|
Eddie Lundon:
Født 9. Juni 1962, Kirkby, England Gary Daly:
Født
5. mai, 1962, Kirkby, England
Gazza Johnson:
Født ?,
Kirkby,
England Kevin Wilkinson:
11. juni 1958,
Kirkby, England Død 17. juli 1999 Brian
McNeill: Født
6. april 1950,
Kirkby, England
Dave Reilly:
Født ? 
China
Crisis var et av mange synthbaserte popband som dukket opp i
England på starten av 80-tallet. I likhet med så
mange andre forsvant de før tiåret var over. Og som så
mange andre 80-talls band har de med jevne mellomrom prøvd
seg på comeback uten den helt store suksessen.
Bandet var en del av Liverpool-scenen på 80-tallet med band som Echo & the Bunnymen,
It's Immaterial,
Frankie goes to Hollywood,
A Flock of Seagulls,
The Christians,
Dead
Or Alive, Black,
og
O.M.D.
for å nevne noen.
China
Crisis var i motsetning til endel av sine samtidige ikke skapt for
posterne og de glamorøse musikkvideoene. Stilmessig var de
milevis fra f.eks.
Duran Duran. Og musikalsk hentet de
inspirasjon fra 70-talls artister som Steely Dan,
David Bowie,
Stevie Wonder og
The Average White band.
Likefullt var det framtiden som gjaldt for Eddie og Gary, med et
sterkt ønske om å skape noe nytt som ikke lignet på noen andre.
Eddie: "I think it was just a mixed bag of influences, I think it’s
really important to get a unique sound that people can identify
you alone by, I think if you try to follow fashion and vogue you
just become dated, you know it’s your downfall."
Gary Daly og Eddie Lundon
på Albert Dock i Liverpool, med The Liver building i bakgrunnen.
Bandet
ble dannet på St. Kevin's Comprehensive School i Nortwood,
Kirkby (Merseyside) i 1979, av de 17 år gamle guttene Gary Daly og
Eddie Lundon. Kirkby
som ligger like nord for Liverpool ble udødeliggjort av The Teardrop Explodes
i "Kirkby
workers Dream fades".
Drabantbyen er kjent for sin industri, og på 80-tallet var det
stor arbeidsledighet der - den høyeste i Liverpool-området.
Eddie Lundon
(1983): "It's a very down-to-earth place, Kirkby, industrial.
There's no clubs or anything like that. There's really high
unemployment, highest in Liverpool."
Eddie Lundon
(1983): "There's no fame thing in Kirkby. It's a really
low-key place, dead down-to-earth. The only trouble is that once
you've got a bit of equipment together, people come round and
rob all your stuff."
Eddie vokste opp som
yngstemann i en søskenflokk på hele 8. Hans eldste søster var 8
år gamlere enn ham. Han fikk ikke sin egen seng før han var 15
år gammel. Eddie Lundon: "Until I was 15 I never had my own
bed. I had to share with my brother, because there were so many
of us."
Som liten hørte han på
T. Rex, Slade
og David Bowie. Ønsket var å en dag å bli popstjerne, slik som
dem. Da han som 14-åring gikk på St. Kevin's school, fikk han
sin første gitar. Litt senere fik han seg også en synthesizer.
Gary ble interessert i musikk etter å ha deltatt i skolens kor.
Eddie Lundon var et år
gamlere enn Gary. Likevel gikk de i samme klasse på St. Kevin's.
Årsaken var at Eddie hadde blitt flyttet ned et trinn pga. det
store fraværte han hadde fra undervisningen. Eddie Lundon: "I
was in a higher class, but at the end of the third year I got
moved down because I was never in. I couldn't stand school. I
used to go to my sisters."
I
ungdommen spilte de i ulike pønkband som de etter hvert mistet
interessen for.
De sluttet
også
på skolen som 17 åringer uten å ha tatt noen avsluttende
eksamen. I stedet konsentrerte de seg om å
skrive musikk sammen, noe de begge syntes var morsomt. På gutterommet satt de med
en synthesizer og en trommemaskin for å skape sitt eget
musikalske uttrykk. Musikk som lå langt unna rocken som de
vokste opp med. Gary Daly: "We
said yeah. Let’s spark up the old songs here and we got a drum
machine."
