Neil Arthur : Født 15. august 1958, Darwen, Lancashire, England

Stephen Luscombe : Født 29. oktober 1954, Hillingdon, Middlesex, England

Neil og Stephen

At de ikke tok seg selv så høytidelig er bandnavnet et bevis på. Blancmange betyr noe sånt som søt dessert pudding. Og bilde av en pudding i ulike fasonger, var gjennomgangstema på bandets plateutgivelser. De så se ikke på seg selv som tradisjonelle låtskrivere, men heller to personer som organiserte lyder. Steven Luscombe : 'I do refute the idea that we're just another electronic duo. That's so facile..we think of ourselves as two people who organize sound.. Neil and I can't write music - we tend to see it in blocks of colour". 

Neil Arthur som opprinnelig var fra Darwen nord for Manchester, møtte vest Londoren Stephen Luscombe på London Art College i London i 1978. På den tiden spilte Arthur i The Viewfinders, som på en "avant-garde" aktig måte skapte nye versjoner av gamle Beatles låter, mens Luscombe var medlem av Miru. Et band som ble lagt merke til pga. sine 5 trommeslagere, som bla. brukte vaskemaskiner som trommer. Deres felles interesse for elektronisk musikk gjorde at de sammen med noen andre dannet bandet L360, men allerede i 1979 ble det oppløst, etter at de hadde laget noen demoer som ingen interesserte seg for. Istedet spilte de to inn en Kraftwerk inspirert instrumental låt kalt "Sad day" under navnet Blancmange. Med seg i bandet hadde de også en Laurence Stevens på trommer. En demo av låta ble sendt til den da 17 år gamle DJen Stevo som var iferd med å starte opp sitt eget plateselskap kalt Bizzare. Også han hadde en stor forkjærlighet for elektronisk musikk. I januar 1981 ble samleplaten "Some bizzare album" gitt ut. Der artister som Depeche Mode, Soft Cell og The The fikk prøve seg på plate for første gang. Også Blancmange og "Sad day" ble tatt med på denne platen som i løpet av kort tid ble et svært populært samleobjekt. Ikke minst pga. den enorme suksessen Depeche Mode og Soft Cell opplevde like etterpå. Platen bidro til at mange plateselskap ble oppmerksomme på Blancmange. 

Some Bizzare album

En "Bizzare tour" sammen med artister som Grace Jones, Depeche Mode og Japan hjalp også på interessen for bandet. Ikke minst pga. sceneshowet der de under konsertene prosjekterte bilder og film på bandmedlemmene, istedet for på bakgrunnen. Laurence Stevens ble droppet fra bandet, da bandet istedet valgte å bruke en trommemaskin under turneen. 

Før det hadde bandet også gitt ut sin første EP kalt "Irene & Mavis", i 1980 på det lille selskapet Blah music label. Plata bestod av 7 korte låter med "Disco-a-bomb-bomb" som den mest markante. EPen er i dag en sjeldenhet og svært ettertraktet blant fansen. 

"Irene & Mavis" : Bandets første utgivelse.

Etter turneen med Bizzare spilte duoen inn flere demoer med hjelp fra Martyn Ware (Heaven 17). Demoer som gjorde at de like etter fikk platekontrakt med det større plateselskapet London records. 

13. februar 1982 var bandet hos John Peel på BBC radio og spilte inn de fire låtene"Living on the Ceiling", "Waves", "I would" og "Runnin` thin", som ble kringkastet på det populære radioprogrammet like etterpå. 

I februar 1982 gikk bandet også i (Battery) studio for å spille inn sitt første album, sammen med produsent Mike Howlett (Tears for Fears, The Alarm, Thompson Twins).

I april 1982 ga de ut sin første singel på London records kalt "God`s Kitchen". Og den fengende låta med David Byrne inspirasjon ble en liten hit i Storbritannia med en grei 65. plass. Det førte bla. til et større oppslag i musikkavisen Melody Maker, der bandet figurerte på forsiden. 

Deretter fulgte den like fengende singelen "Feel me" i juli 1982, som gjorde det enda litt bedre med 45. plass.

Blancmange solgte også bra med plater i land som Australia og Sør-Afrika. Det siste opplevde de som et problem, så de valgte å donere inntektene fra platesalget der til Ant-apartheid African National Congress. Stephen : "It was the least (minste) we could do."

