Richard Coles : Født 26. mars 1962, Northampton, England

Jimmy Somerville : Født 22. juni 1961, Glasgow, Skottland

The Communards var et navn de fleste musikkinteresserte fikk et forhold til i 1986 gjennom kjempehiten "Don`t leave me this way". En låt både Thelma Houston og Harold Melvin & the Blue notes hadde suksess med på 70 - tallet. The Communards tolket låta på en måte som gikk rett hjem til folks, ikke minst i Storbritannia der den toppet listene i 4 uker, som den mest solgte singelen i 1986.

Sanger Jimmy Somerville hadde noen år tidligere opplevd stor suksess med låtene "Smalltown boy" og "Why?" sammen med homsebandet Bronski Beat. I begge bandene var det Somervilles utrykksfulle falsettstemme man først og fremst la merke til. The Communards hadde også topp 10 hits som "You are my world", "Never can say goodbye", og "So cold the night" i den tiden bandet bestod, mellom 1985 og 1988. Etter det fortsatte Somerville som soloartist.

Jimmy Somerville og Richard Coles

Historien om The Communards startet da Jimmy Somerville valgte å forlate suksessbandet Bronski Beat våren 1985. Hans avgang kom som en stor overraskelse både for fansen, og for Steve Bronski og Larry Steinbachek, de to andre medlemmene av bandet. Årsaken til at han sluttet er litt uklar, visstnok ønsket Somerville et sterkere politisk engasjement i bandet. Men også kjemien mellom Jimmy og de to andre i bandet var blitt dårligere med tiden. Jimmy syntes bla. de tette relasjonene mellom Steve og Larry  (de var et par) ble vanskelig å forholde seg til. 

Jimmy Somerville

Like etter startet han bandet The Committee sammen med Richard Coles, en talentfull tangentmann han hadde truffet etter at han ankom London fra Glasgow i 1979. Årsaken til at han flyttet fra Glasgow var at han ønsket forandringer etter en vond oppvekst med sadistiske lærere og venner med dårlig innflytelse. Han hadde siden han var liten drømt om å komme seg til London. I utgangspunktet tenkte han bare å være i byen en liten periode, men endte opp med å slå seg ned der. Han fikk seg ettervert jobb i et bakeri der han laget loff på dagtid, mens han danset til 3 om nettene på byens homsediscoer. Richard Coles ble han kjent med før Bronski Beat hadde fått i sitt gjennombrudd, da både Coles og Bronski Beat var involvert i Framed youth video project der unge homofile laget egne videoer.

Richard Coles

Lite er kjent om bakgrunnen til Richard Coles, annet enn at han var fra Northampton i midt England, og at han var en klassisk skolert pianist. Etter at de traff hverandre i forbindelse med Framed youth holdt de kontakten. Somerville har i senere intervju berømmet Coles for at han oppmuntret ham til å synge, og for at han at han stilte opp for ham når ting ble vanskelig. I tillegg hadde Coles en sans for humor som Somerville kunne like. Somerville : "I was very close to Richard at this point. He made me laugh so much". Coles bidro med sitt klarinettspill på Bronski Beats hit "It ain`t necessarily so", og med sin saksofon på "I feel love / Johnny remember me" som var en duett Bronski Beat gjorde med Marc Almond. 

Coles og Somerville kalte seg først The Committee, men måtte endre det da et annet band gjorde krav på navnet.  Deretter het de Body Politic, før de endte opp med The Communards, etter en gruppe republikanere i Frankrike på 1800 - tallet. I 1871 ble 20.000 av disse drept i løpet av en uke, noe som naturlig nok har satt spor etter seg i europeisk historie.

The Communards var utad en duo, men med seg hadde de en gjeng med faste musikere slik som David Renwick, Jo Pretzel, June Miles-Kingston, Audrey Riley, Jocelyn Pook, Anne Stephenson, Sally Herbert, Simon Clarke, Roddy Lorimer, Tim Saunders, Caroline Buckley, Annie Whitehead og Steve Sidwell. I likhet med med Coles og Somerville var også David Renwick homofil, og med et stort innslag av kvinnelige musikere omtalte de seg gjerne som "Three poofs and seven hetero women". Somerville : "I can honestly say it was the best laugh in a live situation I`ve ever had". 

Musikalsk framstod de som et sofistikert dance popband med et klart politisk budskap. Der Coles unike evner som multi musiker og Somervilles særegne stemme gjorde at alt lå til rette for at de kunne klare å kopiere suksessen til Bronski Beat. Det sosiale engasjementet hadde Coles og Somerville til felles, noe som utgjorde fundamentet i The Communards. 

I starten ble de ikke lagt så mye merke til. Den første singelen sammen kalt "You are my world", kom ut oktober 1985. Og med en storslått intro som fra et norsk ståsted kan gi assosiasjoner til nasjonalromantikk ble dette en mindre hit i Storbritannia med en 30. plass. 2. singelen "Disenchanted" (29. plass i mai 1986) kunne minne om "Smalltown boy" både pga. det elektroniske lydbildet, og pga. innholdet i teksten, om det å være ung homofil. 

