyes

1979

Heaven Can Wait

1983

Ten American Girls

1984

Imagination

1984

The Boat

1985

Tears Of Ice

1987

Best Love Of My Life

1987

And The World Turns On

1988

The Wall Came Tumbling Down

1989

Charge Of The Love Brigade

1990

The Lost Boys

1991

Broadcast News

1991

A Man With A Vision

1991

The Bolland Project: Stand Up

1992

The Bolland Project: Emma My Dear

1992

The Bolland Project: Hey Charly

1992

Love Somebody Now

1994

The Good Die Young

1994

A Few Good Men

1995

A Night With Sharon Stone

1996

You´re In The Army Now (REMIXES)

1997

The Bolland Project: Tribute to Falco

1998

1. You're in the Army Now

2. Innocent Man

3. Cambodia moon

4. Ten American Girls

5. To the Battleground

6. The Last Apache

7. Summer of 71

8. Florida

9. Wait for the Sun

10. Tears of Ice

 

1. The Domino Theory

2. Silent Partners

3. Florida

4. Bolland & Bolland

5. Brotherology

6. Dream Factory

7. Pop art

8. Pure

9. The Bolland Project