Kevin Patterson : Født 5. mars 1960 (kl. 10.35) i Perth, Skottland

Chic (Charles) Medley : Født 4. november 1958 i Baldock, Hertfordshire, England

Graham McGregor : Født i Kilmarnock Skottland

Eddie (Edward) Jordan : Født 14. mars 1958 i Perth, Skottland

Mike Ogletree : Født på vestkysten av Skottland

Paul Wishart : Født i Skottland

 

Når man mimrer tilbake til 80-tallet og popmusikken som preget listene på den tiden er Fiction Factorys "(Feels like) Heaven" en låt man gjerne trekker fram som noe av det mest typiske for tiåret. Den naive, romantiske stemningen i låta, bygd opp rundt et syntetisk komp fanger tiåret på en glimrende måte. At Fiction Factory ikke på noen som helst måte klarte å følge opp suksessen med singelen, ytterligere forsterker inntrykket av bandet som et typisk 80-talls fenomen. Tiåret med de mange one-hit-wonders.

De fleste av oss som har et positivt forhold til 80-talls popen får nostalgiske følelser når vi hører Kevin Pattersons mørke, vennlige stemme synge "Feels like heaven (heaven is closer, heaven is closer)". En 80-talls samleplate er ikke fullkommen om ikke denne låta er med. Den er også å finne på mange "Love songs collection". Det de færreste har fått med seg er at låta slettes ikke handler om kjærlighet mellom to personer. Tekstmessig minner den mer om Joy Divisions "Love will tear us apart", da den handler om to personer som går fra hverandre. Jeg - personen i låta føler frihet etter å ha vært undertrykket i forholdet :"See me, I feel, see me, I live, woh-oh". Sånn sett er låta nok et eksempel på at stemningen betyr mer enn teksten når folk gjør seg opp en mening om innholdet i en låt.

Kevin Patterson Eddie Jordan

Historien om Fiction Factory startet i 1982 da Kevin Patterson og Eddie Jordan sluttet i bandet Rude Boys. Eller RB`s som de ble omdøpt til av eieren av Phoenix records, fordi han syntes navnet deres var lite salgsfremmende.

Både Eddie og Kevin var fra Perth i Skottland. Patterson jobbet på den tiden som programvare utvikler. Interessen for å skape musikk hadde han fått mens han gikk på skole på Dundee Institute of Technology. Her studerte han bla. musikkterapi. Tidligere hadde han gått på skole på Anniesland og Perth College.

               

I eldre tider var Perth hovedstad i Skottland. Navnet er av piktisk opprinnelse. 

Patterson og Jordan hadde spilt sammen i ulike lokale band siden 1976. I 1978 dannet de to det pønkinspirerte bandet Street People sammen med Les Rennie, Gordon Winter og Gordon Fraser. I tillegg til å gjøre coverversjoner av låtene til Ultravox og Magazine, skrev de også egne låter. Noen av disse fant veien til EPen "Personal Values" som de ga ut. Den ble kun gitt ut i et begrenset antall eksemplarer, noe som gjør at den i nyere tid har vært lagt ut på ebay med en pris på over 1000 kr.

EPen "Personal Values" med Street People.

På samme tid spilte en Chic Medley i et annet Perth band kalt Vozene. Og da både Street People og Vozene ble oppløst, bestemte de tre seg for å danne et nytt band sammen, i 1979. Kevin Patterson : "Chic was in another and better punk-ish band called Vozene. As Perth isn't all that big, we kind of knew each other anyway and when both bands split up, it was just a natural thing to get together and see what happened musically."

           

Chic Medley

Med seg i bandet fikk Chic, Kevin og Eddie fire kamerater av Chic. Slik at besetningen ble Kevin Patterson, Chic Medley, Eddie Jordan, Grant Taylor, Gordon McQuillan, Stan Pelc, og Tony deWinton Pullar. Medley som egentlig var gitarist, måtte lære seg å spille trombone. i tillegg til at han ble valgt ut til å være vokalist i bandet. Navnet The Rude Boys, var det noen som kom opp med. Kevin : " At that point, someone suggested the name "The Rude Boys" - not awfully original, but it did the job."

