|
hhhh
Med
1. plass på listene i land som U.S.A. og Storbritannia,
viste a-ha
vei for
andre norske band som hadde en drøm om å slå gjennom
internasjonalt.
Inspirert
av Magne,
Morten
og Påls
suksess dukket det på 2. halvdel av
80-tallet opp flere synthbaserte
popband i Norge med et uttalt mål
om å slå gjennom i utlandet. Slik som Avalanche,
One
2 Many, Fra
Lippo Lippi, Money
Talks,
(tildels) Shatoo,
Tomboy,
Coco,
Small Affairs,
People
fra
Østlandet, og
2 Brave
fra Stavanger.
Sistnevnte
begynte å gjøre seg bemerket i mediebildet allerede i 1985, men
fikk ikke noen listeplasseringer før i 1988. Inn på VG-lista kom
de først i 1989 med den tidstypiske "Stop
That Girl" -
låta de gjerne huskes for.
2
Brave bestod av Stavangerguttene
Ole Paulsen og Per
Kristian Ottestad.
Per Kristian som sang, og skrev de engelske tekstene hadde fått språket inn med 'morsmelken',
ettersom han hadde engelsk mor, pratet engelsk hjemme, og besøkte
morens familie i Newcastle flere ganger i året i oppveksten.
Det
musikalske samarbeidet mellom de to begynte i 1982, da de 14 år
gammel begynte å synge med et 11 manns band i Hinna
Tensing. Ikke
lenge etter ble de to med i et annet band også, som de 'spilte i
bare for løye'. Per Kristian Ottestad: "Vi var ikke ute etter
en masse spillejobber, men vi laget to innspillinger i Vestland
studio."
Per
Kristian Ottestad (i Smash Hits): "Ole was in charge of our
choir (leder av koret) by the time he was fifteen."
Året
etter - i 1983 - dro de to til Oslo for å få platekontrakt. Og selv om
responsen var god, med tilbud om å få gi ut plate, valgte de å
takke nei, og heller dra tilbake til Stavanger. Ole Paulsen: "Vi fikk tilbud, men det var ikke det vi var ute etter. I
stedet dro vi hjem for å lage flere 'demoer'. Men bare det faktum
at vi fikk positiv respons i Oslo, gjorde at vi forsøkte å satse
stort med en gang. Derfor ville vi prøve England i stedet.
Per
Kristian og Ole flyttet til London høsten 1985, omtrent på samme
tid som a-ha toppet Billboards singelliste i U.S.A. med "Take On
Me". Det var a-ha som inspirerte dem til å prøve seg i London:
"Tør de, så tør vel vi." På det tidspunktet var det
likevel Wham som
var deres musikalske forbilder.
Tør de, så tør vel vi..
I
likhet med a-ha dro de over til England med en demotape under
armene. Ole og Per Kristian var på det tidspunktet bare 17 år
gamle. Penger til turen (6000 kroner) fikk de etter litt tigging i
nærmiljøet, og sponsing fra en sportsbutikk, en bank, og et
diskotek. Ole Paulsen: "Vi var frekke og forklarte at vi
trengte sponsing for å dra til London og bli popstjerner. De ga oss
penger mot at vi nevnte dem i radiointervjuer."
På flyet
over til England hadde de meg seg treningsdrakter som var
overstrødd med reklame.
På
forhånd hadde de avtalt møter med 6 plateselskap i London.
Foreldrene
ble ikke underettet om guttenes planer før alt var klart. Mens
kameratene lo da de fortalte om planene de hadde, om å slå gjennom
som popstjerner i London.
Framme
i England
presenterte de demoen de hadde spilt inn til plateselskapene som tok
seg tid til å høre på den. Per
Kristian Ottestad: "Vi løp rundt til forskjellige
plateselskap i begynnelsen. Av 12 slapp vi inn hos 6. To av dem var dumme nok til å ville
'signe' oss - gjett om vi fikk blod på tann. Til slutt havnet vi hos
MCA, men der fikk hele staben sparken like etterpå. De som overtok,
sparket oss."