Stemningsmusikk var ifølge Lundon et ord som forklarte det de
holdt på med.
Etter hvert ble de lei av de begrensede
mulighetene trommemaskinen ga, så de fikk med seg
Dave Reilly
på trommer. Reilly var blant de første i England som spilte på
synthtrommer.
Eddie Lundon, Dave Reilly & Gary Daly i 1982
Bandnavnet var
ment å indikere motsetningene i musikken deres. Delikat og
vakker, men samtidig med underliggende frustrasjon og
fortvilelse. Eddie hadde siden skoletiden blitt kalt Chink, pga.
hans smale øyne. Navnet brukes ellers om folk med kinesisk
opphav. Og en kveld de satt på på en pub kom de opp med ulike
navn som hadde ordet Kina i seg. Og tilslutt endte de opp med
China Crisis. Eddie Lundon: "When we were in this pub one night
there were loads of Eastern suggestions coming out, Chinese this
and that. It just came out that night and we kept it. I don't
know why, it's a bit naff."
Det sosiale og det
humoristiske var viktige elementer i bandet, noe som også stadig
vekk ble lagt merke til av journalistene som intervjuet dem.
Ved siden av musikken
livnærte Eddie Lundon seg en stund som bilmekaniker, mens Gary
var maler, slik som faren sin. Gary hadde også jobbet på et
bryggeri. De
fikk kontrakt med det uavhengige Liverpool selskapet Inevitable
i 1981, et selskap som huset mange lokale Liverpool-band, slik
som
The Wah,
Freeze
Frame og
Dead or Alive. Deretter fikk de inn Gazza Johnson
som sammen med Reilly utgjorde rytmeseksjon. Gazza hadde
tidligere spilt med flere Liverpool-band, bl.a.
Hambi & the Dance,
sammen med
Chris Hughes
(en av de store produsentene på 80-tallet), og
Wayne Hussey
(Dead or Alive,
The Sisters of Mercy).
Den første singelen deres
"African
and White" (1982)
nådde en fin 45. plass på den britiske
singellisten.
Mange trodde bandet hadde et politisk budskap med en slik
tittel. Men det hadde de ikke - det var mer ment som en
beskrivelse av hverdagslige ting.
Eddie Lundon: "For
instance, in ‘African And White’ some people think you’ve got a
political view and you don’t have to. It’s just every day."
Uansett ble
de store plateselskapene imponert av bandet med det tidsriktige
uttrykket. De gikk derfor over til
Virgin Records som så ga ut debutplata "Difficult Shapes
and Passive Rhythms".
Virgin var
opptatt av hitsingler, og tilbød China Crisis en 24-spors
opptaker og
produsenter som kostet 200.000 kroner. Men Eddie og Gary svarte
at de klarte seg med en 8-spors opptaker, og produsenter til
halve prisen. Det endte med at 'stjerneprodusentene Steve Levine
og Pete Walsh
produserte de
6 første låtene på albumet, mens lokale Gil Norton og
China Crisis produserte de 5 siste. Eddie Lundon: "There's
one side with producers and the other is just us. We prefer the
latter."
"Difficult Shapes
and Passive Rhythms" fra 1982
Plata hadde en
lavmælt, vennlig stemning som gjenspeilte personligheten til
medlemmene av China Crisis. Eddie Lundon: "The album
doesn't insist you sit down and listen to it. You don't have to
be in any frame of mind to listen to us. We're not a forceful or
demanding group." En
av de beste sporene på plata var vakre "Are We A
Worker". Her hadde de tatt en folkesang og lagt til et
synthkomp. Eddie Lundon: "Folk music is really strong and
powerful without being harmful."
"Difficult Shapes
and Passive Rhythms" har i ettertid blitt regnet som
en synthpopklassiker og en
tidstypisk plate.
Etter
"African And White" fulgte singlene
"Scream Down At Me"
og
"No More Blue Horizons (Fool, Fool, Fool").
Begge gitt ut på Virgin. 