¨The Rude Boys, med Chic (i midten), Kevin (nest til høyre), og Eddie (helt til høyre).

The Rude Boys gjorde en lang rekke spilleoppdrag i årene som fulgte. For det meste i Skottland. Kevin : "We did a lot (and I mean A LOT) of playing live all over Scotland." De var bla. oppvarmingsband for Body Snatchers og Bad Manners. Det var gjennom disse spillejobbene at de kom i kontakt med en fyr fra Edinburgh som drev plateselskapet Phoenix Records. I 1981 ga de ut det selvtitulerte albumet "RB`s".  Plata var produsert av Robert Bell fra det populære skotske bandet Blue Nile. Musikken var ska/pop, ikke ulikt det Madness, The Beat og The Selecter gjorde på samme tid. Salgsmessig ble ikke plata noen suksess.

RB`s` selvtitulerte album.

Tidlig i 1982 ga de ut albumet "Waiting for dog year", på det nederlandske plateselskapet Hansa. I likhet med debutplata ble heller ikke dette noen salgssuksess.

Deretter ble det bestemt at Rude Boys skulle endre stil for å tilpasse seg musikkscenen på starten av 80-tallet, med mer sydlandske toner. Slik Haircut 100 og Blue Rondo a la Turk hadde suksess med. I april 1982 ble derfor den latininspirerte "Uruguay" gitt ut. Låta hadde et proft lydbilde, som ikke stod noen tilbake for det som ellers befant seg på de britiske listene på den tiden :

          

The Rude Boys i videoen som ble laget til "Uruguay". Til høyre

ser vi Kevin Patterson på bass, og Eddie Jordan på fløyte.

På samme tid som singelen ble lagt ut for salg, startet også Falklandskrigen mellom Storbritannia og Argentina. Og en sang som hyllet Argentinas naboland Uruguay, var nok neppe så populært på de britiske øyer på den tiden. Kevin : "You could say that luck was not on our side as the Falklands war kicked off at that time and anything that made anything South American sound like fun was not well-received."

Like etterpå valgte Kevin, Eddie og Chic å forlate The Rude Boys. Bandet holdt det gående en liten stund til uten dem, før det ble oppløst.

Patterson og Jordan dro så til London for å bli endel av musikkmiljøet i verdensmetropolen. Og for å komme nærmere de store plateselskapene. I London ble bandet også utvidet fra å være en duo til å bli en trio da Chic Medley kom nedover. Chic ble gitarist i bandet, mens Eddie spilte keyboard, slik han hadde gjort i de foregående bandene. Kevin gikk fra å være bassist til å bli vokalist.

De tre satte seg så ned i leiligheten de leide og skrev sanger. Navnet Fiction Factory var en beskrivelse av den situasjonen de var i, der de produserte låter med et drømmende innhold på løpende bånd. Som om de var en fabrikk.

En demo ble laget og sendt rundt til de store plateselskapene. CBS fattet interesse for bandet, og ville se dem opptre live. Men dette bød på problemer da de ennå ikke var et fullverdig band. Eddie Jordan : "there was no band, it was pure fiction".

              

Graham McGregor

Inn kom da skottene Graham McGregor fra Kilmarnock på bassgitar, og Mike Ogletree på trommer. Ogletree kom inn som sistemann etter at bandet hadde arrangert en audition der flere trommeslagere fikk prøve seg. Han hadde på den tiden nettopp avsluttet et kortere opphold som medlem av det kjente skotske rockebandet Simple Minds. Der han bla. hadde deltatt på bandets "Sons and facination tour", og albumet "New gold dream". Før det hadde han spilt i Edinburgh bandet Cafe' Jacques. Han hadde vokst opp med skotsk mor, og en amerikansk far som var av afrikansk avstamning. 