Også
det store selskapet CBS var interessert i 2 Brave. Men de ønsket å
gjøre bandet til 'nikkedukker for småpikene', så Ole og Per
Kristian valgte å takke nei. I stedet endte de opp hos det
lille selskapet I
Major som ifølge
de to var 'i hundre'. I 1985 ble singelen "Get
It Out Body And Soul" gitt
ut, med en Graham
Dickson som
produsent. Ole Paulsen: "Produsenten hadde jobbet med Elton
John, og var
veldig proff. Det tok 5 dager å spille inn låta."
2
Braves første singel "Get
It Out Body And Soul" ble gitt ut på I Major i 1985.
For
å promotere singelen fikk 2 Brave 50.000 kroner, som skulle brukes
til å spille inn
en musikkvideo. De laget videoen selv sammen med venner fra Tensing i
Stavanger. Ifølge de to ble denne videoen spilt endel på
amerikanske musikkanaler.
De
fikk også penger til nødvendig livsopphold, og de ble innlosjert i
en leilighet med hage og epletre. Ole Paulsen: "Vi får 300
kroner i uken i lommepenger, og en hjemreise hver måned."
På
den tiden singelen ble gitt ut deltok 2 Brave på en radiokonsert sammen med kjente navn som Simply
Red og King.
Etterpå måtte de ut og skrive autografer til hundrevis av
ungdommer. Ole Paulsen: "Etter konserten satt jeg i garderoben
og slappet av med en cola. Da stomert manageren vår inn og skrek: 'Spring ned. Det er kø av ungdommer som venter på autografer'. Jeg
kunne nesten ikke tro det. Vi måtte skrive på hundrevis av plater
og bilder."
2
Brave opptrådte også på Hippodrome - verdens største diskotek,
og de opptrådte på rockeklubben Hammersmith Palais.
Ettersom
de fortsatt var elever ved en videregående skole i Stavanger - i 2.
klasse - måtte de også hjemom for å gjøre unna nødvendig
skolegang. Ole Paulsen: "I 3 uker pendlet vi mellom Norge og
England før vi bestemte oss for å ta et års skolepause."
Våren
1986 var 2 Brave i gang med innspillingen av sin 2. singel, i et
studio i Wimbledon, Sør-London. I et studio like ved holdt a-ha på
med innspillingen av albumet
"Scoundrel Days".
I slutten av januar 1986, da a-ha toppet den britiske singellisten
med "The Sun
Always Shines On T.V.",
benyttet Per Kristian og Ole muligheten til å besøke sine norske musikerkolleger,
for å gratulere dem med 1. plassen. Med seg hadde de en flaske
champagne.
Litt
senere gjorde a-ha ære på 2 Brave ved å sørge for at videoen til
"Get
It Out Body And Soul"
ble vist på MTV, da de skulle velge ut en musikkvideo.
Ole
og Per Kristian på besøk i studioet til a-ha, for å gratulere dem
med 1. plassen i Storbritannia.
"Get
It Out Body And Soul"
ble dessverre ingen suksess, og like etter var I Major konkurs, slik at Per
Kristian og Ole måtte se seg om etter et annet plateselskap. Per
Kristian Ottestad: "Det gikk på ræva, for å si det som det
er. Vi var alt for naive, plateselskapfolkene var for naive, og
singelen vår var ikke god nok."
Tiden
som fulgte var frustrerende, med uvisshet om hva framtiden ville
bringe. Og der de konstant manglet penger til nødvendig
livsopphold. I likhet med a-ha noen år tidligere, måtte de derfor
dra hjem for å tjene penger, før de pånytt kunne følge
popdrømmen i London.
På
den tiden var Ole forlovet, med kjæreste hjemme i Stavanger, mens
Per Kristian var singel. Per Kristian Ottestad: "Vi levde på
luft og kjærlighet. Jeg på luft, og Ole på kjærlighet."
Parallelt
med at de to jobbet med å skaffe seg ny platekontrakt, knyttet de
også kontakter i KFUM
i London, der de hjalp engelskmennene med å bygge opp en
Tensing bevegelse, etter mønster fra Norge.
