|
Kevin
Patterson : Født
5. mars 1960 (kl. 10.35) i Perth, Skottland
Chic
(Charles) Medley : Født
4. november 1958 i Baldock, Hertfordshire, England
Graham
McGregor : Født
i Kilmarnock Skottland
Eddie
(Edward) Jordan : Født
14. mars 1958
i
Perth, Skottland
Mike
Ogletree : Født
på vestkysten av Skottland
Paul
Wishart : Født
i Skottland
Når
man mimrer tilbake til 80-tallet og popmusikken som preget listene
på den tiden er Fiction Factorys
"(Feels like) Heaven" en
låt man gjerne trekker fram som noe av det mest typiske for tiåret.
Den naive, romantiske stemningen i låta, bygd opp rundt et syntetisk
komp fanger tiåret på en glimrende måte. At Fiction Factory ikke
på noen som helst måte klarte å følge opp suksessen med singelen
ytterligere forsterker inntrykket av bandet som et typisk 80-talls
fenomen. Tiåret med de mange one-hit-wonders.
De
fleste av oss som har et positivt forhold til 80-talls popen får
nostalgiske følelser når vi hører Kevin Pattersons mørke, vennlige
stemme synge "Feels like heaven (heaven is closer, heaven is
closer)". En 80-talls samleplate er ikke fullkommen om ikke
denne låta er med. Den er også å finne på mange "Love
songs collection". Det de færreste har fått med seg er at låta
slettes ikke handler om kjærlighet mellom to personer. Tekstmessig
minner den mer om Joy Divisions "Love will tear us apart",
da den handler om to personer som går fra hverandre. Jeg - personen i
låta føler frihet etter å ha vært undertrykket i forholdet :"See
me, I feel, see me, I live, woh-oh". Sånn sett er låta nok et
eksempel på at stemningen betyr mer enn teksten når folk gjør
seg opp en mening om innholdet i en låt.
|
 |
|
 |
|
Kevin
Patterson |
|
Eddie
Jordan |
Historien
om Fiction Factory startet i 1982 da Kevin Patterson
og
Eddie Jordan
sluttet i bandet Rude
Boys. Begge to var fra Perth i Skottland.
Patterson jobbet på den tiden som programvare utvikler. Interessen
for å skape musikk hadde han fått mens han gikk på skole på Dundee
Institute of Technology. Her studerte han bla. musikk terapi.
Patterson og Jordan hadde også spilt sammen tidligere, da de i 1978
dannet bandet Street
People sammen med Les
Rennie, Gordon Winter og
Gordon Fraser.
Disse rakk å gi ut et par singler før de gikk over i
historien.
I
eldre tider var Perth hovedstad i Skottland. Navnet er av piktisk
opprinnelse.
Patterson
og Jordan dro til London for å bli endel av musikkmiljøet i
verdensmetropolen. Og for å komme nærmere de store
plateselskapene. I London ble bandet også utvidet fra å være en duo
til å bli en trio da en gammel bekjent ved navn Chic Medley som
på den tiden jobbet i London ble med på gitar.
Gitarist
Chic Medley
Disse
tre satte seg så ned i leiligheten de leide og skrev sanger. Navnet
Fiction Factory var en beskrivelse av den situasjonen de var i, der de
produserte låter med et drømmende innhold på løpende bånd. Som om
de var en fabrikk.
En demo ble laget og sendt rundt til
de store plateselskapene. CBS fattet interesse for bandet, og ville se dem
opptre live. Men dette bød på problemer da de ennå ikke var et
fullverdig band. Eddie Jordan : "there was no
band, it was pure fiction".
Graham
McGregor
Inn kom
da skottene Graham McGregor
fra Kilmarnock på bassgitar, og
trommeslageren Mike Ogletree. Ogletree kom inn som sistemann etter at
bandet hadde arrangert en audition der flere trommeslagere fikk prøve
seg. Han hadde på den tiden nettopp
avsluttet et kortere opphold som medlem av det kjente skotske
rockebandet Simple
Minds. Der han bla. hadde deltatt på bandets "Sons and
facination tour" og albumet
"New gold dream". Før
det hadde han spilt i Edinburgh bandet Cafe'
Jacques. Han hadde
vokst opp med skotsk mor, og en amerikansk far som var av afrikansk
avstamning.
Mike
Ogletree hadde tidligere spilt med Simple Minds da han ble medlem av
Fiction Factory.
