Eddie Lundon: Født 9. Juni 1962, Kirkby, England

Gary Daly: Født 5. mai, 1962, Kirkby, England

Gazza Johnson: Født ?, Kirkby, England

Kevin Wilkinson: 11. juni 1958, Kirkby, England  Død 17. juli 1999

Brian McNeill: Født 6. april 1950, Kirkby, England

Dave Reilly: Født ?

 

China Crisis var et av mange synthbaserte popband som dukket opp i England på starten av 80-tallet. I likhet med så mange andre forsvant de før tiåret var over. Og som så mange andre 80-talls band har de med jevne mellomrom prøvd seg på comeback uten den helt store suksessen.

Bandet var en del av Liverpool-scenen på 80-tallet med band som Echo & the Bunnymen, It's Immaterial, Frankie goes to Hollywood, A Flock of Seagulls, The Christians, Black, og O.M.D. for å nevne noen.

China Crisis var i motsetning til endel av sine samtidige ikke skapt for posterne og de glamorøse musikkvideoene. Stilmessig var de milevis fra f.eks. Duran Duran. Og musikalsk hentet de inspirasjon fra 70-talls artister som Steely Dan, David Bowie, Stevie Wonder og The Average White band. Likefullt var det framtiden som gjaldt for Eddie og Gary, med et sterkt ønske om å skape noe nytt som ikke lignet på noen andre.  Eddie: "I think it was just a mixed bag of influences, I think it’s really important to get a unique sound that people can identify you alone by, I think if you try to follow fashion and vogue you just become dated, you know it’s your downfall."

Gary Daly og Eddie Lundon på Albert Dock i Liverpool, med The Liver building i bakgrunnen.


Bandet ble dannet på St. Kevin's Comprehensive School i Nortwood, Kirkby (Merseyside) i 1979, av de 13 år gamle guttene
Gary Daly og Eddie Lundon. Kirkby som ligger like nord for Liverpool ble udødeliggjort av The Teardrop Explodes i "Kirkby workers Dream fades". Drabantbyen er kjent for sin industri, og på 80-tallet var det stor arbeidsledighet der den høyeste i Liverpool. Eddie Lundon (1983): "It's a very down-to-earth place, Kirkby, industrial. There's no clubs or anything like that. There's really high unemployment, highest in Liverpool."

Eddie vokste opp som yngstemann i en søskenflokk på hele 8. Hans eldste søster var 8 år gamlere enn ham. Han fikk ikke sin egen seng før han var 15 år gammel. Eddie Lundon: "Until I was 15 I never had my own bed. I had to share with my brother, because there were so many of us."

Som liten hørte han på T. Rex, Slade og David Bowie. Ønsket var å en dag å bli popstjerne, slik som dem. Da han som 14 åring gikk på St. Kevin's school, fikk han sin første gitar. Litt senere fik han seg også en synthesizer. Gary ble interessert i musikk etter å ha deltatt i skolens kor.

Eddie Lundon var et år gamlere enn Gary. Likevel gikk de i samme klasse på St. Kevin's. Årsaken var at Eddie hadde blitt flyttet ned et trinn pga. det store fraværte han hadde fra undervisningen. Eddie Lundon: "I was in a higher class, but at the end of the third year I got moved down because I was never in. I couldn't stand school. I used to go to my sisters."

I ungdommen spilte de i ulike pønkband som de etter hvert mistet interessen for. De sluttet også på skolen som 17 åringer uten å ha tatt noen avsluttende eksamen. I stedet konsentrerte de seg om å skrive musikk sammen, noe de begge syntes var morsomt. På gutterommet satt de med en synthesizer og en trommemaskin for å skape sitt eget musikalske uttrykk. Musikk som lå langt unna rocken som de vokste opp med. Gary Daly: "We said yeah. Let’s spark up the old songs here and we got a drum machine." Stemningsmusikk var ifølge Lundon et ord som forklarte det de holdt på med.

Etter hvert ble de lei av de begrensede mulighetene trommemaskinen ga, så de fikk med seg Dave Reilly på trommer. Reilly var blant de første i England som spilte på synthtrommer.

