Kim Wilde (Kim Smith): Født 18. november 1960, Chiswick, Vest-London, England

I likhet med tiårene etter, var hitlistene på 80-tallet godt representert av det man litt nedsettende omtaler som "syngedamer". Typisk vil det være kvinnelige artister som i liten grad komponerer musikken sin selv, eller som spiller noe instrument på platene sine. Man husker gjerne navn som Sandra, Kylie Minogue, Sonia, Mandy Smith, Spagna, Samantha Fox m.m. Og man husker Kim Wilde. Damer med et postervennlig utseende som egnet seg godt på soveromsveggene rundt om, og i musikkvideoene som fikk sitt gjennombrudd på 80-tallet.

Kim Wilde var muligens den første i rekken av disse syngedamene, sammen med Sheena Easton. Allerede tidlig i 1981 var hun et av de mest omtalte navnene i britisk popbransje, da hun lå som nummer 2 på singellisten med "Kids in America". Den var også høyt på listene ellers i Europa. Bl.a. i Norge ble det en fin 9. plass på VG-lista.

Karrieren hennes gikk deretter litt opp og ned. Men Kim Wilde kom stadig vekk tilbake med fengende låter som hevdet seg høyt på listene. Slik som "Chequered Love", "Cambodia", "Love Blonde", You keep me hanging on", "You came" og "Never trust a stranger". "You keep me hanging on" var hennes største salgssuksess, med 1. plass i bl.a. U.S.A. Australia og Norge.

Kim Wilde var 20 år da karrieren hennes tok av, men hun ble likevel framstilt som en tenåringsartist. Noe som også definerte hvilken målgruppe musikken hennes rettet seg mot. Både det litt alvorlige utseendet og den såre stemmen, kunne gi assosiasjoner til tenåringsjenter med opprørstrang.

Dette tenåringsimaget ble hengende ved henne helt til andre halvdel av 80-tallet, da hun i større grad framstod som en voksen dame. Men den litt barnslige, såre stemmen som på mange måter var hennes varemerke, var fortsatt der. Også den lettfattelige, synthbaserte popen som hun slo gjennom med i 1981, hadde hun inntakt.

Og det ble kanskje et av hennes problem karrieremessig. For der Madonna, Kylie Minogue, Alanis Morissette og Siobhan Fahey (Bananarama, senere Shakespears Sister), utviklet seg fra å være representanter for den lettfattelige popen, til kredibile artister med særegenhet. Holdt Kim Wilde seg til popformularet som hadde brakt henne inn på listene.

Muligens var det mest særegne Kim Wilde gjorde å hoppe ut av musikkbransjen på slutten av 90-tallet, og heller begynne som profilert hobbygartner. Noe som har resultert i flere populære bøker og TV-serier med Kim.

I 2006 var hun tilbake som popstjerne, da hun ga ut albumet "Never say Never".

Kim Wilde heter egentlig Kim Smith. Hun ble født kl.8 om morgenen 18. november 1960 på Chiswick Maternity Hospital, i Chiswick, Vest-London. Hun bodde sammen med familien sin i Watchfield court i Chiswick de første to årene av sitt liv. Foreldrene het Joyce og Marty. Faren heter egentlig Reginald Smith, men er for de fleste som vokste opp i England på 60-tallet, kjent som tenåringsidolet Marty Wilde. Han hadde topp 10 hits som "Teenager in Love", "Donna", "Sea of Love", "Bad Boy" og "Endless sleep". Han tok Wilde som etternavn, da det passet til backingbandet sitt, som het The Wild cats.

Mellom 1958 og 1962 hadde Marty Wilde mange store hits i Storbritannia.

Også moren Joyce (Baker) hadde fortid som popstjerne, som medlem av Liverpool bandet The Vernon Girls. I bandet sang også Vicki Brown - mor til 80-talls stjernen Sam Brown ("Stop"). Vernon Girls hadde 3 topp 40 hits, og var knyttet til The Beatles på ulike måter. De hadde også en viss suksess i U.S.A. under navnet The Carefrees, der de sang Beatles' sine sanger. Og de var med på flere kjente singler med andre artister, som korister. Før dette hadde Joyce jobbet på en telefonsentral i Liverpool.

The Vernon Girls, der Kims mamma Joyce Baker var medlem.

Marty og Joyce spilte teater sammen, og de dannet bandet Wild Three sammen. I 1965 ga de ut to singler. I dette bandet var også Justin Hayward med. En mann som litt senere kom til å gjøre stor suksess som sanger og frontfigur i rockebandet Moody Blues. På slutten av 60-tallet, og begynnelsen av 70-tallet hadde Wilde også en viss suksess som låtskriver, bl.a. for Status Quo.

        

Kims foreldre Marty og Joyce opptrådte sammen i ulike sammenhenger. Helt til venstre ser vi

Justin Hayward (credit: Tony Brown www.themoodyblues.co.uk)

Marty og Joyce ble gift i 1959. På et tidspunkt der de begge var på høyden av sine karrierer som popstjerner. De traff hverandre noen år før, på "Oh Boy! Television show". Marty var 20 år, mens Joyce var 18 år. De hadde begge et ønske om å bli foreldre tidlig.

Kim som ble født i 1960 var deres første barn. Hun ble oppkalt etter filmstjernen Kim Novak, som i 1958 hadde stor suksess med  filmen "Vertigo", regissert av Albert Hitchcock. Marty Wilde: "We decided to call her Kim, in tribute to Kim Novak."

Med årene fulgte barna Ricky (1961), Roxanne (1979) og Marty Jr (1981). Roxanne var oppkalt etter The Polices kjente låt.
 
 

      
 

En ung Kim Wilde, sammen med

broren Ricky og moren Joyce.

 

2 år gamle Kim vil spille på gitaren til pappa Marty.

Som 3 åring viste Kim for første gang sitt talent som showartist, da hun imiterte Mick Jagger. Like etter fikk hun stor  interesse for ballett. Da hun var 6 år gammel begynte hun på Oakfield school i Dulwich i London. Oakfield var en kostskole, og Kim mislikte sterkt å være der. Foreldrene plasserte Kim og Ricky på kostskoler fordi de var så mye ute og reiste, så de mente det ville være bedre at de var der, med tilsyn. Kim Wilde: "We hated it. We were so unhappy and miserable. The homesickness wasn't just a mental thing, it was physical too. It made us ill."

Når foreldrene var ute og opptrådte, bodde Kim og broren Ricky hos morens venninne Marian. En gang foreldrene var ute på turne, ble Kim veldig syk. Marian reagerte kjapt, og fikk den 6 år gamle Kim lagt inn på sykehus. Det viste seg at hun hadde hjernehinnebetennelse. Pga. den raske reaksjonen fra Marian og legene, slapp Kim å få varige men. Foreldrene som var i Liverpool da dette skjedde, kjørte nedover til London så raskt de kunne. Etter dette bestemte moren Joyce seg for å avslutte karrieren som artist, og heller være hjemme sammen med barna.

            

Kim bodde i Greenwich, i sørøst London fra hun var 2 år, til hun ble 9. Her bodde de i et enkelt rekkehus. Deretter flyttet familien til Tewin i Hertfordshire, som ligger like nord for London. Her begynte hun på Tewin primary school, noe hun trivdes bedre med. Ikke minst fordi lærerne her oppmuntret henne til å satse på sitt musikalske talent. Bl.a. studerte hun piano opp til et visst nivå. Hun gjorde det også godt i andre fag. Hun fikk også god støtte i rektoren, Mr. Furlong. Den hvithårete mannen som Kim syntes lignet på julenissen, var en vennlig mann som tok seg særlig av Kim. Han ble som en ekstra farsfigur for henne de årene hun gikk ved skolen.

Fra hun var 9 år gammel, til i dag, har Kim vært sterkt knyttet til det landlige tettstedet Tewin.

Hjemme hos familien Wilde var det mye musikk og glede. I oppveksten likte Kim å høre på typisk 60-talls pop, slik som Cilla Black, The Beatles, Gene Pitney, Sandie Shaw, og Phil Spectors produksjoner. På 70-tallet likte hun glamrock, og ble derfor medlem av Gary Glitters fanklubb. Hun likte også David Bowie og Roxy Music. Den første platen hun gikk til innkjøp av, var "Big seven" med Judge Dredd, da hun var 11 år. Hun måtte spesialbestille den, da de ikke hadde den på lager da hun spurte etter den. I 1973 ble hun (og faren Marty) fascinert av Mike Oldfields storslagne album "Tubular Bells". Som så mange andre på den tiden. Kim Wilde: "We'd be driving in the middle of the night watching the leaves dancing across the road and listening to 'Tubular Bells'."

I helgene pleide Kim og vennene å campe på de store grøntområdene som omkranset Tewin. Hun var generelt populær, og hadde mange venner. Det største "problemet" hun og broren Ricky opplevde, var at noen var interessert å bli kjent med bare fordi de var barn av kjente foreldre.

En ung Kim Wilde (nederst til venstre) sammen faren Marty, moren Joyce, og broren Ricky.

Som 9 åring fikk Kim sin første kjæreste da hun ble sammen med en gutt som het Neil. Men den første store kjærlighet hadde Kim som 14 åring, da hun forelsket seg i medeleven David. Kim: "I was head over heels in love with him. He had that certain something." Dessverre var ikke forelskelsen gjensidig, noe som gikk hardt innpå unge Kim, som ifølge henne selv gråt seg i søvn hver kveld i en periode.

Da hun var 9 fikk hun også sin første jobb, da hun vasket og støvsuget trappene til pianolæreren hun gikk hos. Hun mislikte jobben sterkt, ettersom det luktet i huset, og gulvet og trappene var fulle av hundehår. Det positive med å være her, var at hun lærte seg å spille piano, og hun fikk penger som hun kunne kjøpe seg smykker for. Senere fikk Kim også sjansen til å prøve seg i avdelingen for klær på Harrods, et av verdens største kjøpesenter. Kim Wilde: "I didn't work on provision, because I sold a lot. I was really good at choosing the best dress for the customer."

Da Kim var 11 år fortsatte hun skolegangen på jenteskolen Presdales school i Ware. Her utviklet hun sin interesse for drama, dans, kunst og politikk. I tillegg likte hun å skrive dikt. Deretter gikk turen til Hertfordshire College of art & Design i St. Albans. Som 18 åring avsluttet Kim skolegang.

Årene på skole gjorde at hun fikk venner som hun holdt kontakten med inn i voksen alder.

Allerede som 11 åring fikk Kim erfaring med innspillingsstudioer. Det ble bestemt at Kims yngre bror Ricky skulle frontes som barnestjerne, og Kim ble satt til å kore på hans plater. Den første singelen broren Ricky og Kim sang på het "I am an Austronaut", fra 1972. Den ble faktisk en liten hit i Norge. Og like etter ble den covret av norske Anne Mette Torp, som sang "Jeg er en astronaut".

      

På disse singlene med broren Ricky, medvirket Kim Wilde på plate for første gang.

Til høyre er Ricky avbildet på forsiden av magasinet Record Mirror.

Da Kim og Ricky var små var det på en måte allerede bestemt at det var broren som skulle bli følge i farens fotspor og bli popstjerne. I første omgang som en engelsk variant av barnestjernen Donny Osmond. Kim Wilde: "I always dreamt of becoming a singer, but it was more or less carved in stone that Ricky would succeed Marty, so I forgot about that dream."

Likefullt var hun sjalu på broren fordi han fikk all oppmerksomheten. Og til tider kunne Kim finne på historier, og sladre på ham, slik at han fikk kjeft. Kim Wilde: "Ricky went into music and became famous. I was really jealous of him. Not that it hurt our relationship, but it did hurt for a while."

 Men etter å ha spilt inn 6 singler mellom 1972 og 1974 gikk broren lei. Han mislikte oppmerksomheten han fikk, i tillegg til at han ble mobbet av de andre ungene på skolen fordi han lekte popstjerne. Kim Wilde: "When he was about eleven years old he used to release records and I don't think it made him very happy. He got teased a lot at school and life was made unbearable for him, so it put him off for life."

Ricky Wilde: "My picture was in all the teenybop magazines. It is horrendously embarrassing."

Ricky hadde likevel en forkjærlighet for musikk. Så han bestemte seg for at han i framtiden skulle holde seg i bakgrunnen, og heller la andre ta all oppmerksomheten. Det var han som hadde skrevet "I am an Austronaut". Så allerede som 11 åring viste han sitt talent som låtskriver.

Kim koret også på flere av farens plateinnspillinger. Og da hun var 16 år, ble hun også med ham ut på turne. Broren Ricky valgte å slutte på skolen for å kunne følge faren, som keyboardist og gitarist i bandet Zappo. Også moren Joyce var med når de var ute og reiste.

Pappa Wilde på forsiden av Zappos singel "Rock and roll Crazy", fra 1971.

Marty var skeptisk til å la Kim følge drømmen om å livnære seg på musikken, da han hadde sett endel skjebner gjennom sine år i bransjen. Og han ville ikke at Kim skulle oppleve det samme. Marty Wilde: "I openly encouraged Ricky to go into the business. But with Kim it was different. I've seen what some of the girls in rock go through and I suppose I was over-protective. I think I've underrated her. She's sensible and treats it like a business."

Som 18 åring forsøkte Kim å sette sammen sitt eget band, med folk hun kjente. Hun måtte til og med lære opp en av vennene sine til å spille bassgitar. Dessverre ble ikke kvaliteten på bandet slik hun ønsket, så det ble oppløst etter kort tid.

I 1979 booket Marty Wilde tid i et lite 8-spors platestudio i Luton, for endelig å kunne realisere drømmen om å spille inn et country & western album. Ricky og Kim var med ham i studioet. En dag måtte Marty ned til London for å delta i et TV program. Han fortalte Ricky og Kim at de kunne bruke studioet mens han var borte, ettersom han hadde betalt for bruken av det. Marty Wilde: "Look, I've got to go, but the studio's been paid for, so I'll leave it to you."

Ricky hadde skrevet låta "Falling out", som han benyttet anledningen til å spille inn. Resultatet ble oppløftende. Inspirert av dette ble også "Tearaway" spilt inn. Deretter tok Ricky med seg demoene til ulike platestudioer for å høre om det var noen som var interessert i å jobbe videre med dem. Positiv respons fikk han fra RAK management sjef Mickie Most, som likte det han hørte. Ricky hadde også skrevet flere låter som Most ble interessert i.

Most hadde bygd opp sitt eget RAK studios i vest-London. Som på 2. halvdel av 70-tallet og utover var blant de mest avanserte i England. Most var en av de store britiske produsentene på 60- og 70-tallet. Han hadde produsert plater med The Animals ("The house of the rising sun"), Herman Hermit's, Donovan og Jeff Beck. Han hadde også produsert nyere plater med Suzi Quatro, Sweet og Mud.

Produsent Mickie Most har delvis fått æren for å ha oppdaget Kim Wilde. Og hjulpet henne fram.

Tanken var å gi ut "Tearaway" som singel med "Falling out" som B-side. Ricky hadde tenkt å la søsteren kore på begge låtene. Men da Mickie Most tilfeldigvis kom inn i studio under opptakene, og fikk se og høre Kim Wilde, ble planene endret. Han så et stort potensial i henne, og ville heller la henne synge hovedvokalen.

Før dette hadde Mosts kone Chris også lagt merke til Kim. Hun syntes Kim så ut som en popstjerne, med sitt røffe utseende. Kim Wilde: "She saw me walking out of the RAK offices and thought I looked like a pop star, which I suppose I did, because I had red-and-black stripy pants, spiky blonde hair, quite punky looking." Også en av produsentene i RAK studios kommenterte overfor Ricky at søsteren så ut som en popstjerne, og at han godt kunne tenkt seg å skrive en låt, og produsere den for henne.

Ricky likte ikke tanken på at noen andre skulle skrive låter og produsere dem for søsteren. Så han dro hjem til Tewin og skrev "Kids in America" for henne. Det meste av låta ble skrevet ferdig i løpet av en halvtime. Ricky trodde tittelen "Kids in America" ville egne som på coveret av et album, med Kims ansikt og en skyskraper avbildet på forsiden.

Kim og Ricky Wilde

"Kids in America" var ment som en slags hyllest til amerikansk ungdom. Men amerikanerne kom senere til å rynke på nesen av tekstlinjen, som pappa Marty skrev: "New York to East California. There's a new wave coming I warn ya." For øst-California består for det meste av tynt befolket ørken. Mens vestsiden av staten grenser mot havet, med de kjente byene Los Angeles, San Francisco, Santa Barbara og San Diego.

Mickie Most likte "Kids in America", og hadde stor tro på den kunne bli en hit. Mickie Most: "What I heard, immediately, was a hit. The public today is looking for a less polished, slightly do-it-yourself sound in records generally. I knew instinctively that this could be the start of a huge record, and a big career for the girl."

Ricky og faren Marty brukte deretter tid i RAK studios for å spille inn låta. Kim Wilde: "Ricky and my father wrote it quite quickly, it was demo'd quickly, mixed quickly, and went up the chart quickly."
 

Kim Wildes debutsingel "Kids in America".

Hele familien, eller The Wilde bunch som de etter hvert ble kalt av pressen, hadde nå fokus på Kims karriere. Moren Joyce som ikke var involvert i det musikalske, fikk jobben med å være manager for datteren.

26. januar 1981 ble "Kids in America" gitt ut som Kim Wildes første singel, på RAK records. Et underselskap av britiske EMI. I februar var den oppe på 2. plass på den britiske singellisten. Som en av de store salgssuksessene i 1981. Og det var ikke bare platekjøperne som trykket unge Kim til sitt bryst. Hun ble raskt en av de mest omtalte artistene i Storbritannia, og hun prydet forsiden på mange av de store musikkmagasinene. Særlig de som rettet seg mot ungdommen. I new wave æraen, og i en tid der musikkvideoene for alvor begynte å gjøre seg gjeldende, passet den sjarmerende ungjenta med den fengende popmusikken perfekt inn.

Kim Wilde var på forsiden av noen av de største musikkmagasinene i Europa i  1981.

Det var ikke bare i Storbritannia "Kids in America" ble en populær låt. Den gikk helt til topps på listene i land som Irland, Danmark og Sør-Afrika. Mens den nådde topp 5 i Sverige, Australia, Frankrike, Tyskland, Sveits og Belgia. I Norge ble det 9. plass på VG-lista. Også i U.S.A. ble låta en hit, med 25. plass på Billboard. Men det først året etter i 1982.

Det første Kim gjorde da hun mottok honorar fra salget av singelen, var å kjøpe seg et telt! Fra hun var liten hadde hun nemlig elsket å dra på campingtur.

"Kids in America" var en stor hit i 1981. Men den har utviklet seg til å bli en 80-talls klassiker, der den stadig vekk blir hentet fram på radio, TV og på flere hundre ulike samleplater med musikk fra tiåret. Det litt kjølige, syntetiske lydbildet som preget låta, var typisk for den tiden singelen ble gitt ut. Den har også blitt brukt i andre sammenhenger. I 1984 var den endel av soundtracket til filmen "Reckless". I 2000 ble den brukt i "Digimon" filmen. I 2007 ble den brukt i det svært populære dataspillet "Grand theft auto stories".

26. februar 1981 fikk Kim Wilde gleden av å opptre på BBCs Top of the Pops. Hun opptrådte to gang i programmet med "Kids in America", ettersom de også ønsket at hun skulle opptre i forbindelse med et juleshow som ble sendt i desember. Å opptre 2 gang med samme låt i Top of the Pops, var det ikke mange som fikk gleden av.