China
Crisis' tre første singler. Eddie og Gary
var ikke enig i at de var et synthband, noe de ble omtalt som av
musikkpressen - bl.a. av Neil
Tennant
fra Smash
Hits
(som senere startet Pet
Shop Boys). Ettersom
de på den tiden kun hadde en synthesiser (som de delte mellom
seg). Låtene de skrev ble til ved hjelp av en akustisk og en
elektrisk gitar. Det var først på slutten av prosessen at
synthesizeren ble brukt. Riktignok gikk de til innkjøp av flere
synthesizere med pengene de fikk fra platesalget, uten at det
endret måten de jobbet på.
"Difficult Shapes
and Passive Rhythms" nådde 21. plass på den britiske
albumlisten, etter at den ble gitt ut i desember 1982. Det som var mer imponerende, var at albumet holdt
seg på listen i hele 4 måneder. I januar 1983 fikk de også
sin første store singelhit med den melankolske balladen
"Christian",
som nådde 12. plass i Storbritannia.  
Kritikerne
har alltid vært svake for China Crisis. Og debutplata deres
fikk svært gode kritikker. Måten de blandet sammen R&B,
bossa-nova, reggae, synthpop, og funk, var imponerende - og
svært lyttevennlig. De fikk i 1983 æren av å være
oppvarmingsband for
Simple Minds på deres turne,
noe som ga
dem en fin sjanse til å presentere de nye låtene foran et stort
publikum.
Etter bandets første album
sluttet Dave Reilly. Han ble erstattet med den dyktige
trommeslageren Kevin
Wilkinson. Wilkinson hadde
fram til da spilt med
The Waterboys. Reilly
fortsatte som session-musiker der han bl.a. hjalp
Thompson Twins
på scenen. I
1983 bodde både Gary og Eddie fortsatt hjemme hos foreldrene
sine, selv om de begge hadde kjærester. 
Gary Daly
& Eddie Lundon. China Crisis' ansikt utad.
I 1983 var de også klar med et nytt album kalt "Working
with Fire and Steel",
produsert av
Mike Howlett fra
Gong. I forkant hadde de hatt noen mindre
hits med låter som "Tragedy & Mystery"
(46.plass) og
"Working
with Fire and Steel"
(48.plass). Albumet inneholdt mange fine
poplåter. De var fyldigere og mer poporientert i lydbildet.
Også denne plata fikk god kritikk da det kom ut, og solgte
brukbart med 20.plass i Storbritannia. En plass bedre enn
debutplata.
"Working
with Fire and Steel" fra 1983
Men
det som plata først og fremst vil huskes for, er singelhiten
"Wishful Thinking". Den kom ikke på singel før i
januar 1984, og ble deres største suksess noensinne med en 9.
plass på den britiske singellisten. Låta blir ofte tatt med på
samleplater a'la' "Best of the 80's". Og er en låt
mange har sterke 80-talls minner til. Den har et stemningsfullt synthriff som går gjennom låta, kompet av en
akustisk gitar og
Eddie
Lundons
vakre sang. "Wishful
Thinking" har noe landlig, landsbyaktig over seg, om det går
an å si det sånn. Man får tanker om både høst og vår, og
store gressletter (webmaster). Også
"Hanna Hanna"
(44.plass) ble en mindre hit fra dette
albumet.
China Crisis dro deretter på en U.S.A.-turne. Der ble de i et intervju spurt
hvilken produsent de ønsket seg for sin neste plate. Noen fra Steely
Dan, var
svaret Eddie Lundon ga. Plateselskapet tok dem på ordet, og ordnet det slik at de fikk
spille inn sin neste plate "Flaunt the Imperfection"
med Walter Becker som produsent.
Walter Becker har en
litt annen versjon om hvordan samarbeidet startet.
Becker:
"I had told Michael Ostin an A&R person at
Warner's
that I liked their music. Word filtered back to them and they
asked me to produce their record when it turned out that their
first choice,
Brian
Eno,
wasn't available."
Både bandet og Becker var nervøs første gang
de møttes. Becker fordi han ikke hadde jobbet med artister han
ikke kjente fra før, og fordi han på den tiden hadde hatt en
pause fra musikkbransjen på flere år. Han hadde personlige
problemer, og tenkte at det kunne være godt for ham å komme seg
bort fra U.S.A. en periode.