Ole
Paulsen: "Miljøet rundt Tensing er det beste man kan starte
i. Det gir deg en helt enestående kreativ frihet, og ved å hjelpe
til i London, er vi med på å gi noe tilbake."
12.
mars 1986 fikk 2 Brave omtale på to sider i et av Europas største
musikkmagasin, Smash
Hits. I
kjølvannet av a-has store suksess i Storbritannia, ble 2 Brave
omtalt som det neste store fra Norge, i 'The Current Norwegian
Invasion'.
Pga.
sin høyde på 1.93 ble Per Kristian Ottestad omtalt som den
høyeste personen som noensinne har levd. De ga ham også honnør
for engelsken, med Geordie-aksent. Smash Hits: "The most
impressive thing of all is that Kristian speaks with a Geordie
accent! Even though he`s lived in Norway all his life!"
Smash
Hits gjorde også et nummer av at Per Kristian og Ole hadde gjort
det meste selv på innspillingen av "Get
It Out Body And Soul":
"They sing, write, arrange, and originate all rhythm
programming."
I
april 1986 hadde magasinet 'Det Nye'
en artikkel om 2 Brave, der man
fikk et innblikk i ståa hos de to unge nordmennene som søkte
lykken i Londons popindustri. På det tidspunktet var det snakk om
at det store selskapet Warner Bros skulle gi ut bandets neste
singel.
Etter
tre års arbeide og mange forviklinger fikk de platekontrakt med
selskapet London
records, som på
det tidspunktet hadde popartister som
Bronski Beat,
Fine Young Cannibals,
Blancmange
og Bananarama
i stallen.
Hos
London Records fikk de større 'kunstnerisk frihet', med større
kontroll over utformingen av låtene. Per Kristian Ottestad: "Vi gjør som vi vil. Og vi spiller alt selv, vi arrangerer
alt, og nesten halvparten av låtene på plata er produsert av oss.
London records er et typisk hitsingel selskap. De satser mye tid og
penger på oss."
21.
november 1988 ble "Stop
That Girl"
gitt ut som første singel på London records. Den debuterte på den
britiske topp 100 listen i slutten av desember, med en 100. plass.
14. januar 1989 var den oppe på en 81. plass. Etter 7 uker på
listen falt den ut.
På
en musikkanal på TV ble videoen til låta kåret til ukens beste.
"Stop
That Girl" nådde 81. plass i Storbritannia. Til høyre er den
japanske CD-singel utgaven.
Låta
var produsert av meritterte Phil
Thornalley, som
fram til dette var mest kjent for å ha vært medlem av The
Cure. I 1982
produserte han Cure klassikeren "Pornography".
Han hadde også deltatt som lydtekniker/produsent på plater med
XTC, Duran
Duran, Johnny
hates Jazz (ble
senere vokalist i bandet) og Prefab
Sprout.
Phil
Thornalley produserte "Stop That Girl" for 2 Brave.
Thornalley
produserte også bandets neste singel,
"After Midnight",
som nådde 80.
plass i Storbritannia, 18. mars 1989. På begge disse singlene fikk 2
Brave celeber hjelp med koringen fra Carol
Kenyon - en av de
mest annerkjente vokalistene/koristene i England på 80-tallet. Hun
deltok på plater med bla. Howard
Jones, Tears
for Fears, Heaven
17, Nik
Kershaw, og Simple
Minds.
"After Midnight"
På
den første VG-lista som ble presentert i januar 1989 var 2 Brave
representert, med en fin 9. plass for "Stop That Girl".
Dette førte til et større oppslag i VG med tittelen 'Nå vil vi
satse - 2 Brave inn på VG-listen'
Per
Kristian og Ole var godt fornøyd med å være inne på VG-lista: "Dette kan man kalle en god start på det nye året."
Etter
4 uker var den oppe på en 4. plass, som bestenotering. Etter 7 uker
falt den ut. Like
fornøyd var de også med at "Stop That Girl" hadde gjort seg gjeldende på den britiske
singellisten.