Med årene ble Kim Wilde en hyppig gjest på Top of the Pops, der hun opptrådte hele 14 ganger.

Kim Wilde sjarmerte mange briter med sin opptreden på Top of the Pops.

I bakgrunnen i midten ser man gitarist Jamie Stevenson (eks. Generation X).

Det ble også laget en musikkvideo som ble mye spilt på MTV og andre musikkanaler. Pappa Marty Wilde som fram til dette hadde sett på Kim som lillejenta hjemme, innså at hun var blitt en vakker dame da han så videoen første gang. Marty Wilde: "I don't realise just how stunning she looks until I saw the video they made for the single. I'm so used to seeing her across the breakfast table that I never really though about how beautiful she is."

Etter singelutgivelsen dro Kim ut på en promoteringsturne med besøk i flere europeiske land. Hun deltok bl.a. på flere TV show. Hun tilbrakte også tid i fjerne land som Australia og Sør-Afrika.

For å smi mens jernet var varmt, var Mickie Most ivrig etter å gi ut en ny singel med Kim Wilde. Ricky besøkte Mickie Most 4 ganger med låter han og faren hadde skrevet. Men hver gang vendte Most tommelen ned. Men da han presenterte "Chequered love" ble han mer fornøyd. Det var den siste låten de hadde skrevet for det kommende albumet. Den ble spilt inn i løpet av to dager, og gitt ut på singel 27. april 1981. Og igjen ble det en suksess for familien Wilde. I Storbritannia ble det 4. plass, mens det ble 2. plass i land som Belgia, Danmark, Tyskland, Nederland og Sveits. Kim var på kort tid blitt et av de heteste navnene innen europeisk popmusikk.

"Chequered love"

For de fleste unge vil det å bli kastet ut i rampelyset på den måte Kim ble, være en litt skremmende opplevelse. Og sjansen for at man trår feil er stor. Det var derfor betryggende å ha foreldrene ved sin side, som begge hadde vært gjennom det før. De skjermet henne, og kom med tips om hvordan hun burde opptre. Kim Wilde: "Dad has helped me to cope with all that. His experience has proved invaluable."

Etter hvert tok Micki Most over som manager for Kim. Han hadde klare ideer for hva som måtte til for å gjøre Kim til en stor stjerne. Moren Joyce ble istedet leder av familieforetaket Big M Productions, som var involvert i den økonomiske siden av Kim Wildes karriere. I tillegg fikk hun ansvaret for fanklubben til datteren.

Kim Wilde: "She is the boss in our family enterprise. You have no idea what she arranges and I admire her for her business insights."

17. juli 1981 ble "Water on Glass" gitt ut som 3. og siste singel fra det nye albumet "Kim Wilde". Av en eller annen grunn ble den kun gitt ut i Storbritannia (11. plass), Irland (10.plass) og Mexico. Enda interessen for henne var større i Mellom-Europa. Melodien til låta var skrevet av Ricky, som også produserte singelen. Mens Marty skrev teksten. Og denne ansvarsfordelingen kom til å gå igjen på platene de ga ut de neste årene.

I enkelte land var også "Young Heroes" å finne som singel.

I juli 1981 ble Kim Wildes debutalbum "Kim Wilde" gitt ut. Plata var en blanding av new wave inspirert pop, reggae ("Everything we know" og "26580"), og ballader. Musikken var lett tilgjengelig, og tydelig beregnet på den yngre garde av platekjøpere. Bruken av synthesizere skapte et syntetisk lydbilde som passet bra i tiden. Tekstene på "Kim Wilde", som stort sett omhandlet kjærlighet, var som nevnt skrevet av Marty.

Albumet "Kim Wilde".

Mickie Most lot Ricky som aldri hadde produsert en plate før, få ansvaret for denne produksjonen. Både fordi han var et stort talent, og fordi man ønsket at plata skulle ha et upolert, "hjemmelaget" uttrykk. Dette stod i stil med imaget man ønsket å bygge opp rundt Kim Wilde. Det var derfor ikke bare Kim som på kort tid ble kastet ut på dypt vann. Også for broren Ricky var læringskurven bratt. Plata hadde likefullt et fyldig lydbilde, med mange små detaljer. Og bruk av en rekke instrumenter.

Kim og Ricky Wilde

I 1981 viste Ricky sitt talent som låtskriver, da han skrev "You'll never be so wrong" for Hot Chocolate. En låt som også ble gitt ut som singel.

Musikerne som ble brukt på "Kim Wilde" kom til å følge Kim den neste tiden. På gitar hadde man fått med seg James Stevenson som hadde bakgrunn fra pønkbandene Chelsea, og Billy Idols Generation X. Ricky Wilde spilte keyboard, mens Mickie Mosts sønn Calvin Hayes som jobbet i farens studio, spilte trommer. Hayes kom noen år senere til å oppleve suksess med sitt band Johnny hates Jazz. Alle disse tre ble avbildet på coveret av "Kim Wilde".
 
                               
  Calvin Hayes   James Stevenson   Ricky Wilde

Enkelte musikkritikere likte "Kim Wilde", da de syntes den var sjarmerende, mens andre slaktet den. Noe som gikk litt innpå Kim Wilde: "The English press has slammed me, that is their habit."

Salgsmessig ble den ikke uventet en stor suksess. Kim Wilde" debuterte på 10. plass på de britiske listene, og var oppe på 3. plass uken etter. 1. plass ble det i land som Sverige og Tyskland. I løpet av to måneder solgte albumet over 500.000 eksemplarer, bare i Europa. Til sammen endte plata opp med et salg på 1.3 millioner eksemplarer.

På coveret av albumet, framstod Kim Wilde som en ung utgave av Deborah Harry. Mens Ricky, Calvin og James til forveksling kunne minne om guttene i Blondie. Blondie hadde vært et av de mest populære bandene i USA og Storbritannia på slutten av 70-tallet, og begynnelsen av 80-tallet. Men i 1981 gikk det rykter om at bandet skulle oppløses, så da tenkte muligens Mickie Most at Kim Wilde kunne fylle tomrommet etter det amerikanske bandet. Så selv om Kim Wilde var soloartist, ble de frontet som et band, muligens for å ligne mest mulig på Blondie. Blondie var også et av favorittbandene til Kim.

Albumet "Blondie" som i coveret kunne ligne på Kim Wildes debutalbum.

Kim som egentlig er mørkhåret, hadde farget håret håret platinablondt, slik Deborah Harry pleide. Hun gikk i svarte klær, og hun hadde tykk make-up rundt øynene. Som kunne minne om Harry og Brigitte Bardot. Når Kim Wilde ble konfrontert med dette av journalister, kunne hun ikke annet enn å si seg enig i påstanden. Kim Wilde: "I think the comparisons with Deborah Harry and Brigitte Bardot are compliments."

En annen ting journalistene merket seg ved, var at Kim aldri smilte på bildene. Enda hun egentlig var en glad jente som likte å smile. Mickie Most hadde bestemt at det skulle være sånn, da han syntes hun så mer mystisk ut når hun ikke smilte. Kim Wilde: "You will never see me smile on photographs. That's an idea of my producer Mickey Most. He once saw a few pictures of me and said: 'Kim, when you don't smile, you have something mysterious. We can sell that.' Since then I stopped smiling before the camera."

En smilende Kim Wilde var et sjeldent syn tidlig på 80-tallet,

da det brøt med det "mystiske imaget" man prøvde å skape.

Journalistene var også svært interessert i å få vite om Kim Wilde hadde noen kjæreste, noe hun hadde. I 1981 ble hun sammen med musikeren Dick Crippen, bassist i power pop bandet Ten Pole Tudor. Det året hadde de en topp 10 hit med "Swords of a thousand men". Det nederlandske bladet Hitkrant: "Kim Wilde is in love! It's a pity for all her male fans, but she has lost her heart to the bassplayer of the group Tenpole Tudor, Dick Crippen."

I sitt eget backingband var foruten Calvin Hayes, også saksofonisten Gary Barnacle. Og begge disse to kom senere til å figurere i britisk presse som kjæresten til Kim Wilde.

Allerede i 1981 kunne Kim Wilde fortelle at hennes hobby utenom musikken, var hagearbeid. En lidenskap hun mange år senere kom til å bli like kjent for, som tiden som popartist. I ungdommen hadde hun også hatt helgejobb i et drivhus.

Mens Kim Wilde var opptatt med å reise rundt og promotere albumet og singlene sine, var broren Ricky og faren Marty opptatt med å skrive låter til hennes neste album. Og 2. november 1981, kun 4 måneder etter den siste singelutgivelsen fra "Kim Wilde", ble "Cambodia" gitt ut.

Singelen "Cambodia".

Låta markerte en endring i lydbilde, fra fengende tempolåter, til kjølig atmosfærisk pop som kunne gi assosiasjoner til artister som Visage, Gary Numan og O.M.D. Kim Wilde: "When we recorded the song the three of us felt it was a strong song. You just feel if it's a single choice."

Å kalle en låt "Cambodia", gjorde at man automatisk tenkte på Vietnamkrigen, et tema som stort sett ble omhandlet av politisk orienterte artister. Man kunne mistenke familien Wilde for å ha blitt pretensiøs, som om man ønsket at Kim skulle fremstå som en "seriøs artist". Nå var ikke temaet dypere enn at det handlet om et ektepar, der mannen er stasjonert som flyver i Thailand. Etter en flytur til Kambodsja forsvinner han. Noe som etterlater kona alene i sorg, med mange spørsmål om hva som har skjedd med ham. Frustrasjonen og sorgen til denne damen uttrykte Kim Wilde på en glimrende måte gjennom sin sang. Og den "klagende måten" å synge på  ble på mange måter et kjennemerke for henne, på senere utgivelser.

Som vanlig var det Marty som hadde skrevet teksten, og han var ifølge Kim politisk engasjert, noe som resulterte i denne låta. Kim: "He is very interested in politics and world history, reads a lot of papers and is always informed of the latest news - quite contrary to me."

Selv om ikke "Cambodia" hadde det samme hitpreget som "Kids in America", ble den en stor hit rundt om. Med 1. plass i land som Frankrike, Sveits, Sverige og Danmark. Og 2. plass i Tyskland, Sør-Afrika og Nederland. I Norge ble det en sterk 3. plass, noe som var 6 plasser opp i forhold til "Kids in America". I hjemlandet Storbritannia ble det en litt skuffende 12. plass. I Frankrike var  "Cambodia" særdeles populær. Den solgte i hele 1,5 millioner eksemplarer, noe som ikke har skjedd så alt for ofte der.

18. november kunne Kim markere 21. års dagen sin, og suksessen hun hadde opplevd i 1981, med en større feiring på det storslagne slottet Knebworth House i Hertfordshire. Som ligger i nærheten av Tewin, der Kim bodde. Alle gjestene var kledd i antrekk fra middelalderen. Hun fikk blomsterhilsen fra bl.a. popidolet Adam Ant, noe hun syntes var morsomt, da hun var betatt av ham på den tiden.

26. november 1981 opptrådte Kim igjen på Top of the Pops, der hun mimet til "Cambodia". Etter dette måtte hun ta en liten pause fra rampelyset, da en lege ba henne roe det ned litt. Etter at hun ble plaget med ujevn hjerterytme, og krampe i musklene. Hun dro derfor på skiferie i Pyreneene i januar 1982.

Når hun kom tilbake, bar det rett til RAK studio for å starte innspillingen av oppfølgeren til "Kim Wilde" albumet. Når Kim ikke var opptatt her, tok hun seg gjerne en tur ut i Londons natteliv. Hun besøkte gjerne nattklubbene som ble forbundet med new romantic bevegelsen, slik som Blitz. Her ble hun venner med innehaveren Steve Strange, en mann som også var sanger i synthbandet Visage. Om hun hilste på folk som Strange, Simon Le Bon (Duran Duran), eller Adam Ant, og fotografene var tilstede, ble det raskt tolket som at hun var kjæreste med vedkommende. Noe Kim syntes både var komisk og irriterende.

MKim ble koblet med bl.a. Simon Le Bon, av britisk presse.

En gang hun var ute og spiste med (den homofile) Steve Strange på Langans Brasserie i Mayfair, London, ble de fulgte av et helt koppel med fotografer. Og da de beveget seg videre til Embassy club, fulgte fotografene etter. Bedre ble det ikke av at Lemmy fra Motörhead menget seg, og liksom la an på Kim. Bare for å irritere henne og Strange. Det endte nesten med slåsskamp mellom de to mennene.

Kim Wilde med 80-talls ikonet Steve Strange.

I Japan hvor Kim Wilde også var iferd med å bli populær, hadde hennes japanske plateselskap Toshiba-EMI inngått en avtale med softdrink produsenten Calpis om at Kim skulle delta i en TV-reklame for dem. KIm Wilde: "It's very normal there to do it. Every artist who wants to break in Japan, tries to get such a spot."

I den anledningen ble det skrevet en helt ny låt kalt "Bitter is better", en tittel som henspilte på drinken selskapet laget. Låta var skrevet av Epic/Sony gitarist Masami Tsuchiya og tekstforfatter Bill Cutchfield. Den var spilt inn i RAKs studio med Ricky Wilde som produsent. Det var også her opptakene med Kim Wilde til reklamen ble gjort. Tempolåta "Bitter is better" som lignet på mye av det andre Kim spilte inn på den tiden, ble kun gitt ut som singel i Japan, i mars 1982, der den gjorde det brukbart på listene. Den har i årene etter ikke vært tilgjengelig verken på studioalbum eller samleplater med Kim Wilde.

Noe av årsaken til det, var at inntektene fra singelen i første rekke gikk til japanerne som stod bak reklamen. Og da var ikke RAK Records like ivrig på å gi den ut i Europa.

           

Kim Wilde deltok i en TV reklame for den japanske softdrink produsenten Calpis.

 "Bitter is Better" (til høyre) singelen som ble gitt ut i Japan, med musikk fra reklamen.

Som et uttrykk for den store populariteten Kim opplevde på denne tiden, ikke minst i Mellom-Europa ble en poster i helfigur gjort tilgjengelig i Europas største musikkblad Bravo. Gjennom 12 nummer våren 1982 kunne fansen samle helsider med deler av kroppen til Kim, som de tilslutt kunne sette sammen til en stor poster.

 Kim Wilde i helfigur egnet seg nok godt på veggen på ungdomsrommene rundtom i Europa.

Utover våren begynte fansen å bli utålmodig på om det ikke snart kom en ny plate fra Kim Wilde. Og 5. april 1982, nesten et halvt år etter forrige singelutgivelse, ble "View from a Bridge" gitt ut som singel. Den synthdrevne låta, med den alvorlige teksten, om en jente som hopper ut fra en bro og begår selvmord, ble raskt en hit rundt om. I Storbritannia ble det 16. plass, mens i land som Sveits (2. plass), Belgia (3. plass), Sverige (4. plass), Nederland (5. plass), Tyskland (6. plass), Australia (7. plass), Japan (10. plass)og Østerrike (10. plass), ble det topp 10. I Australia hvor Kim hadde brukt mye tid på å promotere musikken sin, ble dette den 4. topp 10 singelen på rad. Låta var skrevet og produsert av Wilde, Wilde.

22. april 1982 fikk Kim gleden av å opptre på Top of the Pops med "View from a Bridge".

Kim tittende ned fra broen på coveret av "View from a Bridge".

10. mai 1982 ble albumet "Select" omsider gitt ut. Da hadde Ricky, Marty og Kim vært i studio siden september 1981. Arbeidet med plata hadde startet allerede våren 1981. Mye av tiden i studioet ble brukt til å skrive låter, og til å finne en retning for albumet. Kim Wilde: "It took a lot of time, but it was because we weren't getting into the studio for an album. We were recording new songs, and searching for a new commercial sound."

Og dette nye kommersielle lydbildet var helt klart syntetisk. Selv om el. gitaren var å høre her og der, var det Rickys lek med synthesizerne som var det dominerende elementet på plata. Særlig i låter som "Ego", "Words fell down", "Just a feeling" og "Cambodia". Noe som var helt i tiden i 1982, et år der listene ble dominert av synthorienterte album fra Kraftwerk, Vangelis, Soft Cell, Yazoo, Gary Numan, Depeche Mode, og Ultravox. Likefullt var "Select" en stilfull plate med fengende poplåter. Og bruken av synthesizere tok ikke fokuset bort fra Kim Wildes vokal. "Can you come over" var en rocker med referanser til 50-tallet. Tekstene hadde også en større dybde enn på debutalbumet. Blant Kim Wilde fansen er dette en plate mange holder som den beste hun har gitt ut.

På coveret til "Select" var Kim avbildet som en fotomodell, med sterk lyssetting og nakne skuldre. Bildet var tatt av den kjente britiske fotografen Gered Mankowitz.

Albumet "Select" fra 1982.

Salgsmessig gikk det ikke så bra i Storbritannia med "Select", der det ble en skuffende 19. plass. I Sverige ble det en fin 2. plass, mens i Tyskland ble det 4. plass. I Australia 8. plass, og i Norge 12. plass. Med årene har plata solgt i ca. 1.1 millioner eksemplarer.

Mer oppløftende var det at albumet og de to singlene som ble gitt ut fra albumet dannet grunnlaget for at Kim Wilde ble kåret til beste kvinnelige artist, på den prestisjefylte Brit Awards utdelingen i januar 1983 (tilsvarer vår Spellemannspris).

Det ble ikke gitt ut flere singler fra "Select" i Europa. Men i Japan ble den fengende låta "Take me tonight" gitt ut som singel.

Siden Kim Wilde slo gjennom i 1981 med "Kids in America" hadde fansen og pressen forventet at hun også dro ut på turne for å presentere materialet live. Og da denne turneen lot vente på seg, ble hun fra flere hold anklaget for å ikke være i stand til å stå på en scene. Dette irriterte Kim som siden hun var liten hadde stått på scener rundt om og sunget sammen faren og broren. Årsaken til at man ventet med å dra på turne, var at de ønsket å ha flere låter å presentere. Og med to album bak seg, hadde Kim fått det utvalget av låter hun trengte for å kunne dra ut på turne.

10. september 1982 stod hun på scenen i Slagelse i Danmark, foran 3000 mennesker. Noe som ble behørig omtalt i dansk og britisk presse. Før dette hadde hun og bandet øvd i 14 dager, i et lokale utenfor London. Kim Wilde: " All the songs are from the 2 first albums, but they won't be copied directly because the lovely musicians have added a lot to them." Blant disse musikerne var broren Ricky Wilde (keyboard), Calvin Hayes (trommer), Steve Byrd (gitar) og Richard Blanchard (saksofon og keyboards). Også Four Pennies' 60-talls slager "When the boy's happy", ble framført på turneen.

Steve Byrd hadde tidligere spilt med Ian Gillan fra Deep Purple. Han har også spilt med Billy Ocean, The Buggles, Martha & the Muffins, Erasure, og Pet Shop Boys som en av de mest etterspurte gitaristene i England.

Også foreldrene til Kim var tilstede under konserten. Både pressen og fansen var godt fornøyd med det Kim Wilde hadde å presentere på denne første konserten. Det eneste som trakk ned, var at lyden var for høy. Kim selv var over seg av begeistring etterpå: "I can't get over this. The reactions, wow, I could go on."

Programmet fra Kim Wildes Europa turne i 1982.

Deretter fulgte opptredener i Åbenrå (11.9), Holstebro (12.9),  Falkonérteatret i København (13.9), Vejle (15.9), og Randers (16.9). Først i oktober opptrådte hun i Storbritannia, med åpningskonsert i Bristol Årsaken til at hun valgte Danmark først, var at hun ville prøve seg litt fram før hun opptrådte på hjemmebane.