Gjennombruddet fikk Blancmange med nevnte "Living on the Ceiling" i oktober 1982, da den nådde 7. plass i Storbritannia. En låt som både kritikere og platekjøpere la merke til med sitt fengende refreng og flørt med indiske toner. Også på dansegulvet ble dette en gjenganger. Neil og Stephen gjorde en minnerik opptreden på Top of the Pops, der de hadde fått med seg en indisk sitarspiller på scenen. 

Blancmange på Top of the Pops med "Living on the Ceiling".

Albumet "Happy Families" ble gitt ut like i forkant av "Living on the Ceiling", til generelt positiv omtale i media. Musikkmagasinet NME mente plata var en pen samling gode poplåter. Mens andre omtalte dem som sofistikerte techno låter, og sammenlignet Blancmange med O.M.D. og Kajagoogoo. I ettertid har "Happy families" stått fram som en av klassikerne innen 80 - talls synth pop. Salgsmessig gikk det sånn passe, med 30. plass i Storbritannia i oktober. Men pga. suksessen til singlene som ble gitt ut i tiden etter, holdt albumet seg på listene i hele 9 måneder. I tillegg til singlene som ble gitt ut fra plata, inneholdt "Happy families" fine ting som "I`ve seen the word" og den vakre instrumentalen "Sad day", låta som noen år tidligere hadde åpnet dører for bandet.

I februar ble den romantiske "Waves" også gitt ut på singel som den 4. i rekken fra "Happy families", med en 19. plass i Storbritannia som resultat. "Waves" hadde en orkestrering som ga den et storslått, vakkert preg.

Parallelt med at de ga ut disse platene var bandet stadig ute og gjorde konserter. Bla. var de i Nederland og Frankrike i løpet av 1982. Og de opptrådte på mange av de store konsertscenene i England. Slik som Hacienda i Manchester. I desember gjorde de en større sammenhengende turne som startet 12. desember på Tiffany`s i Glasgow. 

Om ikke det var nok var Neil og Stephen stadig innom studio høsten 1982 der de spilte inn sitt neste studioalbum. Som produsent hadde de valgt John Luongo, som først og fremst er kjent for sine remikser for artister som Men without Hats, Ultravox og The Jacksons. Innspillingen foregikk dels i London i Marcus music studio, og Sigma sound studio i New York. Det indiske lydbildet man fornemmet på "Living on the Ceiling" ble videreført på denne platen med bruk av sitar, tablas, og persisk santoor. 

Som første singel fra albumet "Mange tout" (fransk for : spist hel) ble "Blind vision" gitt ut i april 1983. Og det ble nok en stor hit for Blancmange med 10. plass i hjemlandet. "Blind vision" var en låt de hadde opptrådt live med siden 1982. 

"Blind vision" singelen med den alltid tilstedeværende puddingen. 

I mai 1983 hadde musikkmagasinet Smash hits et oppslag om Stephen og Neil, der de utforsket de naturskjønne dalene i Austwick, Yorkshire. Det bød på mange morsomme opplevelser og kommentarer. Samtidig som de pratet om sitt nye liv som popstjerner, og hva de planla å gjøre i framtiden.

	Neil : "Ned i elva der skal du". Stephen : "Ikke sjans!"		Neil og Stephen ved Bolton Abbey : "The Vicar`s `Save the roof fund`doesn`t seem to be doing too well.."

"That`s love that is" fulgte i september 1983, med 33. plass. En ny topp 10 (8. plass) fikk Blancmange med den svært fengende "Don`t tell me" i april 1984. Peter Collins hadde produserte akkurat denne låta. Selv om albumet "Mange Tout" var ferdig innspilt i november 1983, ble det ikke gitt ut før i mai 1984. Kritikerne likte plata, men mente låtmaterialet var hakket dårligere enn på debutplata. Det indiske preget ble framhevet som et kjennetegn på "Mange tout". Likefullt ble dette bandets beste plassering på albumlista, da den nådde 8. plass i mai 1984.

I 1984 var bandet som vanlig opptatt med å gjøre konserter i Storbritannia og mellom - Europa. I juli ble en coverversjon av den 2 år gamle ABBA låta "The day before you came" gitt ut på singel. Og med sin 22. plass nådde de 11. plasser høyere enn det ABBA selv hadde gjort med sin versjon. Neil Arthurs sang her på en crooneraktig måte som kledde låta. Og bidro til å gjøre dette til en av de fineste øyeblikkene i Blancmanges diskografi. 