Sammen
dro denne besetningen ut på turne som oppvarmingsband for Paul
Young, en sanger som på denne tiden opplevde stor suksess. På
samme tid gikk de i studio for å spille inn sin første plate. Som
produsent hadde CBS hentet inn Peter
Wilson, som fram til da hadde
jobbet med artister som The Jam og
The Style Council. Bandet hadde med
seg mange demoer og ideer som de ønsket å videreutvikle på
albumet. Også Alan Rankine fra det skotske bandet
The Associates
bidro med sitt synclavier spill på plata.
Det
første resultatet av innspillingen ble presentert samme år med
singelen "Ghost of Love". En dansbar poplåt med et fengende
refreng. Dessverre klarte den ikke å nå opp på listene. Mye bedre gikk det da
"(Feels like) Heaven" ble gitt ut på singel i desember
1983. I januar ble den en stor hit i Storbritannia, der den oppnådde
en fin 6. plass på singellistene. Også i land som Tyskland (10.
plass), Sveits (nr.1) og Italia (topp 10) ble låta en stor hit. Den
ble også en kjempehit på Filippinene.
Fiction
Factory live på det italienske TV programmet Saint-Vincent Estate i
1984.
I U.S.A. fikk videoen som ble laget til låta mye spilletid på MTV uten
at det førte til noe større platesalg. Heller ikke i Norge nådde
den opp på VG lista, enda de fleste som vokste opp i Norge på
80-tallet fikk med seg låta da den kom.
Videoen
til "(Feels like) Heaven" har rullet og gått på
videokanaler verden over, både på 80-tallet og i nyere tid.
Fiction
Factory ble i hjemlandet sammenlignet med mange samtidige band som Heaven
17, Spandau
Ballet, Depeche
Mode, H2o og The Lotus Eaters, pga. det synthbaserte lydbildet.
Den romantiske stemningen i "(Feels like) Heaven" kunne
minne om "The first picture of you" : The Lotus Eaters,
"I dream to sleep" : H2o og "Wishful
thinking" : China
Crisis.
Like
etter denne singelutgivelsen valgte Eddie Jordan å gi seg i bandet.
Han ble erstattet av saksofonisten og keyboardisten
Paul Wishart. En
annen skotte med en bred bakgrunn, fra band som Simple Minds, The
Skids og Endgames.
Han hadde nettopp gitt albumet "Building
Beauty" med
Endgames da han ble med i Fiction Factory.
Paul
Wishart
Bandet
dro deretter på en større turne i Europa som oppvarmingsband for
Liverpool bandet O.M.D. Fiction
factory hadde samme management som O.M.D. kalt World
Chief. Denne
turneen ble svært kostbar for bandet, da de i forkant måtte gå til
innkjøp av dyre instrumenter for å få det rette lydbildet. Og
underveis følte de seg litt tilsidesatt av O.M.D. som stilte med en
større besetning av musikere. Chic Medley : "Unfortunately
O.M.D. took up a lot of space on stage because there are so many of
them now. There wasn't much room left for us".
I
Italia opptrådte de på en utendørs festival i Verona, der
også Spandau Ballet var med. New romantic bandet hadde rom ved siden
av Patterson og co. Og gjennom veggen kunne de høre hvordan gutta i
Spandau kranglet om hvem som skulle ha på seg hvilken bukse..
Ellers
ble Kevin Patterson tatt for å være Billy Idol når de var ute og
opptrådte, pga. det blonde pigghåret. Patterson lurte på om Idol
noen gang opplevde å bli forvekslet med ham.
Skilt
ved fødselen : Kevin Patterson og Billy Idol.
Albumet
"Throw the warped wheel out" kom i butikkene i sommeren 1984.
Og den fikk pen omtale av musikkjournalistene som satte pris på de
reflekterte tekstene som på mange måter ikke gjenspeilet den mer
lystige stemningen i låtene. Både "Panic",
"Hanging Gardens", "First step"
og "All or
nothing" ble
framhevet som sterke spor. De som kjøpte plata i håp om å finne
flere bittersøte ting som "(Feels like) Heaven" ble nok
dessverre skuffet. Salgsmessig klarte den ikke å følge opp "Heaven"
singelen.
"Throw the warped wheel out"
nådde ikke opp på topp 40 i Storbritannia engang da
den kom ut. Til bandets store skuffelse.
"Ghost
of love" som hadde vært gitt ut som bandets første singel i
1983, ble gitt ut pånytt i 1984, uten at den nådde særlig høyere
denne gangen heller (64. plass). Avgjørelsen om å gi ut "Ghost
of love" pånytt ble tatt av plateselskapet CBS uten å rådføre
seg med bandet først. Noe som skapte stor irritasjon hos Kevin og de
andre : "They'd re-release it to try to make a quick buck. No surprise that our relationship with them didn't
last much longer after that".