Da hun besøkte København, benyttet hun anledningen til å kjøpe en eventyrbok med H.C. Andersen, en bok som ble hennes favoritt i mange år.

I forbindelse med turneen ble pappa Marty anklaget av 60-talls ikonet Cliff Richard, for å utnytte datteren sin. At han ønsket å tjene penger på henne. Dette ble på det sterkeste tilbakevist av Kim, som i et intervju sa at det var hun selv som ivret for å spille inn plater, og dra ut på turne. Kim Wilde: "It's a strange quote (uttalelse). Cliff isn't usually so tactless. Maybe he should get married. I don't let myself be sent anyway, not even by my dad. I enjoy this life to the fullest."

Parallelt med at Kim Wilde var opptatt med turnevirksomhet ble "Child come away" gitt ut som singel, 4. oktober 1982. Låta var kanskje den beste hun noensinne kom til å spille inn. Med sin trykkende atmosfære, og mystiske tekst om en jente som blir funnet på stranden, kunne den høres ut som soundtracket til en detektime. Låta var dyktig arrangert, med saksofonspill som både virket truende, og som fengslet lytteren.

"Child come away" var skrevet av Marty og Ricky. Og man hadde store forhåpninger til at den ville bli en stor hit, pga. sine opplage kvaliteter. Men man feilberegnet muligens hva fansen ville ha. For "Child come away" hadde ikke det lettfattelige, og fengende over seg, slik som f.eks. "Water on Glass". I Storbritannia ble det en skuffende 43. plass på singellisten. Heller ikke i Australia hvor Kim hadde mange fans, nådde den opp. En 3. plass i Danmark, en 6. plass i Sveits, og en 10. plass i Sverige, var det beste singelen oppnådde. Visstnok ble den en stor hit i Frankrike.

"Child come away" var en flott singel, men den solgte dessverre dårlig.

Etter å ha turnert ferdig på de britiske øyer, fortsatte turen til Frankrike, Belgia og Nederland. Av en eller annen grunn ble Tyskland, Europas nest største platemarked, droppet fra turnelisten. Uten at man helt vet hvorfor. Hennes tyske fans, og tyske musikkblader, var svært skuffet over avgjørelsen.

Nyttårsaften 1982 stilte Kim Wilde opp i TV kanalen ITV, som laget et dokumentarprogram om karrieren hennes så langt.

I januar 1983 kunne Kim Wilde puste ut, og ta en liten pause, før pliktene igjen kalte på henne. Hun valgte da å dra på ferie til Karibien sammen med sin nye kjæreste, saksofonisten Gary Barnacle. Barnacle hadde vært med på hennes debutalbum, og han hadde fulgt Kim på Europa turneen. Enda han kun spilte (saksofon) på noen av låtene hun framførte.

Den Dover fødte Gary Barnacle var et relativt ukjent navn på den tiden. Enda han allerede hadde vært med på plateinnspillinger med Level 42, Visage (senere som medlem av Visage), The Clash, The Teardrop Explodes, i tillegg til sitt eget band Leisure Process. Sistnevnte hadde i 1982 en liten hit rundt om i Europa med den fengende synthlåta "Love Cascade".

En av de egenskapene Kim satte pris på hos Gary, var at han ikke fortalte noe om forholdet deres til media. De to ble gjerne forfulgt av fotografer. Så når de skulle de treffes, måtte det skje som en dekkoperasjon, i beste Bond stil.

      

Gary Barnacle. Til høyre som medlem av synthduoen Leisure Process.

Gary Barnacle ble den første av flere profilerte kjærester kim Wilde hadde på 80-tallet.

I februar 1983 var Kim med i et TV program der formålet var å samle inn penger til fattige barn. Med seg som programleder hadde Kim den britiske wrestling mesteren Big Daddy.

I februar fikk hun som tidligere nevnt også tildelt prisen som beste kvinnelige artist (for 1982). På prestisjefylte Brit Awards.

Kim Wilde på Brit Awards, sammen med prisvinnerne

Michael Jackson, Pete Townshend, og Paul McCartney.

På samme tid fikk Kim også uventet oppmerksomhet i europeisk presse, i forbindelse med det finske bidraget til Eurovision finalen. Mange mente nemlig at låta "Fantasiaa" med Ami Aspelund lignet for mye på Kim Wildes "Cambodia" i refrenget (noe det faktisk gjør: webmaster). Men som vanlig førte ikke anklagene til noe, og Finlands låt fikk delta i finalen.

Utover våren og sommeren 1983, deltok Kim i flere TV programmer. Både med og uten musikalsk innhold. Bl.a. stilte hun opp på Pop quiz på BBC TV i juni. Noe hun syntes var morsomt.

Hun gikk også til innkjøp av sin egen leilighet, i nordvest London. Med to stuer og to soverom. Noe som betydde at hun i en alder av 22 år omsider forlot barndomshjemmet. Kim følte at hun trengte å få være mer for seg selv, uten småsøsken som krevde oppmerksomhet. Hun håpet også å få mer tid til å skrive egne låter. Kim Wilde: "I've bought a flat to write in. I needed space to do it - without my little brothers and sisters asking me to teach them piano every time I sit down. I feel too many eyes are watching and I like to get on with it in my own time."

Også broren Ricky flyttet ut på denne tiden. Han kjøpte seg et hus i landlige omgivelser i Welwyn Garden City. I nærheten av der familien planla å bygge opp sitt eget platestudio.

RAK records og Mickie Most var utålmodig etter å gi ut en ny plate, for å opprettholde interessen for Kim Wilde. Det siste albumet og singelutgivelsene hadde gjort det dårligere enn forventet, og man ønsket å rette opp feilene fra sist. Først og fremst ble Ricky anklaget for å ha brukt "Select" som en egotrip for å kunne leke seg med synthlyder.

Men så ble Mickie Most syk, og man måtte utsette utgivelsen av en ny singel til juli. Kim Wilde benyttet da anledningen til å ta med seg noen venner på biltur gjennom Frankrike i en kassevogn.

Mens arbeidet med å skrive nye låter tidligere hadde vært lystbetont og artig for Marty og Ricky, følte de i større grad et press denne gangen, om å komme opp med noe som slo an hos platekjøperne. Kim Wilde: "It's been really getting to them - trying to be better than the past. They're under a lot of pressure and life hasn't fiowed as easily as it can in our house."

Også hun selv var under stort press. Og hun utviklet en angst for å mislykkes. Så ille ble det at hun i en periode måtte gå til behandling for å overvinne frykten.

18. juli 1983 ble den 50-talls inspirerte "Love Blonde" gitt ut som singel, og som smakebit på den kommende platen. Tittelen var ment som et spark til folks stigmatisering av Kim og andre blondiner som mindre intelligente. Det var pappa Marty som kom opp med ideen til tittelen. Og i starten var Kim negativ, da hun fryktet for reaksjonene hun ville få fra media.

Kim Wilde: "When my dad told me that he wanted to write a song called 'Love Blonde', I just looked at him and said, you know, give me a break, I don't think I could handle the sort of flack (oppmerksomhet) I'd get, making a record with a title like that. He just said, 'look, either you do it, or you don't', and that was it. I could see what he was getting at."
 

Kim Wilde på forsiden av "Love Blonde" singelen.

Antrekket og posituren var det hun selv som hadde bestemt.

Kim Wilde: "'Love Blonde' is a real tongue-in-cheek 'up yours' to all the people who take the piss out of blondes. There's that dizzy sexual stereotype of blondes with no brains and this is just really taking the rise out of those people who think that - and the blondes who believe it. It's different, new and we have all the confidence it will do well."

På opptredenen på Top of the Pops på BBC framstod Kim som kul, med sorte solbriller. Noe som passet til låta, som også var av det kule, lett slentrende slaget. Slik man gjerne ser for seg rockabilly ungdommen på 50-tallet.

     

Kim Wilde på Top of the Pops med solbriller, der hun framførte "Love Blonde".

Synth arrangementene som hadde preget Kim Wildes låter fram til dette, var erstattet med mer konvensjonelle instrumenter på "Love Blonde". Noe som kledde Kim.

Salgsmessig ble ikke singelen den suksessen man kunne håpe på. I Storbritannia ble det kun 23. plass. Også ellers havnet den langt ned på listene. En 7. plass i Sverige var blant de mer oppløftende plasseringene. Likefullt var "Love Blonde" en låt som ble spilt mye på radio og TV kanaler rundt om i Europa på den tiden.

24. oktober 1983 ble både albumet "Catch as Catch can" og singelen "Dancing in the dark" gitt ut. Albumtittelen er et uttrykk som er mye brukt i wrestling sporten, uten at Kim og co. hadde det i hodet da de ga plata navn: "That's not the reason why we chose this title." Istedet var uttrykket hentet fra Lou Reed låta "Caroline says II", fra albumet "Berlin".

"Dancing in the dark" hadde et snev av amerikansk R&B i seg, ikke minst i arrangementet. Låta var ikke skrevet av Wilde/Wilde. Istedet var den skrevet av Nicky Chinn og Paul Gurvitz. Førstnevnte hadde skrevet flere låter for de artistene Mickie Most produserte på 70-tallet. Salgsmessig ble singelen en katastrofe, med 67. plass i Storbritannia. Noe som gikk hardt inn på Kim. Hun slet med selvtilliten (igjen), og følte også at plateselskapet mistet interesse for henne. I Danmark og Sveits ble det topp 10 plasseringer for singelen. Litt uheldig var det at en Tony Sherman ga ut samme låt på singel, en uke før Kim Wilde ga ut sin.

Mye bedre gikk det ikke med albumet "Catch as Catch can". I Storbritannia kom den ikke høyere enn 90. plass på albumlisten, og ellers i verden solgte den også dårlig. Det "Catch as Catch can" manglet var en "Cambodia" eller "Kids in America" til å fronte plata.

 "Catch as Catch can" er på mange måter Kim Wildes "lost" album.

 I ettertid har dette blitt en plate man lett glemmer at Kim Wilde ga ut, pga. den labre interessen den mottok da den ble gitt ut. Men hovedårsaken er at den rett og slett ikke har vært tilgjengelig på CD i årene etter. Og det er paradoksalt, ettersom den ble gitt ut på CD i 1983, som en av de første platene på det nye formatet. Men den ble ikke trykket opp pånytt da lageret ble tømt. Det var ikke før i 2009 at noen fant bryet med å trykke opp nye eksemplarer av platen. Til glede for de som hadde ventet i mange år på å få tak i CD versjonen av plata.

Dvs. i 1995 valgte EMI å gi ut en CD boks kalt "The Originals", som inneholdt Kim Wildes 3 første album. Og de som gikk til innkjøp av den, fikk dermed tilgang til "Catch as Catch can" på CD. Men boksen ble kun gitt ut i begrenset opplag, og med årene har den blitt et ettertraktet samleobjekt, som omsettes for 1600 kroner (på bl.a. Amazon).

 "The Originals" som inneholdt "Catch as Catch can".

Det er også litt paradoksalt at "Catch as Catch can" solgte så dårlig, ettersom den var av høyere kvalitet enn hennes to første plater. Lydbildet var fyldigere og mer spennende. Og låtene var mer variert. Også kritikerne var gjennomgående mer positiv enn det de hadde vært tidligere. En kritiker mente at balladen "Can you hear it" var den vakreste låta hun hadde spilt inn. Mens Kim selv var mest positiv til "Stay awhile" og "Sparks". Gjennomgående var låtene på plata dansbar, eller electronic Hi-NRG disco som en kritiker omtalte den som.

Record Mirror: "The overall picture is of a mature and superior sounding Ms Wilde. "Catch as Catch can"is an album that stands as an object lesson in the production of pop music." (4 av 5 stjerner)

"Catch as Catch can" ble ikke gitt ut i U.S.A. etter at den forrige plata "Select", floppet der.

Når Kim Wilde ble intervjuet i tiden etter dette, gjorde journalistene (naturligvis) et poeng av at så mange av hennes seneste plateutgivelser hadde floppet. Og "naturligvis" svarte Kim at hun ikke mistet nattesøvnen av det. Kim Wilde: "Yes, we did have some bad luck lately, but I'm not losing any sleep over it."

I november 1983 dro Kim Wilde ut på "Catch as Catch can tour", med start i Lyon, Frankrike, den 26. november. Deretter fulgte Østerrike, Nederland, Tyskland, Danmark, før hun avsluttet turneen i Sverige den 10. desember. Med seg på turneen hadde hun 30 musikere og roadies. De valgte å bo i bussene framfor å leie seg inn på hotell i byene de besøkte.

Kim Wilde med noen av de som fulgte henne på "Catch as Catch can tour"

17. desember opptrådte hun på det tyske TV programmet Thommys pop show. Her mimet hun til "Love Blonde" og "Dancing in the Dark". Bak scenen fikk Kim sjansen til å treffe den tyske popdronningen Nena. Som hun av mange ble sammenlignet med. De slo gjennom på samme tid, med omrent samme type musikk. Begge var pene jenter som egnet seg på forsiden av musikkmagasinene. Mange år senere kom de til å spille inn plate sammen.

I mars 1984 ble den Østen inspirerte dance låta "House of Salome" gitt ut som singel i enkelte land. Og i mai var hun igjen gjest på Pop quiz på BBC. Denne gang var hun på lag med Morrissey og Alvin Stardust. I juli opptrådte hun på Elixer festivalen i Brest, Frankrike.

Kim, Marty og Ricky brukte våren og sommeren til å spille inn et nytt album. Noe som ble en tung opplevelse etter nedturen med "Catch as Catch can". Man ble usikker på hvilken retning man burde gå. Å lage discomusikk? Eller å følge opp det røffere lydbildet fra "Kids in America"?

Særlig Kim lurte på om det var noen vits å fortsette, eller om hun burde finne på noe annet å bruke tiden på istedet. Hun var heller ikke imponert over låtene broren og faren hadde å presentere. I tillegg fikk hun problemer med stemmen, slik at hun måtte ta en pause fra studioarbeidet. Kim Wilde: "My voice didn't sound like it should and I doubted continually about the quality of the songs."

Bedre ble ikke ting av at Kim Wilde og RAK records skilte lag etter flere år sammen. Heldigvis fikk de like etter kontrakt med det store plateselskapet MCA records istedet. Her fikk de friere tøyler, og kunne i større grad selv bestemme hvordan musikken skulle høres ut. Kim Wilde: "We had troubles with the boss of my record company at the time, Micky Most."

På samme tid fikk Kim ny manager i Tom Watkins. En mann som på 80- og 90-tallet gjorde seg kjent som manager for Pet Shop Boys, Bros og East 17. I tillegg til at han skrev låtene til Bros.

I mange år hadde Ricky og faren drømt om å bygge opp sitt eget platestudio. Og nå som de ikke lenger kunne bruke RAK studios, valgte de å realisere drømmen. Select sound studios, som de kalte det, ble åpnet allerede i 1983. I Knebworth, som ligger noen får kilometer nord for Kims hjemby Tewin. Her hadde de 200 kvadrat å boltre seg på. I lokaler som også ble brukt til kontorformål. Med egne hender bygget de opp sitt eget 24 spors studio, med hi-tech produksjonsutstyr. Noe som gjorde det til et av de beste i hele England, Kim Wilde: "We built this studio ourselves and it is totally ours. We have picked out the very best equipment and paid attention to the acoustics of the room. We simply wanted to have the best studio in all of England!"

Med sitt eget studio, fikk også Kim muligheten til å bli mer fortrolig med bruken av det. Hun kunne når som helst gå inn og prøve ut ideene sine, og lære seg å spille på de ulike synthene som stod der. Kim Wilde: "In the near future I want to be able to do everything myself, producing my own records and not be dependant of my family anymore."

Baksiden av studioet var ifølge Kim lite pen å se på. Med en liten grønn flekk, og mye rask som lå slengt rundt. Endel år senere bestemte hun seg for å rydde opp her, og gjøre om baksiden til en hyggelig hage. Hun fikk hjelp av en lokal entreprenør til å sette opp murer og brustein, mens hun selv tok seg av all plantingen. Resultatet ble særdeles bra, og det ble på mange måter starten på hennes karriere som profilert hobbygartner.

          

Forsiden og baksiden av Select sound studios,

hvor Kim Wilde spilte inn platene sine fra 1984 og utover.

1. oktober 1984 ble "The second time" gitt ut som første singel fra det kommende albumet, og som første singel på MCA. Og det var en annen type låt enn det Kim tidligere hadde sunget. Først og fremst pga. den seksuelt ladede teksten, om to mennesker som har samleie. Mange reagerte på Marty kunne skrive en slik tekst til sin egen datter. Kim Wilde: "When my Dad wrote the lyrics, they were quite dirty really."

På forsiden av singelen var Kim kledd i merkelige tøyfiller, som visstnok skulle være inspirert av Barbarella og Catwoman. Hun så ikke lenger ut som "girl-next-door", istedet lignet hun mer på en motedukke. Kim Wilde: "I wanted to do something that was very different... we talked over some concepts and came up with this cross between Barbarella and Catwoman; just for sheer entertainment! In the video, the room you see me in starts off as a very tacky motel room, as the lyrics say."

Hun fikk hjelp til antrekket av XL Designs/Big Features i London. Som tidligere hadde hjulpet Frankie goes to Hollywood og Nik Kershaw med antrekk til sine videoer.

Kim Wilde lignet mest på en filledukke på coveret til "The second time".

Også musikken var annerledes enn før. Ricky og Kim hadde latt seg imponere av lydbildet produsent Trevor Horn hadde skapt for Frankie goes to Hollywood på "Relax" singelen. Med et røffere sound, en drivende basslinje, og tøffe synthriff.

Kim Wilde: "It's certainly influenced very much by Trevor Horn. He's got to be one of the most interesting producers around."

Teknisk sett var "The Second time" en komplisert låt, med mange små detaljer som lydfrikene kunne glede seg over. Det var ikke lenger tvil om at Ricky nå var blitt en svært dyktig produsent. På de 4 årene som var gått siden "Kids in America", hadde han lært mye om faget.

I hjemlandet Storbritannia ble mottagelsen igjen dårlig, med en skuffende 29. plass på singellisten. Men i Tyskland som også er et stort platemarked, ble det en fin 9. plass. Også i Danmark og Sveits ble det topp 10 plassering. Like positivt var det at singelen også ble lagt merke til i U.S.A. med 65. plass på Billboard listen. I Statene ble den presentert som "Go for it" istedet for "The second time".

I Norge nådde ikke singelen opp på VG-lista. I stedet kunne Kim glede seg over 3. plass på det populære radioprogrammet 'Ti i skuddet', i januar 1985.

I tiden etter utgivelsen av singelen, reiste Kim rundt for å promotere den i de ulike landene. Bl.a. opptrådte hun igjen på Top of the Pops, og i "Wogan show". Kledd i mer vanlige klær enn de hun hadde på seg på singelcoveret.

1. november 1984 valgte RAK records å git ut en samleplate kalt "The very best of Kim Wilde". Mange vil nok si at det er for tidlig å gi ut en samleplate etter kun 3 albumutgivelser. Men RAK gjorde det nok først og fremst for å tjene noen ekstra kroner på rettighetene til hennes musikk, som de fortsatt satt med. Plata solgte da heller ikke noe særlig rundt om. I Frankrike ble det gitt ut nok en samleplate med Kim Wilde, kalt "Disque d'Or". Tracklista var den samme som på "The very best of".