Fra videoen til "The day before you came". 

Deretter tok bandet seg en  pause som mange mener ble skjebnesvanger for dem. Ettersom den synthbaserte popen som hadde vært s populær på første halvdel av 80 - tallet mistet grepet om platekjøperne på 2. halvdel av 80 - tallet. Med enkelte unntak. 

I denne pausen slo Stephen Luscombe seg sammen med kjente musikere som Daniel Miller (Depeche Mode produsent), Vince Clarke (Yazoo, Erasure), og den anerkjente indiske sangeren Asha Bhosle under navnet West India Company. Asha er Indias største sangstjerne, med 40 millioner solgte plater på samvittigheten. Hun har spilt inn plater på alle de 14 språkene som fins i India, men dette var første gang hun sang på engelsk. Sammen ga de i 1984 ut den kritikerroste singelen "Ava Maria". 

West India Company

I mai 1985 ble Blancmanges 3. album "Believe you me" spilt inn, i 7 ulike studioer. Produsent denne gang var Stewart Levine (Simply Red, Culture Club, Lionel Richie). Og selv om den bygde videre på de to først albumene, var den ikke av samme kvalitet. Kritikerne slaktet stort sett plata da den ble gitt ut i oktober 1985. Noe som må sammenholdes med den negative holdningen mange hadde til synthpop på denne tiden, da gitarbasert pop som The Smiths var det store. Også salgsmessig ble det en gedigen nedtur, med 54. plass i Storbritannia. Heller ikke singlene "What`s your problem?" (40. plass), "Lose your love" (nådde ikke topp 100), og "I can see it" (71. plass) nådde opp på listene. Sistnevnte hadde navnet "Why don`t they leave things alone" på "Believe you me" albumet. 

"Lose your love"

En vakker låt fra albumet som dessverre aldri ble gitt ut på singel, var den klassisk inspirerte "Lorraine`s my nurse". Et av bandets absolutt fineste øyeblikk.

Desillusjonert av den manglende interessen for musikken deres valgte Neil og Stephen å oppløse Blancmange i mai 1986. Etter det fortsatte de som musikere hver for seg. I starten tilbrakte de begge tiden med å lage musikk til ulike filmer og TV program. Men i 1989 valgte Stephen Luscombe å hente fram prosjektet West India Company, og samme år ga de ut albumet "Music from new demons", en plate som i likhet med "Mange tout" blandet elektroniske elementer med indisk musikk. 

Stephen Luscombe

West India company dro også på en større turne i Amerika. Med seg hadde Luscombe denne Asha Boshle. Men pga. sykdom grunnet stress ble Asha sengeliggende, noe som betydde en slutt for prosjektet. Asha ble i 1998 hyllet i nr. 1 låta "Brimful of Asha" (The Cornershops). 

"Music from new demons" : West India Compnay

Det skulle drøye til 1994 før Neil Arthur ga ut sitt soloalbum, kalt "Suitcase", til liten interesse. Også singlene "I love, I hate" (topp 50 i England) og "One day, one time" ble gitt ut som singler fra albumet. Mange mente plata viderebrakte lydbildet fra Blancmanges plater på en god måte, og tilpasset det til 90 - tallet. Arthur har også jobbet med dansetruppen Fortran 5.

I mange år har det likevel vært stille fra Neil og Stephen. Helt til de i 2007 dukket opp som Blancmange igjen. Med nye låter lagt ut på internettsiden Myspace. Bla. "Making Aeroplanes". Blancmange : "Oyez!! Oyez!! Now hear this! We are in the process of recording songs for a new Blancmange Album. We will upload tracks that are at different stages of development as the project moves along its merry way. Hope you enjoy the ride!". 

Så for de som fortsatt interesserer seg for Blancmange kan de neste månedene bli spennende. Neil Arthur er i tillegg opptatt med et band kalt AWP1, sammen med musikerne Pandit Dinesh og Brian Warner. De som heller vil bruke tid på Blancmanges klassiske periode kan gå til innkjøp av DVDen "Hello good evening", som er et opptak fra bandets konsert på Hammersmith, London den 24. mai 1984.

DVDen "Hello good evening".

Fortsettelse følger..

Studioalbum

	Happy Families 1982		Mange Tout 1984		Believe you me 1985