        

Mike Ogletree hadde tidligere spilt med Simple Minds da han ble medlem av Fiction Factory.

Sammen dro denne besetningen ut på turne som oppvarmingsband for Paul Young, en sanger som på denne tiden opplevde stor suksess. På samme tid gikk de i studio for å spille inn sin første plate. Som produsent hadde CBS hentet inn Peter Wilson, som fram til da hadde jobbet med artister som The Jam og The Style Council. Bandet hadde med seg mange demoer og ideer som de ønsket å videreutvikle på albumet. Også Alan Rankine fra det skotske bandet The Associates bidro med sitt synclavier spill på plata.

Det første resultatet av innspillingen ble presentert samme år med singelen "Ghost of Love". En dansbar poplåt med et fengende refreng. Dessverre klarte den ikke å nå opp på listene. Mye bedre gikk det da "(Feels like) Heaven" ble gitt ut på singel i desember 1983. I januar ble den en stor hit i Storbritannia, der den oppnådde en fin 6. plass på singellistene. 2. februar 1984 opptrådte de på BBCs populære musikkprogram Top of the Pops med låta. Å opptre her foran millioner av britiske TV seere, ble av mange regnet som selve beviset på at man hadde lyktes som artist.

Også i land som Tyskland (10. plass), Sveits (nr.1) og Italia (topp 10) ble låta en stor hit. Den ble også en kjempehit på Filippinene.

           

Fiction Factory live på det italienske TV programmet Saint-Vincent Estate i 1984.

I U.S.A. fikk videoen som ble laget til låta mye spilletid på MTV uten at det førte til noe større platesalg. Heller ikke i Norge nådde den opp på VG lista, enda de fleste som vokste opp i Norge på 80-tallet fikk med seg låta da den kom. 

         

Videoen til "(Feels like) Heaven" har rullet og gått på videokanaler verden over,

både på 80-tallet og i nyere tid.

På denne tiden var Fiction Factory ute på turne, som oppvarmingsband for pophelten Paul Young.

 Fiction Factory ble i hjemlandet sammenlignet med mange samtidige band som Heaven 17, Spandau Ballet, Depeche Mode, H2o og The Lotus Eaters, pga. det synthbaserte lydbildet. Den romantiske stemningen i "(Feels like) Heaven" kunne minne om "The first picture of you" : The Lotus Eaters, "I dream to sleep" : H2o og "Wishful thinking" : China Crisis

Like etter denne singelutgivelsen valgte Eddie Jordan å gi seg i bandet. Han ble erstattet av saksofonisten og keyboardisten Paul Wishart. En annen skotte med en bred bakgrunn, fra band som Simple Minds, The Skids og Endgames. Han hadde nettopp gitt albumet "Building Beauty" med Endgames da han ble med i Fiction Factory. 

           

Paul Wishart

Bandet dro deretter på en større turne i Europa som oppvarmingsband for Liverpool bandet O.M.D. Fiction factory hadde samme management som O.M.D. kalt World Chief. Under ledelse av Gordian Troeller. Denne turneen ble svært kostbar for bandet, da de i forkant måtte gå til innkjøp av dyre instrumenter for å få det rette lydbildet. Og underveis følte de seg litt tilsidesatt av O.M.D. som stilte med en større besetning av musikere. Chic Medley : "Unfortunately O.M.D. took up a lot of space on stage because there are so many of them now. There wasn't much room left for us". 

I Italia opptrådte de på en utendørs festival i  Verona, der også Spandau Ballet var med. New romantic bandet hadde rom ved siden av Patterson og co. Og gjennom veggen kunne de høre hvordan gutta i Spandau kranglet om hvem som skulle ha på seg hvilken bukse..

Ellers ble Kevin Patterson tatt for å være Billy Idol når de var ute og opptrådte, pga. det blonde pigghåret. Patterson lurte på om Idol noen gang opplevde å bli forvekslet med ham.