           

Samleplatene "The very best of Kim Wilde" og "Disque d'Or".

12. november 1984 ble Kim Wildes 4. studioalbum - "Teases & Dares" - gitt ut. Naturlig nok var både Wilde familien og RCA spent på hvordan reaksjonen ville bli. Og som sist var musikkpressen stort sett positive til plata, da de likte lydbildet. De var også svært opptatt av at to av låtene var skrevet av Kim Wilde selv. For første gang på egen plate. Både "Shangri-La" og "Fit in", som hun hadde skrevet, var av det filosofiske slaget. Førstnevnte handlet om menneskers jakt etter lykke, uten at de egentlig helt vet hva de leter etter. Mens "Fit in" omhandlet Kims følelse av å ikke passe inn i forhold til naboene hun hadde i blokken den hun bodde. De klaget over hennes høye musikk, og de klaget på at vennene hennes støyet om natten. Kim Wilde: "I describe the irritation I had with my neighbours in my appartment in London."

I tillegg til at Kim hadde skrevet tekst og melodi til de to låtene, spilte hun også mini moog og yamaha DX7 synthesizer på plata. Årsaken til at Kim krevde å få med to av sine egne låter, var at hun var misfornøyd med å synge "Dancing in the dark", som hun mente var for dårlig. Hun mente hun kunne gjøre det bedre selv.

Kim Wilde: "After 'Dancing In The Dark', I thought, 'I can't carry on much longer like this - I've got to get my songwriting together."

Kims egen favoritt på plata var "Suburbs of Moscow", som omhandlet den kulturelle konflikten ungdom i Øst-Europa opplever. Der deres bruk av dongeribukser viser tilknytningen de føler til Vesten. "Is it Over" fra "Teases & Dares", ble også brukt i Chevy Chase filmen "Fletch". Og var med på soundtracket til filmen.

Albumet "Teases & Dares"

Salgsmessig ble "Teases & Dares" en ny katastrofe i hjemlandet, med 66. plass som høyeste plassering. I Tyskland ble det 22. plass, i Sveits 10. plass, og 35. plass i Sverige. I USA var Kim tilbake på albumlisten, med 84. plass. I ettertid er det blitt hevdet at platecoveret skal ha noe av skylden for at "Teases & Dares" ikke solgte mer enn det gjorde. Man kunne få inntrykk av at det hele var et "kalkulert produkt", med Kim Wildes kunstige utseende. Like etterpå droppet hun fillene, og framstod som gode gamle Kim Wilde.

26. november 1984 ble "The Touch" gitt ut som 2. singel fra "Teases & Dares" uten å nå opp noe sted.

I desember 1984 opptrådte Kim igjen på Thommys Pop show, med "Suburbs of Moscow" og "The second time". Hun var også gjest i flere TV program i England.

I desember 1984 var britene opptatt av sultkatastrofen i Afrika, og Bob Geldofs Band Aid, som spilte inn en singel for å skaffe penger til de trengende. Også Kim Wilde var opprørt etter å ha sett bildene fra Etiopia på BBC, men hun ble ikke spurt om å delta på innspillingen. Enda Midge Ure som produserte "Do they know it's Christmas?", klaget på at det var vanskelig å finne kvinnelige artister som kunne stille opp.

25. desember 1984 stilte Kim opp i et juleshow hos Noel Edmonds. Her framførter hun "The Touch". Deretter tok hun og kjæresten Gary Barnacle seg en liten ferie, og dro til Egypt.

I janaur 1985 kunne Kim Wilde motta prisen som årets kvinnelige sanger i Europas største musikkblad, tyske Bravo (Otto-Sieger). Hun fikk hele 33 prosent av stemmene. På plassene bak kom Cyndi Lauper og Tina Turner. Kim mottok denne prisen også for 1981.

15. mars 1985 dro Kim ut på turne igjen kalt "Extra tour '85", med start i Hamburg, Tyskland. I tillegg til Tyskland, ble også Frankrike, Sveits, Nederland, Danmark og Sverige besøkt. Kim likte å opptre, og hun mente det var den beste måten å få folk til å bli oppmerksomme på henne igjen. For første gang var verken faren eller broren med på turneen. De mente Kim måtte klare å stå på egne ben uten dem, noe hun syntes gikk helt fint. Istedet hadde hun med seg musikerne Richard Blanshard, Christopher North, Steve Shone, og Steve Bird. De første konsertene bar preg av at musikerne ikke var samspilt. Man valgte derfor å bruke backingtape, for å skape det rette lydbildet. Dette gikk bra helt til båndet begynte å gå saktere enn det skulle, under en konsert i Nederland med 50.000 mennesker tilstede. Publikum la selvfølgelig merke til at ting ikke var som de skulle, og pressen i Nederland hadde oppslag om det etterpå. Etter at konserten var ferdig, satt Kim bak scenen og gråt.

15. april ble "Rage to Love" gitt ut som 3. og siste singel fra "Teases & Dares" albumet. En låt Kim har nevnt som en av sine egne favoritter. Igjen hadde faren kommet opp med en 50-talls inspirert gladlåt, godt egnet for den kommende sommeren. Når Kim opptrådte på Top of the Pops med låta, var hun ikledd en av Martys teddy boy jakker fra 50-tallet. Salgsmessig ble singelen en liten opptur i Storbritannia, med 19. plass. Som hennes største hit der på 3 år. 1985 ble det første året siden hun slo gjennom, at hun ikke hadde noe nytt album å presentere. "Rage to Love" ble dermed hennes eneste utgivelse i 1985.

Selv om Kim gjennomførte en turne i 1985, og stilte opp i mange TV show, var det et relativt rolig år for henne. Hun valgte å roe ned, og tilbringe mer tid sammen med familien. Hun tok seg også en lengre ferie i Italia.

"Rage to Love"

I april ble Kims forhold til saksofonisten Gary Barnacle avsluttet - etter 4 år sammen. Kombinasjonen av å spille i samme band, og skulle være kjærester, fungerte ikke for henne. Kim Wilde: "Gary was in my band and that created problems on a daily basis. Because whenever you share the same job, you end up talking about nothing else. I couldn't make any decision or we would have endless arguments. Gary is still a friend, but I don't think I'm ready for a longlasting relationship."

Kim syntes også at Barnacle var for sjalu, og at han bestemte for mye over henne. Kim Wilde: "Gary was not my type. He wanted to possess me totally and even cut my family ties."

I 1985 hadde Kim Wilde flere ubehagelige opplevelser, da hun ble forfulgt av en stalker. En mann med blodrøde øyne, som gikk under kallenavnet Dracula, dukket opp flere ganger mens Kim var alene. Noe som naturlig nok skremte vettet av henne. En gang hadde han gjemt seg i garderoben hennes under en konsert, og kom fram da hun oppholdt seg i rommet. Det gikk så langt at Kim måtte gå til politiet og be om beskyttelse.

Senere ble hun plaget av en annen mann, som drev og ringte Kim på hennes private telefon, og som samlet på klær hun hadde brukt.

En beiler Kim Wilde hadde større sans for, var Laurent Voulzy. Den franske artisten var så betatt av den britiske popdronningen, at han likegodt skrev en låt om henne, kalt "Les Nuits Sans Kim Wilde", eller "Netter uten Kim Wilde" som det blir på norsk. Kim ble så sjarmert av Voulzy og låta, at hun sa ja til å synge på den, og være med i videoen. Voulzy og Kim ble gode venner etterpå, og Kim var flere ganger å besøkte ham i Frankrike. Kim Wilde: "It was a great record! So I sang in the song and played in his video. Laurent has become a really good friend and we have made an appointment to switch apartments this summer."

    

Det var ikke bare franske Laurent Voulzy som drømte seg bort i Kim Wilde på 80-tallet.

Kim Wildes 25 års dag den 18. november ble feiret med en større tilstelning i familiens platestudio, med mange inviterte gjester.

7. desember stilte hun opp på en konsert mot rasisme, i Frankrike.

I april 1986 opptrådte Kim på 5 konserter i Royal Albert Hall,  i regi av Greenpeace, en organisasjon hun støttet. Hun talte også deres sak i flere TV intervjuer.

I mai 1986 vant den 13 år gamle Sandra Kim Eurovision finalen i Grieghallen, Bergen. Den belgiske jenta som egentlig het Sandra Caldarone, brukte Kim som kunstneretternavn, etter sitt idol Kim Wilde.

8. juni 1986 fikk fansen omsider nytt materiale å glede seg over, da "Schoolgirl" ble gitt ut som singel. Dette ble den første singelutgivelsen der Kim var kreditert som låtskriver, sammen med faren og broren. Det var også første gang Ricky/Marty hadde hentet inn hjelp utenfra til å produsere låta. Da tyske Reinhold Heil (eks. Nina Hagen band) hjalp dem med produksjonen.

Kims lillesøster Roxanne, som på den tiden begynte på skolen for første gang, var inspirasjon da Kim skrev teksten til "Schoogirl". Kim Wilde: "The song is about my six year old sister, Roxanne. I wrote it after the Chernobyl disaster. I was so scared by that."

Låta var mer tradisjonell i oppbygningen, med en tung basslinje, rytmisk gitarspill, og blåsere. Men muligens var refrenget på "Schoolgirl" litt for svakt til at man bet seg merke i det.

     

Kim Wilde mimret tilbake til dagene hun gikk på skole, i "Schoolgirl". Salgsmessig ble den en flopp.

"Schoolgirl" ble ikke gitt ut som singel i Storbritannia, pga. den labre interessen for Kim i hjemlandet på den tiden. Men heller ikke der den ble gitt ut, skapte den større interesse. 38. plass i Tyskland, og 36. plass i Nederland, var to av de beste plasseringene. Det virket som om platekjøperne var lei av Kim Wilde. Og at popkarrieren hennes var kommet til veis ende.

Nedturen gjorde at Kim lurte på om hun hadde noen framtid i popbransjen. Inspirasjonen var borte, og hun følte seg tom og utbrent. Hun begynte å lure på om hun burde ta seg en kontorjobb istedet. Kim Wilde: "It didn't take much or I would have gone looking for an office job. So big was my disappointment."

I september kunne Kim ta en liten pause fra alt og hygge seg på den karibiske øya Reunion Island. Sammen med bl.a. popstjernene i The Communards. Her gjorde de en konsert sammen.

14. september opptrådte Kim med sin nye låt "You keep me hanging On" i et dansk TV program. Lite visste vel både Kim og danskene om hvilken monsterhit dette kom til å bli verden over, like etter.

"You keep me hanging on" var opprinnelig en Motown låt, skrevet av selskapets berømte låtskrivere Holland-Dozier-Holland i 1966, for stjernetrioen The Supremes. Den gikk til topps på den amerikanske singellisten da. Og i årene som fulgte ble den covret mange ganger. Bl.a. av Vanilla Fudge på slutten av 60-tallet.

Kim og Ricky bestemte seg for å covre "You keep me hanging on", ettersom det var en kjent låt i Statene. I tillegg hadde de merket seg den store suksessen Phil Collins hadde opplevd med sin cover av "You can't hurry Love", en annen Supremes klassiker. Så de tenkte det kunne være en god ide.

For Ricky og Kim var "You keep me hanging On" en låt de ikke hadde noe spesielt forhold til, ettersom den var populær før deres tid. De hadde heller ikke hørt den på mange år. De var derfor ikke så opphengt i arrangementet som hadde fulgt låta. Kim Wilde: "I was in the position of being completely fresh to it, and that's why it's worked so well."

De brukte istedet melodien og teksten som utgangspunkt til å skape noe nytt og mer tidsriktig. Resultatet ble over all forventning. I Ricky Wildes produksjon ble "You keep me hanging On" en teknisk spennende låt, med mange flotte små detaljer, og fine overganger. De fleste som hørte den lot seg imponere over lydbildet, som en state-of-the-art produksjon anno 1986. På samme måter som man hadde latt seg imponere over de tekniske detaljene på  "Don't go" med Yazoo i 1982, og "Relax" med Frankie goes to Hollywood i 1983. Det var gitarriff å høre her og der, men de fungerte mest som små detaljer som bidro til å gi den ellers helelektroniske låta et litt røffere preg.

"You keep me hanging On" ble en av de største hitene på 80-tallet.

19. september ble "You keep me hanging On" gitt ut som singel i Storbritannia, og mange andre land i verden. Og folk lot seg umiddelbart imponere og fenge av Kim Wildes tolkning av den gamle Supremes klassikeren. I hjemlandet ble det 2. plass i oktober. Helt til topps gikk den bl.a. i land som Norge (3 uker), Australia, Canada, og U.S.A. Sistnevnte et land Kim knapt nok hadde blitt lagt merke til tidligere. Det tok litt tid før amerikanerne la merke til singelen, for den gikk ikke til topps før i juni 1987. Nesten et år etter at den ble gitt ut.

Det er ikke ofte kvinnelige britiske artister har gått til topps i USA. Sheena Easton og Petula Clark er blant de få utenom Kim. Og faktisk skulle det gå hele 20 år før nok en kvinnelig britisk artist gikk til topps på Billboard, da Leona Lewis gikk til topps (Sinead O'Connor er irsk, og regnes ikke med her).

"You keep me hanging On" endte opp som en av de store hitene på 80-tallet, og er en låt man gjerne forbinder tiåret med. Over 20 år etter høres den fortsatt proff ut, og nye generasjoner av musikkelskere har latt seg fenge av den. En av dem som satte stor pris på suksessen, var Kim Wilde, som fikk igjen troen på sin egen karriere. Kim Wilde: "I really thought my time had gone. But now my career is up again. And I'm very glad about that."

Også Lamont Dozier fra den legendariske låtskriver trioen Holland-Dozier-Holland likte det Kim og broren hadde fått ut av deres gamle hit. Han takket for at de hadde gitt "You keep me hanging On" et friskt lydbilde. Kim Wilde: " It said he really liked the fresh sound we'd given to his song. And he thanked us for making him look good."

Til "You keep me hanging On" hadde MCA records tatt seg råd til å lage en flott musikkvideo, med imponerende spesialeffekter. Det så ut som Kim gikk gjennom en røykfull tunnel, med hvitt lys og vind. Noe som ga videoen et stilfullt preg.

     

Parallelt med at Kim var opptatt med å promotere "You keep me hanging On" singelen på TV-program som Top of the Pops, Wogan, Des O'Connor, og Wide awake club. Deltok hun i september 1986 på veldedighetsplata "It'a Live in world-The anti heroin project". Det var en Charley Foskett som stod bak prosjektet, og pengene fra plata gikk til Phoenix house charity. Et rehabiliteringssenter for narkomane. Sammen med kjente navn som Thompson Twins, Mike Peters fra The Alarm, Fish, Suggs fra Madness og Holly Johnson, var hun med og sang på låta "Live in World". I tillegg sang hun på "Something Better", sammen med Precious Wilson, Daryl Pandy og Bobby Whitlock.

Kim Wilde med Sinitta og Hazel O'Connor på innspillingen av veldedighetsplata "It'a Live in world".

3. november 1986 ble albumet "Another Step" gitt ut, på et tidspunkt der "You keep me hanging on" fortsatt ble spilt jevnlig på radiostasjoner og TV-kanaler verden over. Bedre promotering kunne ikke Kim og den nye plata fått. Men salgsmessig ble den ikke umiddelbart noen suksess, i hvertfall ikke i Storbritannia, der den ikke nådde høyere enn 73. plass. Likefullt har den med årene solgt i hele 1,2 millioner eksemplarer. Noe som er like mye som de to første platene hennes. Årsaken til det er at den nådde høyt i land som Norge (2. plass) og Sveits (5. plass). Og 40. plass på den amerikanske albumlisten indikerer at det ble solgt endel album der borte. I tillegg har "You keep me hanging on" bidratt til å holde interessen for albumet oppe, i årene etter. Coveret på den amerikanske utgaven av "Another Step" skilte seg fra den europeiske, men tracklista var den samme.

          

De to utgavene av "Another Step". Den europeiske og den amerikanske.

Norge ble med ett landet der interessen for Kim var størst. Noe som gjorde at vi fikk flere besøk av søte Kim i årene etter.

"Another Step" skilte seg ut fra hennes foregående plater på flere måter. I lydbildet var det mye større spennvidde enn den elektropopen hun fram til nå hadde drevet med, med unntak av "You keep me hanging On". Og selv om Ricky fortsatte stod bak det meste av produksjonen, hadde man også hentet inn kjente navn som Richard James Burgess (Spandau Ballet, Visage, Landscape), Rod Temperton (Michael Jackson), i tillegg til nevnte Reinhold Heil. Disse produserte hver sin låt, som ikke lignet på de andre låtene på plata. I tillegg gikk det et markant skille mellom side 1 og side 2 på LP-plata. Side 1 hadde en helt annen energi i låtene enn de på side 2. "The Thrill Of It" og "I've Got So Much Love" var for rene rockere å regne, med tunge el. gitarriff. Mens både de, tittellåta "Another step" og "Hit hitm" viste en Kim Wilde med mer engasjement i stemmen. Hun var ikke lenger den pyntelige ungjenta.

Side 2 bestod av smooth, R&B inspirerte ballader. Slik som vakre "Don't say  nothing's changed" og den sydlandske "Missing". Begge to var skrevet av Kim Wilde. Noe også tittellåta "Another Step", "She hasn't got time for you", "The thrill of it"  og "I've got so much love" var. På kort tid hadde Kim blitt den viktigste låtskriveren på sine egne plater.

Deler av "Another step" ble spilt inn i Los Angeles, uten Ricky Wilde ved roret. MCA hadde stilt spørsmål ved Ricky, om han var den rette til å produsere Kim Wilde. Noe både han og Kim tok tungt. Kim Wilde: "MCA were giving us a lot of hassle. They were putting a question mark over Ricky producing me and over every song we'd record."

Albumtittelen "Another step" hadde også en annen betydning i tillegg til innholdet i teksten på tittellåta. Navnet var et uttrykk for at Kim nå var klar til å ta det neste steget, til toppen av listene.

"Another step tour"

5. november 1986 dro Kim og musikerne hennes ut på en turne for å promotere "Another Step" albumet. Første stopp var Metropol i Berlin, Tyskland. Deretter fulgte konserter i Frankrike, Belgia, før hun og bandet var tilbake i hjemlandet. Hun tok seg også tid til å gjøre flere TV opptredener i Mellom-Europa. Slik som da hun i desember opptrådte på det populære tyske TV programmet Peter's Pop show med "You keep me hanging On" og "Schoolgirl". Hun var også innom Australia og Japan for å promotere singelen, før hun tok seg en velfortjent juleferie i Sveits, for å stå på ski.

     

På Peter's Pop show

Like hyggelig var det ikke for Kim at hun under et opphold i Tyskland fikk frastjålet vesken, som inneholdt adresseboken, kredittkortene, bilder, og lignende. Kim Wilde: "It's to cry about."

31. desember 1986 gjorde Kim en nyttårskonsert på Golddiggers Club i Chippenham, som ble sendt på TV programmet "The Old grey whistle" på BBC TV. Her framførte hun 8 av sine mest populære hits.

9. februar 1987 fikk Kim æren av å dele ut prisen til beste gruppe, på Brit Awards (britenes Spellemannspris). Med seg på scenen hadde Kim artisten Jaki Graham.

10. mars opptrådte Kim med to låter på Private eyes Club i New York.

16. mars ble det omsider gitt ut en 3. singel fra "Another Step". Et halvt år etter at "You keep me hanging on" ble gitt ut, og 9 måneder etter den første singelen. Valget falt på tittellåta "Another step (closer to you)", i en remixet utgave. Det var Ricky som mente at den kunne egne seg som oppfølger til monsterhiten.