Eddie Lundon, Dave Reilly & Gary Daly  i 1982

Bandnavnet var ment å indikere motsetningene i musikken deres. Delikat og vakker, men samtidig med underliggende frustrasjon og fortvilelse. Eddie hadde siden skoletiden blitt kalt Chink, pga. hans smale øyne. Navnet brukes ellers om folk med kinesisk opphav. Og en kveld de satt på på en pub kom de opp med ulike navn som hadde ordet Kina i seg. Og tilslutt endte de opp med China Crisis. Eddie Lundon: "When we were in this pub one night there were loads of Eastern suggestions coming out, Chinese this and that. It just came out that night and we kept it. I don't know why, it's a bit naff."

Det sosiale og det humoristiske var viktige elementer i bandet, noe som også stadig vekk ble lagt merke til av journalistene som intervjuet dem.

Ved siden av musikken livnærte Eddie Lundon seg en stund som bilmekaniker, mens Gary var maler, slik som faren sin. Gary hadde også jobbet på et bryggeri.

De fikk kontrakt med det uavhengige Liverpool selskapet Inevitable i 1981, et selskap som huset mange lokale Liverpool band, slik som The Wah, Freeze Frame og Dead or Alive. Deretter fikk de inn Gazza Johnson som sammen med Reilly utgjorde rytmeseksjon. Gazza hadde tidligere spilt med flere Liverpool band, bla. Hambi & the Dance, sammen med Chris Hughes (en av de store produsentene på 80-tallet), og Wayne Hussey (Dead or Alive, The Sisters of Mercy).

Den første singelen deres "African and White" (1982) nådde en fin 45. plass på den britiske singellisten. Mange trodde bandet hadde et politisk budskap med en slik tittel. Men det hadde de ikke - det var mer ment som en beskrivelse av hverdagslige ting. 

Eddie Lundon: "For instance, in ‘African And White’ some people think you’ve got a political view and you don’t have to. It’s just every day." Uansett ble de store plateselskapene imponert av bandet med det tidsriktige uttrykket. De gikk derfor over til Virgin Records som så ga ut debutplata "Difficult Shapes and Passive Rhythms". Med seg som produsenter hadde de Gil Norton og Steve Levine. Plata har i ettertid blitt regnet som en synthpopklassiker og en tidstypisk plate.

Etter "African And White" fulgte singlene "Scream Down At Me" og "No More Blue Horizons (Fool, Fool, Fool"). Begge gitt ut på Virgin.

China Crisis' tre første singler.

Eddie og Gary var ikke enig i at de var et synthband, noe de ble omtalt som av musikkpressen - bla. av Neil Tennant fra Smash Hits (som senere startet Pet Shop Boys). Ettersom de på den tiden kun hadde en synthesiser (som de delte mellom seg). Låtene de skrev ble til ved hjelp av en akustisk og en elektrisk gitar. Det var først på slutten av prosessen at synthesizeren ble brukt. Riktignok gikk de til innkjøp av flere synthesizere med pengene de fikk fra platesalget, uten at det endret måten de jobbet på.

"Difficult Shapes and Passive Rhythms" nådde 21. plass på den britiske albumlisten, etter at den ble gitt ut i desember 1982. Det som var mer imponerende, var at albumet holdt seg på listen i hele 4 måneder. I januar 1983 fikk de også sin første store singelhit med den melankolske balladen "Christian", som nådde 12. plass i Storbritannia. 

          

Kritikerne har alltid vært svake for China Crisis. Og debutplata deres fikk svært gode kritikker. Måten de blandet sammen R&B, bossa-nova, reggae, synthpop, og funk, var imponerende - og svært lyttevennlig. De fikk i 1983 æren av å være oppvarmingsband for Simple Minds på deres turne, noe som ga dem en fin sjanse til å presentere de nye låtene foran et stort publikum. 

Etter bandets første album sluttet Dave Reilly, han ble erstattet med den dyktige trommeslageren Kevin Wilkinson. Han hadde fram til da spilt med The Waterboys. Reilly fortsatte som session musiker der han bla. hjalp Thompson Twins på scenen.

I 1983 bodde både Gary og Eddie fortsatt hjemme hos foreldrene sine.

I 1983 var de også klar med et nytt album kalt "Working with Fire and Steel", produsert av Mike Howlett fra Gong. I forkant hadde de hatt noen mindre hits med låter som "Tragedy & Mystery" (46.plass) og "Working with Fire and Steel" (48.plass). Albumet inneholdt mange fine poplåter. De var fyldigere og mer poporientert i lydbildet. Også denne plata fikk god kritikk da det kom ut, og solgte brukbart med 20.plass i Storbritannia. En plass bedre enn debutplata. 