Walter Becker er en av de
mest respekterte musikerne de siste 40 årene.
I
Parkgate Studios i Sussex var Becker en tøffing. Bl.a. måtte Gazza terpe i 4 timer
på en basslinje, bare for å høre at alt måtte gjøres på nytt
dagen etter. Vokalist Gary Daly slapp 'billigere' unna, da
Becker hadde stor respekt for måten han sang på. Plata ble spilt
inn i Sussex vinteren 1984/85. Under julehøytiden tok de seg kun
2 dager fri før de fortsatte. Låta bandet var mest fornøyd med
etterpå var
"You
did cut me".
"Flaunt the Imperfection"
fra 1985.
"Flaunt the Imperfection" ble deres største
albumsuksess med en 9. plass i 1985. Igjen fikk de flotte
kritiker i musikkpressen. Lydbildet var renere, og mer
behagelig. Og man kunne i større grad enn på forgjengerne
finne likhetstrekk med Steely Dans musikk. Det var også et steg
bort fra synthsoundet de var blitt kjent gjennom.
På samme tid var flere
av medlemmene utsatt for en bilulykke, hvor bl.a. Daly brakk
arma.
Eddie og Gary på forsiden
av musikkbladene No1 og Smash Hits i 1985. De
fikk også flere singelhits fra albumet, med den vakre
"Black Man Ray" (14. plass), "King in a Catholic
Style" (19. plass), og
"You did cut me"
(54.
plass).
Før
deres neste album hadde de fått med Brian McNeil på keyboard.
"What Price Paradise"
fra 1986 ble produsert av
Alan Winstanley
og Clive
Langer, som
tidligere haddde hatt stor suksess med
Madness. 
"What Price Paradise" fra 1986
Selv om kritikerne også
likte denne plata godt, solgte den svært dårlig, med en 63.
plass som beste resultat. Plasteret på såret må være at
singelen "Best kept secret"
nådde topp 40. Mens
"Arizona Sky" klarte en 47. plass. Plata var mørkere,
og mer politisk ladet, noe som muligens gjorde den mer
utilgjengelig.
 Deretter
tok bandet seg en pause, før de i 1989 var klar med en ny
plate. Den ble igjen produsert av Walter Becker. Denne gang i
hans studio på Maui, Hawaii, U.S.A., noe som falt i smak hos
bandmedlemmene. De ble svært dyktige til å dykke og stupe
etter oppholdet på soløya. De brukte hele 4 måneder i studio før
de var ferdig. Becker
ønsket å produsere plata
deres bl.a. fordi han hadde stor sans for tekstene deres. Becker:
"The
Songs didn't make any immediate sense... I saw that as a pure
genius". Dessuten syntes han den forrige innspillingen
de gjorde sammen var positiv.
Plata
"Diary of a Hollow Horse"
var en sval affære, med behagelig popmusikk som man kunne slappe
av til. Enkelte mente den var så laid back at den "tippet over".
Selv om plata hadde flotte spor som
"Stranger By Nature"
og
"Singing
The Praises Of Finer Things"
hadde ingen av dem hit-potensiale.
"Diary of a Hollow Horse"
fikk fin kritikk i pressen, som et resultat av godt håndverk. 
"Diary of a Hollow Horse" fra 1989
Selv om Becker produserte plata var det likevel
Mike
Thorne
(Bronski
Beat,
Communards,
Soft Cell) som produserte singlene
"St.
Saviour square"
(81.plass) og
"Red letter day"
(84.plass), da Becker ikke likte ideen om å produsere låter for
hitlistene.
Salgsmessig gjorde
albumet det bare litt bedre i Storbritannia enn forgjengeren (58. plass). Men litt overraskende fikk
de en plassering på Billboard i U.S.A. Interessen fra
amerikanerne skyldtes nok Beckers deltakelse på plata. Steely
Dan er en av de store bandene i U.S.A. de siste 30 årene.