Det var med 3. singelen "Don`t leave me this way" fra august 1986 at The Communards ble et navn "på alles lepper". I 1977 hadde Thelma Houston hadde en mindre discohit (13. plass i England) med den Gamble / Huff skrevne låta, og The Communards hadde i hovedsak tatt utgangspunkt i denne versjonen. Allerede i 1975 hadde Harold Melvin & the Blue notes spilt inn låta, og i 1977 nådde den 5. plass i Storbritannia.

The Communards ga låta et mer sakralt, gospel aktig preg, med Sarah Jane Morris` sang som et naturlig høydepunkt. Videoen til "Don`t leave me this way" var spilt inn i et nedlagt fabrikklokale, med store vinduer, og lyskastere i taket til å bygge oppunder den sakrale stemningen. 

Jazz sangeren Sarah Jane Morris som hjalp The Communards. Senere har hun gitt ut egne album.

I hjemlandet topper den lista i hele 4 uker, og endte opp som den mest solgte singelen i 1986. Også i andre land gjorde den det bra med bla. 5 plass i Tyskland, 1. plass i Nederland og 2. plass i Sveits. I U.S.A. gikk den til topps på dance listene. Dessverre nådde den ikke opp i Norge, noe heller ikke Communards` andre utgivelser gjorde.

Videoen til "Don`t leave me this way" med Sarah Jane Morris og Jimmy Somerville.

Albumet "The Communards" som hadde vært gitt ut første gang i 1985, ble gitt ut pånytt i august 1986. Suksessen med "Don`t leave me this way" gjorde at bandet ikke trengte å gjøre mye for å promotere det. I Storbritannia ble det 7. plass (90. plass i U.S.A.). Den røde stjernen på platecoveret og bildet av bandet der de holder et rødt flagg, tydeligjorde bandets sosialistiske ståsted. I innercoveret var låta "Reprise" dedikert til statsminister Margaret Hilda Thatcher, uten at det på noen måte var positivt ment : "Now I know the truth about you. The lie you lived deceiving me. All the dreams you will destroy. And leave me lost and vulnerable".

"The Communards" var produsert av Mike Thorne, som også hadde produsert debutalbumet til Bronski Beat, mens Somerville fortsatt var medlem der. Tidligere hadde han også hatt suksess som produsent for Wire og Soft Cell.

Produsent Mike Thorne

Deretter dro bandet ut på en større turne med besøk både i hjemlandet og i Europa. Konserten de gjorde i Italia i september 1986 ble gitt ut på en uoffisiell plate. The Communards fulgte også Billy Bragg på hans Red wedge turne, som hadde som mål å slå et slag for de svake i det britiske samfunnet og gjøre ungdommen mer politisk bevisst. The Blow Monkeys, The The og Paul Weller var andre artister som var med. De opptrådte også foran 3000 mennesker i det ombygde fabrikklokalet The Town & country club i Øst London.

"Live in Italy"

Parallelt med denne turneen ble også den arabisk inspirerte "So cold the night" gitt ut på singel i november 1986, med en sterk 8. plass som resultat (10. plass i Sveits). I november 1986 var turen kommet til Paris og Frankrike der bandet ble tatt med rundt på omvisning sammen med musikkbladet Smash hits. Her kunne Jimmy fortelle at publikum brukte å rope Tin Tin til ham, etter hovedfiguren i den belgiske tegneserien ved samme navn. Jimmy og Tin Tin har en hårlugg med opplagte fellestrekk. Jimmy : "I suppose I do look a bit like Tin Tin. It`s really strange because the whole Tin Tin thing with the books and the cartoon on TV, and the clothes is getting really big again in France because of the Communards."

Jimmy og Richard med sine bandkollegaer på besøk i Paris i november 1986.

Turneen fortsatte inn i 1987, før bandet gikk i studio for å spille inn sitt neste studioalbum. I februar 1987 ble en remiks versjon av "You are my world" gitt ut på singel (21. plass), uten at den klarte å hevde seg noe særlig bedre på listene enn den første versjonen.

I september 1987 ble "Tomorrow" gitt ut som første singel fra det nye albumet. Og i likhet med "Disenchanted" hadde ikke denne det umiddelbare over, slik mange store hits har. Den var lavmælt med et alvorlig tema om vold i parforhold. Når Communards framførte låta live brukte Somerville å holde en liten appell : "This song is dedicated to all those women who are abused by their husbands, and who feels despair when it comes to help as the law is to often on the men`s side". I Storbritannia ble det 23. plass for singelen, mens i Tyskland ble det 20. plass. 