Opprinnelig hadde låta vært en duett mellom Kim og hennes faste gitarist Steve Byrd, mannen hun skrev låta sammen med. Men under innspillingen fant man ut at man heller ville bruke en mer soulfylt stemme på låta, og valget falt da på Junior Giscombe. En mann som i 1982 hadde hatt en topp 10 hit i Storbritannia med "Mama used to say". Stemmen hans kunne minne om Michael Jackson sin. I tillegg kjente Kim Junior fra før, da de ofte traff hverandre i forbindelse med TV show. Kim Wilde: "He's a very friendly natural sort of guy. When I wrote 'Another Step', I got the idea to make a duet out of it. And I immediately thought of Junior."

I Storbritannia ble det en fin 8. plass, mens i resten av verden nådde den ikke opp.

Kim Wilde med Junior på "Another Step".

I mars 1987 hadde det norske ungdomsbladet Det Nye en artikkel om Kim. Her fortalte hun om sitt forhold til menn, og at hun ikke hadde gitt opp å finne den store kjærligheten. Kim WIlde: "Jeg har ennå ikke møtt en jeg kunne tenkt meg å gifte meg med. Jeg er en typisk familieorientert person. Jeg er tilhenger av ekteskapet som institusjon - både min bror og mine foreldre lever i et lykkelig sådant. Jeg kan iakkta dem, og synes de har det bra. Men samtidig synes jeg at jeg har det bra som enslig."

Kim kunne også fortelle at hun nettopp hadde flyttet ut av foreldrenes villa, og inn i sin egen leilighet, i Nord-London. Her innredet hun sitt eget hjemmestudio, med synthesizere og trommemaskin. 

Etter at de ble slutt med Gary Barnacle, innledet Kim forhold franskmannen Claude (musiker), og deretter den mer kjente franske skuespilleren Anthony Delon. Kim snakket fransk og var glad i landet. Kim Wilde: "Jeg reiser mye rundt i Frankrike. Jeg er innmari fascinert av deres kultur. Jeg er glad i franskmenn."

I mai 1987 ble hun kjæreste med John Lennons sønn Julian (som selv var popstjerne på den tiden). De to traff hverandre under Cannes-festivalen i 1987.

Anthony Delon og Kim var kjærester en kort periode.

I april 1987 var Kim Wilde på førsteplass på den britiske singellisten, for første og siste gang i karrieren. Men det var ikke med en Kim Wilde låt. Istedet var hun å høre på en nyinnspilling av Beatles klassikeren "Let it Be". Med på singelen var kjente navn som Kate Bush, Mark Knopfler, Gary Moore, Mark King (Level 42), Paul McCartney, og Nik Kershaw. Kim sang sitt parti på låta i duett med Nik.

Pengene fra platesalget gikk til de etterlatte etter Zeebrugge ferjekatastrofen, der 193 mennesker mistet livet. I Norge toppet singelen i hele 5 uker.

Selv om singelen ble en suksess, og mange penger ble samlet inn til de etterlatte, var ikke Kim overbevist om at det var rett å spille inn en singel i anledning ferjeulykken. Kim Wilde: "I was very upset by what happened and I didn't think it was appropriate to sing about it. I'm doing it because I've been told the families need the money but I feel very strange about it."

Hun mislikte også at singelen ble spilt inn i regi av avisen The Sun - en avis hun på den tiden boikottet. Kim Wilde: "Jeg visste det ikke da! Aldri i livet om jeg ville deltatt om hvis jeg hadde vært klar over det der."

Kim Wilde deltok på innspillingen av "Let it Be", med Ferry Aid.

Kim stilte også opp for de AIDS syke, da hun og faren Marty sang Elton John klassikeren "Sorry seems to be the hardest word" på Wembley stadion. I forbindelse med en støttekonsert for AIDS syke. Dette var første gang de to stilte opp i media sammen etter at Kim slo gjennom med "Kids in America". Årsaken var at hun var redd for at pressen ville beskylde henne for å bruke slektskapet til å fremme sin egen karriere.

Kim Wilde: "Dad and I have always run a mile from appearing together in public. I know if I'd have done it earlier in my career I'd have been flogged (banket) mercilessly (ubarmhjertig), even more so than I have been" Mange år senere kom Kim og faren til å spille inn "Sorry seems to be the hardest word" på plate, da faren feiret at han hadde vært i musikkbransjen i 50 år.

Konserten på Wembley ble senere gitt ut på VHS, under navnet "Stand By Me: Benefit Concert".

Norske Det Nye fikk sjansen til å gjøre nok et intervju med Kim, da hun sammen med mange andre kjente popartister deltok på Montreux Rock Festival, i mai 1987. Kim var ikke i like blid som forrige gang de møttes. På spørsmål om hvorfor hun i hele tatt var på festivalen svarte hun: "Jeg får masse dekning i alle avisene og bladene over hele verden. Men æsj! Jeg føler meg som på fesjå!"

Norske Det Nye hadde hyppig omtale av Kim Wilde gjennom 80-tallet.

20. juli 1987 ble "Say you really want me" gitt ut som 4. og siste singel fra "Another Step". Og det den huskes best for, er en vågal video med en lettkledd Kim sammen med 4 menn i boxershorts. Timmy Mallett hos ITV nektet å vise den i sitt program. Mens BBC valgte å vise en liveframføring av låta, istedet for videoen, når de skulle presentere singelen. Kim Wilde: "It felt quite strange to find myself lying around four guys who were wearing wet boxer shorts."

     

Kim Wildes æra som "girl-next-door" var definitivt over med videoen til "Say you really want me".

Salgsmessig ble den heller ikke noen høydare, selv om topp 40 i Storbritannia, og 44. plass i U.S.A. ga gode salgstall. I U.S.A. ble låta lagt merke til da den var endel av soundtracket til "Running Scared", med Billy Crystal. Det var derfor Rod Temperton, kjent for å ha skrevet "Thriller", "Off the Wall" og "Rock with You", ble hentet inn for å produsere "Say you really want me". Kim var svært beæret over at et av de store navnene i U.S.A. var interessert i å produsere en låt med henne. Kim Wilde: "I was surprised to get the opportunity because the song is so good, that the biggest American singer would also have recorded it. But they chose me and that's not just a big honour."

16. august 1987 deltok Kim på en tribute konsert for Elvis Presley, i anledning 10 års dagen for hans død. Konserten ble arrangert av Granada TV, og vist i deres kanal. Kim framførte "One night", "Big hunk o' love" og "Treat me nice".

19. oktober 1987 ble albumet "Another step" gitt ut pånytt, med bonuslåter og remixer. Årsaken var at man følte at plata solgte for dårlig i forhold til singlene fra plata. Og man ønsket å gi den en ny sjanse. Dessverre ble ikke mottagelsen stort bedre denne gangen heller.

Den 3. utgaven av "Another Step" albumet.

Høsten 1987 ble albumet "Turn back the clock" med Johnny hates Jazz spilt inn. Leder av bandet var Kim Wildes tidligere trommeslager Calvin Hayes. Så som en tjeneste tilbake sa Kim ja til å kore på låtene på plata. I 1988 ble "Turn back the clock", og singelen "Shattered dreams" storselgere i Storbritannia og mange andre land. Albumet gikk til topps i både Storbritannia og Norge. På bakgrunn av dette fikk bandet mye oppmerksomhet. Særlig var pressen opptatt av Calvin og Kim. Kim kunne tilslutt bekrefte at de to var kjærester. Kim Wilde: "Now I'm really in love and the whole world may know that Calvin Hayes and I have a steady relationship. All these years we kept in contact. We were just good friends, however. Half a year ago we started to notice that we felt more for each other." Og "We are together every free moment."

Calvin hadde nettopp avsluttet et forhold til side 3 modellen Christine Peak på den tiden han ble sammen med Kim.

           

Johnny hates Jazz og albumet "Turn back the Clock",

der Kim var med sammen med kjæresten Calvin Hayes (høyre).

Selv om Kim Wilde ikke hadde noe nytt album å presentere i 1987, var hun likevel et brennhett navn. Både pga. "You keep me haning on", som ble oppdaget i stadig nye land. "Let it be" singelen, som gjorde det bra rundtom. Og pga. julesingelen "Rockin' around the Xmas tree". Sistnevnte var et samarbeid med Mel Smith, fra komikerduoen Smith & Jones. De ble presentert som Mel & Kim, fordi det passet med fornavnene deres. Og fordi det fantes en populær jenteduo på samme tid med det navnet.

"Rockin' around the Christmas tree" var/er en av de mest kjente julesangene i Storbritannia. Den ble første gang sunget av Brenda Lee i 1958. Og dukket opp i de britiske hjem hver jul etter det. Det var folkene bak Comic Relief, en veldedighetsorganisasjon grunnlagt av britiske komikere, som hadde ideen til nyinnspillingen. Året før hadde de hatt stor suksess med spleise Cliff Richard og komikerne i The Young Ones, der de sammen spilte inn "Living Doll". Senere har de stått bak nr.1 innspillinger med Hale & Pace ("Stonk"), Cher, Chrissie Hynde & Neneh Cherry ("Love can build a bridge"), og Tony Christie & Peter Kay ("Is this the way to Amarillo?").

Comic Relief maste på Kim for å få henne til å stille opp i flere måneder, før hun sa ja. Resultatet av innspillingen ble svært bra, med et flott lydbilde, og mange fine detaljer. Ordevekslinger mellom Kim og Mel underveis, bidro til å gjøre "Rockin' around the Christmas tree" til en morsom låt. Denne humoren ble videreført i videoen til låta. Med Mel som hele tiden prøver å innynde seg hos Kim, men som kontant blir avvist. Kim Wilde: "I suppose I am a bit off hand with him, but that's what's funny about the record, isn't it?"

I tillegg til lun julestemning, der bandet Curiosity killed the Cat også dukket opp, kunne man more seg med ordvekslinger som denne :

Mel: Do you think our love will last forever?
Kim: No
Mel: Couple of years maybe?
Kim: No
Mel: Do you think we'll make it to the end of the record?
Kim: How long is that - exactly?

Selv om man kunne få inntrykk av at Kim ikke hadde så mye til overs for Mel Smith, stemte ikke det med virkeligheten. Kim Wilde: "He's really nice. He's a really quiet bloke with a really serious side to him which you never see on TV." Kim likte også å dra rundt og framføre "Rockin' around the Christmas tree" i ulike TV program, da det bidro til å få henne i julestemning. Kim Wilde: "I haven't had a record out at Xmas for some time, so it's nice to be in the middle of it all."

   

Mel Smith og Kim fikk fram smilet hos folk med sin tolkning av "Rockin' around the Christmas tree"

Salgsmessig ble "Rockin' around the Christmas tree" en suksess da den ble gitt ut 23. november 1987, med 3. plass i Storbritannia, og 9. plass i Norge. I årene etter har låta blitt en gjenganger på radio & TV, og i de tusen hjem, når jula har nærmet seg. På samme måte som "Happy Xmas (war is over)" med John Lennon, og "Fairytale of New York" med The Pogues & Kirsty MacColl har blitt det.

18. april 1988 kunne Kim presentere den første singelen fra sitt nye album "Close". Med den funky/ dansbare "Hey Mr. Heartache". Igjen var det Kim selv som stod som låtskriver, sammen Steve Byrd, som hun hadde skrevet "Another step (closer to you)" sammen med. Og igjen hadde de hentet inn Junior til å synge med på låta.

"Hey Mr. Heartache" var ifølge Kim selvbiografisk, der hun fortalte om sine egne uheldige opplevelser innen kjærligheten. Kim Wilde: "All songs are based on my own experiences, and turned into something musical. We have all once experienced a love gone sour. One of such experiences is described in "Hey Mr. Heartache"."

Dessverre ble ikke singelen noen større suksess i Europa. Men topp 10 nådde hun i Italia, Sverige og Norge. Norge var landet der singelen slo an best, med en fin 3. plass, og 10 uker inne på VG-lista. Under sin promoteringsturne for singelutgivelsen, var hun innom Norge, der hun framførte låta i TV-program på NRK.

Under et besøk i Italia der hun opptrådte på TV, opplevde Kim sitt mest flaue øyeblikk noensinne. Toppen hennes falt ned, slik at puppene hennes vistes. Dette ble foreviget av kameraene tilstede, og sendt verden rundt.

Puppene til Kim Wilde ble vist for all verden under et TV show i Italia.

I mai kunne Kim glede seg over en forespørsel fra Michael Jackson , om hun ville være oppvarmingsartist for ham under den europeiske delen av hans "Bad tour". Kim Wilde: "When I was asked whether I wanted to support Michael Jackson, I thought I'd have a heart attack. It's a dream for most artists, isn't it? I think it's wonderful!" Også pappa Marty var stolt av at datteren skulle stå på samme scene som Michael Jackson. Marty Wilde: "At this moment in time, Jacko is the hottest person around. He is IT! And my daughter is opening the show for him!"

Allerede 23. mai stod hun på senen på Flaminio Stadium i Roma, Italia, foran et folkehav som ventet på Michael Jackson. Her framførte hun 10 av sine største hits, med hovedvekt på de siste utgivelsene. Fram til hun stod på scenen på Aintree Racecourse i Liverpool 11. september 1988, hadde hun gjennomført 37 konserter. På Wembley stadion opptrådte hun foran 72.000 mennesker.

Med seg på scenen hadde hun Steve Byrd (gitar), Mark Hayward Chaplin (bass), Jeff Dougmore (trommer), Jeff Hammer (keyboard), og Angie og Zeetya (koring). I forkant av turneen måtte Kim trene intensivt i et treningssenter, for å få den figuren hun ønsket. Kjærsten Calv, som hun kalte ham, besøkte Kim under de fleste konsertene hun gjorde på turneen.

Michael Jackson fikk Kim først sjansen til å treffe etter den 16. konserten de gjorde sammen. Og da pratet de kun sammen i 5 minutt. Derimot fikk Kims småsøsken tilbringe hele to timer med ham bak scenen, da de var på besøk hos Kim.

     

Kim Wilde fikk æren av å følge Michael Jackson på hans "Bad tour".

Samtidig som Kim måtte bruke det meste av tiden på denne turneen, måtte hun også finne tid til å promotere sitt nye album "Close", som ble gitt ut 12. juni 1988. Plata kom i ettertid til å bli stående som Kim Wildes beste album, og det som solgte aller best, med hele 2 millioner eksemplarer. "Close" nådde topp 10 i land som Storbritannia, Sveits, Østerrike, Norge, Sverige og Tyskland.

Ekstra gledelig var suksessen for Kim, som hadde vært med og skrevet alle låtene på plata. Med unntak av "Lucky guy" som var en cover med Todd Rundgren, en av Kims favorittartister. Kim Wilde: "My favourite artist of all times is Todd Rundgren. I am very happy to have covered his 'Lucky guy' on my album."

¨Kim skrev alle tekstene, mens Ricky hadde ideen til de fleste melodiene. Kim: "Ricky simply had a lot of good songs lying around."

Ricky Wilde var en viktig støttespiller for Kim gjennom hele 80-tallet.

"Close" var en kombinasjon av sterke melodier, og en flott produksjon. Slik som "Never trust a stranger", "You came", "Four letter word" og "Love in the natural way". Akkurat som med "You keep me hanging on", lot man seg imponere av det tekniske nivået på låtene, noe som bidro til å gjøre dem så fengende. Noe av årsaken til dette var at man hadde alliert seg med en av ringrevene innen popproduksjon, nemlig Tony Swain. I 1988 kunne han se tilbake på suksessplater med Imagination, Bananarama, Spandau Ballet ("True"), Alison Moet ("Alf"), og Wang Chung. Kim Wilde: "We started working with Tony Swain as a producer recently. Despite all the changes and experiences we still have the 'Wilde' sound. It is not very trendy or bestselling, but we still make records and do what we want to do."

Kim var svært godt fornøyd med "Close", som hun mente var det beste hun hadde gitt ut. Kim Wilde: "The LP 'Close' is easily the best, most balanced album I ever made."

Som med de seneste albumene, var også "Close" produsert i Wildes eget Select sound studios.

"Close" ble en storselger, og et høydepunkt i Kim Wildes karriere.

Kim Wildes egen favoritt på plata var "European Soul". Kim: "That song is about the painter Marc Chagall, of whom I'm a big fan."

4. juli 1988 ble "You came" gitt ut som 2. singel fra "Close". Og den fengende gladlåta ble en kjempehit over det meste av Europa. Med 1. plass i Danmark, og topp 5 i land som Storbritannia, Norge, Irland, Sveits, Italia, Frankrike og Tyskland. I U.S.A. ble det 41. plass. Låta var dedisert til et barn, nemlig broren Rickys 1 år gamle sønn Marty III.

For å promotere singelen tok Kim seg tid til å besøke Norge, og TV programmet TopPop på NRK, med programlederne Rune Gokstad og Vera Kvaal. Kim deltok også på Top of the Pops igjen.

     

Kim Wilde på det norske TV programmet TopPop på NRK, der hun framførte "You came".

I forbindelse med et TV show i Tyskland fikk Kim sjansen til å bli bedre kjent med popartistene Rick Astley og Climie & Fisher. Etter showet dro de 4 igang allsang, med Rob Fisher ved pianoet. Mens Astley hadde det morsomt med å putte isbiter ned ryggen på de andre. Kim Wilde: "It was a lovely evening though - unfortunately they don't happen often enough."

I 1988 ønsket Kim å flytte ut av leiligheten sin i London, mest fordi hun aldri hadde tid til å være der. Kim Wilde: "I live in a flat in London, but I'm never home. I have a lot of friends but I never see them. Sometimes I long for a 'normal' life, for rest and the good feeling of a family of my own."

Hun gikk derfor til innkjøp av en låve fra 1600-tallet, på landsbygda i Hertfordshire. Ikke langt fra der hun vokste opp. Denne bygde hun etter hvert om til en bolig. Kim Wilde: "The house I bought is over 400 years old. It is in fact an old farm. Together with an architect I am renovating it in its original style. We have even been nominated for a prize."

En av fordelene med å bo her, var at Kim kjente alle naboene i nærheten, fra hun var liten.

Bilde fra Kim Wildes ombygde låve, som hun har gjort om til en hyggelig bolig.

19. september 1988 ble "Never trust a Stranger" gitt ut som 3. singel fra "Close". En låt som hadde det samme hitpotensialet i seg som "You came". Også denne låta var en nytelse å høre på, produksjonsmessig. Mange hadde allerede et forhold til låta, enten gjennom "Close albumet, eller de hadde hørt Kim framføre den live. Salgsmessig gikk det bra, med 7. plass i Storbritannia , og topp 5 i land som Sveits, Nederland, Irland, Østerrike, og Belgia.

21. november ble den sukkersøte balladen "Four letter word" gitt ut som singel fra "Close". Igjen hadde Kim og co. skapt en vakker poplåt som gikk rett hjem hos platekjøperne. I hjemlandet Storbritannia ble det en sterk 6. plass. Topp 10 ble det også i Nederland og Irland.

Albumet "Close" nådde som nevnt 8. plass i Storbritannia, men det skjedde ikke før i desember 1988. Et halvt år etter at den først ble gitt ut. Så det var helt tydelig at det var de sterke singelutgivelsene "You came", "Never trust a stranger" og "Four letter word" som skapte den store interessen for albumet.