Likevel syntes plateselskapet at plasseringene var dårlig
valuta for de 3 millionene de hadde brukt på Hawaii-innspillingen. Så de valgte å droppe China Crisis. Noe som i
realiteten betydde slutten på bandet for denne gang. I 1990 kom
den obligatoriske samleplata "The Very best of", som
nådde 32. plass i Storbritannia. Det var tydelig at China Crisis ikke
lenger var på moten. Etter
dette valgte medlemmene å gå hver til sitt, uten at det ble
annonsert at de var oppløst. De bare tok en pause. Lundon: "We
took breaks from time to time, but we never announced to the
world that we’ve actually split up and never want to see each
other again and all that kind of stuff, we’d just stop and then
start again when we wanted to."
Tiden som fulgte brukte medlemmene på ulikt vis. Lundon dekorterte
huset sitt, McNeil åpnet et studio i Glasgow, Gary Daly startet
bandet
Muddyhead, Wilkinson
ble med i bandet til Fish (ex. Marillion), og
Gazza
tok et dataprogrammeringskurs. Men det Gazza egentlig ønsket, var en
telefon om at noe skulle skje igjen. Og det gjorde det i 1994 da
alle medlemmene minus Wilkinson gikk i studio for å spille inn
"Warped by success". Plata ble gitt ut på det lille
plateselskapet Stardumb Label.
Med sitt lavmælte preg ble den ingen storselger, selv om fansen
satte pris på at bandet ga ut et nytt album. 
"Warped by success" fra 1994 Senere
fortsatt de å spille sammen, noe som resulterte i
liveplatene "Acoustically Yours"
og
"Wishful
Thinking". Begge
platene ble gitt ut på
Paul Humphreys'
(O.M.D.) selskap
Telegraph records.
 "Acoustically Yours" 17.
juni 1999 ble Kevin Wilkinson funnet død i sitt hjem, etter at
han hadde tatt sitt eget liv. Han etterlot seg kone og tre
barn. I
tillegg til å være en eminent trommeslager for China Crisis,
var Wilkinson
også innom The
Waterboys. Han spilte også med
The
Proclaimers, Robert Fripp, Fish og
Squeeze. En tribute cd kalt
"Green Indians" ble gitt ut etter hans død. Gary
Daly bidro her med
"Bernard and the
blinding light",
i tillegg til at China Crisis låta "Arizona sky" var å finne på
plata.
Kevin Wilkinson I 2002
ble livealbumet "Scrapbook,
Vol. 1: Live at the Dominion Theatre"
gitt ut. Innspillingene var gjort i tiden etter "Flaunt the
Imperfection", og viste på en fin måte hva China Crisis stod for
på denne tiden. 16.
september 2005 opptrådte de i
Unity Theatre i Liverpool for å
markere at det var gått 25 år siden China Crisis ble dannet. På
scenen stilte de med 11 musikere. Konserten ble senere
tilgjengelig både som liveplate og DVD.
I januar og februar
2007 gjorde bandet en turne i Storbritannia, i forbindelse med
deres 25 års jubileum som band. Og lørdag 20.
oktober 2007 gjestet bandet Norge i forbindelse med
MSN Oslo music week.
Noe som både var overraskende og gledelig.
19.juli 2008 gjennomførte
China Crisis en retroturne i England, sammen med
80-talls artister som
Kim
Wilde, Howard
Jones, Paul
Young, China Crisis, Curiosity Killed The
Cat, Kid Creole and
The Coconuts, Nik
Kershaw, Heaven
17, Altered Images
og Doctor And The
Medics. I 2009
gjorde de flere veldedighetskonserter.
Sanger Gary Daly er en mann
med mange talenter. For i februar 2009 viste han sine evner som
maler/tegner, da han hadde egen utstilling i
Kirkby art gallery
- kalt "How
To Live & Love Your Life".
Utstillingen fikk endel omtale i aviser i Liverpool-området.
Visstnok hadde han hatt dette som hobby i mange år, men at det
var først i de seneste årene at han torde å vise fram arbeidene
sine.
Dvs. coveret på China
Crisis' siste album "Warped by Success" fra 1996, var laget av
Gary Daly. Samt tegninger som var å finne i bookleten.