2
Brave ga ut ytterligere en singel i 1989, med
"Boys And Girls",
som dessverre ikke nådde opp noe sted. I tillegg ble "Up
To You" gitt
ut som promosingel.
På
begge disse låtene fikk de hjelp fra Gary
Barnacle på
saksofon. Foruten å være kjent som kjæresten til Kim
Wilde,
gjorde han seg bemerket som 80-tallets mest brukte studiomusiker?
der han deltok på hele 250 plateinnspillinger, med artister som Level
42, Chris
de Burgh, Ultravox
og Pet
Shop Boys.
"Boys
And Girls" ble også gitt ut som CD-singel.
11.
februar 1989 hadde Aftenposten et oppslag om 2 Brave, med tittelen
"Alle gode ting er 2". Det
var to fornøyde gutter med stor tro på framtiden som pratet med
journalisten fra Aftenposten. De skrøt av plateselskapet sitt, og
de fortalte om hvorfor de ønsket å bli popstjerner.
Aftenposten:
"Hvorfor ønsker dere å bli popstjerner. Per Kristian
Ottestad: "Penger.. Vi synes ikke om å fortelle folk meningen
med livet. Suksess betyr at vi kan tjene godt og leve godt. Målet
er å bli nummer 1 på listene i U.S.A."
Det
kunne virke som om de etter beste evne prøvde å leve opp til
bandnavnet, som på engelsk kan bety 'overmodig'..
Forut
for dette hadde de turnert som oppvarmingsband for Rick
Astley, som på det tidspunktet kunne se tilbake på store hits som
"Never gonna give you up" (1. plass i UK) og
"Together Forever" (2. plass i UK). Per Kristian Ottestad:
"Det var kjekt å spille med Astley, en suksess - selv om vi
bare mimet. Vi brukte plasttrompeter, og fikk ihvertfall vist at vi
har det gøy med musikken vår. Vi utgjør den eneste oppvarmingen
til hans konserter, og har 25 minutter til disposisjon."
Som
oppvarmingsband for Astley fikk de muligheten til opptre for 15.000
mennesker på Wembley (Arena?). På det tidspunktet var de
overbevist om at de selv snart kom til å være like populære som
Astley.
De
brukte også Rick Astley (og
George Michael)
som musikalsk referanse når de skulle fortelle hvordan de hørtes
ut på plate. Mens i realiteten hørtes de mer ut som samtidige
artister som Blue
Mercedes, Big
Fun og Living
in a Box.
I
etterkant av turneen med Rick Astley mottok de 700 fanbrev, noe de
var stolte av.
I
1988 gikk Per
Kristian og Ole i studio for å spille inn debutplata. Det skulle
vise seg å bli en langtekkelig affære, med besøk i hele 18
studio, før de var fornøyd med resultatet.
24.
mai 1989 var 2 Brave å se i programmet 'Norsk musikk topp' på
TVNorge, sammen med bla.
One 2 Many og
DeLillos.
2 Brave
framførte "Stop That Girl" på norsk TV.
Albumet
"Big Time Beat" ble gitt ut i slutten av februar 1990.
Det var egentlig meningen at den skulle gis ut et år tidligere, da
under navnet "After
Midnight".
I
den anledning hadde VG et oppslag om at platen skulle lanseres
internasjonalt. Bla. i land som Australia og Japan. 2 Brave: "Vi har ikke spart på noe. Dette er en meget kostbar
produksjon. På hitlistene må vi jo konkurrere med verdensnavn som Quincy
Jones og Phil
Collins."
"Big Time Beat"
bestod av 11 lettfattelige, dansbare poplåter, godt egnet for
kassett-walkman og discogulvet. Og som bandet selv antydet var
det en proff produksjon som lå i bånn av de fengende låtene. Med
bruk av siste nytt innen digitale lydeffekter. Med unntak av de to
låtene Phil Thornalley produserte, var det Per Kristian og Ole selv
som stod oppført som produsenter på alle låtene, sammen med Mike "Wah
Wah" Wilkie.