                

Skilt ved fødselen : Kevin Patterson og Billy Idol.

Albumet "Throw the warped wheel out" kom i butikkene i sommeren 1984. Og den fikk pen omtale av musikkjournalistene som satte pris på de reflekterte tekstene som på mange måter ikke gjenspeilet den mer lystige stemningen i låtene. Både "Panic", "Hanging Gardens", "First step" og "All or nothing" ble framhevet som sterke spor. De som kjøpte plata i håp om å finne flere bittersøte ting som "(Feels like) Heaven" ble nok dessverre skuffet. Salgsmessig klarte den ikke å følge opp "Heaven" singelen. "Throw the warped wheel out"  nådde ikke opp på topp 40 i Storbritannia engang da den kom ut. Til bandets store skuffelse.

Det spesielle coveret til albumet, med Kevin Patterson avbildet i silhuett var laget av David McIntyre. Han tok bildet i hagen til sine foreldre. Mens Kevin stod i positur, tegnet McIntyre hans profil på en papplate. Og noen dager senere ble det tatt et nytt bilde, gjennom kartongen, som nå var skjært til.

Kevin Patterson : "David McIntyre did the bit that's got me in it - doing the manly body builder pose - in his parent's house in Perth. While I was still in that pose, he drew my outline on a piece of cardboard. We then (at about 1 o'clock in the morning a couple of days later) took his camera, the exposure and the cardboard outline of me up to a place called "The Hermitage" - about 15 miles outside Perth - which contains Europe's tallest tree. We then positioned the cardboard cut-out close to this very tall tree and then David did the second part of the exposure while walking about with a torch doing all the lights coming off me. A wee bit complicated."

Det uttrykksfulle coveret med Kevin Patterson i positur.

"Ghost of love" som hadde vært gitt ut som bandets første singel i 1983, ble gitt ut pånytt i 1984, uten at den nådde særlig høyere denne gangen heller (64. plass). Avgjørelsen om å gi ut "Ghost of love" pånytt ble tatt av plateselskapet CBS uten å rådføre seg med bandet først. Noe som skapte stor irritasjon hos Kevin og de andre : "They'd re-release it to try to make a quick buck. No surprise that our relationship with them didn't last much longer after that".

Også "All or nothing" ble gitt ut på singel, til liten interesse hos platekjøperne. 

Deretter gikk bandet i studio for spille inn sitt 2. album kalt "Another story". Plata ble spilt inn i Amazon studios i Liverpool med Fiction Factory medlemmene Chic Medley og Kevin Patterson som produsenter. Med seg hadde de også brødrene Graham og Neil Weir, som spilte trombone og trompet på plata. Like etter ble de to medlemmer av synthpop bandet O.M.D.

"Another story" hadde et litt dypere preg, med stemningsfulle låter som "Lose your heart in nature", "No Time", "Time is right" og "Victoria Victorious". Sistnevnte var en særdeles vakker låt med en gotisk - victoriansk stemning. Mye takket være sangen til Fiona Carlin og Marwenna Laidlaw

Coveret til "Another story" med det sakrale preget, var igjen laget av David McIntyre. Bildet med damen var tatt i McIntyres leilighet i London. Kevin Patterson : "We just asked David to come up with an interesting picture (which he did in his flat in London). We didn't give him any ideas and we didn't see what he was doing...he just presented it to us when he had finished."

Albumet "Another story".

Til tross for sine kvaliteter, inneholdt ikke "Another story" noen ny "(Feels like) Heaven". Noe som førte til at albumet floppet da det ble lagt ut for salg høsten 1985. Heller ikke singlene "No the only one" eller "No time" nådde opp på de britiske listene. I tiden etter disse plateutgivelsene gjorde bandet endel konserter i Storbritannia.