Med sin kunstutstilling
viste Gary Daly at han kan mer enn å synge og skrive låter.
I den anledning ble det
også gitt ut en boks som inneholdt en CD med de 5 sporene
"Loved by the Bees", "Bang on a Dress", "They Conspire", "How to
Live and Love Your Life"
og
"Baghead Blues". Alle
låtene var skrevet av Gary Daly. I boksen fikk man også
presentert 16 postkort med maleri/tegninger som Daly har laget.
"How to Live and Love Your
Life"
Fra 2009
til 2011 gjorde China Crisis flere enkeltkonserter. 20. februar
2009 stod de på scenen på The
Robin 2 i Bilston,
Wolverhampton. To dager senere opptrådte de i Stone i
Staffordshire.
8. august
2009 spilte de på
Fort Perch Rock
på The Wirral. 22 .august 2009 gjestet de
Rewind Festival i
Henley-on-Thames, Oxfordshire. Samme måned deltok de på Mathew
Street Festival
i Liverpool.
I
2011 opptrådte de i
Eastwood City på Filippinene - et sted de også tidligere hadde
opptrådt. Etter en tur hjem til de britiske øyer, med
deltakelse på Rewind
Festivals i
Perth, Skottland, og Henly-on-Thames,
dro de tilbake til Filippinene for å opptre på
SMX Convention Center,
i september.
Etter
dette startet de opp en turne i Østen sammen med Simple
Minds, med konserter på Filippinene, Singapore og Hong
Kong.
I
2003 deltok China Crisis på retroturneen
"Here & Now",
sammen med 80-talls artister som
Paul Young, Heaven
17,
ABC, Kim
Wilde og Howard
Jones.
"Here
& Now" turneen fra 2003 som China Crisis var med på.
I
årene som fulgte gjorde bandet sporadiske konserter og turneer.
I 2015 var de klar med et nytt studioalbum, det første på 21
år, kalt
"Autumn In The Neighbourhood".
Coverbildet til plata var tatt i Bergen. Plata ble gitt ut på
bandets eget
Starbumb label.
Før det hadde den vært tilgjengelig på bandets konserter,
gitt ut via crowfunding på Pledge Music. Dessverre
ble
"Autumn In The Neighbourhood"
kun trykt opp i et begrenset opplag som raskt ble solgt unna.
Slik at plata raskt ble etterspurt og solgt til svært høy pris
(500 kr. og oppover).
"Autumn In The Neighbourhood" fra 2015.
Avisen
Vårt land
anmeldte utgivelsen her i Norge og omtalte
"Autumn In The Neighbourhood" den slik:
"Krystallklar
og avklart popmusikk for dager med kjølig luft og sterke farger
på trærne. Myke blåsere virvler opp løvet, men ett og annet
blad er faktisk allerede frosset fast i bakken. Tekstene kretser
rundt alle tings forgjengelighet og tiden som går og som tar,
men også gleden man kan kjenne på med tanke på ens relasjoner
og omgivelser. Låtene er refrengsterke som de alltid har vært
hos China Crisis, og Gary Daly synger enda bedre enn før."
På
ulike nettsteder ble plata hyllet av fansen, både for sine
kvaliteter og fordi de hadde klart å skape en musikalsk link
til lydbildet fra 80-tallet.
I
2017 dro China Crisis ut på en '80's
Invasion Tour',
sammen med navn som Toyah,
Paul Young og
Martika.
Samme år besøkte de også Filippinene, der de fortsatt er
store. Her opptrådte de på KIA teatret sammen med
Peter Coyle
fra The Lotus
Eaters - et
annet melodiøst 80-talls band fra Liverpool.
I
2018 var China Crisis oppvarmingsband for norske a-ha
på en konsert som ble arrangert på Yeovil Huish Park i
Somerset, England.
"African
And White" og "Be
Suspicious"
som China Crisis på tidlig 80-talls spilte inn på
plateselskapet Inevitable Records, ble i 2018 og 2019 gitt ut
på samleboksene "Revolutionary
Spirit: The Sound Of Liverpool 1976-1988"
og
"Birth Of A Nation - Inevitable Records: An Independent
Liverpool 1979-1986".
|