 Gary Daly & Eddie Lundon. China Crisis' ansikt utad.

Men det som plata først og fremst vil huskes for, er singelhiten "Wishful Thinking". Den kom ikke på singel før i januar 1984, og ble deres største suksess noensinne med en 9. plass på den britiske singellisten. Låta blir ofte tatt med på samleplater a'la' "Best of the 80's". Og er en låt mange har sterke 80-talls minner til. Den har et stemningsfullt synthriff som går gjennom låta, kompet av en akustisk gitar og Eddie Lundons vakre sang. Også "Hanna Hanna" (44.plass) ble en mindre hit fra dette albumet. 

   

China Crisis dro deretter på en U.S.A. turne. Der ble de i et intervju spurt hvilken produsent de ønsket seg for sin neste plate. Noen fra Steely Dan, var svaret  Eddie Lundon ga. Plateselskapet tok dem på ordet, og ordnet det slik at de fikk spille inn sin neste plate "Flaunt the Imperfection" med Walter Becker som produsent.

Walter Becker har en litt annen versjon om hvordan samarbeidet startet. Becker: "I had told Michael Ostin an A&R person at Warner's that I liked their music. Word filtered back to them and they asked me to produce their record when it turned out that their first choice, Brian Eno, wasn't available." 

Både bandet og Becker var nervøs første gang de møttes. Becker fordi han ikke hadde jobbet med artister han ikke kjente fra før, og fordi han på den tiden hadde hatt en pause fra musikkbransjen på flere år. Han hadde personlige problemer, og tenkte at det kunne være godt for ham å komme seg bort fra U.S.A. en periode.

Walter Becker er en av de mest respekterte musikerne de siste 40 årene.

I Parkgate Studios i Sussex var Becker en harding. Bla. måtte Gazza terpe i 4 timer på en basslinje, bare for å høre at alt måtte gjøres på nytt dagen etter. Vokalist Gary Daly slapp 'billigere' unna, da Becker hadde stor respekt for måten han sang på. Plata ble spilt inn i Sussex vinteren 1984/85. Under julehøytiden tok de seg kun 2 dager fri før de fortsatte. Låta bandet var mest fornøyd med etterpå var "You did cut me".

"Flaunt the Imperfection" ble deres største albumsuksess med en 9. plass i 1985. Igjen fikk de flotte kritiker i musikkpressen. Lydbildet var renere, og mer behagelig. Og man kunne i større grad enn på forgjengerne finne likhetstrekk med Steely Dans musikk. Det var også et steg bort fra synthsoundet de var blitt kjent gjennom.

På samme tid var flere av medlemmene utsatt for en bilulykke, hvor bla. Daly brakk arma. 

        

Eddie og Gary på forsiden av musikkbladene No1 og Smash Hits i 1985.

De fikk også flere singelhits fra albumet, med den vakre "Black Man Ray" (14. plass), "King in a Catholic Style" (19. plass), og "You did cut me" (54. plass). 

Før deres neste album hadde de fått med Brian McNeil på keyboard. "What Price Paradise" fra 1986 ble produsert av Alan Winstanley og Clive Langer, som tidligere haddde hatt stor suksess med Madness. Selv om kritikerne også likte denne plata godt, solgte den svært dårlig, med en 63. plass som beste resultat. Plasteret på såret må være at singelen "Best kept secret" nådde topp 40. Mens "Arizona Sky" klarte en 47. plass. Plata var mørkere, og mer politisk ladet, noe som muligens gjorde den mer utilgjengelig. 

                  

Deretter tok bandet seg en pause, før de i 1989 var klar med en ny plate. Den ble igjen produsert av Walter Becker. Denne gang i hans studio på Maui, Hawaii, U.S.A. noe som falt i smak hos bandmedlemmene. De ble svært dyktige til å dykke og stupe etter oppholdet på soløya. De brukte hele 4 måneder i studio før de var ferdig.  Becker ønsket å produsere plata deres bla. fordi han hadde stor sans for tekstene deres. Becker: "The Songs didn't make any immediate sense... I saw that as a pure genius". Dessuten syntes han den forrige innspillingen de gjorde sammen var positiv.