Hyggelig var det for Kim Wilde, at hun i november også vant 11.000 kroner i det britiske lotteriet. Pengene ga hun til et lokalt klubbhus som trengte oppussing. Noe folk i området satte stor pris på.

I et intervju med britiske TV times i 1988 fortalte Kim om sin redsel for å bli gammel. Hun kunne ikke se seg selv som popstjerne i 40 årene. Men hun ville heller ikke ende opp som en gammel dame som foredrev tiden med å plante petunias (nå var det vel muligens nettopp det hun gjorde). Kim Wilde: "I wouldn't like to be planting petunias."

Høsten 1988 begynte også ryktene å gå om at Kim planla bryllup med sin Calvin. Visstnok hadde han fridd til henne under et besøk på en restaurant i London.

I februar 1989 opptrådte Kim på San Remo festivalen i Italia, med "You came". Hun mottok også en pris her.

Samme måned ble "Love in the natural way" gitt ut som 5. og siste singel fra "Close" albumet. I Storbritannia ble det 37. plass. Dermed hadde alle 5 singlene nådd topp 40. På "Catch as Catch can" var det kun en låt som nådde topp 40.

 "Love in the natural way" ble den siste plateutgivelsen med Kim på 80-tallet. Et tiår hun absolutt var med å prege. Både som person, og som sanger. Hun endte også opp som mestselgende kvinnelige britiske artist på 80-tallet. Foran navn som Sade, Bonnie Tyler, Alison Moyet og Enya.

15. april 1989 feiret Marty Wilde 50 år. På festen som ble holdt var både Gary Glitter, Elaine Page, Tim Rice og medlemmer av The Shadows tilstede. For Kim var det stort å stå på scenen sammen med moren Joyce, og barndomshelten Gary Glitter.

Kim Wilde med barndomshelten Gary Glitter.

I juni 1989 deltok Kim Wilde på veldedighetssingelen "Spirit of the Forest" sammen med tidenes stjernerekke: Chris Rea, Debbie Harry, XTC, Fish, Joni Mitchell, Ringo Starr, Belinda Carlisle, Olivia Newton-John, Mr Mister, Bonnie Raitt, David Gilmour, Brian Wilson, Little Steven, Jon Anderson, Escape Club, Sam Brown, Iggy Pop, Donna Summer, Thomas Dolby, The B-52's, Big Country, Lenny Kravitz, It Bites, The Ramones, Rita Coolidge, Was (Not Was), Taylor Dayne, Brother Beyond, Fleetwood Mac, og LL Cool J, for å nevne de mest kjente artistene.

I 1989 fikk Kim skryt av popstjernen (Visage) og moteikonet Steve Strange, da hun gjorde det hun kunne for å få ham på bena igjen, på et tidspunkt der han var nedkjørt på narkotika. Kim stelte ham, og laget mat til ham for få ham til å legge på seg. Steve Strange: "Kim is a wonderful friend. We see each other regularly and she always lectures me and tells me never to get tempted again. I promise her I never will."

Høsten 1989 begynte Kim innspillingen av et nytt studioalbum, som i første omgang hadde tittelen "World in perfect harmony". Igjen hadde man med seg Tony Swain på produksjonssiden. Og igjen skrev Kim Wilde alle låtene på plata. Halvparten sammen med Ricky, og den andre halvparten med Tony Swain. Målet med innspillingen var å kopiere suksessen til "Close". Og den nye plata ble derfor en fortsettelse, stilmessig. Men den forskjell at "Love Moves", som plata til slutt ble hetende, var bygd opp som en temaplate, der låtene tekstmessig hang sammen. Med seg på innspillingen hadde de popstjernen Jaki Graham (topp 10 hiten "Set me free") på koring, og Deon Estus (eks. Wham) på bassgitar.

Tittelen "Love moves" henspilte på Kims tro på at ekte kjærlighet får deg til å yte bedre. Kim Wilde: "True: love makes you do even bigger things."

I februar 1990 hadde Kim gleden av å være prisutdeler på Brit awards. Her overekte hun prisen til Phil Collins, som beste mannlige artist.

26. mars 1990 ble sommerlige "It's here" gitt ut som første singel fra "Love Moves". Med Kims innsmigrende stemme og spanske gitarer, trodde man at dette ville bli en hit over hele Europa. Resultatet ble imidlertid nedslående, da det kun var her i Norge at "It's Here" ble en topp 10 hit. Ellers havnet den langt ned på listene. I hjemlandet Storbritannia ble det 42. plass.

Singelen "It's here"

I Frankrike, der Kim var et stort navn, var det den euro-disco inspirerte "Can't get enough (of your love)" som ble gitt ut som førstesingel fra "Love moves". 21. plass her var nok en dårligere plassering enn det Kim hadde håpet på.

I april fulgte en lang rekke TV opptredener for å promotere singelen og albumet "Love moves", som var ute i butikkene 1. mai 1990. Igjen var Norge landet der plata ble mest mottatt, med 10. plass på VG-lista i juni 1990. I Storbritannia ble det bare 37. plass. I Tyskland ble det 24. plass, i Sveits 12. plass, og i Sverige 10. plass.

Mange kritikere framhevet enkeltlåter på plata, og mente flere av dem ville egnet seg på singel, slik som "In Hollywood", "World in perfect harmony" og "Storm in our hearts". For Kim var den skuffende mottagelsen en stor nedtur. Hun hadde muligens sagt det flere ganger tidligere, men etter hennes mening var "Love Moves" den beste plata hun hadde gitt ut. Dette har hun gjentatt også mange år senere.

Albumet "Love Moves" som ikke klarte å følge opp "Close".

Det ble gitt ut hele 5 singler fra "Love Moves". Men verken "World in perfect harmony", "Time", eller "I can't say Goodbye"som også ble gitt ut, nådde opp noe sted.

"World in perfect harmony" var et uttrykk for Kims naive ønske om at mennesker verden over kan leve i harmoni med hverandre. Kim Wilde: "It may sound a bit naive, but I would like for people to live in harmony with one another. I am optimistic and I believe that it could work if people would take an effort and show their good will."

I juli 1990 ble det kjent at forholdet mellom Kim og Calvin Hayes var over. Uten at noen av de ville si for mye om det. Kim kunne likevel fortelle at hun hadde det tungt, særlig den første tiden etter bruddet. Kim Wilde: "I can say that I have a hard time with it. When you share your life with someone for a long time, a split is always hard to deal with. Even if your mind tells you it's for the best. Especially during the first few days I was down."

For å komme unna pressen, og for å bearbeide følelsene, dro Kim på ferie til Portugal.

Det dårlige platesalget og bruddet med Calvin gjorde at Kim gikk inn i en dårlig periode, der hun spiste alt for mye, og syntes synd på seg selv. Hun satt for seg selv, med minimal kontakt med vennene sine. Hun tenkte at det beste hadde vært om hun droppet karrieren som popartist, og sluttet å gi ut plater. Kim Wilde: "I seriously considered calling it a day. I wondered if there was any sense in releasing yet another record. I just didn't care anymore."

Faktisk var det så ille, at hun vurderte å ta sitt eget liv. Hun hadde et glass med sovetabletter stående klar ved sengen. Kim Wilde: "At the time I wanted to commit suicide and I had the sleeping pills on my bed table."

Også broren Ricky syntes det var tungt å fortsette etter at "Love moves" floppet. Han ønsket at Kim skulle spille inn den neste plata uten ham. Men heldigvis fikk han igjen lysten, slik at de to kunne fortsette samarbeidet.

I 1988 hadde som nevnt Kim Wilde æren av å være oppvarmingsartist på Michael Jacksons Europa turne, noe hun satte stor pris på, og som hun lærte mye av. I 1990 var det en annen stor artist som ville ha med seg Kim Wilde på turne. Nemlig rockelegenden David Bowie. 4. august startet han opp sin "Sound+Vision tour" i Milton Keynes, utenfor London, med Kim Wilde til å få opp humøret på publikum før Bowie gikk på scenen. Til sammen gjorde Kim 21 konserter sammen med Bowie. Kim ble dypt forelsket i Bowie, og det tok lang tid før hun klarte å legge følelsene for ham bak seg. Kim Wilde: "I fell in love passionately with Bowie. I was floored by him."

Denne turneen brakte også Kim Wilde til Norge. 22. august gjorde hun sin første konsert noensinne her, da hun opptrådte på Jordal amfi i Oslo. Ikledd rød topp viste hun seg fra en sexy side denne varme sommerdagen.

Kim Wilde på Jordal amfi i 1990, der også webmaster var tilstede med sitt kamera.

18. november 1990 feiret Kim Wilde 30 års dagen sin sammen familie og gode venner. Feiringen ble holdt på Kims låve, som nå var blitt innredet til bolig. Hun opptrådte her sammen med faren Marty. Han gjorde også en tolkning av Robert Palmers "Addicted to Love". Men han kunne ikke teksten, så han måtte lese fra en lapp, samtidig som noen holdt et stearinlys slik at han kunne se hva som stod der.

I januar 1991 opptrådte Kim i nyttårsprogrammet til komikeren Vic Reeves. Her deltok hun i en spørrekonkurranse, i tillegg til å opptre. Etter dette tok hun seg skiferie i de franske alper.

29. 30. og 31. januar opptrådte hun på Rock-a-Baby konsertene på Hackney Empire theatre. Sammen med navn som Midge Ure, Jools Holland og Nick Lowe.

Ellers ble 1991 et svært rolig år for Kim, der hun brukte tid på ulike veldedighetsprosjekt. I tillegg tilbrakte hun mye tid sammen med sin nye kjæreste, bilselgeren Paul Holmes. Hun fattet også større interesse for hagearbeid, nå som hun hadde fått en større hageflekk å holde orden på rundt låven hun hadde kjøpt.

I februar 1991 startet også arbeidet med en ny plate sammen med broren Ricky, og hennes gitartist og låtskriver, Steve Byrd. Hun kom også i kontakt med amerikaneren Rick Nowels som har skrevet store hits for mange kjente artister. Bl.a. "Heaven is a place on earth": Belinda Carlisle, "I turn to you": Melanie C. "The power of Goodbye": Madonna, og "Life is a rollercoaster": Ronan Keating. I første omgang skrev Kim og Nowels "A miracle's coming" og "I won't change the way that I feel".

Rick Nowels

Kim Wilde er et ikon i britisk popmusikk. Dette merkes bl.a. ved at hun stadig vekk blir invitert til å være med i TV program. Og jevnlig intervjues i britisk presse. I februar 1992 var Kim igjen invitert til å være prisutdeler på Brit Awards, for 3. gang. Denne gang overekte hun prisen til Beverly Craven, som beste nykommer.

I 1991 deltok Kim på Amnesty Internationals konsert, i forbindelse med feiringen av deres 30 års dag. Her framførte hun klassikeren "Harvest for the world" sammen med Jason Donovan.

21. april 1992 ble "Love is holy" gitt ut som 1. singel fra det kommende albumet "Love is". Låta var skrevet av denne Rick Nowels sammen med hans låtskriver partner Ellen Shipley. Kim fikk presentert låta da hun var på besøk hos Nowels i Los Angeles, i forbindelse med innspillingen av låtene Kim hadde skrevet sammen med Nowels. Fra hun hørte den, til den var ferdig innspilt, tok det kun en dag.

Kim Wilde ble i U.S.A. gjerne sammenlignet med Belinda Carlisle, og denne fengende singelen bidro til å forsterke inntrykket av at de hadde fellesstrekk som artister. Den brakte Kim tilbake på listene i mange land. Med topp 20 plasseringer i Storbritannia, Sveits, Nederland, Belgia, og Danmark. Den brakte henne også tilbake på Top of the Pops, der hun opptrådte i mai 1992.

     

Det var en moden Kim Wilde folk fikk se i videoen til "Love is Holy".

18. mai 1992 ble albumet "Love is" gitt ut. I likhet med "Love moves", var det en slags temaplate. Denne gang med kjærlighet som en rød tråd. Kim Wilde: "A lot of songs on my new album 'Love Is' are about love. That is such a big theme. What love is exactly, is answered on that record sometimes, but not always. I leave that over to the imagination of the listeners."

"Love is" var en frisk plate som fulgte i samme spor som de seneste utgivelsene hennes. Med fengende poplåter, og gode arrangementer. El. gitaren ble brukt mer her enn på de to foregående platene med Kim. "Who do you think you are", "Million miles away" og "I believe in You" var platas høydepunkt. Ricky Wilde stod igjen oppført som produsent, med unntak av de tre låtene Rick Nowels var med og skrev. "Love is" ble igjen spilt inn Select Sound studios i Knebworth. Også Tony Swain, og Kims lillesøster Roxanne deltok på innspillingen.

21. plass i Storbritannia, og 7. plass i Sveits var blant de få plasseringene Kim kunne være fornøyd med. I Norge nådde ikke "Love is" VG-lista. Visstnok solgte den bra i Japan, uten at det fins noen plassering derfra tilgjengelig.

Albumcoveret til "Love is", der Kim framstod på en mer vampete måte enn før.

Også "Heart over mind", "Who do you think you are" og "Million miles away" ble gitt ut som singler fra "Love is".

Kim Wilde hadde planer om å gjennomføre en større turne etter utgivelsen av "Love Is", men det skuffende platesalget satte muligens en stopper for det. I hvertfall begrenset turneen seg til 4 konserter i Sveits og Tyskland, i desember 1992.

I et ellers rolig år ble det i 1993 gitt ut tre samleplater med Kim Wilde. I mars ble "Love blonde: the best of Kim Wilde" gitt ut. Plata var i realiteten en kopi av "The very best of Kim Wilde" fra 1985. Med låter fra RAK tiden. I den anledning ble "Cambodia" og "Love Blonde" gitt ut som dobbelsingel.

Mer interessant var samleplaten "The singles collection 1981-1993" som kom ut i september. Her var 15 av hennes topp 20 hits på de britiske og tyske singellistene samlet. Som navnet tilsa dekket platen hele hennes karriere. Noe som gjorde den svært interessant for de mange som hadde et forhold til Kims popperler gjennom årene. Enkelte kritikere savnet "Rockin' around the Christmas tree" og "Let it be" (Ferry Aid), låter som man gjerne forbandt Kim Wilde med. Kim Wilde var heller ikke helt fornøyd med utvelgelsen av låtene, da det var andre hun heller ville hatt med. KIm Wilde: "The criteria for this album was the most successfull singles from 1980 to 1993. There are a lot more singles I would have prefered to be on the collection, but this is an album the public dictated and the public will get the best out of it."

Selv om folk hadde mistet litt interesse for Kim de senere årene, ville de gjerne ha denne samleplata. I Storbritannia ble det en fin 11. plass. Ellers nådde den topp 20 i land som Tyskland, Australia (6. plass), Sveits, Nederland og Sverige.

Samleplata "The singles collection 1981-1993"

En annen årsak til at plata solgte bra, var at Kim hadde en ny singel å presentere i forbindelse med plateutgivelsen: En coverversjon av Bee Gees' "If I can't have you", opprinnelig brukt på soundtracket til "Saturday Night Fever". I Kim Wildes versjon ble dette en tidsriktig og dansbar poplåt. Kim og Ricky hadde lenge jobbet med å finne en passende låt å covre til samleplata. De lette gjennom sine egne platesamlinger, Cat Stevens plater, og de gikk gjennom "Guinness Book of Hit Singles", for å finne noe de kunne bruke. Uten hell. Det var Rickys kone som foreslo at de burde prøve ut "If I can't have you", noe som skulle vise seg å fungere bra. Kim Wilde: "I'd always thought it was one of the classier songs on the 'Saturday Night Fever' soundtrack - it transcended it in many ways. So we tried it and it worked."

Senere, under en bankett, traff Kim medlemmene av Bee Gees, og de ga Kim så mye skryt for låta at hun rødmet.

I Storbritannia ble "If I can't have you" hennes største hit siden 1988, med en 12. plass. Den hevdet seg bra ellers også. Mest bemerkelsesverdig var 3. plassene hun oppnådde i Australia og Danmark. Det skulle vise seg å bli den siste topp 40 plasseringen for Kim Wilde i hjemlandet.

"If I can't have you"

Den 3. samleplaten som ble gitt ut i 1993, var en remix plate. Der andre artister hadde mikset om hennes mest kjente låter.

Som nevnt hadde Kim tidligere vært plaget med syke mannfolk som drev og forfulgte henne. Men det var ingenting i forhold til den skremmende nyheten hun fikk i 1993, da det ble kjent at den amerikanske massemorderen Joel Rifkin hadde Kim som sitt store forbilde. Mellom 1989 og 1993 tok han livet av 20 prostituerte i New York.

I leiligheten sin, der han parterte likene, hadde han veggene dekorert med Kim Wilde postere. Og halvparten av jentene som ble drept lignet Kim av utseende. Ekstra skremmende var det at Kim hadde møtt denne Rifkin på tomannshånd, i forbindelse med hennes promotering av singelen "You keep me hanging On" i New York. Han var en ivrig fotograf, og jobbet i en platebutikk som Kim besøkte. Han fikk der lov til å ta flere bilder av Kim, både alene, og sammen med venner av ham. Da han ble arrestert spilte han Kim Wilde på kassettspilleren sin, ifølge politiet.

Denne historien førte til at Kim Wilde fikk omtale på forsiden av New York Times. Kim Wilde lot seg imidlertid ikke skremme av dette, og hjemme i Hertfordshire følte hun seg trygg. Bl.a. fordi hun hadde en avtale med det lokale politiet, som gjorde at de raskt rykket ut om noen kom for nær henne. Kim Wilde: "I won't become paranoid as a result of that. It's one of the less attractive sides of my life, but not more than that."

Hyggeligere var det for Kim å få sjansen til å hjelpe en venninne som drev med catering i forbindelse med rockekonserter. Den kvelden Kim hjalp henne hadde venninnen ansvaret for å servere svinekoteletter og annen mat for Dire Straits. Mark Knopfler og co. satt og måpte da de skjønte at det var Kim Wilde som serverte maten til dem. Kim Wilde: "They were looking at me serving up and I said: 'Don't worry, guys, next week you've got Annie Lennox!"

Tidlig i 1993 ble Kims forhold til Paul Holmes avsluttet. Lik etter traff hun 22 år gamle Rupert Kenyon på skiferie i Val d'Isere. Hun satt på et diskotek i byen sammen med venner fra barndommen, da psykologi studenten gikk bort til henne, og sang "We're the kids of Val d'Isere", etter hennes kjente låt "Kids in America". Kim Wilde: "He marched up to me and started singing, 'We're the kids of Val d'Isere'. I couldn't believe his front." At det var 11 år i alder mellom dem, brydde hun seg ikke om.

Men heller ikke dette forholdet skulle vare evig. For i november 1993 ble hun sammen med Channel 4s Chris Evans. Kim hadde i forkant av dette vært stand-in sammen med ham i hans TV program The Big Breakfast. Kim Wilde: "I was specially invited to his show. We were working with one another daily and saw eachother a lot. We didn't want to stop after that one week." Kim hadde første gang truffet Chris 3 år tidligere, da han jobbet på London's GLR radiostasjon. Og allerede da hadde hun fått et godt øye til den humoristiske mannen.

Chris Evans er et kjent ansikt i England. Og var i en periode på 90-tallet kjæreste med Kim Wilde.

I mars 1993 var Kim 14 dager på ferie i Thailand. Her opplevde hun dødsangst da en båt hun satt i fikk motorproblemer, samtidig som den var lekk, og vann rant inn. Kim Wilde: "Oh no, we're going to sink and there's bound to be sharks in the water! A complete panic."