Også "All or nothing" ble
gitt ut på singel, til liten interesse hos platekjøperne.
Deretter
gikk bandet i studio for spille inn sitt 2. album kalt "Another
story". Plata
ble spilt inn i Amazon
studios i Liverpool
med Fiction Factory medlemmene Chic Medley og Kevin Patterson som
produsenter. Med seg hadde de også brødrene
Graham
og Neil Weir,
som spilte trombone og trompet på plata. Like etter ble de to
medlemmer av synthpop bandet
O.M.D.
"Another
story" hadde et litt dypere preg, med stemningsfulle
låter som
"Lose your heart in nature", "No Time", "Time
is right" og "Victoria
Victorious".
Sistnevnte var en særdeles vakker låt med en gotisk - victoriansk
stemning. Mye takket være sangen til
Fiona Carlin og
Marwenna Laidlaw.
Men
plata inneholdt ikke noen ny "(Feels like) Heaven". Noe som
førte til at albumet floppet da det ble lagt ut for salg høsten
1985. Heller ikke singlene
"No the only one"
eller "No time" nådde opp på de britiske listene. I tiden
etter disse plateutgivelsene gjorde bandet endel konserter i
Storbritannia.
Men i
1987 var det slutt. Skuffende platesalg var en årsak, "(Feels
like) Heaven" var en annen. De følte de aldri klarte å skape noe som
var like bra. At alt de gjorde ble målt opp mot den.
Patterson : "We could never
shake that one song". Etter 5 år sammen valgte de derfor å
oppløse bandet.
Fiction
Factory ble oppløst i 1987.
Kevin
Patterson som tidligere hadde jobbet med dataprogrammering tok opp
denne virksomheten. Han fikk seg etterhvert jobb i IT avdelingen ved
universitetet i Dundee, der han fortsatt jobber. Likefullt skriver han
fortsatt låter på fritiden, og utelukker ikke muligheten for at han
kommer opp med en ny storhit. Patterson : "The work of a song writer is a 24
hour occupation. You never know when the next song will come to you". Han
ble også småbarnsfar, i en alder av 45 år.
Mike
Ogletree flyttet til Italia da Fiction Factory ble oppløst. Ettervert
startet han bandet
Blaxcot (sort
skotte), der han remikset gamle slagere med bla.
Joni Mitchell og Sam
Cooke, og ga dem et
mer tidsriktig uttrykk. Ved
hjelp av moderne datateknikk skaper han mer trommebaserte
komposisjoner, med inspirasjon fra afrikanske rytmer. Han har gjennom
årene samarbeidet med artister som Trent
Reznor, Banco de Gaia, Flatt & Alvis, Sara McLachlan, k-Minor og
Rhiannon Giddens.
Han har også mottatt utmerkelser for sin musikk. Han bor for tiden i
Brooklyn, New York, hvor han har sin base. Han har også bodd 13 år i
Los Angeles.
Eddie
Jordan tok seg jobb i en bar i småbyen Dunkeld, Perthshire. Noe han
visstnok trives godt med. I august 2007 ble han og kjæresten
Nikki
gift i Salutation hotel i hjembyen Perth. Og i den anledning hadde
kameraten Kevin Patterson samlet musikere fra
Solid gold band.
Der de framført klassikeren "(Feels like) Heaven" sammen med Jordan.
Kompet og Pattersons stemme hadde holdt seg godt, til tross for at
det var 20 år siden de sist hadde framført låta.
Kevin
Patterson og Eddie Jordan framførte "Heaven" i Jordans bryllup i
2007, for første gang på 20 år.
Patterson og
Jordan var i 2007 også med på en lokal teateroppsetning i Perth. Der
de tolket Charles Dickens
"Hard times". Om de kommer
til å lage mer musikk sammen vil bare tiden vise.
Det er
lite kjent hva Graham MacGregor og Chic Medley har gjort i årene
etter at Fiction Factory ble oppløst.
Fiction
Factory var et hyggelig bekjentskap på 80-tallet, selv om det ble svært kort. De forsvant ut av rampelyset like raskt
som de dukket opp. Men gjennom singelen "(Feels like) Heaven"
klarte de å skape varige minner hos mange musikkinteresserte verden
over. De gode nostalgiske vibbene man har i forhold til 80-talls
popen skal de ha sin del av æren for. At de også laget andre flotte
poplåter i løpet av sin korte levetid er det dessverre ikke mange
som fikk med seg.
|