Plata "Diary of a Hollow Horse" var en sval affære, med behagelig popmusikk som man kunne slappe av til. Enkelte mente den var så laid back at den "tippet over". Selv om plata hadde flotte spor som "Stranger By Nature" og "Singing The Praises Of Finer Things", hadde ingen av dem hit potensiale. "Diary of a Hollow Horse" fikk fin kritikk i pressen, som et resultat av godt håndverk.

Selv om Becker produserte plata var det likevel Mike Thorne (Bronski Beat, Communards, Soft Cell) som produserte singlene "St. Saviour square" (81.plass) og "Red letter day" (84.plass), da Becker ikke likte ideen om å produsere låter for hitlistene.

Salgsmessig gjorde albumet det bare litt bedre i Storbritannia enn forgjengeren (58. plass). Men litt overraskende fikk de en plassering på Billboard i U.S.A. Interessen fra amerikanerne skyldtes nok Beckers deltakelse på plata. Steely Dan er en av de store bandene i U.S.A. de siste 30 årene. Likevel syntes plateselskapet at plasseringene var dårlig valuta for de 3 millionene de hadde brukt på Hawaii innspillingen. Så de valgte å droppe China Crisis. Noe som i realiteten betydde slutten på bandet for denne gang. I 1990 kom den obligatoriske samleplata "The Very best of", som nådde 32. plass i Storbritannia. Det var tydelig at China Crisis ikke lenger var på moten. 

Etter dette valgte medlemmene å gå hver til sitt, uten at det ble annonsert at de var oppløst. De bare tok en pause. Lundon: "We took breaks from time to time, but we never announced to the world that we’ve actually split up and never want to see each other again and all that kind of stuff, we’d just stop and then start again when we wanted to."

Tiden som fulgte brukte medlemmene på ulikt vis. Lundon dekorterte huset sitt, McNeil åpnet et studio i Glasgow, Gary Daly startet bandet
Muddyhead, Wilkinson  ble med i bandet til Fish (ex. Marillion), og Gazza tok et data programmeringskurs. Men det Gazza egentlig ønsket, var en telefon om at noe skulle skje igjen. Og det gjorde det i 1994 da alle medlemmene minus Wilkinson gikk i studio for å spille inn "Warped by success". Plata ble gitt ut på det lille plateselskapet Stardumb Label. Med sitt lavmælte preg ble den ingen storselger, selv om fansen satte pris på at bandet ga ut et nytt album.

Senere fortsatt de å spille sammen, noe som resulterte i liveplatene "Acoustically Yours" og "Wishful Thinking". Begge platene ble gitt ut på Paul Humphreys' (O.M.D.) selskap Telegraph records.

"Acoustically Yours"

Bandet vil uansett bli husket som en av mer erketypiske britiske bandene fra 80-tallet. Med et par store hits som man ennå idag kan høre på radioen rundt om. Og et band som hadde fortjent en bedre skjebne, og et større publikum enn det de fikk.

17. juni 1999 ble Kevin Wilkinson funnet død i sitt hjem, etter at han hadde tatt sitt eget liv. Han etterlot seg kone og tre barn. 

                                                                                

Kevin Wilkinson

I tillegg til å være en eminent trommeslager for China Crisis, var han også innom The Waterboys. Han spilte også med The Proclaimers, Robert Fripp, Fish og Squeeze. En tribute cd kalt "Green Indians" ble gitt ut etter hans død. Gary Daly bidro her med "Bernard and the blinding light", i tillegg til at China Crisis låta "Arizona sky" var å finne på plata.

I 2002 ble livealbumet "Scrapbook, Vol. 1: Live at the Dominion Theatre" gitt ut. Innspillingene var gjort i tiden etter "Flaunt the Imperfection", og viste på en fin måte hva China Crisis stod for på denne tiden.

16. september 2005 opptrådte de i Unity Theatre i Liverpool for å markere at det var gått 25 år siden China Crisis ble dannet. På scenen stilte de med 11 musikere. Konserten ble senere tilgjengelig både som liveplate og DVD.

I januar og februar 2007 gjorde bandet en turne i Storbritannia, i forbindelse med deres 25 års jubileum som band. Og lørdag 20. oktober 2007 gjestet bandet Norge i forbindelse med MSN Oslo music week. Noe som både var overraskende og gledelig.