I oktober 1993 ble "In my life" gitt ut som 2. singel fra samleplata "The singles collection". Den Wilde/Wilde skrevne låta hadde tidligere ikke vært ute på plate. Den nådde ikke opp noe sted. Dette ble den siste singelen Kim Wilde ga ut på vinylformatet 7". Etter dette konsentrerte man seg om å gi ut singlene på CD.

I videoen til "In my Life" framstod Kim som gitarhelt, enda det ikke var brukt gitarer i låta.

I januar 1994 ble Kim dumpet av Chris Evans til fordel for en fotomodell. Det viste seg at han hadde hatt et forhold til den andre damen parallelt med at han var sammen med Kim. Noe media visste å gjøre et nummer av. Chris Evans kommentar til bruddet var dette: "Mad is the only word I can use to describe what happened between me and Kim. It started madly, it ended madly and what happened in between was equally crazy."

Tilsynelatende tok Kim bruddet med fatning, da hun mente det var til det beste for dem begge. Samme måned dro hun på skiferie med broren Ricky og søsteren Roxanne, til Østerrike.

31. januar 1994 startet Kim sin første turne på mange år, kalt "Greatest hits tour". Første stoppested var La Cigale i Paris, Frankrike. Låtene hun framførte var omtrent de samme som var å finne på "The singles collection". Fram til slutten av juni gjorde hun 43 konserter. Bl.a. besøkte hun land som Australia, Japan, Thailand, Sverige, Danmark, og Finland. Men ikke Norge.

I forkant av turneen brukte Kim mye tid på å regissere scenepresentasjonen, og organisere danserne. Også broren Ricky var med på turneen, noe som bidro til å skape en hyggelig stemning.

I mai ble "Kids in America 94" gitt ut som singel. Som navnet tilsa, var det en oppdatert versjon av Kim Wildes første singel. Den ble ikke gitt ut som singel i Storbritannia, og nådde heller ikke opp i de landene den ble lansert.

1995 ble et veldig rolig år for Kim Wilde, musikalsk. Med unntak av noen britiske TV show, der hun sang og underholdt. I september fikk fansen likevel en smakebit på hennes kommende albumet "Now & Forever", da "Breakin' Away" ble gitt ut som singel. Den dance inspirerte låta hadde et tidstypisk komp med beats og pianospill. Teksten i låta henspilte på Kim Wildes egen karriere, med et ønske om å sette strek for fortiden, og starte pånytt, med et nytt musikalsk uttrykk.

"Breakin' Away" var ikke skrevet av Wilde familien, men istedet av Tracy Ackerman, Mike Percy, og Tim Lever. I Storbritannia ble det 43. plass. I andre land nådde den ikke opp.

30. oktober 1995 fulgte albumet "Now & Forever". Og i likhet med 1. singelen, var det hentet inn flere eksterne låtskrivere, uten at det bidro til å gjøre plata mer spennende. Det var likevel Ricky Wilde som hadde ansvaret for produksjonen, sammen med lydtekniker James Richards. Kim Wilde prøvde å skape entusiasme for plata, ved å omtale den i positive vendinger. Kim Wilde: "It was time for something else. You will find soul ballads and in your face house beats on the album." Hennes egen favoritt på plata, var tittellåta "Now & Forever".

De få avisene som tok seg bryet med å anmelde plata, vendte tommelen ned, og ga den bunnkarakter. Noe som var fortjent. Plata var sjelløs, med et forutsigbart komp, som neppe gledet mange fans. Salgsmessig ble det også full fiasko, med bl.a. 114. plass i hjemlandet. Dette skulle vise seg å bli det siste albumet Kim Wilde ga ut på 11 år.

"Now & Forever" var ikke noen høydare i Kim Wildes karriere, verken salgsmessig eller kunstnerisk.

Også "This I Swear" ble gitt ut som singel fra "Now & Forever".

30, november 1995 var Kim på nyhetene i flere britiske TV kanaler, da det ble kjent at hun hadde fått en av hovedrollene i en nyoppsetning av musikalen "Tommy". "Tommy" var opprinnelig et dobbeltalbum som rockegruppa The Who ga ut i 1969. Det var ment å være en rockeopera. Den første musikaloppsetningen av plata fant sted i San Diego, California i 1992. I 1995 fant noen ut at det var på tide at musikalen også ble satt opp i The Whos hjemland Storbritannia.

Kim var svært nervøs da hun skulle på audition for rollen som Mrs. Walker, moren til Tommy. Men hun tenkte at når hun torde å stå på samme scene som Michael Jackson, kunne hun klare alt. Kim Wilde: "I was very nervous because I had never auditioned for anything in my life before. But I though that, if I'd performed with Michael Jackson and presented the Big breakfast, I could do anything."

En av de hun måtte synge for på audition, var Pete Townshend, mannen som i sin tid skrev musikken.

En av fordelene med å være med på musikalen som ble framført på Shaftesbury theatre, var at livet ble mer forutsigbart og A4. Fra dag til dag hadde hun faste gjøremål, og hun fikk bedre tid til å treffe vennene sine, nå som hun slapp å reise utenlands.

Kim Wilde: "I wanted a job, a regular job. I felt very strongly that I needed some continuity in my life. I wanted to hang out with my friends, see my family and have some kind of routine. More than anything, I wanted to be able to come home every night and sleep in my own bed."

I mars 1996 var Kim Wilde programleder på et musikkshow på TV, kalt "Into the Music". På samme tid gikk hun igang med musikalen. Fra 5. mars 1996 til 8. februar 1997 spilte Kim rollen som Mrs. Walker. Både pressen og Pete Townshend var godt fornøyd med både musikalen, og Kims prestasjon. Pete Townshend: "Paul, Kim and the kids were great and the show seems to be spiritually slightly more rooted here than in America. It is the sixth one we have done and we are getting good at it."

Musikalen Tommy fikk hele 8 nominasjoner på Sir Laurence Olivier Award i 1997. Den mest prestisjefylte utdelingen innen britisk teaterliv. Ingen andre teateroppsetninger hadde fått like mange nominasjoner tidligere.

Programmet fra musikalen "Tommy".

Hovedrollen som Tommy ble spilt av den 19 år gamle Paul Keating. En annen sentral person i musikalen  - den sadistiske Cousin Kevin - ble spilt av Hal Fowler. Skuespilleren med bakgrunn fra Sheffield, hadde spilt i mange musikaler før dette. Slik som "Aspects of Love", "Carousel", "Les Miserables", og "Martin Guerre". Han hadde også bakgrunn fra National Youth choir, og Oxford Youth Orchestra.

Kim og Hal utviklet et forhold i den tiden de spilte sammen i Tommy. Noe som britisk presse naturligvis gjorde et nummer ut av. I mai 1996 ble de to forlovet. Hal var 28 år på den tiden, mens Kim var 35. Kim var glad for endelig å ha funnet mannen i sitt liv: "I could not be happier. I have found the man of my dreams."

I starten hadde Hal vært svært kjølig overfor Kim. Som for å late som at han ikke visste at hun var en kjent sanger. Foranledningen til at det utviklet seg til noe mer mellom dem, var at flere av mannfolkene på settet veddet om hvem som torde å gå bort til Kim, og spørre om hun ville bli med ut og spise. Hal var den som tok sjansen og spurte, i mars. Noe som skulle vise seg å bli full klaff. Kvelden ble svært vellykket, der de to fant tonen med småprat og humor.

Hal fridde til Kim i forbindelse med en tur til Calais, der han tok med seg Kim opp i luften i et småfly.

1. september 1996 ble de to gift i St Giles kirke i Hertfordshire. Kim kom til kirken i hestevogn sammen med sin far. Selv om det var meningen at det skulle være en privat seremoni, var det samlet 200 fans utenfor. Søsteren Roxanne sang "So wide awake" i kirken. En låt Ricky og Marty hadde skrevet. Seremonien etterpå fant sted i foreldrenes hus i Tewin, med 150 gjester invitert. Tilstede her var også en strykerkvartett og en pianist, for å skape den rette stemningen. Også Marty opptrådte denne kvelden, sammen med bandet sitt. Kim og Hal holdt det gående til halv tre om natten, før de gikk over gaten til et vertshus der de hadde leid rom.

Offisielt ble Kim nå hetende Kim Fowler. Men kunstner etternavnet var fortsatt Wilde.

Hal Fowler og Kim Wilde ble gift 1. september 1996.

Bryllupsreisen til Kim og Hal gikk til The Lake district i Nord-England. Men de hadde ikke tid til å være borte i mer enn 4 dager. Til pressen kunne begge entusiastisk fortelle at de var svært lykkelige, og at de nå ønsket å bli foreldre. Kim lovte at de skulle prøve å lage barn med en gang. Kim Wilde: "I can't wait to be a mum. We're going to try for a child this week".

30. september ble singelen "Shame" gitt ut i enkelte land på kontinentet. Den ble gitt ut i forbindelse med nok en samleplate, kalt "Singles collection". Ingen distributører i England ville gi ut singelen der, til Kims skuffelse. Dette ble også den siste plata Kim ga ut på MCA records.

I 1996 jobbet Kim også med nok et studioalbum, men pga. den labre interessen for hennes musikk, samt hennes andre aktiviteter på denne tiden, ble planene skrinlagt. Plata ble aldri gitt ut. Det ble også skyldt på at Kim var blitt så oppbrakt av at noen hadde snikfotografert henne i nærheten av der hun bor, og presentert bildene i avisen Daily Mail. At det bidro til at hun mistet lysten på å være i rampelyset igjen.

1997 ble et veldig rolig år for Kim Wilde der det ikke skjedde noe på den musikalske fronten. Årsaken var at hun gikk svanger med sin førstefødte Harry Tristan, som ble født 3. januar 1998. Og i årene etter hadde hun ikke ønske om annet enn å være tilstede for den lille. Folk som traff på Kim på nærbutikken kunne ikke unngå å legge merke til at hun hadde lagt seg ut, og ikke var så nøye med sminken lenger. Likefullt virket hun lykkeligere enn noen gang. Kim Wilde: "Harry Tristan was born on January 3 this year and we're so lucky to have him in our lives. I loved being pregnant."

En stolt mor med sin sønn Harry Tristan.

Det var også etter at hun ble mor at hun for alvor fikk interesse for hagearbeid. I første omgang dyrket hun grønnsaker som hun kunne bruke i egen husholdning, til glede for lille Harry. Mens hun gikk gravid gikk hun på et kurs som landskapsarkitekt på Capel Manor. Dette brukte hun som grunnlag for å bygge om grøntområdene rundt låven/huset hun og Hal bodde i. Bl.a. bygde de opp en frukthage. Hun fikk også hjelp av sin egen gartner Ray.

Kim var en av de dyktigste elevene på Cape Manor. Og da TV kanalen ITV skulle starte opp en ny TV serie, med fokus på hagearbeid, dro de til den anerkjente landbruksskolen som tidligere hadde produsert flere "TV gartnere". De fikk da høre at den gamle popstjernen Kim Wilde var en av de beste elevene der.

ITV hadde nettopp hatt stor suksess med Carol Vordermans program "Better Homes", der hun gikk inn i britiske hjem og kom med tips til endringer. De tenkte de kunne gjenskape suksessen med et program som hadde hagen som fokus, kalt "Better Gardens". At Kim Wilde var et kjent navn, og tidligere hadde vært programleder på "The Big Breakfast", gjorde at de ønsket å bruke henne som blikkfang i serien sammen med Vorderman.

             

Kim Wilde fikk sitt eget TV program på ITV kalt "Better Gardens". (Kim til venstre i gult).

Serien ble en stor suksess med hele 9 millioner TV seere. Ikke minst pga. Kims grønne fingre, jordnære væremåte, og snev av glamour. Kim Wilde: "We're all chuffed to bits that it's such a success."

Senere fulgte også "Garden Invaders" på ITV med Kim i hovedrollen. Hun reiste også rundt i England og deltok i ulike hageshow. Sammen med en David Fountain bygde hun opp en hage, med utgangspunkt i historien om Alice i Eventyrland. For dette mottok de en hagepris. "Wilde in the country", var en klisjé media ofte brukte når de skulle omtale Kims store interesse for hagearbeid.

Hagen Kim Wilde var med og bygge opp, inspirert av historien om Alice i Eventyrland (kimwildegardens)

Med årene ble folk så vant til å se Kim på TV i forbindelse med hagestell, at de forbandt henne mer med det enn som sanger. For unge TV seere som ikke hadde vokst opp på 80-tallet, var Kim dama med hageprogrammene.

Kim gjorde seg også bemerket i avisen The Guardian, der hun i mange år har hatt sin egen spalte kalt "Wilde side", hvor folk kunne få tips og råd om hagestell. Kim har også skrevet i magasinene Bella og Prima.

13. januar 2000 ble Kim mor for 2. gang, til Rose Elisabeth. Noe både Kim og Hal satte stor pris på, i tillegg til Harry som fikk seg en lekekamerat. Rose var oppkalt etter blomsten ved samme navn.

Kim kunne ikke tenke seg å bytte bort sin nye tilværelse med barn, til fordel for tiden som popstjerne på 80-tallet. Kim Wilde: "Being a single pop star running around the world is a world apart from being married with children. I know which world I prefer - and I'm in it."

Hal Fowler og sønnen Harry.

I 2000 ble også Kims lillesøster Roxanne plateartist, da hennes band Dimestars ga ut singelen "Solo so long". I 2001 nådde de topp 100 på den britiske singellisten med singelen "My superstar". Like etter ble de oppløst, og Roxanne fortsatte som soloartist og DJ. Lillebror Marty Jr. livnærer seg som profesjonell golfspiller.

Roxanne Wildes band Dimestars.

I 2000 ble familien Wildes eget platestudio Select sound studios solgt. Hovedsaklig var det fordi Kim hadde lagt musikkarrieren på hylla til fordel for sin nye karriere som gartner. Ricky bygde istedet opp et nytt studio i sitt eget hjem.

I november 2001 tok Kim en pause fra hagearbeidet, for å vende tilbake til musikkbransjen. 5. november ble hennes første singel på 5 år, kalt "Loved" gitt ut. Igjen var det i forbindelse med en samleplate ("The very besto f Kim Wilde"), at singelen ble gitt ut. Den dance/ambient inspirerte låta var faktisk av det fengende slaget, og i Finland fikk Kim en overraskende topp 10 hit med singelen. I Belgia ble det topp 20. Låta var skrevet og produsert av Ricky Wilde sammen med en Terry Ronald. Sistnevnte har skrevet flere låter for andre kjente artister.

Singelen "Loved" fra 2001.

Singelen og samleplata ble muligens gitt ut for at folk skulle huske at hun egentlig er sanger. Og 8. november 2001 dro hun ut på en retroturne sammen med andre 80-talls navn som Paul Young, Nick Heyward, Heaven 17, Curiosity killed the Cat, og Go West. Turneen ble kalt "Here & Now", og var den første i sitt slag. Den ble en stor suksess med 60.000 besøkende på 7 konserter i England. Evening Chronicle som var tilstede på en av konsertene, mente publikum var lunken til de fleste av artistene. Men da Kim Wilde kom på scenen steg stemningen mange hakk: "The real star of the show was undoubtedly Kim Wilde - who looked fantastic in leather. The crowd loved it and went wild when she launched into her classic hits "You Came" and her version of the Motown song "You Keep Me hanging On". But the best moment of the whole gig was without doubt Kim's energetic perfomance of "Kids in America". Avisen The Journal var av samme oppfatning.

"Here & Now" turneen har blitt gjentatt med jevne mellomrom i årene etter.

Som nevnt hadde pressen i alle år hatt det morsomt med Kims etternavn, og koblet "wilde" til alle mulige aktiviteter og hendelser knyttet til Kim. Jmf. Wilde about Hal, Wilde side, Wilde about gardening m.m. Det var derfor rett og rimelig at Kim Wilde i oktober 2002 covret den gamle Steppenwolf klassikeren "Born to be wild". I en "tidsriktig", dansbar versjon. Noen hitsingel ble det dessverre ikke. Det  var arrangøren av det tyske billøpet Deutsche Tourenwagen Masters som ønsket at Kim (og Ricky) skulle spille inn låta.

      

42 år og to barns mor, men fortsatt like pen og sexy som før. Fra "Born to be wild" videoen.

I desember 2002 deltok Kim i et TV program der kjente artister skulle etterligne andre artister de så opp til. Kim fikk oppgaven med å tolke Carly Simon. Boy George vant med sin etterligning av David Bowie.

Samme måned var Kim også med på en ny runde av "Here & Now" turneen. Denne gang en juleturne kalt "Here & Now Christmas Party".

Kim Wilde var stor i Tyskland på 80-tallet. Som nevnt figurerte hun mange ganger på forsiden av landets største musikkblad, Bravo. Hun hadde imidlertid sterk konkurranse fra Tysklands egen Nena (Gabriele Susanne) Kerner, sanger i bandet Nena. De hadde flere nr.1 hits der, i tillegg til at "99 Luftballons" gikk til topps i Storbritannia og de fleste andre vestlige land i 1983. I 1984 ga Nena ut singelen "Irgendwie, irgendwo, irgendwann" som nådde 4. plass i Tyskland. I 2002 fikk Kim forespørsel fra Nena om hun kunne tenkt seg å delta på en ny, engelskspråklig versjon av låta, i forbindelse med Nenas 20 års jubileum som artist. Kim takket ja, og i mai 2003 ble den gitt ut som singel, kalt "Anyplace, Anywhere, Anytime", med et oppdatert lydbilde produsert av Nenas låtskriver Uwe Fahrenkrog-Petersen.

Kim Wilde og Nena, slik de så ut på tidlig 80-tall.

Den overraskende duetten ble en stor hit i Europa, med 1. plass i Nederland og Østerrike. Og 3. plass i Tyskland. De to opptrådte også sammen i flere TV show for å promotere låta. Man kunne ikke unngå å legge merke til at også Nena Kerner har holdt seg svært! godt. I likhet med Kim var hun 43 år på denne tiden. "Anyplace, Anywhere, Anytime" ble også gitt ut på albumet "Nena feat. Nena". Kim Wilde fant tonen med Nena og Uwe Fahrenkrog-Petersen, for 3 år senere var begge to sterkt involvert i Kim Wildes album "Never say Never".

Kim Wilde og Nena i 2003. 2 damer som er like sexy som 20 år tidligere.

Fra april til juli 2003 gjorde Kim flere enkeltkonserter i Mellom-Europa. I november dro hun og andre 80-talls helter på turne i Australia, som endel av "Here & Now" konseptet. I desember opptrådte de i England. Denne gang var artister som ABC* og Howard Jones også med. Broren Ricky var med som gitarist i Kim Wildes band. Kim var også med på "Here & Now tour" i 2004, med 7 opptredener.

30. mai 2003 døde Mickie Most, mannen som var med å få igang Kim Wildes karriere, som sjef for RAK records. Både Kim og faren Marty var tilstede i begravelsen.

I desember 2003 figurerte Kim Wilde på forsiden av boken "10 day Detox" (slankebok) med Michael van Straten. Kim hadde selv vært på hans slankeklinikk i Thailand, og var strålende fornøyd med resultatet. Kim Wilde: "I've lost a stone and dropped a dress size to reach a 12, my immune system is stronger and I'm full of energy."

I 2004 var Kim opptatt med å skrive på sin første bok, kalt "Gardening with children". Ideen til boken hadde hun hatt i mange år, helt siden Harry ble født. Den baserte seg på hennes egne erfaringer med å skape entusiasme hos barna for hagen, og plantene der. Kim Wilde: "It's based on my own experiences with our children, Harry and Rose."