Andre
kjente navn som deltok på innspillingen av "Big Time
Beat" var blåseensemblet The
Kick Horns, som
på 80-tallet deltok på album med artister som
David Gilmour, China
Crisis, a-ha, og The
Rolling Stones.
Albumet
"Big Time Beat" ble gitt ut i februar 1990.
Ole og Per Kristian var engasjert på flere
områder, og hadde sterke meninger om mye. Men de unnlot å la dette
komme til uttrykk i tekstene på plata, ettersom de ikke ønsket å
'tre meningene sin nedover hodene på folk'.
Ole
Paulsen: "Vi er begge kristne, og tiden i Tensing har betydd
enormt mye for oss. Vårt ønske er å oppmuntre."
Per
Kristian: "Vi jobber aktivt mot narkotika. Men i vår musikk
ønsker vi å vise at det går an å smile. Du klarer ikke å bære
verdens problemer på din rygg allikevel."
For
å promotere den nye plata stilte 2 Brave opp i flere TV program.
Lørdag 10. februar var de å se i underholdningsprogrammet
'Hotell' på NRK.
16. februar var det 'Panorama'
som fikk besøk av de norske popstjernene. For anledningen hadde NRK
laget en musikkvideo med 2 Brave som ble vist i dette programmet av
Panorama.
Per Kristian og Ole
kan stolt presentere sitt nye
studioalbum.
Til
tross for mange fengende låter, og iherdig promotering ble ikke
"Big Time Beat" noen salgssuksess. Den nådde verken opp
på VGs albumliste eller Storbritannias topp 100 albumliste. Heller
ikke andre steder i verden kom den inn på listene.
Etter
en albumutgivelse og 4 singellutgivelser måtte Per Kristian og Ole
innse at interessen for musikken deres ikke var all verden. Og at
målet om listesuksess i England og U.S.A. fortsatt bare var en
fjern drøm. 5 år med hardt arbeid hadde ikke gitt det resultatet
de håpet på. Per Kristian Ottestad: "Vi
var nok ingen kommersiell suksess, men jeg ville ikke vært tiden
foruten. Takket
være 2 Brave fikk jeg flere viktige kontakter i bransjen, og vi
tjente også en del penger."
De
bestemte seg derfor for å oppløse bandet, og heller bruke tiden
til andre ting. Begge to var i gang med økonomistudier i
London. I tillegg hadde de begynt å skrive musikk for andre. Bla.
hadde de allerede komponert temalåta til et avTV programmene til BBC.
Og samarbeidet med BBC fortsatte i 4 år til. Per Kristian Ottestad:
"
I nesten fire år skrev vi alle jinglene for BBCs ungdomsavdeling."
2
Brave ble oppløst rundt 1990.
Kontaktene
i bransjen var gode å ha da Per Kristian i 1994 startet opp bandet The
Getaway People (navnet
tok de fra en britisk reklamekampanje),
sammen med gamle kamerater fra Stavanger. Per Kristian Ottestad: "For
to år siden, mens jeg fremdeles bodde i England, tok jeg kontakt
med Stavanger-musikere jeg kunne tenke meg å spille med. Da jeg var
ferdig med studiene i Newcastle før jul i fjor, gikk vi i gang for
alvor."
Det
startet med at Ottestad var hjemme i Stavanger, på ferie fra siviløkonomstudiene
i Newcastle. Han havnet da på nachspiel hos bassist Pål 'Race'
Morterud (eks Leif &
Kompisane). Og sammen ble de enig om å
starte band. Ikke lenge etter var også Espen
Noreger
(trommer, fra
Peltz),
Arne Hovda
(keyboard) og
Harald Halle
(gitar) med i bandet. Sistnevnte sluttet i
1996, og ble erstattet av
Stein Bjelland.
The
Getaway People
Mens
Per Kristian Ottestad
var medlem av The Getaway People hadde han kallenavnet Boots. Mens 2
Brave hadde spilt lettfattelig dance/pop, var det 'soulinspirert funk n’roll'
(som de kalte det) som gjaldt for
The
Getaway People.