Albumet "Red" kom i oktober 1987. Og selv om Somerville og Coles ikke hadde noen hitsingel til å løfte albumet opp på listen ble det en sterk 4. plass i Storbritannia (93. plass i U.S.A.). Muligens hjulpet av at folk nå hadde fått et forhold til dem, og fordi platekritikerne var mer positiv til denne plata enn den foregående. På "The Communards" framstod The Communards som et sosialt engasjert band, og det gjorde de i høyeste grad også på "Red", men denne gangen var fokuset flyttet over på AIDS, og de problemene sykdommen skaper i parforhold. Ikke minst i den sjelfylte balladen "For a friend", som var dedikert til Richard og Jimmys venn Mark Ashton som døde av AIDS i 1987. Denne gang hadde de valgt Stephen Hague som produsent, han hadde tidligere produsert elektroband som New Order, O.M.D. og Pet Shop Boys. Han bidro til at det syntetiske lydbildet ble enda mer utpreget på "Red", med en varmere og mer fyldig lyd enn på debutplata.

I 1986 hadde de fulgte opp den alvorlige "Disenchanted" med en coverversjon av discolåta "Don`t leave me this way", og samme oppskriften fulgte de denne gangen da de gjorde en morsom tolkning av Gloria Gaynors discohit "Never can say goodbye" (nr. 2 i 1974). I The Communards oppgraderte lydbilde og Somervilles falsettstemme, ble dette en stor hit i Europa i november 1987 med 4. plass i Storbritannia , 6. plass i Tyskland, 12. plass i Sveits, 3. plass i Nederland, og 2. plass på de amerikanske dance listene.

I februar 1988 ble "For a friend" gitt ut på singel, og selv om det var en svært vakker låt ble det kun 28. plass på de britiske listene. Inntektene fra singelsalget ble gitt til Mark Ashtons AIDS fond. Det pleide å være en følelsesmessig sterk opplevelse å høre Somerville synge låta live. Noen ganger ble det for mye for Somerville selv også, som flere ganger begynte å gråte når han sang den. 

Fra et TV show der "For a friend" ble framført.

Også den mer umiddelbare "There`s more to love than boy meets girl" ble gitt ut på singel, i juni 1988. I likhet med det meste bandet ga ut var også denne skrevet av Coles / Somerville. I Storbritannia ble det 20. plass på listene. 

På den tiden opptrådte Communards i flere TV show. Bla. gjorde de en morsom versjon av ABBAs "Dancing Queen", med Somerville utkledd som en kvinnelig sanger med langt hår.

Jimmy Somerville som dansens dronning.

"There`s more to love than boy meets girl" skulle vise seg å bli den siste plata Communards ga ut. For i 1988 følte Richard Coles at han hadde gjort sitt i musikkbransjen, og valgte heller å konsentrere seg om andre ting.  Først som skribent og journalist i Times Literary Supplement, senere i The Catholic Herald. Deretter valgte han å dedikere livet sitt til den kristne tro og bli prest i den anglikanske kirke.  Han hadde sin opplæring på The Monastic college of the resurrection, Mirfield, før han fikk sin praksis som prest i St. Botolph`s kirken i Boston, Lincolnshire. Der han fortsatt holder til.

Richard Coles praktiserer idag som prest i St. Botolph`s kirken, Boston, Lincolnshire

Jimmy Somerville fortsatte som popartist uten Coles. Og i de første årene etterpå hadde han like stor suksess som soloartist som han hadde hatt som medlem av Bronski Beat og The Communards. Både "You make me feel (Mighty real)" og "To love somebody" (1. plass i Tyskland) ble topp 10 hits i Storbritannia, noe de også ble i andre land. Men utover 90 - tallet var det kun samleplater i ulike varianter som løftet Somerville opp på listene. Hans siste utgivelser er "Manage the damage" (1999),  "Root Beer" (2000) og den kritikerroste "Home again" (2004), uten at noen av dem solgte noe særlig. I årene etter har det vært stille fra Jimmy, selv om han jevnlig er ute og framfører de gamle låtene.

,          

I februar 1991 fikk jentebandet Banderas en topp 20 hit i Storbritannia med låta "This is your life". Bandet kan sees som et spin off produkt av The Communards, da både fiolinisten / keyboardisten Sally Herbert og sangeren Caroline Buckley hadde vært med bandet når de opptrådte eller spilte inn plate. På albumet "Ripe" var både Somerville og Communards produsent Stephen Hague med. I tillegg til Bernard Sumner (New Order) og Johnny Marr (The Smiths).

Jentebandet Banderas og albumet "Ripe".

I 2006 kom samleplata "The Platinum collection" med The Communards. Og i tillegg til de obligatoriske hitene fikk man også presentert konsert favoritter som "Breadline Britain" og "When the walls come tumbling down" som tidligere ikke hadde vært ute på album. Heller ikke "Zing when the strings of my heart", "Judgement day" og "The great escape" var å finne på de to studioalbumene bandet ga ut. Til glede for de mange som fortsatt har gode minner om The Communards.