Boken ble ikke gitt ut før i april 2005. Den bestod av 128 sider, og inneholdt hele 447 bilder, av Kim, Harry, Rose, og andre barn. Etter det fulgte en boksigneringsturne. Boka ble også gitt ut på dansk, kalt "Med børnene i haven".

          

Kim sammen med barna Harry og Rose på forsiden av hennes hagebok "Gardening with Children."

I mai 2005 fikk Kim og hennes medhjelper Richard Lucas gullmedalje, og tittelen "Best in show", i det prestisjefylte hagemesterskapet Chelsea Flower show. Deres Cumbrian Fellside Garden var inspirert av The Lake district, der Kim og Hal hadde vært på bryllupsreise. Kim Wilde: "I'm absolutely delighted with my achievement. I visit the Chelsea Flower Show every year and it really is a dream come true for me to have won Gold for my first show garden here."

I juni 2005 deltok Kim på en musikkfestival i Berlin, Tyskland, der hun framførte 9 av sine største hits.

I januar 2006 fikk Kim platekontrakt med EMI records. Hun gikk da igang med å skrive låter til et nytt album. Samtidig var hun godt i gang med en ny hagebok. I april 2006 ble "First time Gardener" gitt ut på Collins forlag. Som tittelen indikerer, var dette boken for de uten noen forhåndskunnskap innen hagearbeid. Den tok for seg det basise når man skulle i gang. Med valg av planter, og utforming av hagen.

Kim Wildes andre bok "First Time Gardener".

I august 2006 ble "You came 2006" gitt ut som første singel fra det kommende albumet "Never say Never". I Uwe Fahrenkrog-Petersens produksjon ble dette en rytmisk låt, godt egnet dansing, og til trening på treningsstudioer. Salgsmessig gikk det også bra med topp 20 plassering i Tyskland, Polen og Sveits. Og topp 30 i en rekke andre land.

I intervjuer på 2000-tallet hadde Kim flere ganger understreket at hun var ferdig med musikkbransjen, og at hun hadde det mye bedre nå som hun kunne konsentrere seg om hagehobbyen sin og familien. Men samarbeidet med Nena og Uwe, og suksessen som hun opplevde med "Anyplace, Anywhere, Anytime", samt "Here & Now" turneene, gjorde at hun fikk lyst til å prøve pånytt igjen, med et nytt album.

Uwe Fahrenkrog-Petersen, fra tiden som medlem av Nena. I 2006 produserte han Kim Wildes plate.

Kim Wilde: "I refound my love for pop during an eighties revival tour. I met Nena, and her massive comeback motivated me to try it like she did. Just looking after the kids and washing my husband's underwear and maintaining the lawn was too little work for me."

8. september 2006 ble "Never say Never" gitt ut. Kim Wilde: "The name of my album is 'Never say Never' because I never thought I would make a comeback album."

Plata minnet ikke om noe av det Kim Wilde tidligere hadde gitt ut, pga. det rufsete, gitarorienterte lydbildet. Hun minnet mest om nyere artister som Michelle Branch og Avril Lavigne. Plata var preget av en vitalitet som man ikke hadde hørt på mange år. Fansen fikk gjensyn med mange av Kims gamle hits her, slik som "View from a Bridge", "Cambodia", "You keep me hanging On", Four letter word" og "Kids in America". I moderne versjoner. Sistnevnte var bygd opp som en duett mellom Kim og den britiske rockeartisten Charlotte Hatherley (eks. Ash).  Hatherley hadde en låt som het "Kim Wilde" på sitt debutalbum "Grey will fade", noe som gjorde Kim nysgjerrig på henne.

Den nye versjonen av "You keep me hanging on" var lagt opp som en slags duett mellom Kim og Nena.

Da Uwe skulle igang med å lage nye versjoner av Kims gamle hits, ba hun ham å velge de med mest energi i seg. Og hun krevde at "You Came" måtte være med, en låt hun har et nært forhold til.

Kim Wildes comeback album "Never say Never" fra 2006.

Deler av plata ble spilt inn i RAK studios, der også Kims første låter ble spilt inn. Kims bror Ricky bidro denne gang som låtskriver på flere av låtene på plata.

Kim Wilde: "The album is completely me: energetic, earthy rock 'n' roll music!"

"never say never" nådde 17. plass i Tyskland, som beste plassering. Plata var da også gitt ut av EMI Tyskland. I tiden etter utgivelsen gjorde hun en rekke opptredener både på TV og live. For det meste i Tyskland.

Kim Wilde var stor i Norge på 80-tallet. Og ikke like stor i tiden etter. Men i bevisstheten til mange som var ung på 80-tallet, står Kim Wilde og hennes musikk sterkt. Dette ble uttrykt i den populære TV-serien "Gylne Tider" TV2, der Øyvind, Steinar og Ingar var på besøk hos Kim i England i oktober 2006. Her pratet de om gamle dager, i tillegg til at Steinar som hadde en liten hageflekk fikk tips fra eksperten Kim om hvordan han skulle gjøre hagen finere. Kim Wilde mimet også til "We are the World", sammen med de andre 80-talls stjernene som var med i serien.

Kim Wilde ble presentert som popdronning i TV2s populære TV serie "Gylne Tider".

17. november 2006 ble den Fahrenkrog-Petersen skrevne rockeren "Perfect girl" gitt ut som 2. singel fra "Never say Never". Uten å nå opp noe sted. Det var Kim Wildes tyske fanklubb som gjennom en avstemning bestemte at låta skulle gis ut som singel.

Hyggeligere var det at Kim fikk sjansen til å dytte den første av 4.1 millioner! domino brikker, under en tilstelning i Nederland samme dag som "Perfect girl" ble gitt ut. Det var en Paul Weijers og hans 90 medhjelpere som hadde satt opp dominobrikkene.

I desember 2006 deltok Kim i et stort juleshow på Dansk radio (TV). Her framførte hun bl.a. "Rockin' around the Christmas tree" sammen med et kor og et orkester. Samme måned var hun med på en julekonsert i tyske Kirchbrombach. Også her sang hun julesanger.

Kims bror Ricky hadde gått litt på tomgang etter at Kim sluttet som plateartist i 1995. Senere dannet han sitt eget band kalt Sonic Hub sammen med Sean Vincent og Rob Berwick. Og i 2006 ga de ut sitt første album, kalt "Eye of the Storm". "Selvfølgelig" var Kim Wilde med på vokal. På singelen "New Man" hadde de fått med seg Martin Fry fra ABC*.

I 2007 gjorde Kim hele 44 konserter for å promotere "Never say Never" albumet fra året før. På turneen som ble kalt "The perfect girl tour", besøkte hun land som Frankrike, Danmark, Tyskland, Belgia, Luxemburg, Slovakia, Nederland, Storbritannia, Latvia, Monaco, Østerrike, Russland, og Færøyene! Men ikke i Norge. Søsteren Roxanne var med som korist.

Kim på scenen med søsteren Roxanne.

I 1987 opptrådte Kim sammen med faren Marty offentlig for første gang, i forbindelse med en AIDS konsert på Wembley. De sang da "Sorry seems to be the hardest word". Denne låta spilte de inn pånytt i forbindelse med Marty Wildes feiring av sine 50 år i musikkbransjen. Plata "Born To Rock N' Roll - The Greatest Hits" ble gitt ut for å markere begivenheten. Også Kims lillesøster Roxanne deltok på en låt. Wilde & Wildes versjon av "Sorry seems to be the hardest word" ble også gitt ut som singel, 5. mars 2007.

På samme tid hadde ikke Kim mye positivt å si om opphavsmannen bak låta, Elton John. En mann hun hadde beundret musikalsk siden hun var liten. Hun mente at han manglet kontakt med den virkelig verden. At han kun var opptatt av seg selv etter alle disse årene. Kim Wilde: " He's lived a very unreal life for so many, many years with so much excess that he's lost touch with some realities of life. He's become a self-indulgent person."

Kim sang med faren Marty på "Sorry seems to be the hardest word".

30. mars 2007 ble "Together we Belong" gitt ut som 3. singel fra "Never say Never". I august ble også "Baby Obey me" gitt ut som singel.  På sistnevnte fikk hun hjelp fra den tyske rapperen Ill Inspecta. Som ekstraspor på den singelen fikk man også en liveversjon av "Enjoy the Silence". Opprinnelig en stor hit med Depeche Mode, som Kim hadde framført under den siste turneen.

I januar/februar 2008 gjorde Kim 5 opptredener i Hallenstadion, Zurich i Sveits, i forbindelse med et show som foregikk i ishallen. Også Ronan Keating og Cortes deltok her. De gjorde en opptreden i Lausanne også.

I april 2008 stod Kim Wilde på scenen i Royal Albert Hall, da hun var gjest hos Ali Campbell (UB40) som holdt konsert der. Sammen framførte de "I got you Babe". De to hadde framført låta sammen også året før, på "Stars Of Europe" konserten den 24. mars 2007 i Brüssel. I forbindelse med 50-års feiringen av EU.

I løpet av 2008 gjorde Kim ytterligere 13 konserter. I Frankfurt var en annen 80-talls helt også tilstede: italienske Sabrina. En dame Kim har blitt godt kjent med gjennom årene.

I november 2008 stod Kim på scenen i Køln, Tyskland, i forbindelse med den storslagne "Night of the Proms" konserten. Her hadde hun både strykerorkester og stort kor til å hjelpe seg på "Kids in America" og "Cambodia". De tyske anmelderne var svært positiv til Kims opptreden, noe publikum også var. Andre kjente artister som opptrådte denne kvelden var Tears for Fears, Styx, Robin Gibb og 10CC. Det ble også gitt ut en CD med musikk fra konserten.
 
         
 

"Night of the Proms 2008" ble også gitt ut som CD.

  Kim Wilde presenterer "Nokia Night of the Proms" på TV.

Kim Wilde fortsatte turnevirksomheten i 2009. Fra januar til april gjorde hun 16 konserter i Tyskland, Polen, Danmark, Nederland og Luxemburg. Deretter slo hun seg sammen med 80-talls stjerner som Boy George, Howard Jones, Kid Creole & the Coconuts, Altered Images, Brother Beyond, og Hazel O'Connor, på en ny runde av "Here & Now tour". 7 av konsertene fant sted i England. 16. april stod de gamle heltene på scenen på Vikinglines cruiseskip som gikk fra Stockholm i Sverige, til Mariehamn i Finland. Stort lenger unna 80-tallets glamorøse tilværelse er det vel ikke mulig å komme? Uansett syntes Kim det var morsomt å være med på denne turneen, ikke minst pga. det sosiale samværet med de andre artistene. Kim Wilde: "I'm really looking forward to the tour. It's going to be one big party."

   

Kim Wilde deltok på 2009 utgaven av "Here & Now tour",

noe som bl.a. brakte henne til scenen på et cruiseskip i Østersjøen.

I juli 2009 fikk Kim Wilde endel oppmerksomhet i britisk media, da hun hevdet å ha sett en UFO mens hun stod i bakhagen sin - den 26. juni. kim Wilde: "I saw a UFO. I know it sounds crazy, but it was in my backyard. These lights came from the East, then they stopped and then they danced. If you do not believe me, it was also mentioned in our local paper. I was not the only one who has seen it."

27. august 2010 var Kim tilbake med et nytt studioalbum, kalt "Come out and play". Som produsent brukte hun denne gangen tyskeren Henrik Guemos, og flere av låtskriverne på plata var tyske. Likefullt var det en plate etter 'gammel standard', der Kim og broren Ricky stod bak de fleste låtene. Kim var med og skrev hele 9 av dem. Også Rickys datter Scarlett fikk sjansen til å prøve seg som låtskriver, da hun sammen med faren skrev "My wish is your command". Scarlett har også vært med og opptrådt sammen med Kim ved flere anledninger.

 Kim Wilde på scenen med Rickys datter Scarlett, i Bochum, Tyskland.

Både fans og kritikere var positiv til Kim Wildes nye plate, der flere mente at den var 'oppsiktsvekkende bra', og en av de beste hun har gitt ut. På Amazon.co.uk har alle som har vært inne og vurdert plata gitt den toppkarakter. Selv om Kim Wilde denne gang samarbeidet med andre produsenter var det store likhetstrekk i lydbildet mellom den forrige platen "Never say Never", og "Come out and play". Med et sonisk, vitalt og rufsete preg. Slik som f. eks. "King of the world".

Albumet "Come out and play" fra 2010.

Også salgsmessig gikk det bra, med 10. plass i Tyskland, 9. plass i Sveits, og 24. plass i Østerrike. "Lights down low" og "Real life" ble gitt ut som singler fra plata.

18. november 2010 fylte Kim Wilde 50. Men i stedet for et større selskap på f.eks. slottet Knebworth house, slik hun i sin tid gjorde da hun fylte 21 år, valgte hun å la sine tyske fans ta del i feiringen. Kvelden den 18. stod hun på scenen i Dresden. Kim Wilde: "I wanted to be on stage on my birthday. Dresden simply fit in."

Fødselsdagskake fikk hun fra taxisjåføren som hentet henne på flyplassen. 

Tyske Bild lurte på hva alder betydde for henne. Hun trakk da fram viktigheten av å være frisk og ha familien rundt seg. Kim Wilde: "It does give me something to think about. All the gifts I have, such as my children, my husband, my career and health. I'm really a happy person."

Kim Wilde fylte 50 år i 18. november 2010, og er fortsatt like tiltrekkende som da hun var 20 år.

I 2011 og 2013 var Kim ute med nye album. "Snapshots" var en ren cover plater med hovedvekt på låter som var populære på 80-tallet, slik som "Wonderful Life" med Black, "Inbetween Days" med The Cure, "To France" med Mike Oldfield, og "A Little Respect" med Erasure.

"Wilde Winter Songbook" var en juleplate. Den bestod av 4 klassiske julesanger, slik som "Winter Wonderland" og "Have Yourself A Merry Little Christmas", og låter Kim selv hadde skrevet. Hun hadde også funnet plass til en ny versjon av "Hey Mr. Heartache" fra 1988, 'naturligvis' omdøpt til "Hey Mr. Snowman".

"Wilde Winter Songbook" solgte brukbart i Storbritannia, noe som ga Kim hennes første listeplassering der siden 1992 ("Love Is").

"Wilde Winter Songbook" fra 2013.

I april 2014 var Kim tilbake i Norge, for å opptre på Telenor Arena sammen med 80-talls artister som Bananarama, Nik Kershaw, Modern Talking, TNT, Sabrina og Rick Astley, som endel av retrokonserten "We Love The 80's". Konserten ble avholdt 26. april. Men allerede dagen stod Kim og Nik på scenen sammen i Trondheim, på et privat arrangement, med 150 gjester i lokalet. Det var firmaet Medialab som stod bak arrangementet. Webmaster som bor i Trondheim var blant de inviterte. 

Kim og Nik presenterte akustiske versjoner av sine mest kjente låter. Slik som "Never Trust A Stranger", "You Came", "You Keep Me Hanging On", "Kids In America", "Wouldn't It Be Good", "I Won't Let The Sun Go Down On Me", og "The Riddle".

Kim Wilde og Nik Kershaw framførte hverandres låter på en privatkonsert i Trondheim.

Med seg på scenen hadde de Kims bror Ricky Wilde på gitar, og Rickys datter Scarlett på vokal. Det ble en hyggelig kveld, der det virket som at de fire trivdes i hverandres selskap. Nik Kershaws gitarspill bidro til å gi Kims hits en kledelig innpakning.

Link til opptak av "Never Trust A Stranger".

Kim, Scarlett og Ricky (uten Nik) framførte også Erasures 80-talls hit "A Little Respect", en låt som var å finne på Kims album "Snapshots".

Scarlett, Kim og Ricky på scenen sammen.

Kims mange konserter I Norge er iferd med å gjøre henne til en skikkelig 'norgesvenn'. I april 2014 ble dette inntrykket forsterket da Radio Norge kunne fortelle at hun fra 9. april ville ha sitt eget radioprogram, med to timers sendinger hver fredag og lørdag på kanalen. Men de kunne samtidig fortelle at sendingen ikke var unik for Radio Norge, men en samkjøring med en rekke andre internasjonale radiokanaler. I tillegg til dette hadde Kim på den tiden et eget show på den london-baserte radiostasjonen Magic 105,4.

Etter å ha prøvd seg som popstjerne og gartner syntes Kim det var artig å prøve seg som radiovert.

 

 

Selv om Kim Wilde har passert de 50, og først og fremst vil bli husket for et par store hits på 80-tallet, er hun fortsatt en svært aktiv dame - med talenter innen ulike felt. I Storbritannia, og sikkert i flere andre land, er hun blitt et ikon som media elsker å hente fram, gang på gang. Ikke minst pga. det glamorøse preget, med et vakkert utseende og flott stemme. At hun har vært med på mye spennende gjennom sine lange karriere, gjør henne også til en interessant person.

Kim Wilde bringer fram gode minner fra 80-tallet hos svært mange mennesker, både i Norge og ellers i Europa. Som en ungdoms forelskelse, som et idol, eller som en artist med mange fengende låter.

 

 

Studioalbum

   
Kim Wilde

1981

  Select

1982

  Catch as Catch can

1983

   
Teases & Dares

1984

  Another Step

1986

  Close

1988

   
Love Moves

1990

  Love is

1992

  Now & Forever

1995

   
Never say Never

2006

Come out and play

2010

Snapshots

2011

Wilde Winter Songbook

2013

     

Singelutgivelser

   
Kids in America

1981

  Chequered Love

1981

  Water on Glass

1981

   
Young Heroes

1981

  Cambodia

1981

  Bitter is Better (kun i Japan)

1982

   
View from a Bridge

1982

  EGO

1982

  Take me Tonight (kun i Japan)

1982

   
Child come away

1982

  Love Blonde

1983

  Dancing in the Dark

1983

   
House of Salome

1984

  The Second Time

1984

  The Touch

1984

   
Rage to Love

1985

  Schoolgirl

1986

  You keep me hanging On

1986

   
Another Step (m/ Junior)

1987

  Say you really want Me

1987

  Rockin' around the Christmas Tree (m/Mel Smith)

1987

   
Hey Mister Heartache

1988

  You came

1988

  Never trust a Stranger

1988

   
Four Letter Word

1988

  Love in the Natural Way

1989

  It's Here

1990

   
Time

1990

  Can't get enough of your love

1990

  World in Perfect Motion

1990

   
I can't say Goodbye

1990

  Love is Holy

1992

  Heart over Mind

1992

   
Who do you think you are?

1992

  Million Miles away

1992

  If I can't have you

1993

   
In my Life

1993

  Kids in America

1994

  Breakin' away

1995

   
This I swear

1996

  Shame

1996

  Loved

2001

   
Born to be Wild

2002

  Anyplace, anywhere, anytime (m/Nena)

2003

  You came

2006

   
Perfect Girl

2006

  Sorry seems to be the Hardest word (m/Marty Wilde)

2006

  Together we Belong

2007

 
Baby obey me

2007

   Lights down low

2010

  Real life

2010

         

1. You keep me Hanging on 

2. Child come away  

3. Never trust a Stranger

4. Kids in America

5. You came

6. Cambodia  

7. The Second Time

8. Four letter Word

9. Love is Holy

10.  Can't get enough (of your love)

1. Close

2. Kim Wilde

3. Select

4. Love Moves

5. Another Step

6. Teases & Dares

7. Catch as catch can

8. Love is

9. Never say Never

10. Come out and play