Allerede fra starten var
det klart at bandet ønsket å nå ut over landets grenser. Det var
snakk om storsatsing, og Amerika var hovedmålet. Ingen norske
selskaper ville gi dem kontrakt, men i 1997 fikk The Getaway People
kontrakt med amerikanske
Columbia Records.
Etter at visstnok hele 34 selskaper hadde vist sin interesse. Samtidig dro de på en omfattende USA-turné,
hvor de besøkte samtlige amerikanske stater unntatt Nord- og Sør
Dakota, Alaska og Hawaii.
I
1998 ga Getaway People ut den fengende singelen "She gave me love". Med
seg som låtskrivere hadde Ottestad Ole Paulsen og Mike Wilkie fra
tiden med 2 Brave. Samme år ga de ut debutalbumet "The
Getaway People",
og i 2000 fulgte "Turnpike Diaries".
Begge albumene kom inn på VGs albumliste.
The
Getaway People rakk å gi ut to album.
Men
til tross for høye forventninger og mye omtale i media ble ikke The
Getaway People noen salgssuksess. Bla. nådde de ikke opp på
amerikanernes Billboard Top 200 albumliste. Og til tross for at de
hadde avtale om utgivelse av 7 album, ble de løst fra kontrakten
med Columbia records allerede etter 2 album, i 2001. På det
tidspunktet hadde de allerede skrevet flere låter med tanke på et
3. album.
Etter
dette gikk bandet mer eller mindre i oppløsning, uten at de
offisielt gikk ut og fortalte at bandet var historie. Endel av
Getaway Peoples musikk har blitt brukt
i filmer og TV-serier som
'Muppet
Show', og de hadde også
kjenningsmelodien til TV-serien 'Young
Americans'.
Getaway
People hadde U.S.A. som base, og Per Kristian Ottestad fortsatte å
bo her, også etter at bandet var historie. Han slo seg etter hvert
ned i Brooklyn, New York.
I
1998 skrev Ottestad den norske teksten til Lars
A. Fredriksens
låt
"Alltid sommer", som vant den norske Grand Prix
finalen. Til den internasjonale finalen hadde den endret navn til "All
I ever wanted was you"
- med en ny tekst av Ottestad.
Mens
musikkarrieren til Per Kristian Ottestad hadde vært preget av stor
entusiasme og store forventninger, med ditto nedturer. Opplevde han
kjempesuksess i 2002. Ikke som utøvende musiker, men som
låtskriver for megastjernen Robbie
Williams. Sammen
med Williams, Daniel
Pierre og Ashley
Hamilton skrev
han låta "Come Undone", som ble å finne på Williams`
nr. 1 album "Escapeology".
Albumet solgte i 6,5 mililoner eksemplarer, med 1. plass i
Storbritannia og mange andre europeiske land. Noe som ga Ottestad
betydelige inntekter som opphavsmann for en av låtene på plata.
Ottestad spilte også keyboard på
"Escapeology", og han leverte ytterligere en låt til den
amerikanske utgaven av albumet.
Han
tjente også bra da "Come Undone" ble gitt ut som singel
fra albumet, med bla. 4. plass i Storbritannia. Og da den ble tatt
med på samleplata
"Greatest Hits"
fra 2004, som gikk til topps i 18 land, og solgte totalt 6 millioner
eksemplarer. Også to andre samleplater Williams har gitt ut har
inneholdt "Come Undone".
Til sammen tjente Per Kristian 5
millioner på "Come Undone".
"Come Undone" ble en kjempesuksess, både for Robbie Williams og Per
Kristian Ottestad.
Et
par måneder etter at Ottestad hadde skrevet "Come Undone"
ble han kontaktet av Williams med spørsmål om han ikke kunkt seg
å være musikalsk leder i turnebandet hans etter Guy
Chambers som
Williams nettopp hadde sparket. Men Ottestad som nettopp gift, og
nettopp hadde vært ute på turne med The Getaway People valgte å
takke nei til tilbudet.