Men i 1987 var det slutt. Skuffende platesalg var en årsak, "(Feels like) Heaven" var en annen. De følte de aldri klarte å skape noe som var like bra. At alt de gjorde ble målt opp mot den. Patterson : "We could never shake that one song". Etter 5 år sammen valgte de derfor å oppløse bandet. 

Fiction Factory ble oppløst i 1987.

Kevin Patterson som tidligere hadde jobbet med dataprogrammering tok opp denne virksomheten. Han fikk seg etter hvert jobb i IT avdelingen ved universitetet i Dundee, der han fortsatt jobber. Likefullt skriver han fortsatt låter på fritiden, og utelukker ikke muligheten for at han kommer opp med en ny storhit. Patterson : "The work of a song writer is a 24 hour occupation. You never know when the next song will come to you". Han ble også småbarnsfar, i en alder av 45 år.

25. September 1998 deltok Kevin i det svært populære TV programmet "Never mind the Buzzcocks". Her kunne programlederen Sean Hughes fortelle at han var en stor fan av Fiction Factory.

Mike Ogletree flyttet til Italia da Fiction Factory ble oppløst. etter hvert startet han bandet Blaxcot (sort skotte), der han remikset gamle slagere med bla. Joni Mitchell og Sam Cooke, og ga dem et mer tidsriktig uttrykk. Ved hjelp av moderne datateknikk skaper han mer trommebaserte komposisjoner, med inspirasjon fra afrikanske rytmer. Han har gjennom årene samarbeidet med artister som Trent Reznor, Banco de Gaia, Flatt & Alvis, Sara McLachlan, k-Minor og Rhiannon Giddens. Han har også mottatt utmerkelser for sin musikk. Han bor for tiden i Brooklyn, New York, hvor han har sin base. Han har også bodd 13 år i Los Angeles.

Eddie Jordan tok seg jobb i en bar i småbyen Dunkeld, Perthshire. Noe han visstnok trives godt med. I august 2007 ble han og kjæresten Nikki gift i Salutation hotel i hjembyen Perth. Og i den anledning hadde kameraten Kevin Patterson samlet musikere fra Solid gold band. Der de framført klassikeren "(Feels like) Heaven" sammen med Jordan. Kompet og Pattersons stemme hadde holdt seg godt, til tross for at det var 20 år siden de sist hadde framført låta.

        

Kevin Patterson og Eddie Jordan framførte "Heaven" i Jordans bryllup i 2007, for første gang på 20 år.

Patterson og Jordan var i 2007 også med på en lokal teateroppsetning i Perth. Der de tolket Charles Dickens "Hard times". Om de kommer til å lage mer musikk sammen vil bare tiden vise.

Det er lite kjent hva Graham MacGregor og Chic Medley har gjort i årene etter at Fiction Factory ble oppløst. MacGregor dannet sitt eget band kalt Kick, som senest i 2007 opptrådte på en festival.

Fiction Factory var et hyggelig bekjentskap på 80-tallet, selv om det ble svært kort. De forsvant ut av rampelyset like raskt som de dukket opp. Men gjennom singelen "(Feels like) Heaven" klarte de å skape varige minner hos mange musikkinteresserte verden over. De gode nostalgiske vibbene man har i forhold til 80-talls popen skal de ha sin del av æren for. At de også laget andre flotte poplåter i løpet av sin korte levetid er det dessverre ikke mange som fikk med seg.



STUDIOALBUM

      
Throw the Warped wheel out

1984

Another Story

1985

   

 

SINGELUTGIVELSER

 

     
Ghost of love

1983

Feels like Heaven

1983

Ghost of Love (2. utgave)

1984

All or Nothing

1984

Not the Only one

1985

No time

1985

1. (Feels like) Heaven 

2.Victoria Victorious 

3. First Step

4. Ghost of Love 

5. All or Nothing

6. No Time

7. Lose your heart in Nature

7. Panic 

8. Time is Right 

9. Not the only One

10. Hanging Gardens

1. Throw the warped Wheel out

2. Another Story