19.juli 2008 gjennomførte China Crisis en retroturne i England, sammen med 80-talls artister som Kim Wilde, Howard Jones, Paul Young, China Crisis, Curiosity Killed The Cat, Kid Creole and The Coconuts, Nik Kershaw, Heaven 17, Altered Images og Doctor And The Medics. I 2009 gjorde de flere veldedighetskonserter.

Sanger Gary Daly er en mann med mange talenter. For i februar 2009 viste han sine evner som maler/tegner, da han hadde egen utstilling i Kirkby art gallery - kalt "How To Live & Love Your Life". Utstillingen fikk endel omtale i aviser i Liverpool området. Visstnok hadde han hatt dette som hobby i mange år, men at det var først i de seneste årene at han torde å vise fram arbeidene sine.

Dvs. coveret på China Crisis' siste album "Warped by Success" fra 1996, var laget av Gary Daly. Samt tegninger som var å finne i bookleten.

                  

Med sin kunstutstilling viste Gary Daly at han kan mer enn å synge og skrive låter.

I den anledning ble det også gitt ut en boks som inneholdt en CD med de 5 sporene "Loved by the Bees", "Bang on a Dress", "They Conspire", "How to Live and Love Your Life" og "Baghead Blues". Alle låtene var skrevet av Gary Daly. I boksen fikk man også presentert 16 postkort med maleri/tegninger som Daly har laget.

"How to Live and Love Your Life"

Fra 2009 til 2011 gjorde China Crisis flere enkeltkonserter. 20. februar 2009 stod de på scenen på The Robin 2 i Bilston, Wolverhampton. To dager senere opptrådte de i Stone i Staffordshire.

8. august 2009 spilte de på Fort Perch Rock på The Wirral. 22 .august 2009 gjestet de Rewind Festival i Henley-on-Thames, Oxfordshire. Samme måned deltok de på Mathew Street Festival i Liverpool.

I 2011 opptrådte de i Eastwood City på Filippinene - et sted de også tidligere hadde opptrådt. Etter en tur hjem til de britiske øyer, med deltakelse på Rewind Festivals i Perth, Skottland, og Henly-on-Thames, dro de tilbake til Filippinene for å opptre på SMX Convention Center, i september.

Etter dette startet de opp en turne i Østen sammen med Simple Minds, med konserter på Filippinene, Singapore og Hong Kong.

I 2003 deltok China Crisis på retroturneen "Here & Now", sammen med 80-talls artister som Paul Young, Heaven 17, ABC, Kim Wilde og Howard Jones.

 "Here & Now" turneen fra 2003 som China Crisis var med på.

I årene som fulgte gjorde bandet sporadiske konserter og turneer. I 2015 var de klar med et nytt studioalbum, det første på 21 år, kalt "Autumn In The Neighbourhood". Coverbildet til plata var tatt i Bergen.

 

    
        

 

Studioalbum

 

  Difficult Shapes and Passive Rhythms

1982

  Working with Fire and Steel

1983

  Flaunt the Imperfection

1985

     
  What Price Paradise

1986

  Diary of a Hollow Horse

1989

  Warped by Success

1994

 

Singelutgivelser

 

             
African & White

1981

 

Scream Down At Me

1982

 

No More Blue Horizons

1982

  Christian

1982

     
Tragedy & Mystery

1983

 

Working With Fire & Steel

1983

 

Wishful Thinking

1983

  Hanna Hanna

1984

     
Black Man Ray

1984

 

Animalistic (promo)

1985

 
King In A Catholic Style (Wake Up)

1985

  You Did Cut Me

1985

     
The Highest High

1985

 

Arizona Sky

1986

 

Best Kept Secret

1987

  St. Saviour Square

1989

         
Red Letter Day

1989

 

Everyday The Same

1994

       

 

         

1. Wishful Thinking 

2. Black Man Ray

3. The Highest High

4. St. Saviour Square

5. King in a Catholic Style 

6. Christian 

7. We do the Same

8. Are we a Worker?

9. Tragedy and Mystery

10. Arizona Sky

1. Flaunt the Imperfection

2. Working with Fire and Steel

3. Difficult Shapes and Passive Rhythms

4. What Price Paradise

5. Diary of a Hollow Horse

6. Warped by Success