Ifølge
media, og de som skrev Williams boken
"Feel"
var Ottestads låt "Come Undone" den utløsende årsaken
til at Chambers og Williams gikk hvert til sitt. Chambers hatet
"Come Undone", mens Williams følte seg tråkket på av
Chambers ettersom han likte låta godt, og i tillegg ønsket større
kredit selv som låtskriver. Chambers skrev bla. hitene
"Rock DJ", "Feel", "Millennium",
"Let Me Entertain You", "Angels",
"Supreme", "No Regrets"
og "Eternity"
for Williams.
11.
april 2003 var Per
Kristian Ottestad å se hos Fredrik
Skavland sammen
med Robbie Williams, der de pratet om samarbeidet, og låta
"Come Undone". Per Kristian Ottestad: "Vi har det enormt morsomt sammen. Jeg vil
si vi har en dyp respekt for hverandre. Han ser jeg kan hjelpe ham.
Jeg gir musikken hans mer baller. Forhindrer at det blir for polert.
Og det er nok det som skal til for at han skal vokse videre som
artist."
Noen
av pengene Per Kristian tjente på "Come Undone" brukte han på soloalbumet
"Ottestad",
som ble gitt ut i 2004.
I
2004 ga Per Kristian Ottestad ut soloalbumet "Ottestad.
Med
årene har Ottestad også skrevet låter for Grace,
Kjartan Salvesen, Thomas Dybdahl, Tim McGraw ("I Know How To
Love You Well")
og Kane.
Han har også skrevet Macy
Grays låt
"Boom Boom",
som ble brukt i TV serien
"Frustrerte fruer".
Låta var også å finne på soundtracket til serien, fra 2005. Per
Kristian Ottestad: "Jeg produserte først min egen demo
hjemme. Og jeg syntes den var bra. Men da jeg hørte henne synge
låten min, tenkte jeg 'Oi, dette var andre greier'."
Før
jul i 2005 hadde Ottestad gleden av å være med i 4. sesongen av TV
serien "The
Apprentice"
(med Donald Trump).
Ottestad var her hyret inn som profesjonell låtskriver, som skulle
hjelpe kandidatene i serien med å produsere en låt for
radiostasjonen XM radio.
Per Kristian Ottestad
i 2006.
Ole
Paulsen valgte å hoppe av karrieren som musiker etter at
popeventyret med 2 Brave tok slutt. Han begynte å studere
sosialøkonomi og markedsføring, og ble etter hvert leder i Apropos
kommunikasjon i Stavanger. Her jobbet han bla. med å tolke trender,
på oppdrag fra firmaets kunder. På fritiden har han også vært
engasjert i i nærmiljøet på mange plan, bla. som leder i Sola
håndballklubb.
Paulsen
har også i mange år vært engasjert som dirigent i Gausel
gospelkor. Når
koret skulle øve inn en ny låt valgte han å spille inn de
forskjellige stemmene i studioet han hadde rigget opp hjemme. For
deretter å legge det ut på nettet, slik at sangerne kunne laste ned
'sin stemme', og øve på den. Paulsen har fortsatt som låtskriver,
men kun for gospelkoret sitt. Låter som ifølge de som kjenner ham
er inspirert av Earth,
Wind & Fire.
Ole
Paulsen, i et bilde fra 1999 i Aftenposten.
Til tross for stor
entusiasme, og tro på at de ville få det store gjennombruddet, ble
2 Brave aldri mer enn et blaff på pophimmelen.
Likefullt er
bandet et lite stykke norsk musikkhistorie, som et uttrykk for mye
av det som var typisk for 2. halvdel av 80-tallet. Med de glossy,
hitorienterte norske popbandene med et snev av glamour, som
forsøkte å følge i fotsporene til a-ha. Selv om ingen av dem
lyktes opplevde de mye spennende underveis, som ga dem minner for
livet. De fikk også mye omtale i norske aviser, som var like
entusiastisk som bandene selv i omtalen av 'det neste store fra
Norge'.
I en tid der man
for alvor fikk troen på at norsk musikk kunne måle seg med det
beste fra det store utland.
|
